Rapporter

Hvem investerer i Nord-Norge, og er det nok?

Veksten i investeringer i næringslivet har de siste fem årene vært betydelig høyere i Nord-Norge enn i Sør-Norge. Men hvem investerer i nord, og er det nok?

Investeringer i nord norge 2022 franzefoss

Franzefoss Minerals utvinner en av Europas hviteste dolomittforekomster i Ballangen.

Foto: Michael Ulriksen for kbnn:
Les hovedfunnene på to minutter

Det investeres mye i Nord-Norge – og dette er viktig når næringslivet skal vokse og omstille seg for å møte fremtiden.

Investeringsveksten i næringslivet de siste fem årene har vært langt høyere i nord enn sør i landet. Det er særlig sjømatnæringen som får tilført mye kapital for investeringer, men også metallindustrien og reiselivet kan vise til høy investeringsvekst. Investeringer innen olje og gass betyr lite i det store bildet for landsdelen nå for tiden.

Nærmere to av tre kroner som investeres i nordnorsk næringsliv kommer fra eierne, enten gjennom ny tilført kapital eller gjennom tilbakeholdte overskudd i bedriftene. Den tredje kronen finansieres gjennom lån.

Norske personlig eiere er de viktigste tilbyderne av egenkapital i både Nord- og Sør-Norge, men de er viktigere nordpå enn sørpå. I sør spiller det offentlige en langt viktigere rolle som tilbyder av egenkapital på grunn av det betydelige eierskapet i olje- og gassektoren.

Lokale eiere i landsdelen tilfører bedriftene langt mer egenkapital enn det man skulle forvente ut fra eierandelene deres. Det viser at lokale eiere er viktig, særlig der utenlandske eiere spiller en mindre viktig eierrolle.

Vi har sett på investeringsutsiktene de neste fem årene. De største investeringene ventes i Midt-Troms og Tromsø. I Øst-Finnmark er det lite konkret å feste seg ved de neste fem årene. Igjen er det sjømat og kraftforedlende industri som preger veksten fremover.

For at bedrifter skal kunne fornye seg og vokse trengs det investeringer. Dette kan være en ny og mer effektiv sjark, en mer energigjerrig smelteovn, en mer tidsriktig fløy på hotellet eller et nytt IT-system på regnskapskontoret.

I land og regioner hvor det investeres mye i næringslivet, ser man ofte en høyere vekst i verdiskaping enn andre steder. Men tilførsel av ny kapital er også et signal om at næringslivet er lønnsomt i utgangspunktet, og at det har vekstevne.

Investeringer kan finansieres gjennom tilførsel av egenkapital eller lån. Egenkapital består enten av bedriftenes egne løpende overskudd, eller tilføring av kapital fra eierne (emisjoner).

I denne artikkelen ser vi på hvor mye det investeres i Nord-Norge, hva det investeres i og hvordan investeringene finansieres. Ikke minst er vi opptatte av hvilke typer eiere som tilfører nordnorsk næringsliv mest investeringskapital.

I forrige artikkel kartla vi eierne i Nord-Norge. I denne artikkelen belyser vi hvilke eiere som følger opp bedriftene sine med nye investeringer. Vi ser på investeringene i næringslivet de siste fem årene samt planene for de kommende fem årene.

Universitetet i narvik investeringer kbnn 2022

Nærmere 60 prosent av alle investeringer i Nord-Norge finner sted i offentlig sektor og i husholdningene. Her fra UiT Narvik.

Foto: Michael Ulriksen for kbnn:

Investeringer i Nord-Norge siste fem årene

Det er ikke bare i næringslivet det investeres i Nord-Norge. Det brukes mange penger på investeringer i offentlig infrastruktur, sykehus, skoler, kulturbygg og lignende. Husholdningene investerer også store beløp i oppføring av boliger og hytter.

Nærmere 60 prosent av alle investeringer i Nord-Norge finner sted i offentlig sektor og i husholdningene. Dette er 15 prosentpoeng mer enn i resten av landet.

Det er først og fremst offentlig sektor og forvaltning som utgjør forskjellen, og dette omfatter også store infrastrukturprosjekter.

