Hva betyr bortfall av MSC-sertifiseringen for nordnorsk fiskeri?

Marine Stewardship Council (MSC) er verdens mest anerkjente uavhengige sertifiseringsprogram for villfanget fisk og forvalter miljømerket MSC som garanterer for bærekraftig fiskeri. I 2017 ble MSC anerkjent av Global Sustainable Seafood Initiativ som første globale sertifiseringsprogrammet for sjømat med bakgrunn i sin troverdighet og strenge sertifiseringskrav.

MSC er også det eneste sertifiserings- og miljømerkingsprogrammet for villfanget fisk som oppfyller kravene for beste praksis satt av UN Food and Agriculture Organization (FAO), Global Sustainable Seafood Initiative (GSSI) og ISEAL.

Det er ikke bare den norske kystflåten som vil rammes av dette bortfallet, men hele den nordnorske fiskerinæringen ettersom et MSC-sertifisert fiskeri gjelder for hele verdikjeden.

Mangel på MSC-sertifisering vil påvirke markedsadgang og pris på sluttproduktet i viktige sjømatmarkeder. Videre kan bortfallet av sertifiseringen begrense næringens tilgang på grønn kapital, da finansinstitusjoner vil vektlegge kriterier som tar utgangspunkt i MSCs sertifiseringsstandard.

Norske fiskerier mister MSC-sertifiseringen

Det har vært en kraftig nedgang i MSC-sertifiserte fiskerier i Norge siden 2019. Ved inngangen til 2019 var Norge i verdenstoppen på MSC-sertifisert fisk, der over 90 prosent av norske fiskerier målt i volum var sertifiserte.

Tre pelagiske arter har allerede mistet sin sertifisering, hvor førstemann ut var makrellen i 2019 (se tabell lengre ned i artikkelen).

Disse fiskeriene mistet sertifiseringen som følge av uenigheter mellom kyststatene om fordeling av totalkvoten, noe som har ført til at total fangst i løpet av et år har overskredet forskernes anbefalinger.

I tillegg til de nevnte pelagiske artene har også torskefisket sør for 62 grader, Nordsjøtorsken, mistet sin sertifisering. Nordsjøtorsken ble MSC-sertifisert i 2018, men fikk bare beholde merket i et knapt år før det ble suspendert. Årsaken var rapportert synkende bestand av Det internasjonale havforskningsrådet (ICES).

Når torsk og hyse innenfor 12 nautiske mil nå mister sertifiseringen, vil kun 40 prosent av norske fiskerier gjenstå som MSC-sertifisert.

Disse fiskeriene har mistet MSC-sertifiseringen:

Bestandutfordringer for kysttorsken

Bakgrunnen for at norsk torsk og hyse innenfor 12 nautiske mil mister MSC-sertifiseringen henger sammen med at det foreligger utfordringer knyttet til sporbarhet og bifangst av kysttorsk.

Det er spesielt bestandenes svært like utseende som gjør dette problematisk, noe som fører til at man ikke klarer å skille ut kysttorsken under fisket av torsk og hyse. I tillegg foreligger det ikke dokumentasjon på en gjenoppbyggingsplan for kysttorskbestanden.

Det har over lengre tid vært usikkerhet knyttet til kysttorskens tilstand, og man var klar over denne situasjonen da Norge mottok MSC-sertifisering innenfor 12 nautiske mil i 2011. Sertifiseringen ble gitt med vilkår om at Norge hadde fem år på å enten gjenoppbygge kysttorskbestanden til et sertifiserbart nivå eller redusere bifangsten til et nivå under 2 prosent.

Da sertifiseringen utløp i 2015 fikk Norge en ekstraordinær utsettelse med fem nye år.

I forbindelse med denne problemstillingen har Havforskningsinstituttet signalisert at det er behov for å revidere de historiske dataene av kysttorskbestanden, og vurdere tallene med en annen vektlegging enn tidligere.

Med dette som utgangspunkt ble det igangsatt en metoderevisjon for norsk kysttorsk ledet av ICES. Dette arbeidet ledet til en nedjustering av benchmarken for kysttorskbestanden i årene før 2003, noe som førte til at dagens bestand ble vurdert som bedre enn først antatt.

