Kraftproduksjonen i Nord-Norge var på 25,2 TWh i 2017. Dette utgjorde 16,8 prosent av den nasjonale produksjonen. Fra 2007 har produksjonen økt med 38 prosent i landsdelen, og veksten har vært sterkest i Finnmark (dobling).
Årsaken er i hovedsak utvidelse av eksisterende vannkraftanlegg og ny varme- og vindkraftproduksjon.
Produksjonen av vannkraft var størst, med 22,9 TWh, og Nordland var det største produksjonsfylket, med 17,8 TWh. Finnmark var det største varme- og vindkraftfylket, med henholdsvis 1,4 og 0,5 TWh.
De største vannkraftverkene i landsdelen er Svartisen med en midlere årsproduksjon på 2200 GWh, Nedre Røssåga med 2150 GWh og Rana med 1975 GWh.
Elektrifiseringen går raskere enn noensinne og er et viktig tiltak for å kutte klimagassutslipp. Ifølge Statnett vil det kreve 30–50 TWh mer kraftproduksjon i Norge dersom man skal erstatte det meste av dagens fossile energibruk med elektrisitet. I deler av industrien og for tung- og langdistansetransporten vil elektrifisering være vanskelig å gjennomføre. Her vil andre mer miljøvennlige løsninger som hydrogen være aktuelle. I Berlevåg etableres det en hydrogenfabrikk i tilknytning til vindkraftverket på Raggovidda som skal stå ferdig på nyåret i 2020.
Det investeres mye i vindkraft, og to av prosjektene som er under bygging i landsdelen, er Sørfjord vindkraftverk i Nordland og Kvitfjell/Raudfjell vindkraftverk i Troms. Begge disse prosjektene vil være ferdige i løpet av 2019. I sistnevnte prosjekt, som også går under navnet Nordlicht, har Alcoas smelteverk i Mosjøen avtalt å kjøpe strømmen i en periode på 15 år. I tillegg skal Dønnesfjord vindpark i Finnmark settes i produksjon i løpet av året.
Vær først ute og hold deg oppdatert med innhold fra kbnn: direkte på e-post.