I resten av artikkelen fokuserer vi i hovedsak på investeringer innen næringslivet, men det offentliges rolle i investeringsbildet blir også nevnt.

I 2019 ble det investert for drøye 70 milliarder kroner i fast realkapital i Nord-Norge. Av dette beløpet ble 30 milliarder ble investert i næringslivet.

2019 er det siste året Statistisk sentralbyrå (SSB) har publisert tall for.

Målt i andel av verdiskaping i økonomien, har næringslivet i Nord-Norge gjennomført omkring like store investeringer som næringslivet sørpå. Men ser vi nærmere på investeringsbildet de siste fem årene finner vi en rekke ulikheter mellom Nord-Norge og resten av landet. Dette er illustrert i figuren under, der vi fokuserer på investeringer i fast kapital (maskiner, bygninger, utstyr og lignende), i motsetning til rene finansielle investeringer og investeringer i immaterielle rettigheter og kompetanse.

Figur 1: Fordeling av brutto investeringer i fast realkapital i Nord- og Sør-Norge per næring i perioden 2015-2019.

Olje og gass-sektoren er de siste fem årene tilført langt flere investeringer i sør enn i nord. I Sør-Norge var 22,3 prosent av alle slike investeringer rettet mot denne næringen, mot bare 1,1 prosent i Nord-Norge.

I Nord-Norge det er sjømatnæringen og kraftsektoren som er de største mottakerne av investeringer. Det øvrige næringslivet får en litt større andel av investeringene i sør enn næringslivet i Nord-Norge. For industrien er andelene ganske like.

Som figuren nedenfor viser har investeringstakten vært svært høy i Nord-Norge de siste fem årene. I perioden fra 2014 til 2019 økte investeringer i næringslivet i Nord-Norge med 8 prosent per år i gjennomsnitt (i løpende priser), mens tallet for Sør-Norge kun var 5 prosent. Vi så i denne perioden et tydelig taktskifte i Nord-Norge ettersom vekstraten i årene frem til 2014 lå på nivå med resten av landet.

Figur 2: Gjennomsnittlig vekst i investeringer i næringsliv i Sør-Norge og i Nord-Norge fordelt på fylke. 2009-2019.

Næringslivet i Troms har opplevd den høyeste investeringsveksten i landsdelen med nesten 13 prosent årlig vekst de siste fem årene. I Nordland var også vekstraten vel over landsgjennomsnittet i begge perioder. For Finnmark var veksten i investeringer negativ frem til 2014 og noe under landet ellers etter 2014.

Nordland er fortsatt det fylket hvor det investeres mest i næringslivet i Nord-Norge, med om lag 50 prosent av investeringene.

Sjømatnæringen har den høyeste investeringsveksten i Nord-Norge. De siste ti årene vi sett en årlig vekst på over 20 prosent i denne næringen. Det er langt høyere enn i Sør-Norge.

I 2019 ble det investert like mye i sjømatnæringen i Nord-Norge som i all industrivirksomhet i landsdelen.

Totalt gikk hver åttende investeringskrone i Nord-Norge til sjømatnæringen.

Høy investeringsvekst finner vi også innen produksjon av mineralprodukter i metallindustrien, hvor investeringer har vokst fra 200 millioner kroner i 2009 til nesten én milliard kroner i 2019.

Næringen som har opplevd den største nedgangen i investeringer er olje- og gassnæringen, men her svinger det kraftig fra år til år.

Investeringer nord norge sjomatnaering kbnn

Sjømatnæringen har den høyeste investeringsveksten i Nord-Norge.

Foto: Joakim Jaksland for kbnn:

Tilførsel av egenkapital for investeringer

Egenkapital er en viktig kilde til finansiering av investeringer i bedriftene. Egenkapitalen deles gjerne inn i innskutt og opptjent egenkapital.

  • Innskutt egenkapital er den kapitalen selskapets eiere har skutt inn i selskapet fra egen lomme.
  • Opptjent egenkapital er den kapitalen i selskapet som bygges opp gjennom overskudd og som ikke betales ut til eierne gjennom utbytter.

