Podkast

Hvorfor er strømprisene så høye? (ord for ord)

Strømprisene gikk mot slutten av 2021 gjennom taket. Hvorfor er strømprisene så høye? Les intervjuet med administrerende direktør i Ishavskraft, Stig Hanssen, og kommunikasjonssjef i Statnett, Christer Gilje.

Strompriser1
Foto av Susanne Hætta for kbnn:

Dette er en transkripsjon fra podkasten Nord-Norge i verden. Under finner du en avskrift av alt som er sagt i episoden. Vi gjør oppmerksom på at gjestene ikke har fått forberede seg på spørsmålene, og forsøker å svare så enkelt som mulig på kompliserte spørsmål.

Lytt til episoden her:

Stein Vidar Loftås (SVL): Strømprisene har gått rett gjennom taket. Mye høyere sør i landet enn det er i vår del av landet. Men også her merker vi det i lommeboken på desemberregningen. Hva er det som gjør at strømprisene har nådd de nivåene vi har sett den senere tiden? Det skal vi få høre mer om nå. Dette er Nord-Norge i verden. Mitt navn er Stein Vidar Loftås.

SVL: Strømprisene varierer, og i den siste tiden så har de variert mye – og de er blitt veldig høye. Og nå har vi med oss administrerende direktør i Ishavskraft, Stig Hansen. Velkommen til oss, Stig!

Stig Hanssen (SH): Takk!

SVL: Kan du forsøke å forklare – aller først – hva som gjør at prisene på strøm varierer så innmari som det de har gjort den siste tiden?

SH: Ja, det er jo et stort bilde. For å gjøre det litt kort og lite: Det som påvirker oss her i Norge og i Nord-Norge mest, er det vi kaller hydrologi. Det vil si: Været. Hydrologi beskriver på en måte mengden energi som er lagret oppe i høyden, og som kan bli energi til folk når det går gjennom et kraftverk og kommer ut på linjenettet.

SVL: Vann, rett og slett?

S04e05 strompriser

SH: Vann, snø – alt det som ligger klart til å bli strøm etter hvert. Og det er jo avhengig av været. I tillegg har vi bygd mange vindmøller de siste årene, slik at vind også er blitt en faktor i dette bildet. Men i det store europeiske bildet er det flere faktorer som spiller inn. Og den prisutviklingen vi har hatt, spesielt de siste to månedene i 2021, de henger mye på kullprisene, som har vært veldig høy, en voldsom stigning på høsten i fjor. Gassprisene, som har vært ekstreme i Europa. Og det avhenger også av det vi kaller for CO2-avgifter, og det er jo vi i Ishavskraft litt for, at vi skal ha avgifter på energibærere som forurenser. Men det er med på å presse prisen oppover. Så den europeiske kraftprisen har vært høy, og det påvirker oss i Norden. Og det har vært en diskusjon nå, spesielt når prisene har vært høy, at vi har fått flere utenlandskabler. Så alle disse faktorene spiller inn. Og den cocktailen som var i høst var jo ekstrem: Da fikk vi på en måte dette i tillegg krydret med tørt og kaldt vær – og da øker forbruket. Så når tilgangen på kraft blir mindre, og forbruket øker, så går prisene opp.

SVL: Og det er en markedsmekanisme, og nå kommer vi til et spørsmål som jeg egentlig har gledet meg til å stille. For selv om jeg etter hvert er blitt 54 år har jeg aldri klart å forstå det: Når fyllingsgraden i vannmagasinene går ned, så går strømprisene opp. Men koster det mer å produsere strøm på et halvt magasin enn det koster på et fullt magasin?

SH: Nei, det gjør det jo for så vidt ikke, men det som gjør at produsentene holder litt igjen er at man ønsker å ha kraft til behovet øker. Så når man fikk et tørt og kaldt vær tidlig på høsten, så må man også se lengre frem enn den neste måneden. Man skal ha strøm å levere til kundene i november, desember, januar og februar... Slik at... Du kan si at marginalkostnaden på produksjonen endrer seg jo ikke. Men det å beregne og ha tilstrekkelig med strøm til å dekke markedsbehovet utover vinteren, er en helt sentral faktor i forhold til det bildet.

SVL: Så det som skjer i praksis da er at når dere holder igjen på produksjonen, så må man kjøpe kraft fra en annen plass? Og når kraften blir en knapphetsfaktor, så drives prisene oppover?

SH: Ja, nå må jeg si at Ishavskraft ikke er en produsent. Vi er en kraftleverandør. Så vi henter vår kraft på den nordiske kraftbørsen.

