Bedrifter innen informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) ble ved årtusenskiftet spådd å være de første geografiløse næringsaktørene. Teknologioptimistene antok at næringen skulle være med på å minske betydningen av geografiske hindre for utvikling. Gjennom IKT-næringene skulle dermed distriktene få en gyllen mulighet til å delta i den globale økonomien ved at ambisiøse gründere kunne bosette seg hvor som helst. Har teknologioptimistene fått rett?
Rapporter
Er IKT den nye distriktsnæringen?
I denne artikkelen undersøker vi om den geografiløse IKT-næringen har blitt en realitet. Vi ser på Nord-Norge internt, men i lys av utviklingen nasjonalt.
Hva er en IKT-ansatt?
IKT-næringen deles ofte opp i IKT-handel, IKT-industri, IKT-driftstjenester og IKT-servicetjenester. Denne rapporten ser på servicerettede IKT-tjenester som definert av OECD. Definisjonen består av 14 NACE-koder og inkluderer blant annet konsulenttjenester knyttet til IKT, kabelbasert kommunikasjon, programmeringstjenester og spillutvikling.
En næring i vekst, men taper terreng nasjonalt
Antall ansatte i næringen med bosted i Nord-Norge var 2.635 i 2021, en vekst på 572 siden 2015. IKT-ansatte har også økt som andel av total sysselsetting i landsdelen. Andelen var 0,86 prosent i 2015, mens den hadde økt til 1,07 prosent i 2021.
IKT-ansatte i Nord-Norge og andel av total sysselsetting.
Den nordnorske IKT-næringen er liten sammenlignet med nasjonale tall. I 2015 hadde Nord-Norge 3,2 prosent av sysselsettingen i næringen nasjonalt, men hadde falt til 3,1 prosent i 2021. Landsdelen klarer ikke å vinne større andeler nasjonalt, til tross for en jevn vekst.
Konsentrert rundt de største byene
Det er de største kommunene, Bodø og Tromsø som også har flest IKT-ansatte. Av de 2.635 ansatte i landsdelen jobbet 56 prosent i disse to kommunene. Om Alta inkluderes, er tallet 62 prosent. De fem største selskapene leverer tjenester til forsvars- og helsesektoren.
De 10 største IKT-selskapene i Nord-Norge, etter ansatte ved enkeltavdelinger.
Telekommunikasjon og utgivelse av programvare og spill skiller seg ut
Hvordan fordeles de ansatte i Norge og i Nord-Norge? De tydeligste skillene finner man innen tjenester tilknyttet IT, telekommunikasjon og utgivelse av programvare og spill.
Fordeling av IKT-ansatte i Norge og Nord-Norge (2021).
Nasjonalt er det en større andel som jobber innen tjenester tilknyttet IT, eksempelvis konsulenttjenester. I Nord-Norge er det flere som jobber innen telekommunikasjon – som kan være drift av infrastruktur knyttet til bredbånd og telefoni. Det også flere enn i resten av landet som jobber med utgivelse av programvare og spill.
Sentraliseres IKT-jobbene i landsdelen?
Ser man på IKT-ansatte som andel av total sysselsetting etter sentralitetsklassene fra 2015 til 2021, kommer det tydelig frem at sentraliseringen også gjelder for IKT-næringen. Bodø og Tromsø som utgjør sentralitetsklasse 3, drar fra de mindre sentrale kommunene, spesielt de øvrige mellomsentrale kommunene i klasse 4.
Sentralitetsklasser
SSB har definert 6 klasser for sentralitet, hvor avstand til arbeidsplass og ulike typer servicefunksjoner ligger til grunn for inndelingen. Alle kommunene i Nord-Norge ligger i klasse 3–6.
Bodø og Tromsø kommune (klasse 3)
Øvrige mellomsentrale kommuner består av disse 8 kommunene: Narvik, Vefsn, Rana, Fauske, Sortland, Harstad, Alta og Hammerfest (klasse 4)
De nest minst sentrale kommunene består av 16 kommuner og inkluderer blant annet Brønnøy, Saltdal, Øksnes, Senja og Sør-Varanger (klasse 5)
De minst sentrale kommunene består av 54 kommuner og inkluderer blant annet Bindal, Meløy, Gratangen, Loppa og Nordkapp (klasse 6)
Andel IKT-ansatte av totalt antall sysselsatte (etter sentralitetsklasse).
Målt i rene tall var det svak nedgang i sentralitetsklasse 4. Der falt antall ansatte med 13 i perioden 2015-2021.
IKT øker i distriktskommunene
I de nest minst og de minst sentrale kommunene har derimot antall ansatte steget. Det har blitt 101 flere i sentralitetsklasse 5 og 90 flere i sentralitetsklasse 6. Dette høres kanskje ikke så mye ut, men tatt i betraktning at sysselsettingen totalt sett økte med 1.334 i sentralitetsklasse 5 i perioden 2015–2021, og falt med 1.067 i sentralitetsklasse 6, har IKT blitt en viktigere næring i disse distriktskommunene.
Zalaris HR-services i Lødingen, Framsikt i Bø, IOTEK i Vestvågøy, Digipro-Helse i Beiarn og Vitikka i Nordkapp er alle eksempler på at IKT-etableringer i Nord-Norge bidrar til viktige kompetansearbeidsplasser i distriktene.
Sentralisering av IKT-kompetanse foregår ikke bare internt i Nord-Norge, men også nasjonalt. Klyngeeffekter kan være med på å forsterke denne effekten og gi mer geografisk sentralt plasserte bedrifter en fordel når det gjelder innovasjon.