Våre analyser av alle regnskapspliktige foretak med aktiviteter i Nord-Norge (også de med avdelingskontor i landsdelen) viser at det ble tilført 81 milliarder kroner i egenkapital mellom 2015 og 2019. Én tredjedel av beløpet ble tilført virksomhetene gjennom innskutt egenkapital, og resten gjennom opptjent egenkapital. I perioden har egenkapitalen i nordnorsk næringsliv økt med hele 40 prosent.

Figur 3: Utvikling i egenkapitaltilførsel i nordnorske selskap, fordelt på opptjent og innskutt egenkapital.

Hvordan ser disse tallene ut i lys av investeringstallene over? Investeringer i fast realkapital i landsdelens næringsliv summerte seg i denne perioden til 129 milliarder kroner. Det betyr at 42 prosent av investeringene ble finansiert gjennom opptjent egenkapital, 20 prosent gjennom innskutt egenkapital og 38 prosent (eller 48 milliarder kroner) gjennom nye lån.

I Sør-Norge utgjør nye lån en markant større andel av kapitaltilførselen enn i nord i denne perioden. Samtidig ser vi at bedriftene i sør i langt mindre grad benyttet opptjente overskudd til investeringer. Delvis tror vi at dette kan reflektere bedriftsprofilen med flere større foretak i Sør-Norge – som har større gjeldsevne. Men utviklingen kan også være drevet av at utenlandsk eide virksomheter innen olje og gass i Sør-Norge hadde lave eller negative overskudd i denne perioden.

Det er samtidig gode grunner til å vurdere om det er mindre vilje til å gjeldsfinansiere investeringer i Nord-Norge sammenlignet med resten av landet.

Investeringer artikkel2 kbnn 2022
Foto: Michael Ulriksen for kbnn:

Hvilke typer eiere investerer mye i nord?

Vi har tidligere analysert eierstrukturen i Nord-Norges næringsliv. Er det slik at noen typer eiere investerer mer enn andre? Figuren under belyser de ulike eiertypenes tilførsel av egenkapital til næringslivet i Nord-Norge og Sør-Norge. Figuren viser også eierfordelingen (eierskap verdiskapingsandel i 2015). Slik kan vi vurdere om en type eier har tilført næringslivet i landsdelen mer kapital enn det eierandelen skulle tilsi. Dette er interessant fordi det viser hvor villig eierne er til å investere i nord.

Ulike eiertyper

I denne artikkelen fortsetter vi med metodikk som vi har brukt i en tidligere artikkel om eierskap i Nord-Norge.

Vi har informasjon om nesten alle eierne bak bedrifter som opererer i Norge. En stor andel av bedriftene eies av andre bedrifter, enten fordi de er avdelinger eller underselskaper av andre virksomheter, eller fordi eierne ønsker å organisere eierskapet gjennom investerings- og holdingselskaper. I denne kartleggingen følger vi eierkjedene i ti ledd bakover. Slik sikres et grundig datagrunnlag for det egentlige eierskapet.

Det være seg:

  • En privat person bosatt i Norge (vi kaller dem personlig eide)
  • En stiftelse eller en medlemsbedrift (vi kaller dem selveide)
  • Utenlandske eiere (da klarer vi ikke å følge eierskapet videre)
  • Der stat, fylke og kommune er eier (vi kaller dette offentlig eierskap)

I tillegg opererer vi med en restgruppe (residualt eierskap) som omfatter eierposter som er svært små samt eiere til bedrifter der det rett og slett ikke er tilgjengelig informasjon.

Så har vi den geografiske dimensjonen. Vi identifiserer personlige, norske eiere ut fra deres postadresse. Slik kan vi skille mellom lokale, regionale og nasjonale eiere. Vi tar også høyde for at bedrifter med hovedkontor utenfor Nord-Norge har aktiviteter i landsdelen gjennom avdelingskontorer. Slik dekker vi eierskap både til bedrifter som har hovedkontor eller som har avdelingskontor i landsdelen.

Figur 4: Fordeling av egenkapitalinvestering i 2015-2019 og eierskap (målt i verdiskaping) på eiertype.

Personlig eiere er de viktigste tilbyderne av egenkapital i både Nord-Norge (63 prosent) og Sør-Norge (47 prosent).

