Rapporter
Attraktive Nord-Norge: Andre flyttemotiver i nord enn i sør
I Nord-Norge opplever færre at stedet de bor på oppfyller behovene de har for å leve et godt liv. Folk i nord peker også mye oftere på høye reisekostnader og klima som årsak til å flytte.
De siste 23 årene har flere flyttet fra Nord-Norge til Sør-Norge enn omvendt. Den negative flyttebalansen har gjort at landsdelen årlig har tapt mellom en halv og én prosent av folketallet.
En omfattende undersøkelse om flyttemotiver, respondentenes tanker om bostedet sitt, fremtidsutsikter og flytteplaner og hvorfor de ønsker å flytte, viser tydelige likheter og forskjeller i flyttemotivene mellom innbyggerne i Nord-Norge og Sør-Norge. Undersøkelsen er utført av Telemarksforsking på vegne av Kunnskapsbanken for Nord-Norge
I denne artikkelen belyser vi hvorfor folk fra Nord-Norge flytter, hvilke behov bostedet ikke klarer å fylle og forskjellene i flyttemotivasjon mellom innbyggerne i Nord-Norge og Sør-Norge.
Om undersøkelsen
- Undersøkelsen er utført høsten 2023 og fokuserer på flyttemotiver, respondentenes tanker om bostedet sitt, fremtidsutsikter og flytteplaner og hvorfor de ønsker å flytte.
- Undersøkelsen inneholder både åpne og lukkede spørsmål og er rettet mot personer i alderen 15-65 år.
- Spørreundersøkelsen er i hovedsak rettet mot befolkningen i Nord-Norge og har 2.400 respondenter.
- I tillegg er det gjort et utvalg blant befolkningen i Sør-Norge (1.000 respondenter) for å kunne synliggjøre geografiske forskjell i svarene.
- Utvalget til undersøkelsen i Nord-Norge er trukket stratifisert etter fylke. Det vil si at det er trukket like mange personer fra Finnmark, Troms og Nordland.
- Det endelige utvalget er vektet etter kjønn, alder og fylke, slik at det er representativt for befolkningen i Nord-Norge.
- Utvalget i Sør-Norge er trukket stratifisert etter sentralitet (se infoboks om sentralitet), slik at det er trukket like mange personer fra hver sentralitetsklasse.
- Det endelige utvalget fra Sør-Norge er vektet etter sentralitet, kjønn og alder.
- Telemarksforsking er ansvarlig for planlegging og analyse av undersøkelsen, mens datainnsamlingen er gjennomført av Norstat.
Sammendrag
Det er tydelige forskjeller i flyttemotivasjon mellom nord og sør. Folk i Nord-Norge er mindre tilfredse med mange forhold ved bostedet, og det er også litt flere som vurderer å flytte. De fleste av disse forskjellene kan tilskrives variasjoner i sentralitet. I Nord-Norge bor en større andel av innbyggere i mindre kommuner med lav sentralitet. Samtidig finnes det også forskjeller som ikke kan forklares av sentralitet.
Ni hovedfunn
- I Nord-Norge er det en større andel som har bodd i kommunen hele livet, og flere er tilbakeflyttere til kommunen de bor i, sammenlignet med i Sør-Norge. Andelen innflyttere er lavere i nord enn i sør.
- De som har flyttet til et nytt bosted i Nord-Norge, oppgir nærhet til familie og venner, samt jobb- og karrieremuligheter, som de viktigste grunnene til at de valgte å flytte.
- Uavhengig av om man bor i nord eller sør, er det viktigste for å ha et godt liv at man har en jobb man trives med, og å leve livet som man vil, uten at andre blander seg.
- I Nord-Norge verdsettes nærhet til natur og turområder noe høyere enn i sør. Det samme gjelder reisekostnader, samt nærhet til sykehus, fødetilbud, barnehage og skole.
- De som bor i nord opplever i større grad at bostedet ikke fyller de behovene de har for et godt liv. Dette kan i stor grad forklares med at det er flere som bor i mindre sentrale kommuner i nord.
- Både i nord og sør opplever folk i de minst sentrale kommunene at behovene deres ikke fylles, verken når det gjelder jobbmuligheter, nærhet til utdanningstilbud, sykehus og fødetilbud.
- Folk som bor i Nord-Norge er mindre fornøyde med reisekostnadene, sammenlignet med folk som bor i sør på samme sentralitetsnivå.
