2020 ble et økonomisk unntaksår på grunn av de omfattende virkningene av koronapandemien. Krisen ble sammenlignet med børskrakket i 1929, men effektene er på mange måter større, fordi verdensøkonomien er langt tettere integrert gjennom global handel.

I 2020 hadde vi det største økonomiske tilbakeslaget i Norge i nyere tid.

Koronapandemien har hatt store konsekvenser både for sentrale næringer og for eksportøkonomien i nord. Regionreformen er under utrulling og konkretisering. Hvor lenge pandemien vil vare, vil også påvirke den aktive utviklingen av nasjonale og statlige satsinger og infrastruktur i Nord-Norge.

Det må jobbes for å sikre god psykisk helse hos våre ungdommer, slik at de klarer å fullføre en utdanning. Da har de bedre utsikter til god helse i voksen alder. Bedre folkehelse i landsdelen vil også ha en økonomisk effekt, da det vil øke arbeidsstyrken og verdiskapingen.

Privatøkonomi er viktig for samfunnsutviklingen, og det er en klar sammenheng mellom inntekt og helsetilstanden i befolkningen. Har vi et konkurransedyktig lønnsnivå i landsdelen, og hva har skjedd med forskjellene mellom fattig og rik?

Både private og offentlige virksomheter har behov for påfyll av kompetanse i årene som kommer. - Hvordan var utviklingen gjennom 2020 med hensyn til befolkningen, og hvordan kan det se ut i fremtiden?

I underkant av 60 prosent av netto jobbvekst kom i Tromsø og Bodø, som også fikk nærmere 45 prosent av de nye jobbene i privat sektor.

Det var 6139 personer som pendlet inn til landsdelen i 2019 for å arbeide.

I 2020 ga nordnorske studieinstitusjoner 10.730 tilbud om studieplass, en økning på 111 prosent fra 2009.

Det er de næringene med størst verdiskaping som det settes søkelys på i årets konjunkturbarometer, da disse har stor betydning for den økonomiske aktiviteten i landsdelen.

Sjømatsektoren har vært lokomotivet i mye av veksten innenfor eksport, verdiskaping og investeringer som landsdelen har hatt de siste årene. Men koronapandemien har påvirket denne sektoren også.

Året 2020 skapte både vinnere og tapere i varehandelen. Vinnerne solgte varer til hus og hage, sportsutstyr, dagligvarer, alkohol og apotekvarer.

Det er et sterkt avhengighetsforhold mellom kraftprodusenter, distributører og den kraftforedlende industrien. Gjennom eksport av varer fra kraftforedlende produksjon produsert med fornybar energi eksporterer Norge denne energien i fast form, med lavt overføringstap.

Bygg- og anleggssektoren klarte seg godt gjennom 2020. Viktige drivere var en offensiv finanspolitikk, lav rente og fortsatt investeringsvilje i de delene av næringslivet som enten har god lønnsomhet eller hvor oppstartede byggeprosjekter måtte fullføres.

Reiselivet i landsdelen hadde ved inngangen til 2020 lagt bak seg et tiår med vedvarende vekst. Inngangen til 2020 startet også veldig bra, men i mars kom vendepunktet. Mange spør seg nå hvordan reiselivet i Nord-Norge vil se ut i årene som kommer.

Det er et klart skille mellom de som primært leverer tjenester til husholdningene, og de som stort sett har næringslivskunder. Koronapandemien har skapt store utfordringer for en rekke av yrkesgruppene i sektoren, og det har vært et betydelig fall i aktiviteten.

I landsdelen foredles en rekke råstoff som eksporteres til andre regioner og land. Produksjonen og transporten gir en betydelig verdiskaping og sysselsetting, men samtidig er det utslipp forbundet med aktiviteten.

Fremover vil økt kompetanseinnhold og det at virksomheter opererer bærekraftig, være viktige forutsetninger for å opprettholde attraktive arbeidsplasser og næringer og tiltrekke seg unge.

Kan fjernarbeid bidra til at flere nordnorske virksomheter får tak i arbeidstakerne de ønsker seg?

Gjennom grundige analyser av aksjonærregisteret har vi avdekket hvor eierskapet til de private selskapene med hovedvirksomhet i landsdelen ligger.

