Rapporter

Klarer industrien å kutte utslippene?

Til tross for rik tilgang til vannkraft står industrivirksomheter for over halvparten av klimagassutslippene fra Nord-Norge.

Forurensning klimautslipp foto helt digital
Illustrasjonsfoto av kbnn:

Denne artikkelen fokuserer på klimagassutslippene fra landbasert industri, synliggjør hvilke virksomheter som står for utslippene, utviklingen de siste årene, og planene for utslippskutt i årene som kommer.

I Nord-Norge foredler landbasert industri en rekke råvarer til produkter som eksporteres til hele verden. Rik tilgang på vannkraft gjør at deler av denne produksjonen skjer med langt lavere utslipp enn tilsvarende produksjon i en rekke andre land.

Sterkere fokus på klimagassutslipp

Grønn omstilling er en betegnelse for endring mot et mer bærekraftig samfunns- og næringsliv. Begrepet brukes gjerne for å karakterisere tiltak som har en positiv effekt på klima og miljø. Virksomheter kan fokusere på å styrke sin positive effekt, og/eller redusere sin negative effekt på klima.

Den grønne omstillingen er en del av Norges klimapolitikk, og er nylig evaluert av OECD. I rapporten anerkjennes Norges fremskritt innen grønn omstilling, blant annet gjennom elektrifisering av transportsektoren og forsterket CO2-avgift. Samtidig kritiseres mangelen på fremgang innen sirkulærøkonomi og arealforvaltning. Rapporten peker på at Norge må intensivere arbeidet for å oppfylle målet meldt inn i Parisavtalen om 50-55 prosent reduksjon i klimagassutslipp innen 2030.

I den pågående omstillingsdebatten er det mange som nå argumenterer for å være mer konkrete og fokusere på det som kan tallfestes i henhold til standarder – herunder klimagassutslipp. For å kunne måle og sammenligne klimagassutslipp på tvers av virksomheter benyttes CO2-ekvivalenter som enhet.

Hva er klimagassutslipp og CO2-ekvivalenter?

Klimagassutslipp er ikke bare CO2 (karbondioksid), men mange ulike gasser. De forskjellige gassene har ulik effekt på klimaet. Ett tonn lystgass (N2O) har 298 ganger større effekt på klimaet enn ett tonn CO2. For å få sammenlignbare tall i klimagassregnskap bruker man GWP-verdien (Global Warming Potential) for de ulike gassene – og omregner til tilsvarende mengde med CO2.

GWP-verdi synliggjør de ulike drivhusgassenes effekt på global oppvarming. GWP-verdien for en gass defineres som den akkumulerte påvirkningen på drivhuseffekten fra ett tonn utslipp av gassen, sammenlignet med ett tonn utslipp av CO2.

Ved hjelp av GWP-verdiene blir utslippene av ulike klimagasser omregnet til CO2-ekvivalenter.

Landbasert industri står for halvparten av utslippene

Industrien i Nord-Norge hadde i 2021 utslipp til luft på om lag 2 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Dette utgjør om lag 15 prosent av de nasjonale utslippene fra industrivirksomheter.

Sektoren er den desidert største i landsdelen målt i utslipp.

I et normalår utgjør industrien litt over halvparten av utslippene fra Nord-Norge.

Utslippene av klimagasser fra industrien deles i utslipp fra forbrenning og prosessutslipp:

  • Forbrenning gir i hovedsak utslipp av CO2, som kommer fra fyring med olje eller naturgass.
  • Industriprosesser gir utslipp av mange ulike typer klimagasser, men først og fremst CO2. De største prosessutslippene kommer nå fra bruk av kull og koks som reduksjonsmiddel i metallproduksjon.
Melkoya hammerfest kunnskapsbanken for nord norge kbnn 2022

Hammerfest LNG er en av Norges største utslippskilder.

Foto: Johannes Rigg/Alamy

En av landets største utslippskilder

Brannen på Hammerfest LNG i september 2020, og påfølgende nedstengning av prosessanlegget, førte til betydelig utslippsreduksjon fra industrisektoren. Anlegget er nå i full drift, og det ventes at utslippene igjen vil øke til tidligere nivåer.

Hammerfest LNG er en av Norges største utslippskilder med nærmere 1 million tonn CO2-ekvivalenter ved normal drift. Raffineriet på Mongstad er størst, mens prosessanlegget på Kårstø har om lag like store utslipp som Hammerfest LNG.

Utslipp kart norge 2022 kunnskapsbanken for nord norge kbnn

Kartet viser industrivirksomheter i Norge med utslipp på over 50.000 tonn CO2-ekvivalenter i 2021. For Hammerfest LNG er utslippstall for 2019 benyttet for å synliggjøre konsekvensen av normal aktivitet.

Stabile utslipp over tid

Utslippene fra industrisektoren i Nord-Norge lå i perioden 2012-2019 rundt 3 millioner tonn CO2-ekvivalenter per år. Det var kun mindre variasjoner mellom årene.

Utslippsreduksjoner i enkeltår kan eksempelvis skyldes planlagte revisjonsstanser. Tallene for 2020 og 2021 viser tydelig effekten nedstengingen av Hammerfest LNG hadde på de totale utslippene fra industrien i Nord-Norge.

Utslipp fra industrivirksomhet i Nord-Norge (2012-2021).

