Storbritannia, Brexit og Nord-Norge

Næringslivet i Nord-Norge er sterkt rettet mot eksport av varer og tjenester til utlandet. Dette har sikret fart i den nordnorske økonomien og skjermet landsdelen i perioder som har vært preget av nasjonal oppbremsing. Samtidig gjør det landsdelen sårbar for økonomisk uro og nedgang i andre deler av verden, og i dette tilfellet: brexit.

Les rapporten på 5 min: oppsummering


Etter 45 års medlemskap er Storbritannia på vei ut av Den europeiske unionen. Hvis det skjer på bakgrunn av en fremforhandlet avtale, kan man trolig unngå altfor store økonomiske skadevirkninger, både i Storbritannia og i EU. Dersom Storbritannia går ut uten en avtale, vil konsekvensene bli langt mer dramatiske. Da vil vi merke det også i Norge.

Nord-Norge har et eksportrettet næringsliv, og Storbritannia er et viktig marked for mange av landsdelens største næringer. Noen av disse, som petroleumsnæringen, vil i liten grad berøres av brexit. Storbritannia vil ha behov for norsk gass uansett hvordan landets økonomi påvirkes av å stå utenfor EU.

Sjømatnæringen i Nord-Norge kan bli sterkt berørt, på kort sikt i form av tidskrevende grensekontroller ved eksport av norsk sjømat til Storbritannia og på lengre sikt i form av noe svekket tilgang til det britiske markedet.

Reiselivsnæringen i Nord-Norge vil muligens merke følgene av en avtaleløs brexit i form av noe færre britiske turister i landsdelen. Dersom det skjer, vil trolig nedgangen demmes opp for gjennom en fortsatt økning i antall turister fra andre land.

Dersom Storbritannia snubler ut av EU uten en avtale, kan det slå svært negativt ut for landets økonomi og for dets handelsrelasjoner til EU og andre store økonomier. Norske myndigheter og nordnorske næringsaktører følger situasjonen nøye og vil være forberedt dersom det skjer.

Thomas-charters-296769-unsplash-1

Foto av Thomas Charters/Unsplash

Storbritannia er en av Norges største handelspartnere for varer, tjenester og kapitalbevegelser. Eksporten til Storbritannia utgjør litt under en femtedel av Norges samlede eksport av varer og tjenester.

Storbritannia er Norges største handelspartner for varer, og totalt var verdien av varehandelen 215 milliarder kroner i 2018. Hvordan brexit påvirker Norges forhold til Storbritannia, kommer an på utgangen på brexit-prosessen.

Dersom EU og Storbritannia oppnår enighet om en avtale, vil Storbritannia behandles som et EU-medlem i en overgangsperiode som varer fra Storbritannia formelt går ut av EU i løpet av våren 2019, til 31. desember 2020, for deretter å opprettholde en noe løsere tilknytning til EU. En slik ordnet utmelding vil i liten grad påvirke nordnorsk næringsliv eller Norges forhold til Storbritannia.

London-3013058Brexit

Norsk beredskap ved en «no-deal Brexit»

Ved en avtaleløs brexit vil Storbritannia ikke lenger behandles som EU-medlem eller part i EØS-avtalen. Et slikt utfall vil få store konsekvenser for Norge siden vårt forhold til Storbritannia i stor grad reguleres av EØS-avtalen og andre avtaler Norge har med EU.

I fravær av nye avtaler ville norsk næringsliv risikere å møte nye tollsatser på egne varer basert på WTO-regler, nye krav om dokumentasjon, grensekontroll av varer og andre handelshindre overfor Storbritannia. For å unngå dette har norske myndigheter lagt mye ressurser i å ivareta norsk handel med Storbritannia uansett utfall av brexit-prosessen og fått utarbeidet midlertidige avtaler på en rekke områder, som skal sikre handel og annet samarbeid med Storbritannia etter at Storbritannia går ut av EU.

Den opprinnelige brexit-datoen var satt til 29. mars 2019, men den vil nå bli noe forskjøvet. Ifølge Nærings- og fiskeridepartementet ligger flere slike avtaler klare til signering dersom en hard brexit blir en realitet. Men ikke alt kan sikres gjennom forhandlinger. Dersom den britiske økonomien går inn i en resesjon og det britiske pundet svekkes betydelig, kan det påvirke norske næringsinteresser på en rekke områder.

Her vil vi ta for oss petroleumsnæringen, reiselivsnæringen og sjømatnæringen, tre næringer som er viktige i Nord-Norge, og som alle har Storbritannia som et viktig marked.

