Podkast

Til himmels med norsk sjømateksport (ord for ord)

Pandemiåret 2021 ble et rekordår for norsk sjømateksport. Hva er grunnen til veksten, og hvordan ser det ut fremover? Les intervjuet med Børge Grønbech, direktør for globale operasjoner i Norges sjømatråd.

Norsk sjomat til himmels

Dette er en transkripsjon fra podkasten Nord-Norge i verden. Under finner du en avskrift av alt som er sagt i episoden. Vi gjør oppmerksom på at Grønbech ikke har fått forberede seg på spørsmålene, og forsøker å svare så enkelt som mulig på kompliserte spørsmål.

Lytt til episoden her:

Stein Vidar Loftås (SVL): Den raskest voksende eksportnæringen i Norge er sjømat. Og faktisk er det slik at i koronaåret 2021, så knuste vi alle rekorder når vi snakker om eksport av sjømat. Hva er grunnen til det? Og hvordan ser det ut fremover? Det skal vi få høre om i denne episoden av Nord-Norge i verden. Mitt navn er Stein Vidar Loftås.

SVL: Pandemiåret 2021 ble altså tidenes beste år for norsk sjømateksport. Aldri før har vi eksportert mer, og verdien passerte altså 120,8 milliarder kroner. Hvordan kan det ha seg at rekordene faller når verden er rammet av en pandemi. Til å belyse det spørsmålet har vi med oss Børge Grønbech, som er direktør for globale operasjoner i Norges sjømatråd. Og velkommen til oss, Børge!

Børge Grønbech (BG): Takk for det!

SVL: Jeg har sittet og sett litt på de formidable tallene, og jeg ser at for 2021, så hadde man et litt svakt 1. kvartal. Og så var det litt vekst i 2., og så tok det helt av i 3. og 4. kvartal. Hva var det som skjedde?

BG: Det er helt korrekt observert. Vi gikk jo inn i pandemien med mye usikkerhet i 2020, og vi så jo da at vi hadde noen utfordringer i startfasen. Og så har man etter hvert klart å tilpasse seg en ny hverdag, slik at omstillingsevnen til næringen har vært god gjennom hele den pandemien som vi har vært i. Og så ser vi også at i 2021 har jo også markedene i tillegg åpnet seg inn mot våren, høsten og litt utpå vinteren. Slik at det er et litt mer sammensatt bildet, men en god omstillingsevne til bransjen, og at vi så en liten åpning i flere av markedene, bidro nok sterkt til dette.

SVL: Og åpning tenker du at pandemien da for en periode slapp litt taket?

BG: Ja, både slapp litt taket, og så ser vi jo at man ser atferdsendringer som gjør at forbrukere tilpasser seg en ny hverdag, etablerer nye handlingsmønstre, og sikrer at man da klarer å tilpasse seg en situasjon der for eksempel hotell og restaurant er nedstengt, og at man er nødt til å tenke mer hjemmekonsum. Så der også tenker jeg at forbruker har klart å omstille seg etter hvert.

SVL: Ja. Og så ser vi også da tallene for januar 2022 – fortsatt så peker alle piler oppover. Og det er samme årsak det, da?

BG: Ja, det er nok en fortsettelse av det. Det er ingen tvil om det. Og vi ser jo egentlig samme sterke tendensen inn i dette året. Så næringen har nok tatt med seg de erfaringene man har ervervet i løpet av 2021, og sørger for at man klarer å levere både på nye produkter, litt andre markeder og ikke minst både endrede forbrukerholdninger og -atferd.

SVL: Hva tenker du da om resten av 2022? Altså: Hvis vi er så heldige, for å si det slik, at vi nå går mot slutten av pandemien. Og at mange ting går tilbake til slik det var, men samtidig har dere da fått nye markeder og nye vaner. Kommer vi til å se en kurve som bare fortsetter rett oppover når det gjelder verdien på norsk sjømat?

