God byggeaktivitet, men usikkerhet for 2021

Bygg- og anleggssektoren klarte seg godt gjennom 2020. Viktige drivere var en offensiv finanspolitikk, lav rente og fortsatt investeringsvilje i de delene av næringslivet som enten har god lønnsomhet eller hvor oppstartede byggeprosjekter måtte fullføres. Samtidig var flere tunge investeringer under ferdigstillelse, og det er knyttet stor spenning til om igangsettingen av nye prosjekter vil kompensere for de som avsluttes i tiden som kommer.

Figuren viser igangsetting av nye byggeprosjekter i de ulike næringene målt i antall kvadratmeter (eksklusiv boliger). I sum falt nivået med over 10 prosent i perioden mars til desember 2020 sammenlignet med i 2019. Lavere byggeaktivitet i primærnæringene, industrien, reiselivet og offentlig sektor forklarer fallet. Tallene viser også hvilken betydning offentlig sektor har for aktiviteten i bygg- og anleggsbransjen. Anleggsinvesteringer slik som veier, kraftlinjer, kaier etc. vil komme i tillegg.

Offentlig sektors høye nivå på investeringsaktiviteten var helt avgjørende for å sikre sysselsettingen i sektoren. Kommuner investerte i vann og avløp, skoler og eldrehjem. Fylkeskommunene investerte i skoler og infrastruktur, mens staten i stor grad investerte i forsvarsanlegg, sykehus og veiprosjekter.

Offentlig sektor vil fortsatt ha stor betydning for sysselsettingen i bygg og anleggsektoren fremover. For å minimere sjansene for oppsigelser er det viktig at nye prosjekter blir igangsatt mens næringen er i en vanskelig situasjon. Det man ikke ønsker, er at alle disse prosjektene kommer samtidig – når næringen er på vei ut av krisen.

Kommunene og fylkeskommunene i landsdelen var allerede i en vanskelig økonomisk situasjon ved inngangen til 2020. I fjor fikk sektoren over 20 milliarder kroner i ekstra overføringer som følge av koronapandemien. En arbeidsgruppe bestående av medlemmer fra KS og staten mente det var godt samsvar mellom det samlede kostnadsbildet og kompensasjonen fra Regjeringen i 2020.

Myndighetene vedtok den åttende krisepakken i november, og skal man unngå kutt i investerings- og vedlikeholdsbudsjettene, er det svært viktig at dette følges opp. I Forventningsbarometeret 2020 kan man lese at en viktig driver bak forventet investeringsvekst er et stort etterslep i vedlikehold av bygg og infrastruktur i kommunene, som har hopet seg opp over tid.

For næringsbygg falt etterspørselen etter kontorlokaler gjennom 2020. Utviklingen kan være med på å dempe igangsettingen av denne typen bygg så lenge man ikke har leietakere klare. Samtidig har næringsbygg med lange leiekontrakter blitt svært ettertraktede investeringsobjekter i en tid hvor det er vanskelig å finne avkastning i finansmarkedene. Dette har gjort at en rekke nasjonale investeringsselskaper har vært aktive i landsdelen for å kjøpe attraktive objekter. Innenfor næringsbygg har 2020 i stor grad handlet om sjømat og reiseliv. Investeringene har vært knyttet til produksjonsbygg for havbrukssektoren og overnattingskapasitet i reiselivet. Havbrukssektoren vil nok være viktig for investeringsnivået i årene fremover også. Samtidig blir det spennende å se hvor mange av de planlagte hotellutbyggingene i de største byene som igangsettes i løpet av året.

Er det én ting man har lært i 2020, så er det at lav rente trumfer mye. Korreksjonen man så i boligmarkedet i begynnelsen av pandemien, ble svært kortvarig, omsetningstakten har vært høy, og prisene økte de fleste steder. Høy aktivitet i boligmarkedet er viktig for næringens tilgang på nye prosjekter.

Igangsetting av nytt boligareal i 2020 ble om lag som i 2019, godt hjulpet av påbegynt aktivitet i november. Igangsatt areal er en viktig indikator på aktivitetsnivået fremover, for det tar lang tid fra oppstart til ferdigstillelse. De som merker en slik nedgang først, er anleggsentreprenørene og deretter hovedentreprenørene og de tekniske entreprenørene.

Bygg- og anleggssektoren henter i stor grad kapasitet fra utlandet. I 2020 fikk mange av aktørene i bransjen føle på konsekvensene av at arbeidskraften ikke kunne bevege seg fritt mellom landene uten å måtte sitte i karantene i lang tid. Aktørene i sektoren ønsker flere nordmenn i kjernebemanningen, men utfordringen har vært at det ikke utdannes nok arbeidskraft til å dekke behovet.

Selv om 2020 ble et brukbart år for sektoren, er det svært usikkert hvordan man skal klare å opprettholde sysselsettingen i årene som kommer. En viktig jobb vil være å legge press på myndighetene slik at planlagte investeringer gjennomføres, og at entreprenørene i landsdelen kan delta i konkurransen. Kommuner og fylkeskommuner må også ha økonomisk forutsigbarhet, slik at de kan investere som normalt.