SVL: Viktig presisering.

SH: Ja. Og vi får kjøpt kraft til den prisen markedet tilbyr kraften på. Og det er riktig som du sier: Det er en markedsmekanisme. Hver enkelt produsent legger inn en pris på hva som skal til for at de ønsker å kjøre produksjon, og alle kraftleverandører legger inn sitt behov for det neste døgnet. Slik settes markedskrysset. Slik blir prisen bestemt, hvert eneste døgn – for de neste 24 timene.

SVL: Ja. Så prisen går opp, og egentlig så er forklaringen at det er en knapphet på kraft i et globalt marked. Men for deg som direktør for en kraftformidler, da: Med de prisene som er nå – du våkner hver eneste dag med et stort glis rundt munnen, vel?

SH: Gid det var så vel. Det her gjør faktisk akkurat like vondt for oss, som det gjør for kundene våre. En aktør som oss, som da handler kraften på en børs, vi må jo betale den høye prisen. Og vi lever da på en hårstråmargin på toppen av det vi kjøper kraften for når vi leverer den videre til våre kunder. Så for oss smerter det – jeg skal ikke si at det smerter like mye, men det smerter mye når vi ser at kundene våre sliter. Så mangel på forutsigbarhet, veldig høye priser – spesielt for næringslivet, som er presset etter ett år, eller to år snart, med pandemi. Det er uheldig. Det er ingen som ønsker det. Og jeg tror ikke noen i bransjen ønsker det overhodet. Og i hvert fall ikke kundene. Så det er ikke slik at jeg våkner med et stort glis. Vi er fortvilet på vegne av kundene, og vi gjør jo det vi kan for å påvirke den situasjonen som har oppstått.

SVL: Men jeg så i går, for eksempel, et slik øyeblikksbilde: Da var prisen på kraft i mitt område – i vårt område – 13 øre i en kort periode, og så var den samtidig nesten to kroner sørpå. Noen må jo tjene penger, mange penger, på at strømprisene er så høye som de er. Og det er ikke dere i Ishavskraft, og det er i hvert fall ikke oss som kunder. Hvem er det som sitter igjen med den store gevinsten?

SH: Nei, det sier seg selv. Som jeg sier: Marginalprisen er den samme. Så norske produsenter tjener jo mer penger når prisen blir ekstremt høy. Hvis vi sier at marginalkostnaden er ganske lav på norsk vannkraftproduksjon, sammenlignet med mange andre energibærere, da. Men det som er litt spesielt, som man skal ha med seg, og som selvfølgelig til og med provoserer noen, det er jo at norsk kraftbransje, altså norske produsenter, i stor grad er eid av folket. Det er offentlig eide produksjonsselskap, i stor grad. Det gjør jo at vi er i en veldig heldig situasjon.

SH: Altså: Vi bringer mange, mange penger inn i statskassen med høye priser, og da kan staten komme tilbake, som man gjorde med regjering og storting nå før jul, og bli enige om at dette må vi kompensere, slik at man kan gi noen penger tilbake. Og de pengene man ikke gir tilbake er jo da penger som kommer kommuner og fylkeskommuner til gode i andre omgang. Så det kommer på en måte tilbake til folket. Men det er en fattig trøst for folk som får en dobling eller tredobling av strømregningen sin i en periode.

SVL: Men det er jo et underlig regnestykke, for jeg leste at AS Norge tjente 24 milliarder kroner på høyere kraftpriser, og så sier vår olje- og energiminister at 14 milliarder gis tilbake på dette regnestykket de har laget så ikke noen skal betale mer enn ... ja, hva det når er disse terskelverdiene. Kunne man ikke bare ha satt ned strømprisene i utgangspunktet? Hvorfor kjøre denne lange omveien med tilbakebetaling og etterregulering – og hva det måtte være?

SH: Ja, dette blir jo et litt stort spørsmål. Vi har et par timer på oss, har vi ikke det?