BG: Ehh. Hvis vi tar for oss rekorden i fjor på 120,8 milliarder, så er det jo en dobling på 10 år. Så vi ser jo over tid at det har vært en veldig sterk vekst på sjømat. Og det skyldes jo i all hovedsak at – hva skal vi si? – sjømaten 'treffer tidsånden'. Og det at sjømat leverer på forventninger og krav rundt bærekraft, sunnhet – ikke minst at den er tilgjengelig gjennom året – så tenker jeg at vi også vil se et 2022 som er sterkt. Om vi setter eksportrekord, det får tiden vise, men vi går i hvert fall inn i året med et godt utgangspunkt.

SVL: Nå er det mulig at jeg leser statistikken helt feil, men: Når det gjelder villfanget fisk, så er jo det regulert av kvoter. Så man kan på en måte ikke fange flere kilo enn det man gjør, for å si det litt sånn enkelt. Når det gjelder oppdrett så er det jo litt det samme, altså man har et maksimum når man måler det etter biomasse. Hvis vi skal få en fortsatt vekst, betyr det da utelukkende at man må få mer igjen for hver fisk man selger? Altså at prisen må gå oppover, eller har vi noe å gå på også når det gjelder volum?

BG: Det er et veldig godt spørsmål, og svaret er kanskje litt mer sammensatt. Nå er det slik at vi i fjor eksporterte 3,1 millioner tonn sjømat. Og for å sette det litt i perspektiv, så produserer vi hvitt og rødt kjøtt tilsvarende 350.000 tonn. Så du kan si at sjømatnæringen eksporterer 10-gangen av det vi produserer av norsk rødt og hvitt kjøtt. Så det er bare for å sette det litt i perspektiv. Så har vi jo sett en fin vekst i oppdrettsnæringen de siste årene, og det ligger jo an til at vi også vil se det på volum. Og så tenker jeg at det vi ser videre på villfisknæringen, så handler det om at vi er jo en nasjon som har et godt omdømme på bærekraft. Vi er opptatte av å forvalte alle bestander på en god måte, og ønsker å ta ut maksimalt av dem. Så det handler om den forvaltningen vi har, og i så måte skal vi i hvert fall ha et stabilt og positivt utbytte fremover. I tillegg kommer det jo nye arter inn. Hvis vi ser på snøkrabben, så har jo den kommet for fullt de siste årene, slik at det er en del arter som vil komme fremover, som kanskje vil være med på å øke – kan du si – i hvert fall volumet som går ut fra Norge. Og så er det en annen ting her vi må se på, og det er jo verdien. Høyere grad av videreforedling i Norge vil jo også øke eksportverdien over tid fra Norge.

SVL: Men hvordan ligger DET an? Altså: Hva er det som begrenser hvor mye vi klarer å videreforedle?

BG: Nei, det er jo igjen litt sammensatt. Det går på blant annet hvilke produkter som etterspørres ute i markedene. Vi har også en problemstilling rundt markedsadgang. I enkelte markeder så blir det pålagt toll jo mer videreforedlet produktene er som går ut fra Norge. Slik at her er det flere, kan du si, utfordringer og ikke minst muligheter. Men vi ser jo – i hvert fall i Europa – at det er et stadig økende antall markeder som ønsker videreforedlede produkter. Og da tenker jeg at DEN utviklingen må vi bare omfavne, og sørge for at vi klarer å omstille oss i Norge til å produsere – for eksempel gå fra hel fisk til filet og kanskje porsjonspakker - ferdigpakkede produkter som går ut i markedet.

SVL: Men hvis vi ser på markedssituasjonen slik den er nå, da. Nå har jo du allerede sagt at vi har sett en utvikling – eller en endring under pandemien. Men hvem er det som er våre viktigste handelspartnere? Altså: Hvem er det som kjøper mest norsk sjømat, og hva er det som – hvis du skal fordele det på arter – hvor er det den største andelen av penger kommer fra?