- 33 prosent av de som bor i nord vurderer å flytte fra sitt nåværende bosted, mens 30 prosent av de som bor i sør tenker på det samme.
- Av de som vurderer å flytte fra Nord-Norge til Sør-Norge, oppgir nesten en av fem at klimaet er årsaken, selv om jobb- og karrieremuligheter og nærhet til venner og familie er viktigere.
Mer tilbakeflytting og færre innflyttere
Ofte skiller vi mellom innflyttere og de som har bodd på samme sted (stort sett) hele livet. I tillegg har vi tilbakeflytterne: De som har flyttet tilbake til stedet de kommer fra. Nesten halvparten oppgir at de har bodd i kommunen hele livet.
Samtidig utgjør innflyttere en betydelig andel av befolkningen i Nord-Norge, selv om andelen er lavere enn i Sør-Norge. Andelen tilbakeflyttere er noe høyere i nord enn i sør. Kun 9 prosent i Sør-Norge anser seg som tilbakeflyttere, mot 14 prosent i Nord-Norge. En høyere andel tilbakeflyttere i nord kan skyldes at det har vært relativt mange unge som flyttet ut tidligere.
Andel som anser seg som innflyttere, tilbakeflyttere eller som har bodd i kommunene stort sett hele livet, etter region og sentralitet. De mest sentrale kommunene i sør er holdt utenfor figuren. Prosent.
Det har over mange år skjedd en gradvis sentralisering i Norge, hvor en større del av befolkningen nå bor i sentrale kommuner. Ingen av de mest sentrale kommunene i landet ligger i Nord-Norge. Ti kommuner i Nord-Norge kategoriseres som mellomsentrale, mens de øvrige er blant de minst sentrale.
Forskjellene i andelen innflyttere mellom nord og sør ser ikke ut til å skyldes at det er flere småkommuner i Nord-Norge.
Sentralitet
Sentralitet betyr tetthet av folk, arbeidsplasser og ulike servicetilbud. I sentrale kommuner kan innbyggerne nå mange flere arbeidsplasser og servicetilbud innenfor en kort reiseavstand. I mindre sentrale kommuner, som distriktskommuner, vil innbyggerne ha tilgang til langt færre arbeidsplasser og tilbud.
Statistisk sentralbyrå (SSB) har utarbeidet en sentralitetsindeks, sist oppdatert for 2024. Indeksen måler sentraliteten i alle kommuner basert på antall arbeidsplasser og servicetilbud innen en praktisk reisetid, med større vekt på kortere reisetider. Det er seks sentralitetsklasser: Klasse 1 for de mest sentrale kommunene og klasse 6 for de minst sentrale.
Oslo, i sentralitetsklasse 1, er den mest sentrale kommunen, med flest arbeidsplasser i nærheten.
De ti mest sentrale kommunene ligger alle i nærheten av Oslo. Stavanger, Bergen og Trondheim tilhører sentralitetsklasse 2. En liten kommune kan være sentral hvis den ligger nær en større by.
I Nord-Norge er Tromsø og Bodø de mest sentrale (klasse 3), etterfulgt av Alta, Hammerfest, Harstad, Narvik, Vefsn, Rana, Fauske og Sortland (klasse 4). Resten er i klasse 5 og 6.
Artikkelen grupperer klassene: Klasse 1 og 2 som mest sentrale, 3 og 4 som mellomsentrale, og 5 og 6 som minst sentrale kommuner.
I figuren over sammenlignes kommuner i sør og nord som er like sentrale.
Andelen tilbakeflyttere er større i de minst sentrale kommunene i nord enn i de minst sentrale kommunene i sør.
Andelen innflyttere i de minst sentrale kommunene i nord er betydelig lavere enn i de minst sentrale kommunene i sør. Slik er det også i de mellomsentrale kommunene, som Tromsø, Alta og Hammerfest. Forskjellene mellom sør og nord kan altså ikke forklares med ulikheter i sentralitetsnivå.
Tiltrekkes av jobb- og karrieremuligheter
Hva motiverer folk til å flytte? Jobb- og karrieremuligheter, samt ønsket om å komme nærmere familie og venner, er de mest fremtredende grunnene til å flytte til nåværende bosted. I Nord-Norge er disse forklaringene de mest dominerende. I Sør-Norge er de samme forklaringene viktige, men der er motivasjonen til å flytte noe mer variert.