(latter)

SH: Neida, men: Det som er litt skummelt nå er at vi har en markedsmekanisme i Norden som er ganske unik. Norden går først i Europa – eller GIKK først i Europa – med å deregulere kraftmarkedet. Og man har fått en markedsmekanisme som fungerer. Når prisen nå er ekstremt høy, så er det fordi det er knapphet på hovedressursen. Og litt av poenget med det er jo at man da skal få ned forbruket. Altså: Ta vekk litt av etterspørselen, slik at man klarer å balansere nettet. Og dette er jo kanskje litt underkommunisert, og folk tenker ikke så mye over dette, men dette er da verdens største menneskeskapte maskineri, hvor alt må være i balanse til enhver tid, slik at vi kan få ladet telefonene våre, eller bilen vår, eller ha strøm til å lage middag hjemme, eller ha varme – for oss som bor i litt kjøligere strøk. Det er komplisert. Det er krevende. Den markedsmekanismen som har fått lov til å leve nå i snart 30 år – eller faktisk i 30 år ganske nøyaktig – i Norden, i Norge spesielt, som var først ute, den fungerer. Men vi har ikke hatt denne typen ekstremsituasjoner som vi nå har fått.

SH: Og spørsmålet som vi må forholde oss til, og som selvfølgelig reguleringsmyndighetene og andre må overvåke veldig tett, er jo: Vil dette bli vanlig, i form av at vi ønsker å skifte ut forurensende energibærere med fornybar energi? Som vind, sol, kanskje andre etter hvert. Vi kaller dem for uregulerte energibærere, for vi kan ikke si eksakt når vinden vil blåse og hvor mye sol det blir og så videre. Så det er krevende. Og da må man jo på en måte sørge for at dette markedet fungerer i forhold til det. I dag gjør det jo det. Man prognostiserer jo all tilgang på kraft som er tilgjengelig, og treffer veldig godt. Og så får vi, som jeg var inne på i stad, denne ekstremsituasjonen, hvor alle ting går i feil retning like før jul – altså november, desember spesielt for oss i Norge. Og da man får priser som egentlig ikke er levelig. Vi hadde rekordpriser i desember på døgn med nesten fire kroner i sør, og vi hadde enkelttimer på over seks kroner. Nå er ikke DET fremmed med enkelttimer, for vi hadde enkelttimer på over 10 kroner og opp mot 14 kroner i 2010. Men det er enkelttimer. De blir på en måte borte. Nå hadde vi en situasjon hvor vi gikk over en måned med ekstreme priser. Spesielt i sør.

SVL: Men du sier også at man er avhengig av å ha en god balanse i dette her, slik at man aldri har for lite. Og da ønsker man at folk skal kjenne litt på det, og ta ned forbruket sitt. Og så bor vi, både du og jeg, i en landsdel der det er kaldt, og der veldig store deler av strømforbruket går til oppvarming. Ser dere nå, når strømprisene øker – og nå vet jeg at den ikke har økt så mye i nord som den har i sør, men likevel var desember også en dyr måned i Nord-Norge. Ser dere at forbruket går ned? Altså: Har folk noe å gå på?

SH: Nei... Egentlig i liten grad. Og det handler jo om at folk stort sett generelt – og da snakker vi privathusholdninger og så videre – stort sett generelt er flinke til å bruke energien fornuftig. Når prisen da øker, og folk blir bevisst på det, slik som den perioden vi har vært gjennom nå, hvor det blir veldig mye avisskriveri – mye i media generelt om høye priser – så er folk flinke til å bruke energien fornuftig. Men det monner ikke slik at vi ser det voldsomt i det store bildet. Det blir liksom ikke en veldig dipp. Men folk gjør tiltak underveis. Og i disse tilfellene har vi eksempelvis mange som gjør endringer hjemme selv. Skaffer seg varmepumpe, og blir veldig bevisst på at her er det mulig å ta ned forbruket en del. Og det er jo vi veldig for. Ishavskraft har jo i perioden faktisk hatt en ganske kraftig vekst i salg av varmepumper, som folk kan få installert og nedbetalt over strømregningen. Så det er én slik liten faktor oppi bildet med usikre strømpriser.

SVL: Hva er det som lønner seg? Hva er disse grepene? Du nevner varmepumpe. Er det andre grep vi som privathusholdninger nå bør tenke på for å imøtegå det som kanskje vil bli høyere strømpriser i tiden som kommer?

SH: Du nevnte det jo i stad... Det varierer jo selvfølgelig etter hva slags husholdning det er snakk om. Men fra 60 til 80 prosent av forbruket ditt hjemme går til oppvarming og til varmt vann. Så oppvarming, der er det tiltak som å ta i bruk varmepumpe og regulere temperatur i rom. Hvis du reduserer innetemperaturen med én grad, så reduserer du forbruket ditt med fem prosent. Så det er klart: Hvis du har 24 grader hjemme, så vil du ikke fryse mye om du går ned til 22 – og da har du redusert forbruket ditt med 10 prosent.

