Rapporter

Lovende framtidsutsikter for hydrogenproduksjon i Nord-Norge

18 av 50 hydrogenprosjekter i Norge befinner seg i Nord-Norge.

Torghatten kunnskapsbanken hydrogen

Skisse av Torghatten Nords ene hydrogenferge.

Illustrasjon: Norwegian Ship Design

Det dukker stadig opp nye hydrogen- og ammoniakkprosjekter i Norge, og Nord-Norge er med på å drive denne utviklingen.

Prosjektene legger til grunn ulik produksjonsteknologi; enkelte inkluderer grønn hydrogenproduksjon fra fornybare energikilder, mens andre satser på blå hydrogenproduksjon fra naturgass kombinert med karbonfangst, -utnyttelse og -lagring (CCUS). De fleste prosjektene er fortsatt i en tidlig fase og uten kommersiell produksjon. Denne artikkelen trekker frem tre ulike prosjekter i Nord-Norge for å belyse landsdelens allsidige hydrogenaktivitet.

Hydrogenkart Nord Norge prosjekter

Horisont Energi satser på ammoniakkproduksjon i Hammerfest

Barents Blue, som prosjektet heter, vil bli Europas første storskala anlegg for blå ammoniakkproduksjon, og skal etter planen starte kommersiell produksjon i 2026. Prosjektet ledes av Horisont Energi, i samarbeid med Equinor og Vår Energi. Prosjektet skal produsere hydrogen fra naturgass som kommer fra Equinors Snøhvitfelt, for deretter å konvertere det til ammoniakk. I produksjonsprosessen vil CO2 fanges opp og lagres i Polaris-reservoaret som ligger under havbunnen i Barentshavet. Reservoaret har en lagringskapasitet tilsvarende det dobbelte av Norges årlige klimagassutslipp, som var på 49,3 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 2020.

Formålet med prosjektet er å utnytte gass fra Barentshavet til å produsere energi. Ettersom hydrogentransport via sjø krever utvikling og produksjon av nye skip, har prosjektet valgt å satse på ammoniakk som kan transporteres rimeligere med eksisterende skip.

Prosjektets plassering i Hammerfest er gunstig ettersom Finnmarks kalde klima legger til rette for kjøling av ammoniakk, noe som kreves for å holde stoffet flytende. Kraftoverskuddet i Finnmark vil dessuten bidra til å sikre prosjektet billig og tilgjengelig energi til produksjon.

På grunn av begrenset prosesskapasitet ved Melkøya gassterminal ble løsningen en ammoniakkfabrikk i nær tilknytning til gassterminalen. Ammoniakkfabrikken gir gassprodusentene i Hammerfest en ny mulighet til å selge naturgass som ikke lar seg utnytte optimalt i dag.

Planen videre er at ammoniakken skal eksporteres til det sentraleuropeiske markedet via Rotterdam havn. Shell, BP og Uniper planlegger store prosjekter for hydrogenproduksjon ved denne havnen, og området forventes å bli en av Europas største hydrogenklynger. Stordriftsfordelene ved havnen gjør at det her kan etableres nødvendig infrastruktur som vil bidra til kostnadseffektivt distribusjon. Dette er svært viktig da transport utgjør en stor andel av kostnadene ved hydrogen- og ammoniakkprosjekter. Det norske markedet for blå ammoniakk er ikke stort i dag, derfor må man satse på eksport i første fase.

Horisont Energi Ammoniakk Anlegget kbnn

Det tiltenkte produksjonsanlegget på Markoppneset i Hammerfest.

Illustrasjon: Horisont Energi

Vil skape gode lokale ringvirkninger

En etablering av Barents Blue i Hammerfest vil skape nye arbeidsplasser og lokal kompetanse. Horisont Energi estimerer et behov for 75 nye arbeidsplasser i forbindelse med prosjektet, som videre kan skape mer sysselsetting i andre deler av prosjektets verdikjede. Sysselsettingen vil kreve økt boligbygging og kan forsterke det kommunale tilbud innenfor helse, kultur, skole og barnehager. Barents Blue sikrer også at Hammerfest sin sterke leverandørindustri som i dag betjener lokal olje- og gassaktivitet får ny langsiktig etterspørsel, både fra anleggs- og driftsfasen.

Horisont Energi har etablert et kontor i Hammerfest for å kunne drifte og skape lokal forankring. Likevel kan det bli utfordrende å få nok kvalifisert arbeidskraft i oppstartsfasen. Derfor jobber Horisont Energi allerede aktivt med å sikre seg riktig kompetanse. I tillegg utforsker de muligheten for å utvikle relevante utdanningsretninger ved universiteter i Nord-Norge.