Jobb, sosialt nettverk og utdanning er fortsatt viktige årsaker for å flytte.
Utdanning er den tredje mest vanlige grunnen til å flytte. Dette er spesielt gjeldende i Troms, der 22 prosent oppgir utdanning som hovedårsak til at de flyttet til sitt nåværende bosted.
Andel personer som oppgir ulike grunner til at de flyttet til nåværende bosted, etter region. Prosent.
Årsakene som oppgis for flytting henger sammen med hvor folk flyttet fra.
I Nord-Norge sier 47 prosent at de kom fra en annen kommune i landsdelen, mens 31 prosent kom fra Sør-Norge.
Natur og friluftsliv nevnes oftere som flytteårsak av de som kom fra Sør-Norge (12 prosent), sammenlignet med de som flyttet internt i Nord-Norge (4 prosent). Rangeringen av de ulike årsakene er ellers lik, uavhengig av opprinnelsessted.
Innbyggere i mellomsentrale og minst sentrale kommuner oppgir stort sett de samme grunnene for å flytte dit, men med noen forskjeller:
- Innbyggere i de minst sentrale kommunene nevner oftere økonomi og boutgifter som flyttegrunn (9 prosent mot 3 prosent i de mellomsentrale kommunene). Dette kan skyldes lavere bokostnader i disse kommunene.
- De som har flyttet til mellomsentrale kommuner, oppgir oftere utdanning (20 prosent mot 8 prosent i de minst sentrale kommunene) som årsak. De største studiestedene i nord, som Tromsø og Bodø, ligger i disse mellomsentrale kommunene.
Jobb og frihet til å leve som man vil er viktig for et godt liv
Gjennomsnittlig score på hvor viktige ulike dimensjoner er for å ha et godt liv, etter region. Gjennomsnitt på skala fra 0-10.
Hva er viktigst for å ha et godt liv?
Måling av behov
I undersøkelsen har vi spurt deltakerne om hvor viktige ulike forhold er for dem for å ha et godt liv. De har svart på en skala fra null til ti, der null betyr 'ikke viktig' og ti betyr 'svært viktig'. Vi har også stilt et oppfølgingsspørsmål om hvor godt de mener at bostedet dekker disse behovene. Her indikerer null at bostedet ikke dekker behovet i det hele tatt, mens ti betyr at bostedet dekker behovet svært godt.
Siden undersøkelsen fokuserer på bosted, har vi for eksempel spurt om nærhet til ulike tilbud og relasjoner, og ikke om kvaliteten på tilbudene eller viktigheten av gode familierelasjoner for et godt liv. Det er derfor mulig at rangeringen av ulike dimensjoner kunne vært annerledes ved en annen måte å stille spørsmålene på.
Uavhengig av bosted, rangeres det høyt å ha en jobb man trives med, leve livet som man ønsker, ha nærhet til natur og turområder, samt nærhet til familie og venner. Nærhet til ulike tilbud og tjenester får generelt lavere rangering. Dette kan delvis forklares med at behovet for tjenester og tilbud varierer gjennom livet og at noen tilbud er nødvendige daglig, mens andre kun trengs i spesifikke situasjoner. Selv om nærhet til fødetilbud generelt vurderes som mindre viktig, verdsettes det høyere av de med barn i alderen 0-6 år. Det samme gjelder for nærhet til barnehage og skole, som naturlig nok er viktigere for barnefamilier.
Det er noen forskjeller mellom beboere i nord og sør.
I Nord-Norge vektlegges nærhet til naturen høyere.
Også nærhet til fødetilbud, sykehus, barnehage og skole, samt reisekostnader, rangeres høyere i nord, selv om disse områdene kommer lenger ned på listen over prioriterte faktorer for et godt liv.
Folk i sør er mer fornøyde med bostedet sitt
Folk i både nord og sør er mest fornøyde med nærhet til natur og turområder. Dette er det eneste området hvor innbyggere i nord uttrykker høyere tilfredshet enn de i sør. Det er imidlertid verdt å merke seg at også innbyggerne i Sør-Norge er svært fornøyde med nærheten til natur og turområder.
Gjennomsnittlig score på hvor godt bostedet fyller ulike behov, etter region. Gjennomsnitt på skala fra 0-10.
Nærhet til barnehage og skole er det forholdet hvor folk er nest mest fornøyde, og her ser vi ingen forskjeller mellom nord og sør.