Personlige eiere står for en større andel av egenkapitaltilførselen enn det eierandelen deres skulle tilsi. Slik er det både i nord og i sør. De har med andre ord vært mer investeringsvillige de siste fem årene enn andre typer eiere. Figuren viser at dette ikke er på grunn av mer innskutt egenkapital, men fordi overskuddene holdes i selskapene.

I Nord-Norge er det utenlandske eiere som tilfører nest mest egenkapital.

Utenlandske eiere tilfører langt mer innskutt egenkapital. Dette kan nok delvis forklares ved at overskudd først overføres til det utenlandske morselskapet, og deretter tilbakeføres som innskutt kapital. Dette er en praksis som kan lønne seg skattemessig.

Det offentliges rolle som tilfører av kapital til næringslivet i Nord-Norge skiller seg fra resten av landet. I Sør-Norge har offentlig sektor tilført næringslivet langt mer egenkapital enn det eierandelen skulle tilsi, mens det i Nord-Norge er omvendt. Igjen handler dette nok mye om olje- og gassektoren i Sør-Norge, hvor en stor andel av investeringene finansieres nettopp gjennom tilførsel av egenkapital.

Hva slags næring investerer eierne i?

Våre analyser viser at sjømatnæringen er tilført 22 milliarder kroner i ny egenkapital de siste fem årene (se figuren nedenfor). Dette er faktisk langt mer enn investeringstallene fra SSB tilsier: 13,5 milliarder kroner. Forskjellene kan skyldes at SSBs næringsinndeling er for snever. Den dekker bare deler av sjømatnæringen, mens våre tall inkluderer en større andel av verdikjeden. Kjøp av oppdrettstillatelser og kvoter kan også være med på å forklare avviket.

Figur 5: Egenkapitalinvestering og relativ vekst i tilført egenkapital i 2015-2019 per næring.

Sjømatnæringen har også opplevd en sterk vekst i egenkapitaltilførselen. Mellom 2015 og 2019 økte den med nesten 100 prosent. Årsaken er opptjent egenkapital i en svært lønnsom næring. Dette reduserer behovet for å gjeldsfinansiere investeringene.

Også bygg- og anleggsnæringen er tilført mye egenkapital i denne perioden. Dette er litt overraskende ettersom denne næringen normalt ikke investerer mye selv. Trolig skyldes det høye tallet at entreprenørene i økende grad tar eierskap i bygg i første fase, for deretter å selge dem videre.

Reiselivsnæringen kan vise til den klart høyeste veksten i tilførsel av egenkapital.

Nesten tre fjerdedeler av veksten i reiselivsnæringen kom gjennom innskutt egenkapital. Dette er naturlig ettersom reiselivsnæringen har lavere lønnsomhet og derfor må finansiere mer gjennom innskutt egenkapital og gjeld.

Våre tall for egenkapitaltilførsel bekrefter de lave investeringene innenfor olje og gass i landsdelen. Næringens andel av egenkapitaltilførsel i Nord-Norge var på under 3 prosent. En vesentlig andel av denne kapitalen er knyttet til etablering av Vår Energi med kontor i Hammerfest.

Bbbbbbbbbbbbbb smolt9
Foto: Michael Ulriksen for kbnn:

Hvor i Nord-Norge investerer eierne?

Regionen som dekker Tromsø samt Midt- og Nord-Troms har tiltrukket seg mest egenkapital fra eierne. Nesten 50 prosent av egenkapitalen til denne regionen er innskutt.

Bodøregionen, Hålogaland Nordland og Helgeland er tilført om lag like mye egenkapital i denne perioden. I disse tre Nordlands-regionene har bedriftene hentet inn en langt større andel av egenkapitalen gjennom opptjente løpende overskudd.

I Øst-Finnmark er det lite tilførsel av egenkapital. I Vest-Finnmark er det i all hovedsak noen enkeltinvesteringer i Hammerfest som forklarer tilførselen av egenkapital.

Figur 6: Egenkapitalinvestering og relativ vekst i tilført egenkapital i 2015-2019 per delregion.

Hvilken rolle spiller lokale eiere for tilførsel av kapital for investeringer?

Gjennom denne analysen har vi kartlagt hvor eierne bak nordnorske virksomheter er bosatt. Dette omfatter bosted i eierskapskjeder så langt som ti ledd bakover.

