Hvorfor har lakseprisen økt så kraftig?

Lakseprisen har doblet seg siden 2012, fra 32 kroner per kilo (inflasjonsjustert) til rundt 63 kroner de tre første månedene i 2019 (tall fra SSB). Årsakene bak økningen i lakseprisen er sammensatte. Vi har analysert effektene av endringer i eksportvolum, valutakurs og etterspørselsvekst, og sett på hvor mye disse har bidratt til prisøkningen på laks de siste åtte årene.

Som i alle markeder, vil økt produksjonsvolum bidra til lavere pris, mens økt etterspørsel vil bidra til høyere pris. Nesten all norsk laks blir eksportert til utlandet, dermed er valutakursen svært viktig for prisdannelsen innenlands. Svekker krona seg vil prisen, målt i norske kroner, øke.

Norsk handelsstatistikk viser at eksportvolumet av fersk laks var knappe 6 % høyere i 2018 sammenlignet med 2012. I samme periode har den norske krona svekket seg over 20 % mot euro, som er valutaen i de største markedene for norsk laks. Når vi beregner endring i etterspørselen etter laks i euro, finner vi en etterspørselsøkning på totalt 66 % fra 2012 til 2018.

Vi skal her forklare hvordan vekst i etterspørselen kan beregnes, og se på årsakene til veksten i etterspørselen etter laks.

Deretter ser vi nærmere på hvordan endringer i produksjonsvolum, valuta og etterspørsel har innvirket på lakseprisen i perioden 2012 til 2018. Til slutt prøver vi å danne oss et bilde av hvordan 2019 kan utarte seg.

Bakgrunnsinfo:

Vi har brukt pris og volum fra SSBs eksportstatistikk, for fersk hel laks. Konsumprisindeks og valutakurser er hentet fra Norges Bank. Valg av etterspørselselastisitet på -1.1 er basert på Capia sine egne analyser og vitenskapelige artikler om laksemarkedet. Metoden som er brukt til å beregne etterspørselsvekst og å dekomponere priseffekter er basert på Eivind Hestvik Brækkans doktoravhandling: "Why do Prices Change? An Analysis of Supply and Demand Shifts and Price Impacts in the Farmed Salmon Market" (2014).

Salmon-3139390_1920

Hvordan beregne endringer i etterspørsel?

For å beregne endringer i etterspørselen ser vi på hvordan pris og volum har endret seg hvert år siden 2012. For de aller fleste av oss, om ikke alle, er det slik at jo dyrere en vare blir, jo mindre kjøper vi av den. På samme måte vil produsenter måtte sette ned prisen for å få solgt mer av sitt produkt.

For lakseprodusentene er det slik at produksjonen må planlegges lenge før laksen er klar til å slaktes og selges. Samtidig begrenser konsesjoner, reguleringer og tilgang til egnede lokaliteter mulighetene til å øke produksjonen fra dagens nivåer, både i Norge og resten av verden. Dette innebærer, med de høye lakseprisene vi har opplevd de siste årene, at det produseres så mye laks som det er kapasitet til. En noe lavere eller høyere pris vil ikke ha noen nevneverdig effekt på produksjonsvolumet på kort sikt.

Andre forhold kan selvsagt også spille inn. Variasjoner i temperatur i sjøen, effektivitetsforbedringer, dødelighet og reguleringer kan påvirke produksjonsvolumet fra år til år.

Hvis produksjonen (og eksporten) av norsk laks øker, må prisen reduseres for å få konsumentene til å kjøpe mer laks enn tidligere. Hvis da ikke etterspørselen også øker i samme periode. Om vi et år opplever økt eksportvolum, og samtidig en prisøkning, må dette bety at vi har opplevd en vekst i etterspørselen. En slik vekst i etterspørselen er selvsagt helt essensielt for at Norge skal kunne få solgt mer laks uten at prisen synker. Hvordan kan vi beregne slike endringer i etterspørselen?

