Reiselivsnæringen kan få utfordringer med infrastruktur på sikt

Reiselivsnæringen er en viktig næring i Nord-Norge, med mange arbeidsplasser spredt utover hele landsdelen.

Tilnærmet samtlige turister som besøker Nord-Norge, gjør dette for å se og oppleve den uberørte naturen. Det handler blant annet om nordlys, fisketurisme, toppturer, midnattssol, havsafari, fjellvandring, sykkel- og padleturisme og jakt. Stadig flere er også opptatt av kulturopplevelser, møter med et vennlig og imøtekommende folk og opplevelser knyttet til regionens nærings- og arbeidsliv. Reiselivsnæringen har alltid vært preget av store sesongvariasjoner. Det er flere turister på sommerhalvåret enn det er på vinterhalvåret, men nordlysturismen og et økende antall vintercruise har de siste 20 årene flatet ut disse sesongsvingningene.

Fra 2008 og frem til 2019 økte omsetningen i reiselivet med over 90 prosent målt i løpende kroner. Til sammenligning var veksten i reiselivsnæringen i Sør-Norge på i underkant av 40 prosent. Ifølge aktører i reiselivsnæringen i Nord-Norge var veksten drevet av blant annet en kraftig økning av antall turister fra Asia og Amerika. Aktiviteten i reiselivsnæringen sank drastisk under koronapandemien i 2020 og 2021, men allerede i 2022 var mye av aktiviteten tilbake i næringen.

Antallet tilreisende har vokst, men ikke fullt så kraftig som reiselivsnæringen. Fra 2010 til 2019 økte antall turister som ankom Nord-Norge med fly med 48 prosent, og antall cruisepassasjerer vokste med cirka 18 prosent.

Turistenes transport i Nord-Norge

Transport er en sentral del av reiselivsnæringen og en reiselivsopplevelse innebærer som regel flere transportetapper. Disse etappene kan deles inn i følgende kategorier:

• Transport inn til regionen. Den lange reisen som starter utenfor og ender inne i Nord-Norge. Dette skjer i hovedsak med fly eller cruise, mens en mindre andel ankommer med bil.
• Lange reiser innad i regionen. Ettersom Nord-Norge har relativt få store innfartsårer, trenger tilreisende ofte å foreta en lang reise innad i regionen. Disse reisene foregår som regel med buss, hurtigbåt, leiebil, hurtigruten eller kortbanenettet.
• Sluttreiser til destinasjonen. Dersom de tilreisende har ankommet luft- eller sjøveien, avslutter de reisen på vei ut til selve opplevelsesdestinasjonen. For de fleste destinasjonene vil dette være en kjøretur på mindre veier.

Hvorvidt de tilreisende gjennomfører alle typene av transportetapper, avhenger av deres destinasjon. Midnattssolturister som skal på en helgetur til Tromsø foretar for eksempel kun to etapper i Nord-Norge – et fly eller cruise fra utenfor landsdelen til Tromsø for så å kjøre en kort tur til sluttdestinasjonen. Turister som skal oppleve Vesterålen vil derimot ofte først fly til Evenes, for så kjøre en lang etappe på veinettet ut til Lofoten.

Hvilke transportetapper turistene gjennomfører avhenger av hvor de skal og de eksisterende trafikkrutene som finnes. I kartet under viser vi de mest sentrale transportårene. Kartet viser de største cruisehavnene i Nord-Norge, sammen med flyplassene. Flyplassene er delt inn i store flyplasser og flyplasser som hører til kortbanenettet.

Som kartet viser er det mange flyplasser i landsdelen. Flesteparten av disse flyplassene er en del av kortbanenettet. På grunn av de store avstandene er kortbanenettet en viktig del av reiselivet. Ifølge turistundersøkelsen fra 2019 brukte 32 prosent av utenlandske turister og 39 prosent av norske turister fly som transportmiddel innad i Nord-Norge.

Vi ser først på hvordan turistene kommer seg til Nord-Norge, og deretter på et utvalg populære reiseruter internt i regionen.

Transport til Nord-Norge

For reisene til Nord-Norge kommer de fleste av turistene med fly, mens en mindre andel kommer med cruise eller bil. Ifølge SSB reiste 7,5 millioner reisende gjennom flyplasser i Nord-Norge i 2019. Tabellen under viser de tre største flyplassene målt i antall gjennomreisende i 2019.

Ikke alle gjennomreisende er turister. Ifølge reisevaneundersøkelsen fra 2019 var cirka to tredjedeler av alle gjennomreisende til de store flyplassene i Nord-Norge turister. Med denne andelen var det omkring 1,6 millioner turister som fly til Tromsø Lufthavn i 2019, mens 1,3 millioner fløy til Bodø og rundt 500 000 fløy til Evenes.