På alle andre områder er innbyggerne i Sør-Norge mer tilfredse med bostedet sitt enn de i Nord-Norge.
Den største forskjellen mellom nord og sør finner vi i reisekostnader til andre deler av Norge og verden. Det er også merkbar mindre tilfredshet med aspekter som utdanningstilbud, nærhet til sykehus og fødetilbud i nord sammenlignet med sør.
At folk i nord er mindre fornøyde med bostedet sitt enn de i sør, kan skyldes at mange kommuner i nord er små og har lav sentralitet. Derfor er det viktig å sammenligne kommuner i nord og sør med samme sentralitetsnivå for å forstå hva som kan forklare disse forskjellene.
Mer fornøyde i distriktskommuner
Ved å sammenligne tilfredsheten med bostedet i de minst sentrale kommunene i nord og sør, framkommer det et annet bilde. Folk som bor i distriktskommunene i Nord-Norge er faktisk mer fornøyde med bostedet sitt på flere områder enn de som bor i distriktskommunene i Sør-Norge.
I Nord-Norge er det høyere tilfredshet med aspekter som nærhet til natur, barnehage og skole, familie og venner, servicetilbud, jobbmuligheter og fødetilbud.
På noen områder er tilfredsheten høyere i distriktskommunene i sør. Dette gjelder spesielt for reisekostnader til andre deler av Norge og verden. Innbyggere i distriktskommuner i sør er også mer fornøyde med utdanningstilbudet og muligheten til å leve livet uten at andre blander seg inn.
Gjennomsnittlig score på hvor godt bostedet fyller ulike behov, etter region for kommunene med lavest sentralitet. Gjennomsnitt på skala fra 0-10.
Vi kan også se på tilfredsheten med bostedet i de mellomsentrale kommunene i nord og sør. Folk som bor i mellomsentrale kommuner i Nord-Norge er mer tilfredse med sitt bosted enn de i Sør-Norge på flere områder, inkludert nærhet til natur, barnehage og skole, servicetilbud, sykehus, fødetilbud, kultur- og fritidstilbud, jobbmuligheter og utdanningstilbud. Det eneste området hvor folk i sør er mer fornøyde enn de i nord, er reisekostnader til andre deler av Norge og verden.
Gjennomsnittlig score på hvor godt bostedet fyller ulike behov, etter region for kommunene med middels sentralitet. Gjennomsnitt på skala fra 0-10.
Konklusjonen er at folk i Sør-Norge generelt er mer tilfredse med bostedet sitt på de fleste områder. Dette kan skyldes at en større andel av befolkningen i sør bor i større og mer sentrale kommuner. Når vi sammenligner tilfredsheten i kommuner med samme sentralitetsnivå i nord og sør, viser det seg at tilfredsheten generelt er høyere i nord, med unntak av reisekostnader, hvor det er en tydelig misnøye i nord, uavhengig av sentralitet.
Folk i distriktskommuner opplever i større grad at deres behov ikke blir møtt. Lav score for bostedet på områder som utdanningstilbud er ikke nødvendigvis problematisk, så lenge innbyggerne ikke anser utdanningstilbud som viktig for et godt liv. Misnøye med bostedet oppstår først når viktige behov ikke blir dekket. Figuren nedenfor gir en klarere forståelse av gapet mellom folks behov og i hvilken grad bostedet dekker disse.
Vi har brukt en enkel formel:
Gjennomsnittlig score på bostedets evne til å dekke behov – Gjennomsnittlig behov = Gjennomsnittlig avstand.
En negativ verdi indikerer at bostedet ikke dekker behovet. En positiv verdi betyr at bostedet fyller behovet bedre enn nødvendig.
Både i Nord-Norge og Sør-Norge mener folk at bostedet ikke møter behovene de har for jobbmuligheter, frihet til å leve som de vil, og nærhet til venner og familie. Nærhet til sykehus er også et område hvor folk i Nord-Norge opplever et større gap mellom behov og bostedets evne til å oppfylle disse.
Når det gjelder nærhet til natur og turområder, servicetilbud, samt kultur- og fritidstilbud, føler både innbyggerne i nord og sør at disse behovene er godt dekket.
Gjennomsnittlig avstand mellom hvor viktige ulike dimensjoner er for å ha et godt liv og hvor godt bostedet fyller behovet, etter region. Rangert etter score blant innbyggere i Nord-Norge.
