Kraftforedlende industri i Nord-Norge sto for om lag 31 prosent av eksportverdien
fra landsdelen i 2018. Grunnlaget for næringen var rikelig tilgang på vannkraft, som fortsatt er en viktig innsatsfaktor. Industrien har i stor grad internasjonalt eierskap og påvirkes av globale markeder og drivkrefter.
Det industrielle tyngdepunktet i Nord-Norge ligger på Helgeland i Nordland. Regionen huser fire av landsdelens åtte industribedrifter. Tre bedrifter er lokalisert i andre deler av Nordland og én i Troms. I sum sysselsatte industribedriftene om lag 2100 årsverk i 2018. Total primærproduksjon utgjorde 2,5 millioner tonn i 2018. Hovedandelen (ca. 1,7 millioner tonn) av produktene eksporteres til internasjonale markeder. Dette inkluderer kjemiske råvarer, aluminium og øvrige metallurgiske varer (silisiumprodukter, manganlegeringer og armeringsstål). Eksporten går i all hovedsak til Europa og omfatter stål-, emballasje- og bilindustri, bygg og anlegg samt landbruk.
Denne aktiviteten krever store mengder energi, og industrivirksomheten i de fem kommunene Vefsn, Rana, Sørfold, Lenvik og Meløy forbrukte nærmere 6,9 TWh i 2017, som tilsvarer om lag 40 prosent av det totale kraftforbruket
i landsdelen. Det jobbes og investeres mye i energieffektivisering og -gjenvinning i industrien. Et av de større prosjektene gjennomføres hos silisiumverket Elkem Salten. Prosjektet har en investeringsramme på opp mot 1 milliard kroner og er ventet å gjenvinne 28 prosent av verkets energiforbruk når det er ferdig i 2020. Dette tilsvarer forbruket til 15 000 norske husstander.
Bedriftene påvirkes i stor grad av internasjonale konjunkturer, både med hensyn til produksjon og pris. Et eksempel på dette så man i begynnelsen av 2019, da Elkem Salten måtte stenge én av tre smelteovner som følge av svak markedsutvikling og fallende priser for silisium. Produksjonen ble gjenopptatt noen måneder senere som følge av bedring i markedene. Et annet eksempel er Ferroglobe Mangan Norge, som har varslet permitteringer av samtlige ansatte fra slutten av oktober 2019. Stoppen kan vare i seks måneder som følge av markedssituasjonen.
