Konjunkturbarometer

Maritim sektor – økt oppmerksomhet rundt grønne løsninger

I 2018 omsatte sektoren i landsdelen for 19,8 milliarder kroner og sysselsatte 6920 personer. Sysselsettingen økte med litt over 100 årsverk fra 2017, mens omsetningen økte med 6,4 prosent.

IMG-2563
Foto av kbnn:

Maritim sektor omfatter virksomheter som eier, opererer, designer, bygger, leverer utstyr eller spesialiserte tjenester til alle typer skip og andre flytende enheter. I motsetning til i resten av landet er næringen i nord dominert av nærskipsrederier.

IMG-2563
Foto av kbnn:

Maritim sektor omfatter 301 aksjeselskaper lokalisert i Nord-Norge. I tillegg er det 99 underavdelinger i nord med hovedkontor utenfor landsdelen. Den største omsetningen finner vi i passasjertransport til sjøs, hvor Hurtigruten, Torghatten og Boreal Sjø er de dominerende aktørene. I tillegg finnes det en rekke selskaper som tilbyr ulike varer og tjenester til den maritime flåten.

Vi har fremdeles båtbyggere i Nord-Norge. Et eksempel på dette er Grovfjord Mek. Verksted i Skånland kommune i Troms, som lager arbeidsbåter blant annet for oppdrettsnæringen. Disse har levert og skal levere batterielektriske fartøyer, blant annet til havnevesenet i Oslo. Et annet eksempel er Selfa Arctic, som produserer fiskebåter i plast på Rødskjær ved Sandtorg i Harstad kommune. Selskapet har også satset betydelig på bruk av elektriske fremdriftssystem.

Det er sterk oppmerksomhet rundt null- og lavutslippsløsninger i persontransporten til sjøs. Rederiet Torghatten Nord AS investerer derfor tungt i gass-, batteri- og hybridferger. Boreal Sjø AS og Hurtigruten ASA investerer også tungt i nye, mer miljøvennlige skip. Hurtigruten fikk i 2019 levert det første av to ekspedisjonsskip som seiler helelektrisk på hybridteknologi. Dette er det første skipet i sitt slag i verden.

Nedturen i oljenæringen har påvirket maritim sektor i Nord-Norge. Da oljeprisen falt, og tilbudet av offshorefartøy ble større enn etterspørselen, ga dette også negative utslag for landsdelens rederier.

Arktis og nordområdenes geopolitiske betydning som ressursregion for energi og havressurser er økende. Dette har blant annet ført til mer aktiv posisjonering og tilstedeværelse fra Kina i Arktisk råd, hvor de har hatt observatørstatus siden 2013. Etter Russlands annektering av Krim fra Ukraina i 2014, har samarbeidet mellom Kina og Russland blitt vesentlig styrket. Den nordlige sjøruten inngår i dette og ses på som en ny mulig korridor innenfor Kinas strategiske program for global markedsadgang – det såkalte «Belt Road Initiative» (BRI).

Den nordlige sjøruten med godsfrakt mellom Asia og Europa kan åpne store muligheter for forretningsutvikling i Nord-Norge. Kirkenes peker seg ut som et naturlig knutepunkt og havn for omlasting. Akvaplan-niva står bak en rapport om Den nordlige sjøruten i Kunnskapsbanken for Nord-Norge. Rapporten viser at ruten har potensial for vesentlig reduksjon i tidsbruk, utgifter og miljøutslipp. Rapporten anslår at det kan gi nesten 600 nye arbeidsplasser i Kirkenes havn i Sør-Varanger kommune og direkte tilknyttet infrastruktur for transport.

Den nordlige sjøruten: fremtidsutsikter

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Vær først ute og hold deg oppdatert med innhold fra kbnn: direkte på e-post.