Figuren nedenfor viser at de lokale eierne (samme delregion) har en svært sentral rolle som tilbyder av egenkapital – en rolle som er langt tydeligere enn det deres eierandeler i næringslivet skulle tilsi.

Figur 7: Fordeling av tilført egenkapital i 2015-2019 i ulike delregioner etter hvor eier er bosatt.

De siste fem årene har lokale eiere (som er bosatt i samme region som de investerer i) stått for nærmere 90 prosent av egenkapitaltilførselen til Øst-Finnmark.

I Vest-Finnmark derimot er det de utenlandske eierne som står i førersete for investeringsveksten. Her spiller det lokale eierskapet en mindre viktig rolle, trolig på grunn av olje- og gassektorens sentrale rolle.

På Helgeland og i Midt- og Nord-Troms er de ulike eiernes bidrag mer jevnt fordelt. Her står de lokale eierne for om lag 40 prosent av egenkapitaltilførselen i denne femårsperioden.

Nordnorske eiere investerer i liten grad i andre deler av landsdelen enn sin lokale delregion. Slik sett spiller de en vesentlig mindre viktig rolle enn investorer fra Sør-Norge.

Investeringer de neste fem årene

Hvordan ser utsiktene for investeringer ut fremover? Kunnskapsbanken for Nord-Norge får hvert år gjennomført en omfattende investeringstelling der vedtatte og planlagte investeringer i landsdelen de neste syv årene kartlegges og kategoriseres. Vi benytter disse tellingene for å si noe om utsiktene de neste fem årene.

Investeringstellingene viser at det forventes mer enn 1.000 milliarder kroner i investeringer i Nord-Norge innen 2030. Denne analysen begrenses til prosjekter med avslutning senest innen 2027 (fem år fremover). Dette omfatter i overkant av 1.600 prosjekter med en forventet investeringskostnad på 290 milliarder kroner.

  • Pågående prosjekter har en samlet verdi på 75 milliarder kroner.
  • Prosjekter som har sikret finansiering, men fortsatt er usikre har en verdi på 135 milliarder kroner.
  • I tillegg har prosjekter som utredes og som er langt mer usikre. Disse har en verdi på litt over 80 milliarder kroner.
Antall fremtidige investeringer

La oss se på denne samlede prognosen i lys av historiske investeringstall fra SSB. En enkel framskriving av SSB-tallene antyder at vi totalt kan forvente mellom 515 milliarder og 620 milliarder kroner i investeringer i Nord-Norge frem mot 2027. Det øvre estimatet forutsetter at den høye vekstraten i investeringer (7 prosent) fra de siste årene opprettholdes, men det nedre anslaget hviler på en vekst på 3,5 prosent.

Dersom alle prosjekter inkludert i investeringstellingen gjennomføres i tide, fanger vi da opp inntil 55 prosent av fremtidige investeringer i regionen. Det er med andre ord mange mindre investeringer vi ikke får med oss.

Figur 8: Investeringer i Nord-Norge fra 2022 til og med 2027 etter næring/sektor.

Figuren over skiller mellom fremtidige investeringer i næringslivet og investeringer i offentlig sektor og husholdningene. Investeringer i offentlig sektor og bolig dominerer investeringstellingene.

For investeringer i næring (næringslivet bredt), er det snakk om i størst grad pågående og finansierte investeringer. Brorparten finner vi innen sjømat.

I industri er drøye 30 milliarder kroner forventet å bli investert innen kraftforedlene industrier. Dette inkluderer Freyrs planlagte investeringer på 20 milliarder i gigafabrikker for batteriproduksjon i Mo i Rana. I denne næringen er det tydelig at tellingen ikke får med seg det store antallet planlagte produksjonsanlegg i blant andre Narvik og Mosjøen.

Figur 9: Investeringer i Nord-Norge frem mot 2027 fordelt etter delregion.

Når vi splitter investeringstellingen ned på delregioner er det Tromsø, Midt- og Nord Troms og Hålogaland-Nordland som fremstår mest attraktive for investorer. I Øst-Finnmark er det store planer, men kun 1,5 av over 20 milliarder kroner er pågående prosjekter – resten er planlagte prosjekter.