Likevel var justeringen så minimal at det ikke utgjorde noen forskjell med tanke på å få til en forlengelse av dagens sertifisering.

Vil i hovedsak ramme kystflåten

Ifølge Fiskeridirektoratet består den norske fiskeflåten av om lag 4.500 aktive fartøy. Fiskeflåten deles gjerne inn i to hovedgrupperinger: Kystflåten og den havgående flåten.

Bortfallet av MSC-sertifisering vil i hovedsak ramme kystflåten, som fanger omtrent 85 prosent av den ferske torsken innenfor 12-milsgrensen.

Utenfor 12-milsgrensen fanges om lag 99 prosent av den fryste torsken – og det er i all hovedsak den havgående flåten som står for denne fangsten.

Hvis vi ser på andelen som landes gjennom året mister omtrent 60 prosent av torsken MSC-sertifiseringen, mens andelen for hyse vil være ca. 25 prosent.

Kartet over viser at hele 99 prosent av den ferske torsken og hysen landes i Nord-Norge. Ettersom brorparten av dette er fisk som har mistet MSC-sertifiseringen, er det ikke tvil om at MSC-bortfallet vil påvirke landsdelen betydelig.

Siden det er fiskeriet som MSC-sertifiseres vil ikke bortfallet bare påvirke flåteleddet som fanger fisken, men det vil også påvirke hele verdikjeden som dermed ikke har anledning til å selge eller videreforedle MSC-sertifisert fisk.

Påvirker viktige markeder for norsk torsk og hyse

I tillegg til å være et anerkjent sertifiseringsprogram for villfanget fisk er også MSC-miljømerket globalt anerkjent blant forbrukere med en merkevarekjennskap på 49 prosent hos sjømatkonsumenter, viser en undersøkelse utført i 2020 av GlobeScan.

For bærekraftsbevisste sjømatkonsumenter er merkevarekjennskapen på 68 prosent. Undersøkelsen viser også at hele 76 prosent av respondentene har høy tillit til MSC-merket, noe som er en økning på 7 prosent siden 2018.

Hvis vi ser på de viktigste markedene for norsk torsk målt i verdi (som illustrert i grafen over) har forbrukere kjennskap til MSC-merket i alle markedene. Det eneste unntaket er for Brasil hvor kjennskap til merket ikke er målt.

Hvis vi ser på Storbritannia som er et viktig retailmarked for norsk torsk, så vektlegger sjømatforhandlere i større grad bærekraftig sjømat når de velger produkter ifølge Norges sjømatråd.

Den høyeste preferansen for MSC viser seg å være i retailmarkedet, der studier fra Storbritannia og Sverige viser at MSC-sertifiserte produkter oppnår en høyere pris (‘prispremium’) enn ikke-sertifiserte produkter (Roheim et. al., 2011; Sogn-Grundvag et. al., 2014; Blomquist et. al., 2015).

I tillegg viser studier at MSC-sertifiserte produkter har oppnådd en prispremium på mellom 10 og 14 prosent på tvers av ulike supermarkeder i Storbritannia (Roheim et. al., 2011; Sogn-Grundvag et. al., 2014). Sertifiserte sjømatprodukter har også gitt en prispremium i studien av svenske markeder (Blomquist et. al., 2015).

For markeder som Spania, Portugal, Italia og Brasil vet man ikke like mye om MSC-preferanser, men man kan anta at merket ikke har like befestet posisjon hos konvensjonelle produkter der fisken i all hovedsak selges som råvare og ikke et foredlet produkt.

Samtidig ser vi at merkekjennskapen blant forbrukerne i disse markedene er høy, noe som indikerer at et MSC-bortfall vil gi utslag i retailmarkedet også for disse markedene.

Før Norge mistet sertifiseringen for torsk og hyse innenfor 12 nautiske mil var over én million tonn av verdens torske- og hysebestand MSC-sertifisert, og Norge stod for rundt halvparten av dette. Nå utgjør bare Norges andel 28 prosent, omtrent på lik linje som Russland og Island med 25 og 23 prosent.

Konkurransesituasjonen kommer til å bli tøffere for norsk torsk og hyse uten MSC-sertifisering når stadig flere markeder etterspør bærekraftige alternativer. Så for viktige sjømatmarkeder vil bortfallet påvirke både markedsadgang og pris på sluttprodukt, spesielt når det kommer til retailmarkedet.

