Jord-, skog- og beiteressurser – potensial for utvikling

Nordland er det desidert største jordbruksfylket i landsdelen og står alene for om lag tre fjerdedeler av alle leveranser til slakteriene i nord. Her finner man også de to største kommunene målt i leveranser. Det ble levert 160 millioner liter melk fra nordnorske melkeprodusenter i 2018 – en nedgang på 3 prosent fra 2009.

Klimaendringer og økende vektlegging av utslippskutt gjør at landbruket i landsdelen må tenke nytt. Landbruket står for vel 8 prosent av norske klimautslipp, der metanutslipp fra husdyrhold og gjødsel er hovedkilder.

Klimaendring og varmere klima endrer også tilgjengelighet og lokalisering av beitearealer for reindriften. Skogressursene har stor betydning for lagring av CO2, og ved høsting er ressursene kilde til fornybar energi. Avvirkningen av skogressursene er lav i Norge og landsdelen, med et betydelig potensial for økt verdiskaping gjennom en bredere utnyttelse (sirkulær økonomi) og som kilde til økende produksjon av fornybar bioenergi.

Samtidig endrer forbrukerpreferansene seg, og konkurransen fra import er hard. Man må derfor satse på innovasjon og forretningsutvikling i alle bionæringene i nord.

2W1B0280-RGB

Foto av Susanne Hætta for kbnn: - Bonde Hanne Harila i Vestre Jakobselv

Den teknologiske utviklingen i landbruket har skutt fart de siste årene og vil i større grad påvirke landbruket i landsdelen i årene som kommer. Innovasjon Norge gir betydelig støtte til utvikling av landbruket. I 2018 ble det delt ut 132 millioner kroner i lavrisikolån til landbruket i landsdelen, mens tilskuddene var på 113 millioner kroner. Tilsvarende tall for 2017 var 92 og 95 millioner kroner.

Utviklingen har gått i retning av større, færre og mer spesialiserte bruk. Av totalt 39 621 jordbruksbedrifter i Norge i 2018 var 3162 lokalisert i Nord-Norge, noe som utgjør 8 prosent. Siden 2009 har antall foretak sunket med 24 prosent, og nedgangen er større enn på landsbasis (–17 prosent). Med hensyn til jordbruksarealer har det vært en nedgang i arealer i drift på 6 prosent, mot 3 prosent på landsbasis.

Artboard-1-copy-11-100

Jordbruksareal og bedrifter i Nord-Norge

Kilde: SSB, Grafikk: kbnn:

2W1B0109

Foto av Susanne Hætta for kbnn:

Jordbruksarealene benyttes i hovedsak til fôrproduksjon og beite. Med hensyn til dyrehold er andelen størst (målt i antall) for sau og lam, etterfulgt av verpehøner og storfe. I 2018 mottok slakterier mer enn 20 000 tonn kjøtt (til menneskemat) fra produsenter i landsdelen – en økning på mer enn 5,5 prosent fra 2009. Det ble levert mest storfe, etterfulgt av gris og lam/sau.

Nordland er det desidert største jordbruksfylket i landsdelen og står alene for om lag tre fjerdedeler av alle leveranser til slakteriene i nord. Her finner man også de to største kommunene målt i leveranser. Det ble levert 160 millioner liter melk fra nordnorske melkeprodusenter i 2018 – en nedgang på 3 prosent fra 2009.

Utviklingen kan ses i sammenheng med at melkeproduksjon utgjør en betydelig del av reduksjonen i antall gårdsbruk de siste ti årene. Fremover kan det ventes ytterligere omlegging til produksjon av frukt og grønt, både ut fra økt etterspørsel, miljømål og sterkere insentiver til bærekraft gjennom jordbruksavtalen mellom staten og næringsorganisasjonene. Globale studier viser at en omlegging fra kjøttproduksjon til bare frukt og grønnsaker vil føre til en halvering av CO2-utslippene fra landbruk, og det vil føre til at den globale arealbruken reduseres med 75 prosent.