Tromsø og Bodø lufthavn er de viktigste knutepunktene for flyreisende i landsdelen. Reisene inn og ut av Nord-Norge er i prinsippet avhengig av kapasiteten på flyplassene, noe som har vært problematisk for Tromsø lufthavn i senere tid. Ifølge Avinor sine nettsider hadde Tromsø lufthavn kun en kapasitet på 1,4 millioner passasjerer i 2019. Siden kapasiteten på Tromsø lufthavn er høyt utnyttet, oppgraderes lufthavnen til å ha betydelig høyere kapasitet. Det planlegges også nye flyplasser i Bodø og i Rana som vil ha bedre kapasitet enn tidligere.

Turistene som kommer sjøveien kommer hovedsakelig med ordinære cruisebåter og Hurtigruten. I 2019 var det ifølge kystdatahuset 515.000 ordinære cruisepassasjerer som var innom cruisehavner i Nord-Norge. Det var også rundt 178.000 passasjerer som gikk av Hurtigruten i nord ifølge SSB. Cruisenæringens behov for infrastruktur er knyttet til havner. Ifølge intervjuer er det per i dag få problemer med å ta imot alle cruisene som kommer til nordnorske havner. Det kommer også frem i disse intervjuene at det er lite problematisk å skalere opp aktiviteten ved havnene, dersom det er et marked for det.

Transport innad i Nord-Norge

For reiser innad i landsdelen er det vanlig å benytte seg av veinettet med tilhørende fergeforbindelser. Det vil si at turister enten leier egen bil eller benytter seg av charterbusser. Dette legger trykk på veinettet. Det er særlig press på veinettet ut av de store byene som fungerer som gjennomfartssentere, som for eksempel Tromsø, Alta og Bodø.

Det er også noen turister som benytter kortbanenettet på disse reisene. Særlig dersom turistene skal reise de lange strekningene i nord er kortbanenettet viktig.

Populære veistrekninger

Som tidligere beskrevet er det viktig for turistene at det er så effektive reiser som mulig. Siden det er den totale reisetiden som er viktig for turistene er det relevant å kartlegge noen særlig populære reiseruter.

Vi finner at det er mange turister som flyr til Evenes for deretter å kjøre til Vest-Lofoten. Dette er en kjøretur på rundt tre timer. Regionen er særlig populær på sommerhalvåret, da mange turister reiser til Lofoten for en lengre periode. Dette er ansett som den primære måten å komme seg til Lofoten på dersom man skal fly fra en nasjonal/internasjonal flyplass. Kjøreturen fra Evenes til Lofoten går via Europavei 10, og ifølge Statens vegvesen var det totalt rundt 275 000 personbiler som kjørte på denne veien i 2020.

På sommerhalvåret er det også en del turister som flyr til Bodø for å deretter ta ferjen fra Bodø til Moskenes, og på denne måten komme seg til Vest-Lofoten. Ferjene på dette sambandet går mellom to og fire ganger i døgnet, og har en total overfartstid på cirka tre timer. Ifølge ferjedatabanken var det i 2019 130.000 personbiler som tok denne ferjeturen.

Når det gjelder bobilturismen er fylkesvei 17 en særlig populær strekning. Strekningen fra Brønnøysund til Bodø er en populær turistrute fordi man kjører langs kysten av Nordland.

Siden disse turistene kun skal være i Nord-Norge i en kort periode er de mindre interessert i å bevege seg lange strekninger etter at de har landet på flyplassen. Det er derfor vanlig å dra til store byer som Tromsø eller Alta og bli der to-tre dager før man drar igjen. Dette gjør at det er mindre trykk på veinettet på vinterhalvåret. Lofoten har prøvd å satse på vinterturisme, enn så lenge uten hell. En sentral grunn til dette er at det tar tre timer å komme seg til Lofoten fra nærmeste nasjonale/internasjonale flyplass. Siden vinterturisme gjerne består av tidsmessig kortere reiser, er det trolig færre som er villig til å ta denne lange reiseruten.

Turen fra Tromsø til Lyngsalpene og Skjervøy er svært populær på vinterhalvåret. Reiser over denne strekningen på vinterstid er dels knyttet til skiturisme. Dette er en kjøretur på cirka to timer. Kjøreturen går på E8 og E6, som er de to mest trafikkerte veiene i Nord-Norge.

Vekst i reiselivsnæringen frem mot 2035

Vi fremskriver reiselivsnæringen i Nord-Norge ved hjelp av scenariometodikk. Da får vi belyst usikkerheten tilknyttet slike fremskrivinger. De ulike scenarioene er presentert nedenfor. Vi starter med omsetningen i reiselivet for å se hvordan den økonomiske aktiviteten vil utvikle seg. Vi bruker deretter denne økonomiske fremskrivingen til å vurdere hvordan dette vil påvirke antall turister i form av flypassasjerer og cruisepassasjerer. Grunnen til at vi ikke fremskriver antall turister på veiene er fordi primærbruker av veinettet uansett er de lokale innbyggerne. Siden vi ikke vet nøyaktig hvor mange av veibrukerne som er turister kan vi ikke sikkert anslå hvor mye press det blir på veinettet som en følge av økt reiselivsaktivitet.

