Rapporter

Utviklingen i strømmarkedet fordrer grønn omstilling

Utviklingen i strømmarkedet krever en endring blant alle forbrukere av strøm, både i form av hvor mye strøm vi bruker – men også hvordan vi bruker strømmen.

Strompriser3
Foto av Susanne Hætta for kbnn:

Strømprisene har den siste tiden vært et omdiskutert tema. Strømkostnadene utgjør nå en større del av forbrukernes budsjett, og økt elektrifisering av samfunnet gjør at regulering av strømforbruket blir stadig viktigere. Samtidig er en ny nettleiemodell i ferd med å tre i kraft, som vil påvirke forbrukere og bedrifter i ulik grad.

Strømprisen i nord har historisk vært mer stabil enn strømprisen i sør

De nordnorske prisene har de siste fem årene vært noe lavere enn de sørnorske på grunn av større tilgang på kraft i nord. Mye av denne tilgangen skyldes at Nord-Norge har en høyere årlig kraftproduksjon enn Sør-Norge. Landsdelen sitter med stort produksjonsoverskudd av kraft, men på grunn av begrensede nettforbindelser mellom nord og sør er det utfordrende å overføre kraftoverskuddet sørover.

Manglende muligheter for overføring gjør at Nord-Norge ikke får brukt all kraften selv, og må derfor selge den billig i egen landsdel. Vindkraftutbyggingen i Nord-Sverige påvirker også tilgangen på kraft, hvor landsdelen får billig vindkraft fra nabolandet.

Strømmarkedet i Norge deles inn etter fem geografiske prisområder: Sørøst-Norge, Sørvest-Norge, Midt-Norge, Nord-Norge og Vest-Norge. Etter et år med historiske lave priser i hele Norge, skjøt strømprisen til vers i 2021. Prisen i nord er i utgangspunktet tilbake der den var i 2018-2019, mens prisen i sør er nesten fire ganger høyere.

Hvorfor har prisen økt så kraftig?

En viktig årsak til de høye prisene i Sør-Norge er at de er tilknyttet det europeiske energimarkedet. Dette betyr at europeiske priser også påvirker norske priser. Strømprisen påvirkes også av andre energipriser, der store drivere slik som olje-, gass- og CO2-priser har økt kraftig i det siste.

Europa har videre vært preget av kaldt vær og lite vind, som igjen påvirker markedet i form av mindre vindkraftproduksjon og derav mindre tilgang. I tillegg har fyllingsgraden til vannmagasinene i sør vært under normalen det siste året, og tidvis under den lavest målte fyllingsgraden på 20 år. Mindre tilgang på vann i Sør-Norge generer dermed mindre produksjon fra vannkraft.

Flere vindkraftverk kan gi svingninger i strømprisen dersom produksjonen ikke reguleres

I dag kommer hele 90 prosent av Norges totale energiproduksjon fra vannkraft. Dette er en attraktiv energikilde fordi den i hovedsak er regulerbar, hvor vann fylles opp i magasiner som kan reguleres når de skal produsere kraft.

Strompriser2
Foto av Susanne Hætta for kbnn:

Manglende muligheter for utbygging av vannkraft gjør at flere produksjonsselskaper nå satser på vindkraft for å holde tritt med landets økende strømforbruk. Kraftutbygging i Norge de siste ti årene viser en økende utbygging av vindkraft, men få nye vannkraftverk.

Vind- og solkraft er de mest nærliggende fornybare alternativene til vannkraft. Disse er derimot ikke regulerbare, ettersom man ikke kan kontrollere når det skal være vind og sol i Norge. Det betyr at vi produserer mer energi i perioder med mye vind, og ingen energi fra vindkraftverkene når det er vindstille.

Med mindre regulerte produksjonsmuligheter i tiden fremover, kan forbrukere forvente større svingninger i fremtidens strømpriser. I perioder med kaldt vær, lite vind og mindre tilgang på strøm vil strømprisene øke i landet. I perioder med mye vind, vil priskurven derimot vise motsatt effekt.

Strømprisene kan fungere som et signal til produsentene som fører til at man sparer på vannmagasinene når det er mye vindproduksjon og strømprisene er lavere, og produserer strøm fra regulert vannkraft når det er lite vind. Dersom man lykkes med dette kan det motvirke noe svingningene.

Strompriser4
Foto av Susanne Hætta for kbnn:

Regjeringens strømstøtteordning for forbrukere gagner ikke Nord-Norge

Som følge av kraftig prisøkning i Sør-Norge i 2021, innførte regjeringen en midlertidig strømstøtteordning for forbrukere i desember. Formålet med ordningen er å bistå forbrukere med en kompensasjon for høye strømpriser, som tilbakebetales gjennom nettleien.

