Skal investeres 1.036 milliarder kroner i nord

Investeringer knyttet til offshore, boliger og infrastruktur er de største investeringsområdene, men også andre private aktører og offentlig sektor ruster opp landsdelen med store prosjekter. Særlig innenfor næring, industri og maritim infrastruktur har det vært en markant økning siden forrige telling i 2019.

De planlagte investeringene på sokkelen er fortsatt blant de største investeringsområdene for Nord-Norge i årene som kommer. Bransjen rapporterer at det fortsatt planlegges med investeringer for 299 milliarder i perioden, selv om det er noen uavklarte forhold rundt tidsrammer og løsninger for feltene Alta/Gohta, Wisting og Barentshavet sørøst.

De årlige investeringene er anslått å ligge på rundt 70 milliarder kroner. Ilandføringsanlegget på Veidnes i Nordkapp er fortsatt med i tellingen. Dette fordi det fra politisk hold fortsatt er et ønske om at oljen fra Johan Castberg feltet skal omlastes på Veidnes, til tross for at Equinor satte en stopper for prosjektet i desember 2019 av samfunns- og bedriftsøkonomiske årsaker.

Det investeres i flyplasser, bane og veier

Det skal bygges flyplasser, veier, jernbane og annen infrastruktur for 304 milliarder i Nord-Norge innen 2029. Det er planlagt nye flyplasser i Bodø, Rana, Lofoten og Hammerfest og ny kampflybase på Evenes som skal være i full drift fra 2023. Det største prosjektet er byggingen av ny flyplass i Bodø til en kostnad på 5,2 milliarder kroner. Prosjektet i Bodø innebærer flytting av dagens flystripe 900 meter lenger sør for å frigi arealer til å bygge en helt ny bydel der flystripen i dag ligger.

Flere store vegprosjekter skal realiseres de kommende årene. Av de større utbyggingene er E6 fra Fauske til Bogenes, E10 Tjeldsund – Gullesfjordbotn – Langvassbukt, E6 Megården – Mørsvikbotn, og E6 Leirbotnvann-Saraby. Også utbygging av Nord-Norgebanen fra Fauske til Tromsø ligger inne med en kostnadsramme på 130 milliarder. Hvorvidt denne kommer til å bli realisert er svært usikkert. Selv om man juster for dette, er det likevel en økning i investeringer knyttet til infrastruktur på 106 milliarder sammenlignet med investeringstellingen for to år siden.

Kraftinvesteringer

Økningen i registrerte kraftinvesteringer fra 2019 er små. Økningen i investeringstallene fra 2016 til 2018 var derimot store og skyldes kartlegging av flere større planlagte investeringer i vindkraftverk, planlagte investeringer i vannkraftverk, samt investeringer i nye nettlinjer.

49 prosent av registrerte kraftinvesteringer er planlagt i Finnmark, og av disse utgjør investeringer i vindkraft utgjør den største andelen med 67 prosent. Av de registrerte kraftinvesteringene for hele Nord-Norge er om lag 42 prosent igangsatt eller finansiert. Resterende er prosjekter som ønsket eller under utredning.

Bodøregionen

• Nær 70 prosent av private investeringer i Bodø-regionen er i bolig.

• Offentlig sektor står for 84 prosent av de totale investeringene i regionen. Majoriteten av dette er investeringer i infrastruktur gjennom ny flyplass, utbedringer av E6 i regionen, Bypakke Bodø og offentlige investeringer i bygg.

Helgeland

• Det er planlagt investeringer i Helgelandsregionen for nær 124 milliarder frem mot 2029.
• Det planlegges betydelige investeringer i både bolig og kraft, men det er særlig innen næring og industri at økningene er størst.
• Særlig utvidelse av aluminiumsproduksjonen, planlagt industripark for batterifabrikk og datasentre bidrar til økning i registrerte investeringer.
• 20 prosent av investeringene er i bolig, mens næring- og industri-investeringene utgjør 51 prosent.
• 73 prosent av investeringene er i privat sektor.