En endelig investeringsbeslutning for Barents Blue forventes om 12 måneder, altså er prosjektet enda i en tidlig fase. Det er stor optimisme rundt prosjektet og regjerningen har allerede støttet prosjektet med 482 millioner kroner.

Torghatten Nord skal drifte hydrogenferger mellom Bodø og Lofoten

Rederiet Torghatten Nord vant nylig Statens Vegvesen sitt anbud om drift av to hydrogenferger på fergesambandet Bodø-Røst-Værøy-Moskenes fra 2025 til 2040. Dette er Norges lengste og mest værutsatte fergestrekning, og driftes i dag av to ferger som går på flytende naturgass (LNG). LNG-fergene vil konverteres til biogass, og i sommersesongen vil både hydrogen- og LNG-fergene være i drift. Prosjektet har en investeringsramme på 1,5 milliarder kroner og vil redusere klimagassutslipp tilsvarende et årlig utslipp fra 13 000 dieselbiler.

Torghatten Nord har signert kontrakt med Norwegian Ship Design i Førde som står for fartøysdesignet. Fergene er nå i en innledende designfase, og fartøydesignet skal stå klart om fire til seks måneder. Passasjerkapasiteten vil øke med 200 personer per ferge, men bilkapasiteten per ferge vil være lik LNG-fergene. De nye fartøyene forventes å ha like god eller bedre driftsstabilitet som dagens LNG-fartøyer, da de nye fartøyene også kan driftes med biodiesel i stedet for hydrogen. Bruk av biodiesel vil imidlertid føre til klimagassutslipp på 1,74 kg CO2 per liter, noe som er 34 prosent lavere enn for diesel.

Hydrogenferge

Skisse av Torghatten Nords ene hydrogenferge.

Illustrasjon: Norwegian Ship Design

Nordkraft, Shell og Linde vil levere hydrogen sammen

En av de aktuelle leverandørene av hydrogen til fergene er partnerskapet mellom Nordkraft, Shell og Linde. Selskapene annonserte en intensjonsavtale i desember 2021 om å utvikle et partnerskap for produksjon og distribusjon av grønn hydrogen i Nord-Norge. Målet med partnerskapet er å levere grønn hydrogen til Torghatten Nord fra et produksjonsanlegg i Fauske, samt distribusjon til kai, lagring- og bunkringsanlegg i Bodø. Anlegget vil produsere en større mengde hydrogen enn fergenes etterspørsel, og dermed satser partnerskapet også på å levere hydrogen til andre lokale industri- og transportkunder i Bodø og omegn.

Partnerskapet får konkurranse om å bli Torghatten Nords hydrogenleverandør. Eksempelvis vil Gasnor og Sogn og Fjordane Energi produsere hydrogen i Gildeskål i Nordland til fergene hvis de blir valgt som leverandør. I tillegg satser blant annet HYDS, GreenH, Glomfjord Hydrogen og Statkraft på å bli leverandør. Valget tas i løpet av de neste fire til seks månedene.

De nye fergene vil skape positive ringvirkninger for Nord-Norge

Hydrogenfergene kan være starten på etableringen av en hydrogenklynge i Bodø som videre kan skape verdier i flere deler av landsdelen:

  • Linde utforsker mulighetene for å levere hydrogen til Pelagia Sildoljefabrikk i Bodø.
  • Et potensielt bunkringsanlegg ved Bodø kai vil gjøre det mulig for andre maritime sluttbrukere å koble seg på i framtiden.
  • Et produksjonsanlegg for hydrogen nært Bodø skaper muligheter for lokale sluttbrukere innen industri og transport, som vil kunne kjøpe hydrogen fra overskuddsproduksjonen.
  • Oksygen er et bi-produkt fra hydrogenproduksjon, noe som skaper flere muligheter for oppdrettsnæringen. Blant annet er tilstrekkelig og stabil oksygentilførsel avgjørende fiskevekst og -velferd.
  • Hydrogenfergene er de første i verden av denne størrelsesorden, noe som kan skape ringvirkninger for Lofoten og Bodø som turistdestinasjon.