For å tallfeste hvor mye etterspørselen endres fra år til år, må vi ha en formening om hvordan etterspørselskurven ser ut. Etterspørselskurven viser sammenhengen mellom ulike prisnivå og hvor mye konsumentene ønsker å kjøpe til ulike priser. Den viser også hvor mye konsumentene er villig til å betale for å kjøpe ulike mengder av et produkt. I vårt tilfelle er det altså etterspørselskurven for norsk laks vi ser på, og hvordan en endring i produksjonsvolumet påvirker prisen konsumentene er villige til å betale.

Et lavere volum gir mulighet til å selge til en høyere pris, mens ved økt volum må prisen ned.

2W1B3226-RGB

Foto av Susanne Hætta for kbnn:

Sammenhengen mellom volum og pris på etterspørselssiden blir ofte referert til som etterspørselselastisiteten til et produkt.

Etterspørselselastisiteten angir hvor mange prosent lavere volum som blir kjøpt ved en 1 % prisøkning. Hvis etterspørselselastisiteten er 0, vil man kjøpe like mye uansett hva prisen er. Så heldige er nok ikke norske lakseoppdrettere.

Basert på våre analyser har vi beregnet at etterspørselselastisiteten etter norsk laks er om lag -1.1. Dette innebærer at en 10 % prisøkning gir en reduksjon i etterspurt kvantum på 11 %. På samme måte ville en 10 % prisreduksjon gitt en økning i etterspurt kvantum på 11 %.

Ved å se på observerte endringer i pris og kvantum, kan vi ut fra dette beregne hvor mye etterspørselen endrer seg fra år til år. Eksempelvis økte lakseprisen (i euro) rundt 35 % fra 2012 til 2013, mens volumet sank rundt 4 %.

Ved uendret etterspørsel fra 2012 til 2013 ville vi forventet en reduksjon i etterspurt kvantum på rundt 38 % som følge av den kraftige prisstigningen.

Vi kan også se på hvor mye eksportvolumet endret seg, og beregne hvor mye konsumentene ville vært villige til å betale for den mengden laks som ble eksportert i 2013.

Ved uendret etterspørsel fra 2012 til 2013 ville vi forvente at reduksjonen i eksportvolum på 4 % skulle gi en prisøkning på 3.6 %. Siden prisen steg mye mer, så mye som 35 %, forteller dette oss at etterspørselen må ha økt i 2013.

Denne økte etterspørselen bidro til at prisen steg mye mer enn den ville gjort uten etterspørselsveksten.

Ved hjelp av denne metoden har vi beregnet etterspørselsveksten hvert år fra 2012 til 2018, og vi finner altså at etterspørselen har økt totalt 66 % i løpet av disse årene.

Etterspørselen etter laks har økt totalt 66 % (2012-2018).

2W1B3656-RGB

Foto av Susanne Hætta for kbnn:

Hvorfor har etterspørselen etter laks økt?

Årsakene bak den store veksten i etterspørselen er sammensatte. Inntektsvekst har bidratt til at konsumenter ønsker å kjøpe mer laks. Økte priser på alternative produkter gir en dreining mot økt laksekonsum. Inntektsvekst og økte priser på andre produkter forteller imidlertid langt fra hele sannheten.

En kombinasjon av en rekke andre faktorer har også bidratt. Vi nevner kort de viktigste. Utviklingen i distribusjon og en rekke nye produkter har vært, og vil fortsette å være, en viktig årsak til økt etterspørsel. Laks i ferdigretter, laks i ost, på pizza, laksepai, laks i babymat, laks i fôr til kjæledyr og lakse-”bacon” er bare noen eksempler på nye lakseprodukter som bidrar til at laks når ut til nye konsumenter.

Laks når ut til nye konsumenter:
laks i ferdigretter, laks i ost, på pizza, laksepai, laks i babymat, laks i fôr til kjæledyr og lakse-”bacon”.

Baby-1852940_1920

Flere kjeder over hele verden gjør laks mer tilgjengelig for stadig flere mennesker. Forbedring i logistikken fra laksen slaktes, via prosessering og ut til konsument gjør at prispåslaget fra merd til butikk reduseres, noe som kommer oppdretterne til gode i form av økt etterspørsel etter råvaren (fersk laks).

