Kraftproduksjon og kraftforedlende industri

Det er et sterkt avhengighetsforhold mellom kraftprodusenter, distributører og den kraftforedlende industrien. Gjennom eksport av varer fra kraftforedlende produksjon produsert med fornybar energi eksporterer Norge denne energien i fast form, med lavt overføringstap.

Den kraftforedlende industrien består i hovedsak av tre bransjer: metallvareindustrien, den kjemiske industrien og den mineralske industrien. Metallvareindustrien omfatter bedrifter som produserer basismetaller som aluminium og silisium. I Nord-Norge finnes store smelteverk som Elkem Rana, Elkem Salten, Alcoa Norway, Ferroglobe Mangan Norway, Celsa Armeringsstål og Finnfjord. I den kjemiske industrien er det i hovedsak én aktør, Yara Glomfjord, som produserer kunstgjødsel. I den mineralske industrien har vi sementprodusenten Norcem i Kjøpsvik i tillegg til The Quartz Corp og SMA Mineral.

Felles for disse industriene er at de har rikelig tilgang på fornybar energi. Av en produksjon på nærmere 24 TWh fornybar energi i landsdelen i 2019 gikk over én fjerdedel til den kraftforedlende industrien.

Kraftprisene falt kraftig og ble notert til rekordsvake nivåer i begynnelsen av 2020, og det lave prisnivået vedvarte gjennom året. Statnett har vedtatt sin andel av nettleien for 2021 med 24 prosent sammenlignet med i fjor, noe som vil redusere industriens utgifter.

Som leverandør av en rekke viktige innsatsfaktorer til blant annet produksjon av solceller og vindmøller bidrar den kraftforedlende industrien til å bygge et mer klimavennlig samfunn. Samtidig er produksjonen forbundet med store utslipp, og for at Norge skal klare å oppfylle egne og internasjonale forpliktelser, må det gjennomføres betydelige utslippskutt. Kraftforedlende industri står for om lag 1/3 av klimagassutslippene i landsdelen, målt i CO₂-ekvivalenter.

Til tross for mer usikre markedsforhold har deler av den kraftintensive industrien jobbet videre med sine klimaprosjekter. Mens resten av industrien i Europa gikk for halv maskin tegnet blant annet Øyfjellet Wind i Mosjøen en kontrakt om kjøp av 72 nye vindturbiner fra Tyskland. Vindkraftparken skal bli Norges største og forsyne aluminiumsprodusenten Alcoa Norway med fornybar kraft. Elkem Salten fortsatte også arbeidet med å bygge energigjenvinningsanlegg, som ved ferdigstillelse er ventet å gjenvinne 28 prosent av verkets energiforbruk. Samarbeidet mellom UiT Norges arktiske universitet og Finnfjord ble forsterket på tampen av 2019. Da ble det åpnet et eget forskningslaboratorium ved smelteverket. Laboratoriet muliggjør analyser på stedet, noe som vil være viktig i satsingen på reduksjon av CO₂-utslipp gjennom massedyrkning av alger.

Et kjennetegn ved den kraftforedlende industrien er at det er kostnadseffektivt å ha full kapasitetsutnyttelse. Samtidig er det svært liten fleksibilitet med tanke på å justere produksjonen opp eller ned. En reduksjon i produksjonen fører ofte til at en hel ovn må stenge ned, noe som tar lang tid å gjøre. Det tar også lang tid å sette i drift igjen når markedet snur. Dette gjør igjen at man må ha lang planleggingshorisont, og raske tilpasninger til endrede markedsforhold er krevende.

Den kraftforedlende industrien klarte i stor grad å opprettholde produksjonsnivåene gjennom 2020. Utviklingen var sterkest for aktørene som leverte innsatsfaktorer til nærmarkeder som det nordiske og norske bygg- og anleggsmarkedet. For aktørene som eksporterte til annen industriproduksjon i Europa og i verden ellers, var situasjonen mer krevende.

Figuren viser hvordan utviklingen i eksporten av bearbeidde varer (unntatt mat- og drikkevarer) har vært fra landsdelen. Verdien av denne eksporten er det i nesten all hovedsak den kraftforedlende industrien som står for. Eksportverdien i 2020 lå rundt 4 prosent lavere enn året før.

Ny industriell aktivitet vil være avgjørende for jobbskapingen i disse sektorene. Det er derfor svært spennende å følge med på Freyr sine planer om å etablere en litiumbasert batterifabrikk og vindmøllepark i kommunene Mo i Rana og Nesna. Blir prosjektet realisert, kan det skape så mye som 1.500 arbeidsplasser. Tilpasning mot mer miljøvennlige løsninger og teknologier kombinert med industrikompetansen i landsdelen og tilgjengelig fornybar energi gir store muligheter. Det vil være et godt eksempel på klatring i verdikjeden for industrimiljøet på Helgeland.

Eksempelvis så viser Statnetts langsiktige markedsanalyse at svært mye strøm vil gå til produksjon av hydrogen og syntetiske drivstoff i tiårene som kommer. I 2040 er det beregnet at 15 prosent av Europas kraftproduksjon vil gå til dette, mens andelen øker til 25 prosent i 2050. Dette kan gi ny industrivirksomhet og økt sysselsetting i landsdelen basert på det kraftoverskuddet som eksisterer. Det finnes flere initiativer for produksjon av hydrogen i landsdelen, og disse rykket litt nærmere realisering da Regjeringen i slutten av oktober stilte krav om hydrogendrift på fergene på Vestfjorden i Nordland.