Artboard-1-copy-12-100

Slakt godkjent til folkemat (tonn)

Kilde: SSBG, Grafikk: kbnn:

Antall sysselsatte innenfor gårdsbruk, jordbruk og husdyr har falt med 24 prosent fra 2009 til 2018. I fjor var det totalt 2963 bønder igjen i Nord-Norge. Kvinneandelen blant nordnorske bønder er nå 20 prosent, som er en vekst på 2 prosentpoeng sammenlignet med 2009.

Kvinneandelen blant nordnorske bønder er nå 20 prosent.

2W1B9599-RGB

Foto av Susanne Hætta for kbnn: - Reingjerdet i Krampenes ved Vadsø

Reindrift er en liten næring i nasjonal sammenheng, men i samisk og lokal sammenheng har den stor betydning for sysselsetting og kultur. Fire av seks reindriftsområder i Norge ligger i Nord-Norge, hvor Vest-Finnmark er det største. I 2017 var det om lag 2800 personer tilknyttet reindriften i Nord-Norge, noe som utgjør ca. 90 prosent av nasjonal sysselsetting. Fra 2013 til 2018 blir det anslått en reduksjon i reintallet på 36 300 i landsdelen. Bakgrunnen for nedgangen er i stor grad høyt slakteuttak i Finnmark i perioden 2013 til 2016.

2W1B9647-RGB

Foto av Susanne Hætta for kbnn:

Uttaket av skog i Nord-Norge er svært begrenset og utgjør bare 2 prosent av nasjonalt volum. Nordland, Troms og Finnmark er blant de fem fylkene som tar ut minst skog i Norge. Nesten all avvirkning skjer i Nordland, hvor Helgelandsregionen er størst, med nærmere 60 prosent av volumet i landsdelen. Selv om næringen isolert sett er liten, har den regional betydning for byggevareindustrien. Ett eksempel er Arbor i Hattfjelldal kommune i Nordland, som benytter trevirke fra regionen.

Les videre

2W1B4068-RGB

Kraftforedlende industri – eksportorientert og konjunkturutsatt

Det industrielle tyngdepunktet i Nord-Norge ligger på Helgeland i Nordland. Regionen huser fire av landsdelens åtte industribedrifter. Tre bedrifter er lokalisert i andre deler av Nordland og én i Troms. I sum sysselsatte industribedriftene om lag 2100 årsverk i 2018.

2W1B5376-RGB

Kraftproduksjon – viktig for elektrifiseringen av samfunnet

Kraftproduksjonen i Nord-Norge var på 25,2 TWh i 2017. Dette utgjorde 16,8 prosent av den nasjonale produksjonen. Fra 2007 har produksjonen økt med 38 prosent i landsdelen, og veksten har vært sterkest i Finnmark (dobling).

IMG-2563

Maritim sektor – økt oppmerksomhet rundt grønne løsninger

I 2018 omsatte sektoren i landsdelen for 19,8 milliarder kroner og sysselsatte 6920 personer. Sysselsettingen økte med litt over 100 årsverk fra 2017, mens omsetningen økte med 6,4 prosent.

Credit-Equinor_ASAEquinor-2018-10-09-johan-sverdrup.jpg-2026316

Petroleum – nye installasjoner bygges ut og settes i drift

Ved inngangen til 2016 var det tre produserende olje- og gassinstallasjoner i Nord-Norge (Norne, Skarv og Hammerfest LNG), i dag er det fem.

2W1B4980-RGB

Nord-Norge er en «supermakt» for oppdrett av laks

I 2018 ble det slaktet 551 000 tonn laks, som utgjør 43 prosent av det norske volumet og rundt 20 prosent av verdens produksjon.

Fiskebåtogpadlere Bo Eide

Fiskeri – over halvparten av verdien fra norske fiskerier er å finne i Nord-Norge

Norge har god og bærekraftig bestandsforvaltning av fiskeriressursene, og kvotene er fortsatt på et høyt nivå. I Nord-Norge ble det ført i land totalt 991 000 tonn villfisk i 2018.