Hålogalandsregionen

• 29 prosent av de registrerte investeringene er i bolig.
• 34 prosent av investeringene er i infrastruktur og knyttes til kampflybasen, flyplass og utbedring av E10 Hålogalandsveien.
• Økning i næringsinvesteringer har vært store de senere årene og henger sammen med planlagte investeringer i en rekke hotellplaner i Lofoten, samt havbruk. Økningen i årets registrering sammenlignet med 2019 er på mer enn 200 prosent.
• Private investeringer utgjør 55 prosent av de totale investeringene i regionen.

Tromsø, Midt- og Nord-Troms

• 39 prosent av investeringene er i bolig.
• Investeringer i offentlig sektor utgjør 48 prosent av investeringene. De største investeringene er knyttet til infrastruktur og utbygginger av E6 og E8.
• Kraftinvesteringer knyttes hovedsakelig opp mot nybygging og vedlikeholdsinvesteringer i kraftnettet.
• Private aktører står for 51 prosent av totale registrerte investeringer i regionen, og av disse utgjør boliginvesteringene 77 prosent.

Vest-Finnmark

• 32 prosent av totale investeringene er forventet innen kraftsektoren.
  • 46 prosent av investeringene er i privat sektor, hvorav 44 prosent er knyttet til boligbygging.
  • Infrastruktur utgjør 41 prosent av offentlige investeringer.
• Offentlige investeringer utgjør 54 prosent av totale investeringer i regionen og knyttes hovedsakelig til infrastruktur og kraft.

Øst-Finnmark

• 21 prosent av investeringene er boliginvesteringer.
• 64 prosent av investeringene er i offentlig sektor med hovedtyngde maritim infrastruktur, offshore, kraftinvesteringer og offentlige bygg.
• Boliginvesteringer utgjør 59 prosent av de private investeringene.

Offentlig, privat og offshoreinvesteringer

Investeringer fordelt etter sektor; offentlig, privat eller på sokkelen

Investeringene på sokkelen og i infrastruktur utgjør de største investeringsområdene i Nord-Norge. Det er imidlertid knyttet politisk usikkerhet både til utbygginger innen offshore og til utbyggingen av Nord-Norgebanen.

• Forventningene til aktivitetsnivået på sokkelen er basert på prognoser levert av Petro Arctic.
• Tall for Nord-Norgebanen er basert på Jernbanedirektoratet sine beregninger.

Vi estimerer boligbygging for 163 milliarder kroner de kommende årene. Dette utgjør 16 prosent av totale investeringer i perioden.

Næring og industri trekker opp investeringene i privat sektor, mens samferdsel og maritim infrastruktur har den største økningen av registreringer innenfor offentlige investeringer.

Investeringer som er under utredning, som er vedtatt eller igangsatt

Grunnet usikkerhet knyttet til finansiering og endrede konjunkturer er det stor usikkerhet rundt oppstart- og avslutningstidspunkt for flere av prosjektene. Enkelte prosjekter vil nok aldri bli igangsatt.

Det knyttes størst usikkerhet til offentlige investeringer i infrastruktur, investeringer offshore og kommunale investeringer som ligger litt frem i tid. I privat sektor er det størst usikkerhet ved en del industri-investeringer. Det knyttes også en viss usikkerhet til oppstart for flere kraftprosjekter i privat sektor. Selv om konsesjon er gitt kan oppstartstidspunktet være flere år frem i tid.

59 prosent av de kartlagte investeringene er fortsatt ikke vedtatt. De er typiske i utredningsfasen. Igangsatte prosjekter utgjør en relativt sett liten andel, fordi disse for en stor del er tidligere kartlagte investeringer hvor investeringssummen nedskrives utover i analyseperioden.

Investeringsutvikling 2016-2021

Investeringsutviklingen for kartlagte investeringer i perioden 2016-2021 viser store endringer knyttet til næring, industri og samferdsel. En stor del av denne økningen er i en utredningsfase, og det er dermed uvisst om de vil bli realisert. Estimatet for boliginvesteringer fortsetter tilbakegangen slik det har gjort siden 2016.

Investeringer innenfor offshore er usikkerheten knyttet til både politiske og økonomiske forhold. Knyttet til den store økningen i registreringer i infrastruktur, er 63 prosent av registreringene verken vedtatt eller igangsatt.