Dersom den gjennomsnittlige strømprisen på kraftbørsen overstiger 70 øre/kilowattime (kWh), vil kunden få tilbakebetalt en andel av differansen mellom gjennomsnittsprisen og 70 øre/kWh. I desember var denne andelen 55 prosent, men ble i januar endret til 80 prosent med varighet til mars.

Kompensasjonen gjelder opp til et forbruk på 5.000 kWh per måned og tilfaller kun husholdninger, ikke fritidsboliger eller næringskunder. Forbrukere i Midt- og Nord-Norge har ikke hatt strømpriser over denne terskelen, og vil derfor ikke få benytte seg av kompensasjonsordningen.

Gjennomsnittsprisen fastsettes ved månedsskiftet for hvert prisområde i Norge. Prisen per område viser at NO1, NO2 og NO5 hadde tredoblet strømpris i desember 2021 sammenlignet med områdene fra Trøndelag og nordover.

Norgeskart med fem inndelinger

Utviklingen i markedet tvinger nå frem en omstilling for forbrukere

Økonomiseringen av strømforbruk har vært sentral i Europa i lang tid, men Norge har historisk hatt så lave priser at man ikke har hatt samme behov for å tenke på energiforbruket. I de fleste offentlige bygg i Europa kan man blant annet finne bevegelsessensorer på alle lys for å spare strøm når det ikke brukes. Slike energieffektiviseringstiltak har ikke hatt like stort fokus i Norge, men prisøkningen det siste året har fått både forbrukere og bedrifter til å bli mer oppmerksom på forbruket.

Danmark og Finland har opplevd store prissvingninger over tid, og over halvparten av strømkundene i disse landene har fastprisavtaler på strøm. Kunder i Sverige velger også i større grad forutsigbare strømavtaler, sammenlignet med Norge. På samme måte som en flytende lånerente vil en spotprisavtale følge markedsprisen, men det medfører også større risiko når spotprisen på børsen går opp. Nordmenn er svært utsatt for risiko og dertil høye strømregninger med sine 74 prosent spotprisavtaler.

Energi Norge mener forbrukere bør gjøre samme vurderinger som bedrifter ved valg av avtale: Vurdere hvor stor risiko de tåler, og hvor stor forutsigbarhet de ønsker basert på sin økonomiske situasjon.

Effektbaserte tariffer trer i kraft 1. juli 2022

Økt elektrifisering og belastning på strømnettet har vært et mye omtalt tema blant nettselskaper og politikere. Når mye strøm forbrukes samtidig fører det til høy belastning på strømnettet, og vi får såkalte effekttopper. De høyeste effekttoppene inntreffer om vinteren da behovet for elektrisitet er størst. Strømnettet er stort sett dimensjonert for å tåle dette, men et høyere fremtidig behov for elektrisitet vil nødvendiggjøre investeringer for å oppgradere kapasiteten.

For å redusere størrelsen på de fremtidige investeringene har regjeringen besluttet å innføre effektbaserte tariffer for private forbrukere og små bedrifter (med årlig strømforbruk under 100.000 kWh). De større bedriftene har allerede effekttariffer. Effekttariffene trer i kraft 1. juli 2022 og har som formål å insentivere til smartere strømforbruk i husholdninger og små bedrifter. Det vil si å fordele bruken av strøm utover døgnet for å belaste strømnettet mindre.

Effekttariffene vil endre hvordan nettleieregningen bygges opp. Fastleddet på fakturaen erstattes med et kapasitetsledd som viser kundens belastning på strømnettet. Kapasitetsleddet bestemmes av den timen i måneden hvor nettkunden har høyest gjennomsnittlig strømforbruk. Dette vil belønne nettkunder som fordeler strømforbruket sitt utover dagen, eksempelvis ved å lade elbilen om natten.

Flere store nettselskaper slik som Lede, BKK og Elvia, har avslørt at kapasitetsleddet vil deles inn i ulike effekttrinn. Hålogaland Kraft Nett er blant få selskaper som har allerede innført effekttariffer for sine nettkunder, og bekrefter inndelingen som andre selskaper planlegger. For eksempel vil en kunde hos Hålogaland Kraft Nett som bruker 40 kW makseffekt måtte betale tre ganger mer i månedlig kapasitetsledd enn en kunde som bruker 8 kW.

Strompriser1
Foto av Susanne Hætta for kbnn:

Med denne ordningen har regjeringen som mål å redusere de høyeste effekttoppene på vinteren, spesielt på hverdager mellom 08.00-10.00 og 17.00-20.00.I tillegg til innføring av kapasitetsledd, vil flere nettselskaper redusere prisen på energileddet mellom kl. 22.00-06.00. Dette vil blant annet senke prisen på elbillading om natten ved bruk av hjemmelader.

