Norge har god og bærekraftig bestandsforvaltning av fiskeriressursene, og kvotene er fortsatt på et høyt nivå. I Nord-Norge ble det ført i land totalt 991 000 tonn villfisk i 2018.

I 2018 ble det slaktet 551 000 tonn laks, som utgjør 43 prosent av det norske volumet og rundt 20 prosent av verdens produksjon.

Ved inngangen til 2016 var det tre produserende olje- og gassinstallasjoner i Nord-Norge (Norne, Skarv og Hammerfest LNG), i dag er det fem.

I 2018 omsatte sektoren i landsdelen for 19,8 milliarder kroner og sysselsatte 6920 personer. Sysselsettingen økte med litt over 100 årsverk fra 2017, mens omsetningen økte med 6,4 prosent.

Kraftproduksjonen i Nord-Norge var på 25,2 TWh i 2017. Dette utgjorde 16,8 prosent av den nasjonale produksjonen. Fra 2007 har produksjonen økt med 38 prosent i landsdelen, og veksten har vært sterkest i Finnmark (dobling).

Det industrielle tyngdepunktet i Nord-Norge ligger på Helgeland i Nordland. Regionen huser fire av landsdelens åtte industribedrifter. Tre bedrifter er lokalisert i andre deler av Nordland og én i Troms. I sum sysselsatte industribedriftene om lag 2100 årsverk i 2018.

Nordland er det desidert største jordbruksfylket i landsdelen og står alene for om lag tre fjerdedeler av alle leveranser til slakteriene i nord. Her finner man også de to største kommunene målt i leveranser. Det ble levert 160 millioner liter melk fra nordnorske melkeprodusenter i 2018 – en nedgang på 3 prosent fra 2009.

Det er fortsatt høy aktivitet i bygg- og anleggsnæringen i landsdelen, selv om nivået målt i igangsatte kvadratmeter falt noe fra 2017 til 2018.

Varehandelen er landsdelens største private næring målt i sysselsetting. Ved utgangen av 4. kvartal 2018 var nærmere 28 000 personer ansatt i varehandelen; det tilsvarer 11,6 prosent av den totale sysselsettingen. Bare offentlig sektor har flere arbeidsplasser.

Det er svært høy aktivitet i reiselivet i nord. Økt profesjonalisering og satsing på opplevelsesøkonomi, kombinert med en vellykket satsing på vinterturisme, gir resultater.

Kunnskap blir et stadig viktigere konkurransefortrinn for innovasjon, økonomisk utvikling og vekst. I kjølvannet av dette har andelen kunnskapsarbeidsplasser økt i den vestlige delen av verden, der den største veksten har kommet innenfor KIFT-næringene.

Vi har identifisert 1.177 investeringsobjekter som sammen med fremskrevne kommunale investeringer og investeringer i boliger utgjør 779,3 milliarder kroner de neste 8 årene (2019-2026). Dette er høyere enn fjorårets estimat for samme periode. Boliginvesteringene er største bidragsyter, men også andre private aktører og offentlige sektor ruster opp landsdelen med store prosjekter.

Nordområdene står sterkt som produsent av viktige råvarer. Det kan derfor forventes en fortsatt sterk interesse i nord fra andre aktører og regioner om posisjonering og sikring av tilgang til ressurser.

I første halvår 2019 hadde Nord-Norge en nedgang i befolkningen på over 1000 innbyggere. Nedgangen var størst i Troms, men innbyggertallet falt også i Finnmark og Nordland. Samtidig er nordnorske ledere bekymret for tilgangen til kvalifisert arbeidskraft.

Fortsatt økt sysselsetting, men svakere vekst enn i 2018. Samlet sett har sysselsettingen i Nord-Norge økt i første halvdel av 2019, men veksten var svakere enn i 2018.

Nord-Norge har den største utfordringen med å få tak i tilstrekkelig og riktig kompetanse ut fra bedriftenes behov.

Sammenlignet med landsgjennomsnittet var medianinntekten i de nordnorske husholdningene lavere i 2017, men veksten i perioden 2012–2017 har vært sterkere enn den nasjonale utviklingen.

Frivillighet og dugnad er ofte omtalt som limet i mange nærmiljø i Nord-Norge.