BG: Mmm. Hvis vi tar markedene først, så er jo EU den desidert viktigste regionen, eller markedet, for oss. I fjor gikk sjømat tilsvarende 70 milliarder kroner til EU. Det er i underkant av 60 prosent av det som går fra Norge. Men ser vi på utviklingen i 2021, så er det jo oversjøiske markeder – blant annet Asia – som har hatt en større del av den veksten som vi ser. For eksempel gikk det i underkant av 20 prosent til Asia, men vi så en vekst i fjor – verdimessig – på 23 prosent. Men veksten til EU var på 10 prosent. Så EU er selvfølgelig vårt viktigste marked, men vi jobber også for å kunne levere til flere markeder. Og bare for å ha sagt det: Så eksporterer vi jo sjømat til i overkant av 140 markeder på verdensbasis, så her ligger det et stort potensial. Når det gjelder produkter og art, så står jo laksen da for mesteparten og i underkant av 70 prosent av eksporten verdimessig. Så har vi torsk da, som en god nummer to, på rundt 8 prosent. Så det er ingen tvil om at laksen drar veldig mye av den utviklingen vi ser på eksportsiden og verdi. Men: Det ligger et stort potensial på villfisksiden. Det er ingen tvil om det.

SVL: Og det potensialet er det da – som du har vært inne på allerede – det er foredling og det er pris?

BG: Det er foredling, og så ser vi jo også at produkter – i hvert fall i pandemien – som makrell og sild, har vært gjenstand for en sterk etterspørselsøkning i flere markeder. Så vi har jo troen på at vi skal klare å øke verdien på makrell og sild, som jo er en fantastisk kilde til omega-3, blant annet. Så den leverer jo på veldig mange av forbrukerpreferansene i flere av markedene.

SVL: Ja, og bortimot det mest bærekraftige – har jeg lest også. Det skal vi kanskje ikke gå inn i nå. Men: Jeg har lyst å spørre deg litt mer om det som omhandler laks. For du sier at laksen står for 70 prosent av de knappe 121 milliardene. Og jeg må jo da anta at vi da snakker om mer eller mindre utelukkende om oppdrettslaks. Markedet er jo ganske umettelig, altså: Man trenger mer protein, og man må produsere mer i havet. Hvor lenge får Norge ha denne posisjonen, som de som liksom leverer den beste laksen? Det må jo være mulig å kopiere oppdrett.

BG: Ja, absolutt. Vi møter jo allerede sterk konkurranse fra Chile, fra Canada, fra Færøyene og så videre, med den tradisjonelle måten å produsere laks på. I tillegg kommer landbasert produksjon i mye større grad, det har vi jo sett både i USA, vi har sett initiativer i andre markeder, og til og med også i Norge. Slik at den konkurransen vil være der hele tiden. Men jeg tenker at det markedet vi har sett de siste årene har vært ekstremt etterspørselsdrevet, så jeg tenker at selv om vi vil se økt produksjon av laks fremover, så er etterspørselen så sterk at vi fortsatt skal kunne eksportere til en høy og god verdi. Så konkurransen er der, og vil helt sikkert bli sterkere med årene.

SVL: Mmm. Men vi skal levere mer protein fra havet, så det er ingen fare. Og den norske kvaliteten den er jo – i hvert fall enn så lenge – så er den udiskutabel, vil jeg anta? Når det gjelder det du har vært innom på bærekraft og de tingene?

BG: Ja, som jeg sa i sted, så er jo bærekraft en av de viktige pilarene – eller måten man kommuniserer norsk sjømat og laks på, for å ta den da. Og vi har jo høy anerkjennelse i mange av markedene med tanke på det regimet vi har med forvaltning av villfisken, og ikke minst det systemet vi har med tanke på oppdrett av laks. Så bærekraft er viktig, men mattrygghet er jo også viktig oppi det her. Og ikke minst det å klare å produsere et produkt som er forbundet med helse og sunnhet.