Hvor stort effektforbruk har ulike husholdningsapparater?
  • Hjemmelader for elbil: 2-22 kW
  • Platetopp: Opptil 7 kW (dersom alle plater brukes samtidig)
  • Varmepumpe: 2-3 kW
  • Vaskemaskin, tørketrommel og oppvaskmaskin: 2-3 kW
  • Varmtvannstank: 2 kW
  • Elektrisk varmeovn: 1-2 kW
  • Varmekabler på bad: 1 kW (10 kvm gulv)
  • Stekeovner, vannkokere, strykejern, brødrister, kaffetrakter, mikrobølgeovn og støvsugere: 1-2 kW
  • TV: 0,1-0,2 kW
  • Lading av elektronikk: 0,1-0,2 kW

Forbrukere som ikke gjør grep kan merke forskjell på strømregningen

Smartere strømforbruk gjør at aktører kan unngå unødvendig utbygging av strømnettet som potensielt kan forårsake høyere nettleie for alle. Private forbrukere kan spare penger på den nye nettleiemodellen ved å fordele strømbruket utover døgnet. Eksempelvis kan elbiler trygt lades om natten ved bruk av godkjent lader. Det frarådes derimot å bruke vaskemaskin og oppvaskmaskin om natten på grunn av brannfare.

Den nye nettleiemodellen gir også en mer rettferdig fordeling av nettleien mellom større og mindre boliger med ulik effektkapasitet, som i dag betaler like mye på fastleddet. Konsekvensene vil variere ut fra hvilken boligtype man har, antall personer i husholdningen og husholdningens forbruksvaner. Hålogaland Kraft Nett har imidlertid erfart minimale endringer på fakturaen etter innføringen av effektbaserte tariffer, og har en oppfatning av at forbrukerne har blitt noe mer bevisste over hvor mye strøm som står på samtidig.

Effektbaserte tariffer vil også påvirke små og mellomstore bedrifter

Bedrifter er den største forbrukeren av elektrisitet i Norge, og stod for 68 prosent av landets elektrisitetsforbruk i 2019. Bedrifters strømforbruk varierer i større grad enn husholdningers strømforbruk når det kommer til forbruksmengde og forbruksmønster. Både små og store bedrifter, men også bedrifter på tvers av sektorer har svært ulike strømbehov.

Innføringen av effekttariffer vil gjelde for bedrifter med årlig strømforbruk under 100.000 kWh/år. Eksempler på slike bedrifter er

  • varehandel
  • bygg- og anleggsvirksomhet
  • overnattings og serveringsvirksomheter
  • jordbruk, skogbruk og fiske
  • offentlig administrasjon og undervisning

Mer fokus på energitjenester

Det norske kraftforbruket forventes å øke frem mot 2030. Desto viktigere er effektiv bruk av energi for å unngå unødvendig utbygging av ny kraftproduksjon. Energieffektivisering inkluderer tiltak som bidrar til å redusere energibruken for en bestemt oppgave, eksempelvis oppvarming av bygninger med vannbåren varme. For energieffektivisering i bygg anslår Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) et lønnsomt potensiale på 13 terawattimer (TWh), hvorav 9 TWh er i næringsbygg. Dette tilsvarer omtrent 10 prosent av norsk kraftforbruk i 2020.

I tråd med det grønne skiftet ser vi en økende trend hvor bedrifter som leier næringslokaler stiller flere krav til eiendommene. Dette kan være krav om grønne bygg, sertifisering av bygg, tilgang på ladeinfrastruktur for elbiler og lokalprodusert energi. Grønne bygg bidrar både til å redusere leietakers strømregning, og samtidig minske bedriftens karbonfotavtrykk.

Drivere som dette kan legge mer press på eiere av eksisterende næringseiendommer til å gjennomføre energieffektiviserende tiltak. Dette er de rimeligste tiltakene for å redusere energiforbruk hos bedrifter.

  • energioppfølging
  • natt- og helgesenking av temperatur
  • etterisolering av vegger
  • tiltak på ventilasjon (forbedring av vifteeffektivitet, behovsstyring og varmegjenvinning)
  • energieffektivt belysningsutstyr og styringssystem for belysning

Med innføringen av effekttariffer blir tiltak slik som energioppfølging eller etablering av energioppfølgingssystemer enda viktigere, da det gir bedre kontroll og oversikt over energibruken og maksimalt effektuttak.

Et dilemma når det kommer til energieffektiviserende tiltak i næringsbygg, er eie/leie-problematikken. Enkelt sagt er det slik at investeringene for å forbedre energiløsningene og redusere energibruken i næringsbygg normalt faller på utleier. Men energikostnadene bæres normalt sett av den enkelte leietaker på egen måler. Eier får utgiften, og leietaker får besparelsen. På den andre siden kan innføring av energieffektiviserende tiltak gjøre et bygg mer attraktivt på markedet, spesielt blant bedrifter som ønsker å ha en “grønn profil”. Dette kan bidra til en høyere leieinntekt for eier, samtidig som at leietaker får lavere energiforbruk og strømpris.