2W1B6300-RGB

Petroleums­næringen

Petroleum har blitt en svært viktig næring i Nord-Norge. Siden 2007 har Equinor hentet ut gass fra Snehvit-feltet utenfor Hammerfest, BPs Skarv har vært i drift siden 2012, i 2016 ble Goliat-feltet åpnet for oljeutvinning, og Johan Castberg-feltet er nå under utbygging. Nordnorske leverandører til petroleumsindustrien leverte i 2017 varer og tjenester for 3,64 milliarder kroner, fordelt på 185 bedrifter. Basert på beregninger fra SSB, IRIS og de Facto skal olje- og gassnæringen ha sysselsatt 3500 arbeidstakere i landsdelen i 2014. Etter noen år med nedskjæringer i næringen lå tallet på rundt 2300 i 2017. Olje- og gassvirksomhet i Nord-Norge skaper også ringvirkninger i form av økt sysselsetting i andre næringer.

Storbritannia utgjør det største markedet for norsk olje og gass, og Norge leverer rundt halvparten av all naturgass som forbrukes i Storbritannia.

I 2017 ble det solgt råolje og naturgass til Storbritannia til en samlet verdi av nesten 143 milliarder kroner, hvorav mer enn halvparten kom fra nordnorsk sokkel.

NORSKPETROLIUM

Utfallet av brexit-prosessen vil likevel ha lite å si for petroleumsnæringen i Nord-Norge siden salg av olje og gass styres av globale markedsmekanismer. Spesielt etterspørselen etter norsk gass vil fortsette å øke, i Storbritannia og i gjenværende EU-land, ettersom kull og atomkraft skal fases ut i deler av Europa.

Dersom man får betydelig økonomisk nedgang i Storbritannia som følge av en avtaleløs brexit, vil britenes kjøpekraft bli noe svekket. Dette vil likevel ha liten innvirkning på salg av norsk gass til Storbritannia, ettersom den møter et reelt behov landet ikke får dekket fra annet hold. Norsk gass som ikke selges til Storbritannia, vil uansett bli solgt på det europeiske markedet.

Fra politisk hold har det blitt uttrykt bekymring over at Norge ved Storbritannias utmelding mister en god alliert i EU, som har hatt forståelse for Norges interesser som olje- og gasseksportør. Dette bør likevel ha liten betydning for norsk petroleumsnæring, ettersom forvaltningen av norske olje- og gassressurser uansett ikke omfattes av EØS-avtalen, som regulerer Norges forhold til EU.

2W1B9015-RGB

Reiselivs­næringen

Reiseliv er en viktig næring som sikrer mer enn 16 000 arbeidsplasser i Nord-Norge, og som har opplevd en viss vekst i landsdelen de siste ti–femten årene. En viktig utvikling har vært åpningen for helårsturisme, ettersom Nord-Norge har greid å lokke utenlandsk turisme til landsdelen for å oppleve nordlyset på vinterstid.

Tilreisende fra Storbritannia sikrer 5 milliarder i fortjeneste til norsk reiseliv hvert år. I Nord-Norge står britiske turister for 6,5 prosent av det totale antallet gjestedøgn blant utenlandske turister. Tidligere erfaringer viser at en svekkelse av pundet kan gi en nedgang i britisk turisme utenfor de britiske øyene. Det så man blant annet etter finanskrisen i 2008–2009. Norge, og spesielt Nord-Norge, er et svært kostnadskrevende reisemål sammenlignet med andre steder i Europa. Dette skyldes både store transportkostnader, et generelt høyt prisnivå og et reiseliv som er sentrert rundt opplevelsesbasert turisme.

Mens utenlandsk turisme til landsdelen øker, ser man etter mange års vekst noe nedgang i trafikken fra Storbritannia. I 2018 ble det registrert 14 prosent færre gjestedøgn blant britiske turister enn i 2017. Samtidig opplevde Hurtigruten økt pågang fra britiske turister i 2018 og ligger an til å få enda flere bookinger fra Storbritannia i løpet av 2019. Her ser man foreløpig ingen utslag av uro i forbindelse med brexit.

Reiselivsnæringen i Nord-Norge bør likevel være forberedt på at en nedgang i britisk økonomi og en videre svekkelse av pundet kan gi noe nedgang i antall britiske turister som velger å feriere i Nord-Norge, i hvert fall i 2019 og 2020.

