Noen næringer er fortsatt preget, men dette er primært innenfor transport, kultur, overnatting, servering og opplevelser.
Etter gjenåpningen av samfunnet i september har aktører innenfor disse næringene bedre forutsetninger. Framover kan industrien dra nytte av at den økonomiske veksten i utlandet fortsetter, samtidig som kronekursen forventes å være svak.
Økte råvarepriser gir høyere kostnader på mange viktige varer, noe som kan by på utfordringer både for husholdninger og foretak, samtidig som det øker lønnsomheten på mange av eksportvarene våre.
Siden starten av andre kvartal i år har veksten i den nasjonale økonomien vært positiv. Økte inntekter til offentlig forvaltning og sterkere driftsbalanse overfor utlandet som følge av høyere petroleumspriser har bidratt til denne veksten.
Gjennom sommeren 2021 lå oljeprisen på over 60 USD per fat, til forskjell fra i underkant av 40 USD per fat i slutten av 2020. Oljeprisen styrket seg ytterligere utover høsten og nådde i september 80 USD per fat; det høyeste nivået siden 2018. Gassprisene steg til et historisk høyt nivå utover høsten 2021.
Som følge av nedstenging og lave renter økte spareraten i norske husholdninger i løpet av koronapandemien. Samtidig har mange husholdninger tatt opp lån og fått større gjeld. Boliglån er en viktig faktor i mange husholdningers økonomi, og boligprisene hadde særlig kraftig vekst under koronapandemien.
Norges Bank satte opp styringsrenten til 0,25 prosent i september og vil sannsynligvis heve styringsrenten flere ganger i løpet av de neste årene for å sikre balansert utvikling i økonomien. Over tid vil dermed en større andel av husholdningenes inntekt gå med til å betjene lån.
Gjennom det siste året har lettelsene av myndighetens restriksjoner gitt økt tjenestekonsum. Til tross for en kraftig vekst gjennom 2021 var fortsatt nivået på tjenestekonsumet lavere enn før koronapandemien ved utgangen av august. Varekonsumet var derimot høyt gjennom hele pandemien og økte betydelig fra mars 2020.
Samtidig økte prisen på mange varegrupper kraftig som følge av flaskehalser i produksjon og transport internasjonalt. Eksempler på slike varegrupper er trelast og stål. Det som særlig har trukket opp husholdningenes kostnader i år, er høye strømpriser.
Lønnsveksten var relativt høy i 2021, men målt opp mot prisutviklingen på viktige varer var den reelle lønnsutviklingen i Norge svak. SSB anslår en lønnsvekst på 3,1 prosent for hele 2021 sett under ett. Konsumprisindeksen ventes å ha en relativt sterk vekst på 3,3 prosent gjennom året. Den samlede effekten av dette kan i praksis bli en reallønnsnedgang, med noe redusert kjøpekraft for husholdningene. Siden den høye prisveksten antakelig er midlertidig, vil likevel reallønnsveksten være moderat positiv i et 2-3-årsperspektiv.
Arbeidsledigheten i Norge er fortsatt noe høyere enn den var før mars 2020. Dette gjelder særlig for reiselivet, hvor aktiviteten og behovet for arbeidskraft fortsatt er lavere enn før pandemien. Samtidig er det mange næringer som sliter med å få tak i arbeidskraft, noe som delvis forklares med lavere mobilitet både innad i Norge og over landegrensene. Antall ledige stillinger var i andre kvartal i 2021 på et høyere nivå enn det har vært i løpet av de siste ti årene.
Klima og miljø får stor plass i den nasjonale debatten. Klimaendringer bærer med seg ulike former for risiko. Vi må vente oss et endret fysisk miljø, en strammere klimapolitikk, rask teknologisk utvikling, og skiftende preferanser fra kunder og arbeidstakere. I værutsatte regioner med lange avstander stiller denne utviklingen høye krav til infrastruktur og beredskap.
Det norske næringslivet er inne i en omstillingsfase som vil ha betydelig innvirkning på investeringene i årene som kommer. Resultater fra undersøkelser blant norske virksomheter tyder på at denne omstillingen samlet sett vil styrke investeringene i fastlandsvirksomheter.