TECO 2030 etablerer fabrikk for brenselcelleproduksjon i Narvik

TECO 2030 er allerede i gang med å etablere en kombinert fabrikk og innovasjonssenter for produksjon av brenselceller i Narvik. Brenselceller omtales som fremtidens motor, ettersom den omdanner hydrogen til elektrisitet - med vanndamp og varm luft som eneste utslipp. Slike brenselceller finner man blant annet i dagens hydrogenbiler.

TECO 2030 vil derimot produsere større brenselceller for å omlegge skipsfart fra fossil drivstoff til hydrogen. Brenselcellene skal også benyttes som en utslippsfri løsning for bygg- og anleggsbransjen og andre egnede landbaserte applikasjoner. Dette innebærer at brenselcellene skal redusere klimagassutslipp ved å produsere strøm for bygg- og anleggsmaskiner som i dag drives med dieselmotorer eller dieselgeneratorer.

Prosjektet har en investeringsramme på omtrent 1 milliard og fikk 50 millioner kroner i støtte fra fra Innovasjon Norge. Dette var Innovasjon Norges nest høyeste tildeling i 2021. TECO 2030 har allerede tatt investeringsbeslutning, og forventer pilotproduksjon i løpet av 2022. Ved estimert fullskala produksjon i 2030 kan det årlige antallet produserte brenselceller redusere klimagassutslipp med tilsvarende Oslos samlede CO2-utslipp over en treårsperiode, som er omtrent 3,3 millioner tonn CO2-ekvivalenter.

Narvik ble ansett som en strategisk lokasjon for produksjon av brenselceller av flere grunner:

  • Byen har et allerede tomt fabrikklokale på 15.000 kvadratmeter som tidligere har blitt brukt til solcelleproduksjon.
  • Narvik havn er et knutepunkt for tog, fartøyer og tungtransport.
  • Byen sitter på mye lokal kompetanse fra tidligere prosjekter som solcelleproduksjon (REC ScanCell) og produksjon av jernmalm (LKAB).
  • UiT tilbyr utdanning innen hydrogen og brenselcelleteknologi.
  • Prosjektet har nytt godt av et stort lokalt engasjement hos Narvik kommune som bidrar til økt gjennomføringskraft.
  • Fabrikken får både billig og sikker tilgang på strøm ved å etablere produksjonen i den nordlige landsdelen. Nord-Norge har et årlig kraftoverskudd på 8 terrawattimer og brenselcellefabrikken vil ha et langt mindre strømbehov enn batterifabrikker. For eksempel vil Freyr sin batterifabrikk i Mo i Rana ha et årlig strømbehov på 1,2-1,3 TWh.
Brenselcellefabrikk

Fabrikklokalet for produksjon av brenselceller.

Illustrasjon: TECO 2030

Etableringen skaper inntil 500 nye arbeidsplasser i Narvik

TECO 2030 har lovet at fabrikken vil skape inntil 500 nye arbeidsplasser i Narvik i 2030, og allerede i 2025 vil 100 av disse være ansatt. For å tiltrekke nok arbeidskraft samarbeider TECO 2030 med UiT Narvik for å utvikle lokal kompetanse, og for å forbedre utdanningstilbudet i Nord-Norge innen hydrogen og brenselcelleteknologi. Samarbeidet gir universitetet tilgang til innovasjonssenteret i fabrikken for testing og videreutvikling av brenselcelleteknologi. Dette vil øke norsk kompetanse på brenselcellesystemer.

Etableringen av brenselcellefabrikken fører også til økt hydrogenaktivitet i Narvik. TECO 2030 leder et prosjekt med åtte andre partnere som vil bygge en hydrogendrevet utslippsfri hurtigbåt for Narvik havn med plass til rundt 20 personer, som skal erstatte dagens dieseldrevne havnebåt. Prosjektet vil sørge for lokal verdiskapning da TECO 2030 vil levere brenselceller og Grovfjord Mekaniske Verksted vil bygge båten som etter planen skal sjøsettes i 2023. I tillegg vil det installeres en hydrogenfyllestasjon som både kan benyttes av båter og de om lag 500 lastebilene som daglig passerer Narvik. Hvis etterspørselen tar seg opp vil 30 lastebiler kunne fylle i løpet av en time, i tillegg til maritim trafikk.

TECO 2030 satser på å eksportere mesteparten av brenselcellene internasjonalt, noe som vil redusere miljøavtrykket til skipsfart som i dag står for 2,5 prosent av verdens klimagassutslipp. Eksempelvis skal TECO 2030 levere brenselceller til hydrogendrevne elvebåter på Donau. Denne satsingen kan også være starten på en stor eksportmulighet for Norge.