Sysselsetting og omsetning i Nord-Norge fordelt på de ulike næringene i 2017:

Nøkkeltall: (kilde: NHO Reiseliv / Nordnorsk Reiselivsstatistikk 2017)SysselsatteOmsetning (i mill. kr)
Lufttransport8673 352
Sjøtransport2 0523 540
Landtransport5 3141 716
Transporttjenester samlet5 3148 608
Overnatting3 4463 958
Servering4 8653 657
Overnatting og servering samlet8 3117 614
Reisebyrå/turoperatører/bilutleie754974
Kultur/attraksjoner/museer/sportsaktiviteter1 7152 280
Sum – reiselivsnæringen samlet16 09419 476

Hotellovernattinger i Nord-Norge:

Marked: (kilde: SSB)20172018
Norge1 960 7901 897 555
Utlandet totalt753 480824 776
Tyskland154 952164 056
USA48 92974 060
Sverige71 77970 768
Storbritannia65 72853 737
Italia38 01549 798
Frankrike40 12248 590
Asia for øvrig40 98143 356
Nederland35 29539 556
Danmark34 82336 445
Finland29 33533 854
Sveits33 34333 200
Spania22 50926 597
Kina19 05019 050
Totalt:2 714 2702 722 331
Fisk

Sjømat­næringen

Sjømat er landets nest største eksportnæring, og i 2016 ble det eksportert norsk sjømat for 99 milliarder kroner. Dette omfattet fisk for 28,74 milliarder kroner fra Nord-Norge, hvor sjømatnæringen har stor betydning for lokal sysselsetting og verdiskaping. Dersom man inkluderer ringvirkninger, stod fiskeri og havbruksnæring og fiskeindustri for en samlet sysselsetting på ca. 18 000 årsverk i Nord-Norge i 2018.

Storbritannia er det fjerde største markedet for norsk sjømat og det største for salg av norsk hvitfisk. I 2018, ble det eksportert sjømat til Storbritannia for til sammen 6,2 milliarder kroner, en økning på 18 prosent fra 2017. Dette omfattet nordnorsk fisk for ca. 1,9 milliarder kroner. Sjømathandelen er et av områdene der Norge håper å få på plass en avtale med britiske myndigheter. En slik avtale vil ideelt sikre en videreføring av dagens handelsvilkår ved at Storbritannia avstår fra å innføre nye tollavgifter, kreve helseattest eller gjennomføre veterinær grensekontroll ved import av norsk sjømat. Med en slik avtale på plass vil den norske sjømatnæringen trolig skånes for nye, betydelige handelshindringer som følge av brexit.

Fiskebåtmedhvaler Bo Eide

Foto av Bo Eide for kbnn:

En utfordring er at rundt halvparten av norsk sjømat selges til Storbritannia via andre EU-land eller via Kina. Det er ønskelig at også disse varene, som har Norge som opprinnelsesland, inkluderes i en sjømatavtale mellom Norge og Storbritannia.

Dersom man får en hard brexit og man ikke rekker å få på plass en midlertidig avtale for norsk sjømat, risikerer man at store mengder fisk blir stanset, og at den blir ødelagt som en følge av lange, tidkrevende grensekontroller. En slik situasjon kan i verste fall føre til store, kortsiktige tap for nordnorsk fiskeeksport og større tap på sikt, ved at norsk fisk taper terreng i det britiske fiskemarkedet. En hard brexit som går kraftig ut over den britiske økonomien og svekker det britiske pundet, vil også svekke Storbritannia som marked for norsk sjømat siden sjømaten for en stor del ligger i det øvre prissjiktet. På kort sikt kan en slik utvikling slå hardt ut i den norske sjømatnæringen.

En avtaleløs brexit kan også by på bedre konkurransevilkår for norsk laks på det europeiske markedet, hvor laks fra Skottland utgjør den viktigste konkurransen.

Skottene produserer rundt 160 000 tonn laks i året, mens den norske lakseeksporten til Storbritannia er på knapt 100 000 tonn årlig. Skotsk laks anses for å være av høy kvalitet, og skotske lakseeksportører har foreløpig tollfri adgang til det europeiske markedet, mens Norge betaler en tollavgift på ca. 2 prosent. Ved en hard brexit kan skotsk laks bli tillagt toll ved eksport til resten av Europa. Det vil være godt nytt for den norske laksenæringen, som i 2017 eksporterte 736 000 tonn laks til EU, inkludert Storbritannia.

Skotske lakseeksportører har foreløpig tollfri adgang til det europeiske markedet, mens Norge betaler en tollavgift på ca. 2 prosent.

Norsk eksport av sjømat 2016-2018:

201620172018
Verdi 1000 NOKVerdi 1000 NOKVerdi 1000 NOK
Polen9 674 7808 952 85310 227 416
Danmark7 677 8508 126 6728 565 444
Frankrike7 891 4457 008 5917 783 956
Storbritannia5 656 2065 272 6956 239 220
USA4 623 7765 664 8596 012 004
Nederland4 364 1024 604 3985 046 894
Spania3 999 6684 344 0284 641 115
Italia3 636 9663 730 9074 321 201
Sverige4 019 7144 174 4684 013 665
Japan4 404 7794 080 4433 921 223

Brexit vil også få betydning for det europeiske samarbeidet rundt forvaltning av fiskeressurser. Norge og EU har samarbeidet om fiskeriforvaltningen i over førti år og forhandlet om fiskekvoter og tilgang til hverandres markeder for salg av fisk.