Det er stor usikkerhet rundt hvordan reiselivsnæringen kommer til å utvikle seg fremover

Til tross for at den økonomiske aktiviteten i reiselivsnæringen nesten er tilbake til før koronapandemien, er det fremdeles betydelige usikkerheter om veien videre. Asia var et av turistmarkedene som sto for mye av veksten i reiselivsnæringen før pandemien. Denne turistgruppen forsvant under koronapandemien, og har i begrenset grad kommet tilbake. Det er også usikkerhet knyttet til hvordan man velger å reise i fremtiden. Klimahensyn og høyere CO2-avgifter gjør det dyrere og mindre attraktivt å fly. Dette vil være med på å redusere den økonomiske aktiviteten i reiselivsnæringen, særlig i Nord-Norge, hvor en stor andel av turistene ankommer med fly. Alle usikkerhetsmomentene gjør at vi fremskriver reiselivsnæringen med tre scenarioer:

• Middelsscenario: I dette scenarioet vil reiselivsnæringen returnere til nesten samme vekst som før pandemien. Dette innebærer at asiatiske og amerikanske turister returnerer til Nord-Norge og fortsetter å bidra til vekst. Innføringen av CO2-avgifter gjør at det likevel ikke blir like mye vekst som man historisk har sett. Det er likevel betydelig vekst i turistaktiviteten tilknyttet fly. I dette scenarioet fremskriver vi veksten med cirka 2,5 prosent årlig.
• Høyscenario: I dette scenarioet vil reiselivsnæringen ha høyere vekst enn før koronapandemien. Her ser vi for oss at den observerte veksten i asiatiske og amerikanske markeder tiltar ytterligere og at naturturisme i landsdelen blir enda større enn i dag. I dette scenarioet ser vi også for oss at den økte turismen i andre land vil bidra til at flere velger å oppsøke Nord-Norge som feriedestinasjon. Flypriser blir ikke et hinder på grunn av økt betalingsvilje og «grønne» løsninger på fly i dette scenarioet. Totalt gjør det at vi fremskriver veksten med cirka 4,5 prosent årlig.
• Lavscenario: I dette scenarioet vil reiselivsnæringen vokse betraktelig tregere enn før koronapandemien. Her vil ikke de asiatiske og amerikanske turistene returnere til Nord-Norge, og høye CO2-avgifter vil bremse veksten i reiselivsnæringen frem mot 2035. Totalt gjør det at vi fremskriver veksten med litt under 1 prosent årlig.

Figuren under viser fremskrevet omsetning i de tre scenarioene i 2035 samt omsetningen i 2019.

Det er store forskjeller mellom scenarioene. Lavscenarioet tilsier at omsetningen i reiselivsnæringen skal gå fra 23 milliarder kroner til 26 milliarder kroner i 2035. Høyscenario tilsier at omsetningen skal gå fra 23 milliarder kroner til 51 milliarder kroner i 2035.

En utfordring som kan true veksten er «overturisme» på populære reisemål. Siden mange kommer hovedsakelig for naturopplevelser, risikerer man at turister velger å ikke reise dersom de opplever at populære turistdestinasjonene er «fulle». Denne utviklingen kan allerede ses for eksempel i Lofoten, der overnattingskapasitet blir belyst som et problem for videre vekst. Vi har ikke inkludert eventuelle effekter av mulige skatteendringer som kan påvirke næringen, ettersom utformingen av disse skattene fortsatt er usikker.

Fremskrivninger av passasjerer

Den økonomiske aktiviteten tilknyttet hver enkelt turist har vokst med cirka en prosent årlig fra 2008 og til i dag, justert for inflasjon. Dersom vi antar at denne sammenhengen mellom antall turister og det økende forbruket fortsetter fremover i tid, får vi et anslag på hvor mange turister som kommer med fly som en følge av den økte økonomiske aktiviteten. For å vise det fulle bildet av antallet flypassasjerer som kommer til Nord-Norge legger vi også på antall lokale og yrkesreisende. Figuren under viser fremskrivningene av flypassasjerer.

Som figuren over viser vil høyscenarioet tilsi at det blir betraktelig flere flypassasjerer. Dersom reiselivsnæringen utvikler seg i tråd med høyscenarioet vil antall flypassasjerer i Nord-Norge gå fra 7,5 til 11,3 millioner årlig.

Videre ser vi på utviklingen i antall cruisepassasjerer. Figuren under viser antall cruisepassasjerer ved hvert av scenarioene.

Som figuren over viser vil økt aktivitet i reiselivsnæringen også kunne føre til betydelig flere passasjerer på cruisebåter og kystruta. Dersom vi nærmer oss høyscenario for reiselivsnæringen, vil det innebære i overkant av en dobling av antall cruisepassasjerer.