SVL: En helt annen ting er jo kroneverdien. Og vi vet at når det er kriser i verden – og vi har vel vært i kanskje vår tids største krise nå med pandemien – så har det en påvirkning på valutasituasjonen. Og den norske kronen den har vært mindre verdt enn på fryktelig lenge i den situasjonen vi har vært gjennom. Det påvirker selvfølgelig også eksportnæringene våre. Vi får flere kroner igjen for det vi selger. Nå er kronen i ferd med å styrke seg. Man må anta at den kommer til å styrke seg hvis krisen da skulle gå over. Og jeg så at din sjef, Renate Larsen, hun skrev på bloggen sin at man kunne faktisk – hvis kronekursen hadde holdt seg på det laveste nivået hele året, så ville man hatt ytterligere 6 milliarder kroner i inntekter. Hvordan ser dere på konsekvensene av en styrking av den norske kronen for de som eksporterer fisk og sjømat i fra Norge?

BG: Ehh. Det stemmer det. Nå er det jo sånn at valutakursen selvfølgelig har en innvirkning på eksportverdien. Det er ingen tvil om det. Og vi har jo tidligere hatt situasjoner med sterke kronekurser – og næringen har jo klart å omstille seg i forhold til det, og sørger for at man klarer å levere relevante produkter ut i markedene. Og så ser vi jo også at etterspørselsveksten har vært sterk gjennom flere år, slik at vi ... Selvfølgelig: Næringen er opptatt av kronekursen. Ingen tvil om det, men: Det som kanskje er det aller viktigste med tanke på å sikre god etterspørsel etter norsk sjømat fremover, er jo god markedsadgang. Vi har jo nylig inngått en avtale med Storbritannia, og jobber også opp mot andre markeder der vi ønsker enda bedre markedsadgang. Og som viser – som er kanskje den aller viktigste årsaken til at man av og til kan butte imot. Så markedsadgang i tillegg til å sørge for at man kan levere tidsriktige produkter, tenker jeg er vel så viktig som å følge kronekursen.

SVL: Og den gjør man selvfølgelig ganske lite med også. Så det er jo en grunn til å kanskje ikke fokusere for mye på det. Men de markedene som du gjerne skulle vært inne på, da? Du snakker om tilgang til markeder og til nye markeder. Hvilke markeder er det som i dag Norge i liten grad har tilgang til, og som man sterkt ønsker å få tilgang til?

BG: Det er jo litt ... hva skal jeg si. Det er litt avhengig av hvilke produkter vi snakker om. Og vi snakker jo om tariffære utfordringer og ikke-tariffære utfordringer. Og tariffære går jo på toll, mens andre går på, for eksempel, veterinære begrensninger. Og det er jo ingen tvil om at nye markeder, som vi ikke har så mye erfaringer med, er absolutt markeder som vi jobber mye tettere på med tanke på markedsadgang. Asia er jo et godt eksempel, med veldig stort spenn med tanke på hvilke utfordringer vi møter. Slik at det er litt vanskelig å peke på enkeltmarkeder, men det er ingen tvil om at de mer oversjøiske markedene kan være mer utfordrende enn andre. Og så har vi jo selvfølgelig enkelte utfordringer inn mot EU, som jeg var inne på i stad, med tanke på toll på produkter når vi videreforedler dem i Norge. Så her er det et bredt spekter av arbeidsoppgaver som vi må løse i tiden som kommer.

SVL: Som dere i sjømatrådet selvfølgelig jobber med hver eneste dag... Du nevnte også så vidt nye arter. Du eksemplifiserte med snøkrabben, som har kommet som en kule de siste årene. Og så har noen av oss, i hvert fall, fått med seg at det er gjort et initiativ i forhold til å dyrke tare i Nord-Norge. Hvilke andre arter er det dere ser for dere at vi har potensial for å kunne bli en leverandør av?