Vil begrense fiskerinæringens tilgang til finansiering

EUs handlingsplan for bærekraftig finans ble lansert i 2018, og har som formål å kanalisere privat kapital til bærekraftige investeringer.

EU-taksonomien er selve grunnmuren i handlingsplanen, og definerer kriterier for hva som klassifiseres som miljømessig bærekraftige aktiviteter.

Aktører innen bank og finans vil måtte opplyse om hvor stor del av porteføljene deres som er bærekraftige i tråd med taksonomien, og hvordan man tar inn bærekraftsfaktorer inn i forvaltning, risikobedømming, investeringsbeslutninger og rådgivning av kunder.

Dette betyr at banker også må ta stilling til bærekraftige kriterier når de forvalter porteføljen sin. Den første grønne obligasjonen i verden som brukte MSC-standarden som indikator for bærekraft ble utstedt av SpareBank 1 SMN i 2019. Formålet med dette initiativet var å gi merverdi for bedrifter som høster, foredler og selger bærekraftig sjømat i Norge.

I dag benytter flere banker MSC-kriterier som mål på bærekraft når de utsteder grønn finansiering til fiskerinæringen.

Tilgang på kapital er vesentlig både for å kunne drive fiske, foredling og handel av sjømat. Det vil derfor få stor betydning for næringen dersom alle finansinstitusjoner vektlegger MSC-kriterier for å utstede grønn kapital, da det i praksis betyr at kun fiskere som opererer utenfor 12 nautiske mil kan få tilgang på denne typen finansiering.

I et verdikjedeperspektiv vil bortfallet av MSC påvirke alle deler av verdikjeden, noe som gjør at både fiskeflåten, landindustrien og eksportør-leddet mister tilgang på grønn finansiering når fiskeriet ikke lenger er MSC-sertifisert.

Når det gjelder EU-taksonomien, har det blitt uttalt at første utkast for screeningkriteriene for fiskeri antas å komme i juni 2021. Hvilke kriterier som vil komme for fiskeri er fortsatt uklart, men det er stor grunn til å tro at taksonomien vil legge til grunn vurderingskriterier som tar utgangspunkt i MSCs sertifiseringsstandard, ettersom MSC er verdens mest anerkjente sertifiseringsprogram for villfanget fisk.

Bortfall av MSC vil ikke kunne løses på en enkel måte med andre alternativer

Havforskningsinstituttet har utredet muligheten for å dele forvaltningsområdet for kysttorsk nord for 62 grader i to områder for å løse bestandproblemet. Dette med utgangspunkt i at kysttorsk nord for 67 grader har en mer nøyaktig bestandsmåling, og dermed klarere referansepunkter for gjenoppbygging enn kysttorsken fra 62 til 67 grader nord.

En slik løsning vil føre til at det er mulig å utvikle høstingsregler slik at kysttorskbestanden kan bevege seg mot et bærekraftig bestands- og høstingsnivå.

Dersom man får dette til vil det være større sannsynlighet for at torsk nord for 67 grader kan MSC-sertifiseres.

Dette vil imidlertid ikke gi en løsning på kort sikt ettersom rapporten fra ICES heller ikke kan vise til at kysttorsken nord for 67 grader vil tilfredsstille kravene for MSC-sertifisering.

Både Island og Canada har etablert bærekraftsstandarder under paraplyen Responsible Fisheries Management (RFM) for å dokumentere bærekraft mer tilpasset egen bestandssituasjon. En standard som gjerne brukes i kombinasjon med MSC.

Nofima har nylig sluttført et førsteutkast for norske fiskerier under samme paraply, med formål å synliggjøre hvordan vi jobber med bærekraftig forvaltning i Norge i tråd med FAOs retningslinjer for miljømerking.

Standarden Norwegian Responsible Fisheries Management (NRFM) vil imidlertid ikke være et substitutt for MSC, som har en global posisjon og som har investert betydelig i både sertifiseringsprogrammet og MSC-merket siden 1997.

Når det gjelder tilgang på grønn finansiering kan imidlertid kriterier som samsvarer med NFRMs fremtidige standard være en løsning som fører til at flere i næringen kan få tilgang på grønn kapital.