Sjømatnæringen – motoren i Nord-Norge

Produksjon og salg av laks har vært den viktigste drivkraften, men gode villfiskbestander og etterspørselsvekst har også ført til nye omsetningsrekorder for fiskerinæringen de siste årene.

I Solberg-regjeringens forslag til statsbudsjett for 2022 ble det foreslått å oppheve reglene som gjorde at akvakulturtillatelser ervervet før 1998 ikke var en del av skattegrunnlaget. Støre-regjeringen vedtok en økning i satsen for formuesskatt i det reviderte statsbudsjettet og har foreslått en grunnrenteskatt med virkning fra 2023. Alle nevnte forhold har skapt bekymring for hvorvidt lokalt eierskap vil utvannes og usikkerhet om planlagte investeringer vil gjennomføres. Hvilke konsekvenser vil de nevnte forholdene få? Ikke alt er like åpenbart, men for en sektor som har stor betydning i landsdelen, er det viktig med forutsigbare rammebetingelser og at grunnlaget for sysselsetting og aktivitet bevares og utvikles.

Superprofitt for landsdelens oppdrettsselskaper

I 2003 ble det tatt i land fisk i landsdelen med en førstehåndsverdi på 2,8 milliarder kroner, og slaktet oppdrettslaks hadde samme verdi. Siden den tid har oppdrettsnæringen opplevd en enorm vekst, og salgsverdien var på over 35 milliarder kroner i 2021. I det samme tidsrommet har verdien av fiskeriene økt til i underkant av 13 milliarder kroner.

En gjennomgang av regnskapstallene til 40 av de største oppdrettsselskapene med forretningsadresse i landsdelen, viste at 2021 ble et svært godt år økonomisk. De samlede driftsinntektene var på nærmere 28 milliarder kroner. Driftsresultatet endte på 6,1 milliarder, som tilsvarte en driftsmargin på hele 22 prosent i snitt.

Med et årsresultat på nærmere 5 milliarder kroner betalte disse selskapene litt over én milliard kroner i selskapsskatt til staten. I tillegg ble det betalt en produksjonsavgift på 40 øre per kg produsert laks i 2021. Totalt for landsdelen ble det betalt rundt 250 millioner kroner i produksjonsavgift. Utover dette kommer skatt på lønningene til de ansatte og eventuell formuesskatt fra eierne.

I revidert statsbudsjett for 2022 ble satsene for verdsettelse av oppdrettstillatelser for formuesbeskatningen økt. Endringen påvirker ikke utenlandske eiere eller aksjonærer i børsnoterte selskaper. Endringen vil først få virkning for fastsettelsen av formuesskatten i 2023, for inntektsåret 2022. Det betyr at matfiskkonsesjoner, altså papiret som gir rett til å produsere en gitt mengde laks (normalt basert på en maksimal tillatt biomasse på 780 tonn/år), vil kunne verdsettes til rundt 200 millioner kroner per stykk. Prisen er basert på sist oppnådde auksjonspris.

Selv om tallene enda ikke har kommet, er det sannsynlig at grunnlaget for beregning av formuesskatten vil øke med flere milliarder kroner. Resultatet kan være at private eiere av ikke-børsnoterte oppdrettsselskap blir nødt til å ta ut utbytte for å finansiere den økte skattekostnaden, og med det redusere evnen til fremtidige investeringer. Næringen har de siste årene brukt av de store overskuddene til investeringer, blant annet i settefiskanlegg, videreforedling og ny teknologi, og dermed skapt betydelige ringvirkninger i andre sektorer i landsdelen.

Lokale eiere rammes av ny formuesbeskatning

Oppdrettsnæringen i Nord-Norge eies i stor grad av privatpersoner med lokal tilhørighet. Norsk privat eierskap (i ikke-børsnoterte selskap) kan knyttes til 56 prosent av omsetningen i oppdrettsnæringen i landsdelen. Det er disse eierne som vil merke effektene av en endring i formuesbeskatningen på oppdrettstillatelser.

For 2021 omfattet utenlandsk eierskap og eierskap i børsnoterte selskap i overkant av 40 prosent av omsetningen fra nordnorsk oppdrettsnæring. På tross av dette var det bare 6 prosent av selskapene hvor utenlandske eiere utgjorde majoriteten, og bare 8 selskaper som var notert på børs. Disse eierne vil ikke påvirkes av endringer i formuesbeskatningen på oppdrettstillatelser. For de børsnoterte selskapene kommer dette av at selskapene verdsettes til aksjekursen på børs, som innebærer at verdien på oppdrettstillatelser allerede gjenspeiles i prisingen.

Til sammen eier de selskapene som omfattes av de skjerpede reglene for formuesbeskatning, 113 kommersielle matfisktillatelser i landsdelen. Dette tilsvarer et grunnlag på over 22 milliarder kroner for beregning av formuesskatt. Tillatelsene som omfattes, utgjør 27 prosent av alle aktive matfisktillatelser i 2022, med en samlet kapasitet på over 101.000 tonn. Dette er nærmere 25 prosent av tildelt kapasitet i Nord-Norge. Selskapene det gjelder, hadde samlede driftsinntekter på i underkant av 16 milliarder kroner i 2021 og driftsresultat på nærmere 3,5 milliarder kroner.

I statsbudsjett for 2023 ble det foreslått å innføre grunnrenteskatt på havbruk fra 2023. Høringsfristen er 4. januar 2023, men næringen har allerede varslet at en rekke store investeringer i landsdelen er satt på vent, samtidig som flere aktører har hevet kjøp av konsesjoner gjort tidligere i år.

Få mottak håndterer store kvantum

Fiskeriene har allerede satt ny rekord i omsetning (førstehåndsverdi), selv om volumene har gått noe ned sammenlignet med 2021. I midten av september 2022 var det totalt tatt i land 760.000 tonn villfanget fisk i landsdelen. Torsk, sei og hyse er fortsatt de viktigste artene, med 67 prosent av volumet så langt. Dette gjenspeiles også i eksporttallene. Norsk vårgytende sild, lodde og makrell utgjorde mesteparten av pelagisk fisk som ble tatt i land.

Samlet hadde fiskeindustrien som var registrert med forretningsadresse i landsdelen, 13,4 milliarder kroner i driftsinntekter i 2021, og sysselsatte tett på 3.800 personer. Den samlede driftsmarginen var 3,6 prosent.

Om lag 40 prosent av landingene ble levert til de ti største mottakene i landsdelen. Fire av disse er rene fryselagre, med 22 prosent av alle landingene. Hele 40 prosent av disse kom fra russiske fartøy. Tidlig i oktober besluttet regjeringen å begrense adgangen til norske havner, og russiske fiskefartøy får dermed bare levere til anlegg i Tromsø, Kirkenes og Båtsfjord. Dette vil i første rekke få betydning for fryseterminalen i Sortland. Selv om fryselagrene mottar en stor andel av volumet, sysselsatte de bare 75 personer i 2021. Lønnsomheten var betydelig høyere enn snittet for hele industrien, med 17 prosent i driftsmargin.

For fiskerinæringen knyttes det stor spenning til hva forslaget til ny kvotemelding som er på høring, vil innebære. Variasjon i villfiskbestandene er naturlig, men om forslaget til torskekvote for 2023 blir vedtatt, vil det bety den laveste kvoten siden 2009.