Gjennom mange år har Norge avgitt torskekvoter i Barentshavet i bytte mot tilgang til EUs fiskefelt i Nordsjøen. Storbritannia tar med seg en stor del av disse fiskefeltene når de trår ut av EU, og Norge må da forholde seg til Storbritannia og EU som selvstendige parter.

Dette vekker noe bekymring i deler av fiskerinæringen og kan ha betydning for Norges forhandlingsposisjon som fiskerinasjon.

Hos Norges Kystfiskarlag finner man samtidig håp om at brexit kan tvinge frem en endring i en kvotehandel med EU som per i dag går på bekostning av mindre fiskebåter i Nord-Norge, til fordel for større fartøy som fisker i Nordsjøen. For 2019 har Norge avgitt 21 518 tonn torsk i Barentshavet til EU. Dette går i hovedsak ut over nordnorske kystfiskere.

"I've been wondering what that special place in hell looks like, for those who promoted #Brexit, without even a sketch of a plan how to carry it out safely."

European Council President Donald Tusk

Brexit-prosessen: noen hovedpunkter

23. juni 2016 stemte 51,9 prosent av britiske velgere for å melde landet ut av EU.

29. mars 2017 utløste Storbritannia EU-traktatens artikkel 50 om utmelding, som startet en to år lang forhandlingsprosess om vilkårene for britenes utmelding.

19. juni 2017 startet forhandlingene mellom EU og Storbritannia.

13. november 2018 ble Storbritannia og EU enige om en avtale.

14. november 2018 stilte Theresa Mays regjering seg bak avtalen.

16. januar 2019 ble avtalen nedstemt i parlamentet med to tredjedels flertall.

29. januar 2019 påla parlamentet regjeringen å kreve en bedre løsning for grensen mellom Irland og Nord-Irland. EU avviste at avtalen kunne reforhandles.

I februar 2019 avviste EU gjentatte krav om reforhandling av avtalen rundt irskegrensen. EU-vennlige utbrytere fra Labour og de konservative finner sammen i protest mot begge partienes håndtering av brexit-prosessen.

12. mars 2019 ble Theresa Mays brexit-avtale nedstemt i parlamentet for andre gang.

13. mars 2019 et forslag om å utelukke en no-deal brexit vinner større i parlamentet.

14. mars 2019 vant et forlag om å søke en utsettelse av brexit-datoen støtte i parlamentet.

29. mars 2019 blir mest sansynligvis den opprinnelige datoen for Storbritannias utmeldelse fra EU forskjøvet.

Tre mulige scenarier

Dersom brexit blir utsatt, og man ikke får avklart veien videre før 29 mars, gjenstår flere mulige utfall:

En ordnet brexit – basert på en avtale mellom EU og den britiske regjeringen. Storbritannia vil opprettholde en tilknytning til EU som på mange måter ligner den Norge har gjennom EØS. Storbritannia vil da fortsatt være en del EUs indre marked, med relativt fri flyt av arbeidskraft, varer, tjenester og kapital, uten medbestemmelse i EUs lovgivende organer, men fortsatt bundet av EUs felles regelverk. Et viktig unntak vil være fiskeri- og landbrukssektorene, hvor Storbritannia vil forhandle egne avtaler og kreve å bli fritatt fra EUs regelverk.

En hard brexit – uten en avtale med EU. Når Storbritannia forlater EU, reguleres all handel mellom Storbritannia, EU og andre land basert på WTO-regler. Innføring av tollsatser, grensekontroller og andre hindre kan da vanskeliggjøre britisk handel med andre land. Dette kan få dramatiske negative konsekvenser for britisk økonomi, men også for mange EU-land med sterke handelsrelasjoner til Storbritannia.

En ny folkeavstemning – hvor britene får avgjøre om de vil forlate EU, med eller uten en avtale, eller reversere avgjørelsen fra 2016 og forbli en del av EU.

United-kingdom-1952461_1920Brexit

Les videre

Bru-i-Alta

Sjømatens veier fra Nord-Norge

Denne rapporten om sjømatens veier i nord gir et oversiktsbilde av hvor produksjonen skjer og hvilke ruter sjømaten tar mot markedene. Kunnskap og fakta i rapporten vil være relevant både for transportplanlegging og utvikling av mer effektive og bærekraftige transportløsninger fra landsdelen.

2W1B3226-RGB

Hvorfor har lakseprisen økt så kraftig?

Lakseprisen har doblet seg siden 2012, fra 32 kroner per kilo (inflasjonsjustert) til rundt 63 kroner de tre første månedene i 2019 (tall fra SSB). Årsakene bak økningen i lakseprisen er sammensatte. Vi har analysert effektene av endringer i eksportvolum, valutakurs og etterspørselsvekst, og sett på hvor mye disse har bidratt til prisøkningen på laks de siste åtte årene.