Energiregionen Nord-Norge

I det historiske bildet har vannkraft vært, og er fortsatt, en betydelig bidragsyter til verdiskapingen i landsdelen. De siste tiårene har landsdelen også bidratt med stor energieksport i form av gass og olje.

Det er mange og store industriprosjekter under planlegging og realisering i landsdelen. Kjennetegnet ved alle disse er at de vil bruke store mengder energi som innsatsfaktor.

Hvor mye energi i de ulike formene produseres og forbrukes i Nord-Norge? For enklere å kunne sammenligne størrelser er alle energiformene omregnet til TWh (terawattimer).

Gass dominerer energiproduksjonen

Totalt ble det produsert rundt 250 TWh energi i landsdelen i 2021. Over to tredjedeler av produksjonen var gass, selv i et år uten produksjon på Hammerfest LNG. Olje sto for 23 prosent, mens elektrisitetsproduksjonen utgjorde 9 prosent. Mens mesteparten av elektrisitetsproduksjonen ble utnyttet i landsdelen, ble alt av olje og gassproduksjon eksportert.

Usikkerhet rundt energiforsyning i Europa som følge av krigen i Ukraina har sendt elektrisitetsprisene til nye høyder sør i Norge. I samme periode har prisene i Nord- og Midt-Norge holdt seg lave som følge av manglende overføringskapasitet og høy fyllingsgrad i magasinene.

Spørsmålet mange stiller seg, er om kraftoverskuddet i nord skal overføres til regioner i Norge med underskudd av kraft, eller utnyttes til ny industriell virksomhet.

Kraftoverskudd, men regionale forskjeller

Kraftoverskuddet (elektrisitet) i landsdelen lå mellom 3,3 til 7,5 TWh i året i perioden 2015 til 2021. I disse tallene ser man bare på forholdet mellom kraftforbruk og kraftproduksjon. Samtidig vet man at overskuddet i praksis er noe lavere som følge av linjetap. Tapet i linjenettet avhenger blant annet av avstand, belastning i nettet, temperaturer og nettets kvalitet. Det er beregnet at linjetapet i landsdelen utgjør om lag 1 TWh i året.

Innad i landsdelen er det betydelige regionale forskjeller, hvor Helgeland og i Salten i dag står for 65 prosent av produksjonen og 54 prosent av forbruket av elektrisk kraft i Nord-Norge. Flere av regionene har underskudd av egenprodusert elektrisitet i store deler av året.

Den fornybare kraftproduksjonen i landsdelen utgjorde nærmere 24 TWh i 2021, hvorav 21 TWh kom fra vannkraft, det resterende fra vindkraft og fra termisk kraft (varme). Av dette var kraftoverskuddet på litt over 6 TWh. Justerer man for linjetap, er overskuddet på om lag 5 TWh. Det er også verdt å bemerke at Hammerfest LNG hadde ikke produksjon i 2021. I en normal driftssituasjon har anlegget et kraftforbruk på like over 1,5 TWh.

Eierskap i nordnorsk kraftproduksjon

Nesten all inntekt fra nordnorsk kraftproduksjon kommer fra selskaper som produserer elektrisitet fra vannkraft, og bare 3 prosent av inntektene kommer fra selskap som produserer elektrisitet fra vindkraft, kraft fra biobrensel, naturgass o.l.

91 prosent av nordnorsk kraftproduksjon er eid av det offentlige, og Statkraft er den desidert største eieren målt i omsetning. Av den totale omsetningen fra nordnorsk kraftproduksjon kunne Statkraft knyttes til 62 prosent.

Utover Statkraft er nordnorske kommuner, samt fylkeskommunene, blant de største eierne. 67 av landsdelens 81 kommuner har eierandeler i kraftproduksjonen. Også Viken fylkeskommune, samt flere kommuner i Viken og Trøndelag, har eierandeler i nordnorsk kraftproduksjon gjennom Siso Energi.

I denne saken kan man lese mer om hva offentlig eierskap i kraftbransjen betyr for Nord-Norge.

Elektrifisering og nye industriprosjekter vil kreve mer utbygging

Equinor utreder om Hammerfest LNG skal hel-elektrifiseres, og i tillegg er det planlagt at den kommende utbyggingen av Wisting-feltet skal elektrifiseres. Gjennomføres disse planene er det ventet at kraftetterspørselen i Finnmark vil øke med omkring 3 TWh. En forutsetning for elektrifiseringen vil være at Statkraft bygger ut en ny 420 kV kraftlinje, som også vil bidra til å sikre forsyningssikkerheten til Hammerfest.

I tillegg til dette kommer alle de grønne industriprosjektene som er under utbygging eller planlagt i landsdelen. Dette inkluderer blant annet batteri, hydrogen- og ammoniakkproduksjon. På toppen av dette kommer behovet ved elektrifisering av samfunnet og næringsliv for øvrig.

Ved realisering av flere av disse prosjektene kan landsdelen gå raskere fra kraftoverskudd til
‑underskudd. Det foreligger heller ingen planer om utbygging av vesentlig ny produksjon i tiden som kommer. NVEs oversikter viser at størrelsen av nye pågående vannkraftutbygginger, ubenyttede konsesjoner og godkjente planer for Nord-Norge utgjør i underkant av 1 TWh. I tillegg foreligger det søknader om utbygging av vannkraft i Nord-Norge tilsvarende om lag 2,3 TWh, men hvor det foreligger stor usikkerhet om enkelte av prosjektene vil bli realisert.

Middelproduksjonen av vindkraft i landet ligger på 15,5 TWh, hvorav cirka 19 prosent kommer fra Nord-Norge. Norge er blant de landene i Europa som har best vindressurser, og Nord-Norge utpeker seg som spesielt egnet. Det er en rekke hindre for ytterligere utbygging av vindkraft i Nord-Norge. Dette inkluderer begrenset overføringskapasitet i ledningsnettet, begrensninger med hensyn til effektbalanse, generell motstand i samfunns- og næringslivet mot inngrep i naturen, og inndekning av kostnader gjennom økt nettleie. I statsbudsjettet for 2023 foreslås det en ny grunnrentebeskatning for vindkraft, og det er usikkert hvordan det vil påvirke fremtidige investeringer.

Regjeringen har et mål om at vi skal oppnå en fornybarandel på 80 prosent innen 2030. Om lag 52 prosent av norsk energiforbruk i 2021 var fornybar (elektrisitet, varme, bio, avfall), med en vekst i fornybarandelen på 1,5 prosentpoeng fra året forut. Våre beregninger viser at den nordnorske fornybarandelen i 2021 var på 58,2 prosent. Fornybarandelen i 2021 var en del høyere enn normalt siden Hammerfest LNG hadde stans i produksjonen. Til tross for at landsdelen har betydelige mengder fornybar kraft, er den store kraftintensive industrien også avhengig av andre innsatsfaktorer, både i form av blant annet kull, gass og olje. I 2021 var det et forbruk i Nord-Norge av fossil energi på om lag 12,4 TWh.