I motsetning til villfanget fisk vet lakseprodusentene og kundene lang tid i forveien omtrent hvor mye laks som vil være tilgjengelig for salg. Dette gjør at alle ledd i verdikjeden kan planlegge innkjøp, behov for arbeidskraft til prosessering og tilbudskampanjer i visshet om at de har tilgang til nødvendige volum. Alt dette bidrar til ytterligere reduserte kostnader på veien fra merd til tallerken.

Appetizer-2802_1920

Årsaker til prisendringer

Etterspørselsveksten på 66 % innebærer at Norge i 2018 kunne ha eksportert 66 % mer laksevolum enn i 2012, og fått samme pris som i 2012 (målt i euro). Siden eksportvolumet bare var knappe 6 % høyere i 2018 enn i 2012, og vi samtidig har fått en betydelig svekket norsk krone, har dette medført at prisen i 2018 var betydelig høyere enn i 2012.

En sammenligning av tilbudsvekst, etterspørselsvekst og valutakursendringer sin effekt på lakseprisen viser at etterspørselsveksten har vært den viktigste driveren. Etterspørselsvekst har bidratt til en prisøkning på 70 %. Svekket norsk krone har bidratt til en prisøkning på 28 %, mens produksjonsveksten har bidratt negativt med 7 %. Samlet gir dette en prisøkning på 92 % fra 2012 til 2018. Figuren under viser effektene på pris fra endringer i valuta, eksportvolum og etterspørselsendringer siden 2012.

Hva kan vi lære av dette?

Sterk etterspørselsvekst har vært den viktigste driveren av lakseprisen de siste årene. Hvis den historiske veksten i etterspørsel fortsetter også i fremtiden lover det godt for alle som ønsker en høy laksepris. Samtidig har lakseprodusentene dratt nytte av en svak norsk krone. Hvis kronen skulle styrke seg og komme tilbake på 2012-nivå vil dette medføre et betydelig fall i lakseprisen, målt i norske kroner.

Denne analysen forklarer ikke alt. Etterspørselsveksten etter norsk laks er, slik den måles her, påvirket av konsumentenes tilgang til laks fra andre land. En økning i produksjonsvolum fra andre land vil selvsagt gjøre konsumentene mindre avhengig av norsk laks, og dette vil forplante seg til en svakere eller negativ etterspørselsvekst etter norsk laks.

Andre valutaer er også viktige, og jo større et konsumentmarked blir, jo større effekt vil valutakursen mellom norsk krone og konsumentmarkedets valuta ha på norsk laksepris. Å ta hensyn til andre valutaer ville gitt et enda bedre bilde av hvordan valutaeffekter påvirker norsk laksepris.

Som i alle andre markeder vil selvsagt en produksjonsøkning bidra til lavere pris. Hvis produksjonsveksten fortsetter i samme lave tempo framover, etterspørselsveksten fortsetter å vokse raskere enn produksjonen, og vi ikke får et sjokk i kronekursen, vil lakseprisen fortsette å stige i årene framover. Dette gir i så fall rom for nye produksjonsmetoder som kan være lønnsomme selv med betydelig høyere produksjonskostnader enn tradisjonell oppdrett, som for eksempel landbasert oppdrett.

Å ta hensyn til andre valutaer ville gitt et enda bedre bilde av hvordan valutaeffekter påvirker norsk laksepris.

Hva skjer videre i 2019?

Vår analyse kan selvsagt benyttes framover i tid også. Vi kan velge våre egne forventninger til framtidig utvikling i valuta, produksjon og etterspørsel, for så å beregne en prognose på fremtidig laksepris. Her er det selvsagt betydelig usikkerhet rundt hvor godt vi vil treffe med våre forventninger. En kjapp titt på figuren over viser eksempelvis at etterspørselen ikke synes å ha hatt en jevn vekst, men snarere store hopp i 2013 og 2016, etterfulgt av år med små endringer. Vil 2019 gi et nytt hopp i etterspørselen, eller være et “hvileår”? Eller kanskje vi vil oppleve et fall i etterspørselen? Om vi tar hensyn til usikkerheten rundt våre forventninger kan vi beregne sannsynligheten for ulike prisintervaller rundt den fremtidige prisen.