I fremtiden kommer flere bedrifter til å produsere egen strøm - særlig fra sol

Egenproduksjon av strøm er et annet alternativ for å redusere belastningen på strømnettet. De siste årene har det vært en økning i antall bedrifter som produserer egen strøm, eksempelvis gjennom solcelleanlegg. Likevel ligger det norske solmarkedet langt bak andre land. Noen av grunnene til dette er den historisk lave lønnsomheten i solcelleanlegg og den lave strømkostnaden i Norge.

I september 2021 var 1.256 norske bedrifter plusskunde hos en strømleverandør, hvor kun 14 av disse var i Nord-Norge. En plusskunde er en sluttbruker som produserer sin egen strøm og kan selge overskuddsstrøm tilbake til strømnettet. En strømleverandør kjøper overskuddsstrømmen, og et nettselskap vil også betale plusskunden for kraftproduksjonen dersom det reduserer energitapet i strømnettet. En plusskunde kan også installere batterier for strømlagring, som et alternativ til salg av overskuddsstrøm. Disse kan lagre overskuddsproduksjon fra sommeren som benyttes om vinteren. Det gjøres også eksperimenter med såkalte “micro grids” hvor flere energiforbrukere og -produsenter kobler seg sammen for å balansere hverandre. Et eksempel på dette er CityXchange i Trondheim.

Solkraft er en av de fornybare produksjonsteknologiene med størst kostnadsfall de siste ti årene. Mellom 2010 og 2020 falt produksjonskostnadene for storskala solkraft med 85 prosent globalt, og kostnadene er forventet å falle videre. Noen av årsakene til dette er forbedret solcelleteknologi og fall i produksjonskostnader for solceller. Illustrasjonen nedenfor viser et mål på energikostnad over levetid som tillater sammenligning av kraftproduksjonskostnader for fornybare- og fossile energikilder. Kostnaden kalles levelized cost of energy (LCOE). Verdiene viser at LCOE for ulike solkraftinstallasjoner er forventet å halveres frem mot 2030. Det forventes til og med at solkraft skal bli billigere enn vannkraft.

Nord-Norge kan ha konkurransefortrinn i strømmarkedets utvikling

Skepsisen til nytten av solkraft i Nord-Norge er vel kjent på grunn av mørketiden, men vintersesongen fører også til fordeler for solkraft. Svalbard Lufthavn har etablert et solcelleanlegg med 430 solcellepaneler som hver produserer mellom 265 og 330 watt per panel. Dette dekker 10-20 prosent av flyplassens strømforbruk under ideelle værforhold.

Årsaken til solcelleanleggets suksess er kald luft og snø som gir høy virkningsgrad på anlegget. Dette fordi kalde værforhold reduserer celletemperaturen i solcellen, noe som forårsaker en økning i spenning som genererer høyere virkningsgrad på anlegget. Snø medfører også fordeler. Snøen reflekterer solstrålene fra bakken i høy grad og genererer dermed produksjon, i tillegg til produksjonen fra solstrålene som treffer panelene direkte. Disse faktorene har gitt solceller på Svalbard høyere virkningsgrad enn solceller i Sør-Europa på sommerstid.

Den lave strømprisen i Nord-Norge kan for mange bedrifter oppleves som et konkurransefortrinn ved nyetableringer. En rekke norske og internasjonale aktører planlegger kraftintensiv industri i landsdelen, og lave strømpriser gjør det attraktivt å plassere driften i nord. Hydrogenprosjekter, TECOs brenselcellefabrikk i Narvik, Akers satsing i Narvik, Freyrs batterifabrikk i Mo i Rana og tiltenkte datasentre er eksempler på initiativer planlagt for Nord-Norge som kan utnytte det store kraftoverskuddet på 8 TWh i regionen. Ifølge konsernsjef i Nordkraft, Eirik Frantzen, kan en etablert gigafabrikk med strømforbruk på 300 megawatt årlig spare inn 500 millioner til 1 milliard årlig ved å plassere fabrikken i Nord-Norge.

En utvikling som skaper endring

Selv om utviklingen i strømmarkedet fordrer en omstilling hos alle som bruker strøm, ser vi også at det fører til nye muligheter og nye måter å tenke på. Både når det kommer til tjenester og produkter som kan hjelpe forbrukere med strømforbruket, men også nye næringsmuligheter og -vekst i landsdelen vår.

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Vær først ute og hold deg oppdatert med innhold fra kbnn: direkte på e-post.