Nærhet til fødetilbud scorer også høyt, men "overskuddet" er betydelig mindre i nord enn i sør. Fødetilbudet er ikke like viktig for alle, så vi har sett nærmere på de mest relevante målgruppene for dette tilbudet. Par med barn i alderen 0-6 år og barnløse par i alderen 15-44 år som bor i Nord-Norge opplever ikke overskudd når det gjelder nærhet til fødetilbud, mens tilsvarende grupper i sør opplever at deres behov er godt dekket. Når det gjelder nærhet til barnehage og skole, svarer foreldre både i sør og nord at behovet dekkes godt.
Er forskjellene mellom nord og sør forårsaket av at flere bor i mindre sentrale kommuner i nord?
I så fall ville innbyggere i kommuner med lik sentralitet, som de i Tromsø og Kristiansand, ha lignende preferanser. I figuren nedenfor sammenligner vi svar fra de som bor i mellomsentrale kommuner i nord med de i tilsvarende sentrale kommuner i sør. Som figuren viser, er deres oppfatning av gapet mellom behov og bostedets tilbud svært lik. Den eneste dimensjonen hvor det er en betydelig forskjell, er i reisekostnader til resten av landet og verden, noe som antyder at forskjellen ikke er knyttet til sentralitet. Når det gjelder jobbmuligheter, er det et negativt gap både i nord og i sør, men det er større i sør. Folk i mellomsentrale kommuner i sør opplever altså færre jobbmuligheter.
Gjennomsnittlig avstand mellom hvor viktig ulike dimensjoner er for å ha et godt liv og hvor godt bostedet fyller behovet i mellomsentrale kommuner, etter region.
Mens innbyggerne i de mellomsentrale kommunene både i nord og sør har sine behov godt dekket, står det ikke like bra til med befolkningen i de minst sentrale kommunene.
De som bor i de minst sentrale kommunene, både i nord og sør, opplever generelt at bostedet ikke strekker til når det gjelder å oppfylle deres behov for et godt liv.
Mangelen på jobbmuligheter er større enn i mer sentrale kommuner. Det samme gjelder tilgangen til utdanningstilbud, sykehus og fødetilbud. De eneste områdene hvor de opplever et overskudd, er nærhet til barnehage og skole samt nærhet til natur og turområder.
Den mest markante forskjellen mellom de som bor i de minst sentrale kommunene i nord og de i sør er reisekostnader til resten av Norge og verden.
Gjennomsnittlig avstand mellom hvor viktige ulike dimensjoner er for å ha et godt liv og hvor godt bostedet fyller behovet i de minst sentrale kommunene, etter region.
Med andre ord kan forskjellene mellom nord og sør i stor grad tilskrives sentralitet. Men når det gjelder reisekostnader til andre deler av Norge og verden, er det en betydelig større forskjell i behov og dekning av dette behovet. Det er ikke ulikhetene i behov som skaper det største gapet mellom mer og mindre sentrale kommuner, men heller bostedets evne til å oppfylle disse behovene. Dette fører til at innbyggerne i de minst sentrale kommunene opplever et underskudd i dekningen av sine behov.
«Klimaflyktninger» fra nord
Samlet sett er det en litt høyere andel i Nord-Norge enn i Sør-Norge som enten har konkrete planer om å flytte eller vurderer det, med 33 prosent i Nord-Norge og 30 prosent i Sør-Norge.
Når vi spør folk om hvorfor de flyttet til deres nåværende bosted, svarer de med flytteplaner at nærhet til venner og familie, jobbmuligheter og studier er de viktigste årsakene til flyttingen. Dette gjelder både i sør og nord.
To forhold skiller seg imidlertid ut for de i Nord-Norge som ønsker å flytte: Klima og reiseutgifter til resten av Norge og verden.
Blant de som bor i sør nevnes natur og friluftsliv oftere som grunn til flytting (8 prosent).
De viktigste grunnene til å flytte fra bostedet, etter region. Kun de som vurderer eller har konkrete planer om å flytte. Flere svar mulig. Prosent.
Det er små forskjeller i begrunnelser for flytting mellom de som bor i de minst sentrale og de mellomsentrale kommunene i Nord-Norge.
Et unntak er økonomi.
De som bor i mellomsentrale kommuner, som Tromsø, Alta og Rana, nevner oftere økonomi og boutgifter som flyttegrunn (14 prosent) sammenlignet med de som bor i de minst sentrale kommunene i regionen (5 prosent).