(latter)

BG: Ja, da må jeg begynne å tenke litt gjennom spekteret av arter vi har langs kysten. Og det er jo ganske mange. Vi har jo, for eksempel, steinbit – er jo absolutt et potensiale med tanke på å få den kommersialisert i oppdrett. Vi har tidligere hørt om sjøpølser og ulike krabbearter. Men kråkebolle er også eksempler på arter som absolutt har et potensiale i, for eksempel, asiatiske markeder. Så her tenker jeg at det er viktig at vi er målrettet – ikke bare å tenke på de kommersielle, store artene som i dag genererer de største inntektene, men sørge for at vi legger til rette for at vi klarer å lykkes med de mer marginale artene, som totalt sett vil kunne utgjøre en betydelig andel av eksportverdien fra Norge.

SVL: Ja. Det blir spennende å se hvordan dette blir fremover. Vi MÅ snakke litt om Nord-Norge, Børge, fordi vi er i Nord-Norge i verden – og Nord-Norge har jo alltid vært fisk- og sjømateksportør. Og mye av det som produseres, produseres også i Nord-Norge. Men hvor viktig er Nord-Norge når man ser på den totale summen som eksporteres fra Norge? Og hvor viktig er Nord-Norge med tanke på fremtidig potensiale?

BG: Jeg sitter dessverre ikke på eksakte tall her, men det er ingen tvil om at når vi ser på villfisksiden, på hvitfisksiden, med torsk, skrei, hyse og så videre, så er jo Nord-Norge en betydelig aktør med tanke på landinger og eksport. Det er det jo også det gjelder oppdrett av laks og ørret. Men det sprer seg jo mer utover kysten. Men det er ingen tvil om at vi sitter på veldig store kystområder, og ikke minst har matfatet rett utenfor kysten. Slik at i den grad vi klarer å forvalte bestandene våre på en god måte fremover, og ikke minst klarer å videreforedle også i mye større grad produktene vi lander, så tenker jeg at det er mulig også å øke, kan du si, betydningen av sjømaten i regionen Nord-Norge, da.

SVL: Helt til slutt: Du sa det innledningsvis: Dobling av eksportverdien fra 2012 – altså på 10 år. Hvis vi går 10 år til frem i tid. Hvor mye eksporterer Norge da i kroner?

BG: Det er et godt spørsmål. Og det skal jeg ikke tørre å gjette noe på. Men det er ingen tvil om at vi vil se en fortsatt vekst. Og det hadde jo vært fint å se en dobling de neste 10 årene. Og i hvert fall ambisjonene er store, både hos norske myndigheter og i næringen for øvrig.

SVL: Sjømat er viktig, og det kommer til å bli viktig også i fortsettelsen. Tusen takk for at du kunne være med oss, Børge Grønbech, fra Norges sjømatråd.

BG: Takk for meg!

SVL: Så 120,8 milliarder kroner i eksport fra Norge når det gjelder sjømat i år 2021 – altså i et kriseår. Og målt fra den første måneden i 2022, så ser veksten ut til bare å fortsette. Og Børge Grønbech han redegjør jo godt for hvorfor, og han er også optimistisk i anslagene sine, selv om vi ikke fikk ham til å si nøyaktig hvor mye eksportverdien vil være om 10 år, så ligger det mellom linjene der at man tror på en fortsatt vekst. Og så er vi jo selvfølgelig litt sånn ... skal ikke si sårbare ... men 70 prosent av eksportverdien – over 80 milliarder kroner – er altså lakseoppdrett. Og ja, skulle noe skje med DEN delen av næringen er det klart at det vil påvirke tungt. Men gjør man det riktig, så er det et vekstpotensial også for lakseoppdrett. Og så hørte vi om nye arter som kommer inn. Snøkrabben. Vi hørte om tare. Fiskearter vi, tradisjonelt sett, ikke har vært så flinke å kapitalisere på, som steinbiten, for eksempel. Alle vi som har spist steinbit vet at den er god og vel så det, og bør ha sin del av plassen på bordet – også i andre deler av landet. Så potensialet er skyhøyt. Og vi vet at i Nord-Norge har vi vært avhengig av sjømat – alltid. Vi har også et enormt potensial for å kunne øke verdiskapingen innenfor denne sektoren her. Fremtiden ser