En oppsummering av de viktigste punktene finner du her!

Nordområdene står sterkt som produsent av viktige råvarer. Det kan derfor forventes en fortsatt sterk interesse i nord fra andre aktører og regioner om posisjonering og sikring av tilgang til ressurser.

Frivillighet og dugnad er ofte omtalt som limet i mange nærmiljø i Nord-Norge.

I første halvår 2019 hadde Nord-Norge en nedgang i befolkningen på over 1000 innbyggere. Nedgangen var størst i Troms, men innbyggertallet falt også i Finnmark og Nordland. Samtidig er nordnorske ledere bekymret for tilgangen til kvalifisert arbeidskraft.

Fortsatt økt sysselsetting, men svakere vekst enn i 2018. Samlet sett har sysselsettingen i Nord-Norge økt i første halvdel av 2019, men veksten var svakere enn i 2018.

Sammenlignet med landsgjennomsnittet var medianinntekten i de nordnorske husholdningene lavere i 2017, men veksten i perioden 2012–2017 har vært sterkere enn den nasjonale utviklingen.

Norge har god og bærekraftig bestandsforvaltning av fiskeriressursene, og kvotene er fortsatt på et høyt nivå. I Nord-Norge ble det ført i land totalt 991 000 tonn villfisk i 2018.

I 2018 ble det slaktet 551 000 tonn laks, som utgjør 43 prosent av det norske volumet og rundt 20 prosent av verdens produksjon.

Ved inngangen til 2016 var det tre produserende olje- og gassinstallasjoner i Nord-Norge (Norne, Skarv og Hammerfest LNG), i dag er det fem.

I 2018 omsatte sektoren i landsdelen for 19,8 milliarder kroner og sysselsatte 6920 personer. Sysselsettingen økte med litt over 100 årsverk fra 2017, mens omsetningen økte med 6,4 prosent.

Kraftproduksjonen i Nord-Norge var på 25,2 TWh i 2017. Dette utgjorde 16,8 prosent av den nasjonale produksjonen. Fra 2007 har produksjonen økt med 38 prosent i landsdelen, og veksten har vært sterkest i Finnmark (dobling).

Det industrielle tyngdepunktet i Nord-Norge ligger på Helgeland i Nordland. Regionen huser fire av landsdelens åtte industribedrifter. Tre bedrifter er lokalisert i andre deler av Nordland og én i Troms. I sum sysselsatte industribedriftene om lag 2100 årsverk i 2018.

Nordland er det desidert største jordbruksfylket i landsdelen og står alene for om lag tre fjerdedeler av alle leveranser til slakteriene i nord. Her finner man også de to største kommunene målt i leveranser. Det ble levert 160 millioner liter melk fra nordnorske melkeprodusenter i 2018 – en nedgang på 3 prosent fra 2009.

Det er fortsatt høy aktivitet i bygg- og anleggsnæringen i landsdelen, selv om nivået målt i igangsatte kvadratmeter falt noe fra 2017 til 2018.

Varehandelen er landsdelens største private næring målt i sysselsetting. Ved utgangen av 4. kvartal 2018 var nærmere 28 000 personer ansatt i varehandelen; det tilsvarer 11,6 prosent av den totale sysselsettingen. Bare offentlig sektor har flere arbeidsplasser.

Det er svært høy aktivitet i reiselivet i nord. Økt profesjonalisering og satsing på opplevelsesøkonomi, kombinert med en vellykket satsing på vinterturisme, gir resultater.

Kunnskap blir et stadig viktigere konkurransefortrinn for innovasjon, økonomisk utvikling og vekst. I kjølvannet av dette har andelen kunnskapsarbeidsplasser økt i den vestlige delen av verden, der den største veksten har kommet innenfor KIFT-næringene.

Nord-Norge har den største utfordringen med å få tak i tilstrekkelig og riktig kompetanse ut fra bedriftenes behov.

Vi har identifisert 1177 investeringsobjekter som sammen med fremskrevne kommunale investeringer og investeringer i boliger utgjør 779,3 milliarder kroner de neste 8 årene (2019 – 2026). Dette er høyere enn fjorårets estimat for samme periode. Boliginvesteringene er største bidragsyter, men også andre private aktører og offentlige sektor ruster opp landsdelen med store prosjekter.