Av andre store utslippskilder i industrien i 2021 finner man i stor grad smelteverkene Alcoa Mosjøen (421.000 tonn), Elkem Salten (349.000 tonn), Finnfjord (289.000 tonn) og Elkem Rana (242.000 tonn) samt sementfabrikken til Norcem i Kjøpsvik (290.000 tonn).

Utvikling i utslipp 2017-2021.

Noe av forklaringen bak variasjonene mellom de ulike årene er knyttet til produksjonsvolum. Eksempelvis hadde Norcem Kjøpsvik langt høyere produksjon i 2017 enn både de foregående og påfølgende årene. Likevel har virksomheten klart å redusere utslippene per tonn produsert sement de siste årene. Reduksjonen kommer blant annet som følge av investeringer i svovelrenseanlegg.

En gjennomgang av produksjons- og utslippstallene fra de fem industrivirksomhetene viser at de samlede utslippene per tonn primærproduksjon endret seg lite i hele tidsperioden. Som for hele den norske industrien er trenden flat de siste fem årene.

Om dagens utslippstrend fortsetter vil ikke målene nås innen 2030.

Dette underbygger behovet for forsterket satsing på å redusere utslippene de kommende årene.

Utvikling i forholdstallet mellom klimagassutslipp og produksjon (indeks: 2017=100).

Investerer for å kutte utslipp

I 2019 var de samlede utslippene fra landbasert industri i Nord-Norge rundt 3 millioner tonn CO2-ekvivalenter.

For å nå myndighetenes mål om mer enn en halvering av klimagassutslippene innen 2030 er det dermed behov for betydelige investeringer i eksisterende virksomheter. Samtidig er det vanskelig å gi et bilde på effekten av investeringene i miljøtiltak som gjennomføres og planlegges i industrien. Dette fordi utslippene henger sammen med aktivitet og produksjonsmengde, noe nedstengningen av Hammerfest LNG synliggjorde.

Samtidig er det positivt å registrere at det er stor investeringsvilje i industrien når det kommer til klimatiltak:

Finnfjord smelteverk foto helt digital

Smelteverket i Finnfjord ønsker å fange all CO2 og bruke det til andre formål.

Foto av kbnn:

Store utslippskutt planlegges innen 2030

Energi og Klima publiserte våren 2022 en oversikt over planlagte utslippskutt ved de 31 største industrianleggene i Norge. Det kom frem at halvparten av anleggene planlagte kutt innen 2030.

Status for anleggene i Nord-Norge var da som følger:

Hammerfest LNG

I løpet av 2022 skal det besluttes om elektrisk kraft skal erstatte dagens gassturbiner for forsyning av strøm. Gitt en positiv investeringsbeslutning kan anlegget være elektrifisert i 2027. Det vil redusere utslippene fra anlegget med over 90 prosent.

Alcoa Norge

Jobber i dag med teknologi som vil redusere utslippene per produserte tonn aluminium. I påvente av kommersialisering av ny teknologi er det rimelig å anta at Alcoa Mosjøen vil ha omtrent likt eller litt lavere utslipp i den aller nærmeste fremtid.

Elkem

Har som mål å redusere absolutte utslipp med 28 prosent fra 2020 til 2031. Målet er satt for hele Elkems globale virksomhet, og selskapet kan ikke si om utslippene i Norge vil bli redusert med mer eller mindre enn dette.

Norcem Kjøpsvik

Mot 2030 er det planlagt en betydelig økning i andel biobrensler. Det kan redusere utslippene i 2025 ned til 250.000-270.000 tonn CO2-ekvivalenter. Selskapet kan per i dag ikke anslå hvor mye utslippene vil gå ytterligere ned mot 2030.

Finnfjord

CO2 fra Finnfjords smelteverk benyttes til produksjon av alger som igjen blir til fiskefôr. Planene er å ha det første kommersielle algetankanlegget i produksjon i 2024/2025. I tillegg jobbes det med å etablere et E-metanol-anlegg som vil kunne stå ferdig i 2025. All CO2 fra Finnfjord kan da bli fanget (inkludert biologisk CO2) og brukt til andre formål og erstatte andre CO2-kilder i produksjonen av laksefôr og metanol. Utfordringen er imidlertid at disse utslippene ikke forsvinner. De går inn i en andre verdikjede og slippes ut senere i atmosfæren.

Dersom de lykkes med planene for utslippsreduksjon vil nivået være halvert i 2030 sammenlignet med dagens situasjon.

Kilder og metode

Denne artikkelen baserer seg i all hovedsak på data fra Miljødirektoratet om klimagassutslipp i norske kommuner og fylker samt tall fra Norske utslipp på punktutslipp på bedriftsnivå.

I dette notatet redegjør Miljødirektoratet for hvordan de har kartlagt og beregnet utslipp.

Greenhouse Gas Protocol har etablert et globalt standardisert rammeverk for måling og rapportering av klimagassutslipp – og utviklet beregningsverktøy. GHG-protocol har etablert tre hovedkategorier for utslipp, inndelt etter hvor utslippet foregår. Denne artikkelen ser kun på direkte utslipp. Det vil si at indirekte utslipp ikke er inkludert. Dette kan eksempelvis være innbyggernes forbruk av varer som blir produsert utenfor landsdelen.

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Vær først ute og hold deg oppdatert med innhold fra kbnn: direkte på e-post.