Artikler

I 2018 omsatte sektoren i landsdelen for 19,8 milliarder kroner og sysselsatte 6920 personer. Sysselsettingen økte med litt over 100 årsverk fra 2017, mens omsetningen økte med 6,4 prosent.

Kraftproduksjonen i Nord-Norge var på 25,2 TWh i 2017. Dette utgjorde 16,8 prosent av den nasjonale produksjonen. Fra 2007 har produksjonen økt med 38 prosent i landsdelen, og veksten har vært sterkest i Finnmark (dobling).

Det industrielle tyngdepunktet i Nord-Norge ligger på Helgeland i Nordland. Regionen huser fire av landsdelens åtte industribedrifter. Tre bedrifter er lokalisert i andre deler av Nordland og én i Troms. I sum sysselsatte industribedriftene om lag 2100 årsverk i 2018.

Nordområdene står sterkt som produsent av viktige råvarer. Det kan derfor forventes en fortsatt sterk interesse i nord fra andre aktører og regioner om posisjonering og sikring av tilgang til ressurser.

Nordland er det desidert største jordbruksfylket i landsdelen og står alene for om lag tre fjerdedeler av alle leveranser til slakteriene i nord. Her finner man også de to største kommunene målt i leveranser. Det ble levert 160 millioner liter melk fra nordnorske melkeprodusenter i 2018 – en nedgang på 3 prosent fra 2009.

Frivillighet og dugnad er ofte omtalt som limet i mange nærmiljø i Nord-Norge.

Det er fortsatt høy aktivitet i bygg- og anleggsnæringen i landsdelen, selv om nivået målt i igangsatte kvadratmeter falt noe fra 2017 til 2018.

I første halvår 2019 hadde Nord-Norge en nedgang i befolkningen på over 1000 innbyggere. Nedgangen var størst i Troms, men innbyggertallet falt også i Finnmark og Nordland. Samtidig er nordnorske ledere bekymret for tilgangen til kvalifisert arbeidskraft.

Varehandelen er landsdelens største private næring målt i sysselsetting. Ved utgangen av 4. kvartal 2018 var nærmere 28 000 personer ansatt i varehandelen; det tilsvarer 11,6 prosent av den totale sysselsettingen. Bare offentlig sektor har flere arbeidsplasser.