Én av fem oppgir klima som årsak til å flytte sørover
Flyttegrunn er knyttet til ønsket destinasjon. Som tidligere nevnt, er nærhet til venner og familie den mest fremtredende årsaken, enten man ønsker å flytte fra nord til sør eller innad i Nord-Norge. 33 prosent nevner jobb eller karrieremuligheter som grunn for å flytte til en annen kommune i Nord-Norge, mens 28 prosent angir dette som motivasjon for å flytte sørover.
Studier er også en viktig flyttegrunn. 12 prosent ønsker å flytte til en annen kommune i landsdelen på grunn av studier, mens 27 prosent oppgir dette som årsak for å flytte lenger sør, enten til Sør-Norge eller utlandet.
Hele 28 prosent vurderer å flytte til utlandet på grunn av klimaet, mens 18 prosent vurderer flytting til Sør-Norge av samme årsak.
De viktigste grunnene til å flytte fra bostedet, etter hvor de kunne tenke seg å flytte. Kun de som vurderer eller har konkrete planer om å flytte fra Nord-Norge. Flere svar mulig. Prosent.
Studier viktig årsak
Unge og eldre har ulike grunner til sine flytteplaner. Blant de unge, definert som personer under 30 år, nevnes studier ofte som årsak til ønsket om å flytte til Sør-Norge.
37 prosent av de unge som planlegger å flytte sørover, oppgir studier som en grunn.
Jobb, samt nærhet til familie og venner, er også hyppig nevnte grunner for å flytte sørover, med 27 prosent hver. 12 prosent av de unge angir klima som årsak til flytteplanene sørpå, mens 11 prosent nevner kultur- og fritidstilbud. Lavere reisekostnader er også en grunn for åtte prosent av de unge.
Blant unge som ønsker å flytte fra sitt nåværende bosted til en annen kommune i Nord-Norge, er jobbmuligheter og det å komme nærmere familie og venner de vanligste årsakene. En av fem unge oppgir studier som årsak til å flytte internt i Nord-Norge. En av ti nevner økonomi og boutgifter som grunn for å bytte bostedskommune i Nord-Norge, mens bare to prosent oppgir dette som en årsak til å flytte sørover.
De viktigste grunnene til å flytte. Personer under 30 år. Kun de som vurderer eller har konkrete planer om å flytte i Nord-Norge. Prosent.
Nærhet til familien viktig for de over 30 år
Det mest fremtredende flyttemotivet blant de over 30 år er ønsket om å komme nærmere familie og venner.
Dette motivet er spesielt sterkt blant de som planlegger å flytte til Sør-Norge.
Jobb- og karrieremuligheter er det nest hyppigst nevnte flyttemotivet. Blant de over 30 år som vurderer å flytte til Sør-Norge, er klima angitt som årsak av 24 prosent.
Klima vurderes altså som viktigere for de eldre enn for de unge, selv om også 12 prosent av de unge oppgir klima som en grunn til å flytte sørover.
Reisekostnader er et annet motiv for å flytte til Sør-Norge, nevnt av 14 prosent av de som har slike planer. De over 30 år oppgir oftere reisekostnader som grunn for å flytte sørover enn de under 30 år.
De viktigste grunnene til å flytte, personer over 30 år. Kun de som vurderer eller har konkrete planer om å flytte i Nord-Norge. Prosent.
Samlet sett viser resultatene at folk i distriktskommuner både i nord og sør har mye til felles – de har lignende oppfatninger av bostedets evne til å møte deres behov. Innbyggere i distriktene over hele landet opplever en mangel på gode jobbmuligheter, nærhet til utdanningstilbud, og tilgang til sykehus- og fødetilbud. For folk i nord kommer i tillegg kostnader knyttet til reiser.
Klima og (tilgang på?) natur spiller også en rolle i folks bostedspreferanser. Klimaet i nord er en faktor som motiverer noen til å ønske seg sørover eller til utlandet. Selv om natur og turopplevelser verdsettes noe høyere i nord enn i sør, er dette alene ofte ikke nok til å tiltrekke seg innbyggere. 12 prosent av de som flytter fra sør til nord oppgir riktignok natur og friluftsliv som en viktig grunn til flyttingen. Likevel er tilgangen til natur og turområder godt dekket over hele landet, og det er ikke der skoen trykker for de fleste.