Hvis vi prognostiserer 2019-prisen ved å anta at valutakursen vil ligge på samme nivå som den har gjort hittil i år, en økning i norsk lakseproduksjon (og eksport) på 5 %, og at etterspørselen vokser like mye som den i gjennomsnitt har gjort hvert år siden 2012, gir dette en laksepris i 2019 på rundt 63 kroner per kg.

Trolig går vi mot nok et rekordår for norsk laks.

Referanseliste:



Asche F, Bjørndal T (2011) The Economics of Salmon Aquaculture, 2nd edn. Wiley-Blackwell, London

Asheim LJ, Dahl RE, Kumbhakar SC, et al (2011) Are Prices or Biology Driving the Short-Term Supply of Farmed Salmon? Mar Resour Econ 4:343–357

Brækkan EH (2014a) Why do Prices Change? An Analysis of Supply and Demand Shifts and Price Impacts in the Farmed Salmon Market. Doktoravhandling, UiT - Norges Arktiske Universitet

Brækkan EH (2014b) Disentangling supply and demand shifts: the impacts on world salmon price. Appl Econ 46:3942–3953

Brækkan EH, Thyholdt SB (2014) The Bumpy Road of Demand Growth—An Application to Atlantic Salmon. Mar Resour Econ 29:339–350

Brækkan EH, Thyholdt SB, Asche F, Myrland Ø (2018) The demands they are a-changin’. Eur Rev Agric Econ 45:531–552

Chidmi B, Hanson T, Nguyen G (2012) Substitutions between Fish and Seafood Products at the US National Retail Level. Mar Resour Econ 27:359–370

Davis C, Lin B-H, Yen S (2007) Consumer demand for meat cuts and seafood. In: American Agricultural Economics Association. 2007 Annual Meeting, 29 July–1 August, Portland, OR

Fousekis P, Revell B (2004) Retail fish demand in great britain and its fisheries management implications. Mar Resour Econ 19:495–510

Hong TTK, Duc NM (2009) Competition Between Us Catfish And Imported Fish: A Demand System Analysis. J Agric Sci Technol 2009:111–118

Jones K, Wozniak S, Walters L (2013) Did the Proposed Country-of-Origin Law Affect Product Choices? The Case of Salmon. J Food Prod Mark 19:62–76

Sakai Y, Yagi N, Ariji M, et al (2009) Substitute and complement relations among various fish species in the Japanese market: implications for fishery resource management. Fish Sci 75:1079–1087. doi: 10.1007/s12562-009-0140-y

Xie J, Kinnucan HW, Myrland Ø (2009) Demand elasticities for farmed salmon in world trade. Eur Rev Agric Econ 36:425–445

Xie J, Myrland Ø (2011) Consistent Aggregation in Fish Demand: A Study of French Salmon Demand. Mar Resour Econ 26:267–280

Les videre

Bilde-1

«Alt skal med» – en analyse av nordnorsk marin ingrediensindustri

Matforskningsinstituttet Nofima har analysert lønnsomheten til marin ingrediensindustri i Norge. Her presenteres et utdrag av disse resultatene, med fokus på Nord-Norge. Analysen viser at lønnsomheten varierer stort, samtidig som den peker på en rekke muligheter og utfordringer som bransjen står overfor.

Invester

Data? Prøv Telleren! Nordnorsk data - på et fat.

Alle snakker om data. Data er gull når det blir tilgjengeliggjort og brukt, for det er ikke noe poeng med data i seg selv. La oss tenke på data som om det er veier. Vi bruker data for å ta beslutninger, akkurat som vi navigerer langs veiene for å komme til destinasjonen vår.

Svalbard-3394870

Havet og verdiene som skapes

25 prosent av all verdiskaping i Nord-Norge er generert av havet. Globalt er den tilsvarende andelen på knappe 2,5 prosent. Det er all grunn til å forvente at vi her i nord vil bli enda mer avhengige av havets verdier i årene som kommer.