SH: Og så er det jo ... det er jo en gammel historie det her med varmtvann: Det er jo kanskje spesielt det å bruke mye varmtvann over tid. Stein Vidar Loftås er jo en ... ulv i fåreklær når det gjelder musikk. Så i stedet for å synge hele Stairway to Heaven på åtte minutter når han tar morgendusjen, så kan han bytte til Heart of Gold med Neil Young, som bare tar tre minutter.

(latter)

SH: Så har du faktisk redusert kostnadene dine – ikke nødvendigvis den første dagen så mye, men i løpet av en uke, i løpet av en måned, så utgjør lang og kort dusj ganske stor forskjell på den biten.

SVL: ...og tidspunktene man dusjer på har jeg forstått også?

SH: Ja, det er for så vidt et godt poeng, for nå får vi flere og flere elektriske biler. Folk kommer hjem fra jobb, setter bilen på lading med én gang de kommer hjem. Det er en kritisk periode. Slik at: Har man elbil, så er det fornuftig å lade elbilen utenom tidsrommet 07 til 10 på morgenen, og 15 til 18 på ettermiddagen, for da er det veldig høye priser. Og det man da oppnår i praksis er faktisk at man hjelper netteieren å balansere nettet bedre. Som igjen kan ta ned deres investeringer over tid. Som igjen fører til at vi får lavere nettleie, fordi de ikke må gjøre de investeringene så tidlig som de må gjøre som hvis de skal ha all effekt tilgjengelig til enhver tid. Så det er mange gode konsekvenser samfunnsmessig også av å bruke energien fornuftig. Derfor leverer vi også elbilladere som har smartness til den her type funksjonalitet, som du kan få nedbetalt over strømregningen.

SVL: Et godt råd, og litt snikreklame, men det tillater vi på Nord-Norge i verden. Helt til slutt, Stig: Skyhøye strømpriser i desember. I deler av Norge fortsatt ganske høyt i dag. Hva blir den nye normalen på strømpriser hvis vi skal se fremover?

SH: Ja, da hadde jeg sikkert fått jobb en helt annen plass, om jeg kunne fortelle hva prisen ble de neste årene. Som jeg sier: Det er veldig væravhengig. Vi henger veldig mye på været i Norden og i Norge. Slik at dette er litt sånn tørt og kaldt, eller vått og mildt. Hvis vi får tørre og kalde perioder, så vil vi nærme oss den europeiske prisen. Da får vi høyere priser. Hvis vi får våte og milde perioder, vil vi øke avstanden til resten av Europa. Og det som er spesielt for oss i Nord-Norge er at vi har et kraftoverskudd. Det er bygd ekstremt mye fornybar energi – vind spesielt i Nord-Sverige. Og vi har et kraftoverskudd i nord. Og vi har ikke linjenett til å overføre det sørover når Sør-Norge trenger det. Det betyr at vi får et kraftoverskudd i nord og lavere pris i nord i forhold til Sør-Norge. Du kan egentlig sette den streken ... ta med NO3, som det heter – prisområdet i Trøndelag ... så om du setter streken sør for Trøndelag, så er det liksom et prisskille der mellom nord og sør. Det tror vi kommer til å vare en bra stund. Det tar lang tid i å få utjevnet disse linjeforholdene.

SH: Vi vet lite om forbruket, men det er jo en fantastisk mulighet for Nord-Norge, for nå kan vi bygge industri på lave kraftpriser. Og spesielt innenfor fornybar, hvis du spør meg. Spennende arbeidsplasser for unge mennesker, eller for kompetente mennesker fra hele verden, for den saks skyld, som kan finne sin plass i Nord-Norge. Det synes jeg er et spennende bilde. Hvis jeg skal ta på meg ... ta frem spåkulen, så tror jo vi at vi med en normalsituasjon, så vil kanskje prisen i Nord-Norge ligge nesten på samme nivå som den har gjort i 2021. Og da har den vært halvparten av sør. Så vi kjøper jo den her kraften – i og med at vi har en nordisk børs – så kjøper vi kraften i euro. Og bare for å gjøre et raskt estimat, så kan du si at man forventer en pris på ... på sør, på rundt 80 euro. Nå er jo kronen historisk svak for øyeblikket, så det er klart det også har konsekvenser. Men i forhold kan du si at Nord-Norge forventes å ligge på 25 til 35.

SVL: Det er bra stor forskjell!

SH: Det er veldig stor forskjell. Og det er klart at dette er interessant. Og det merker vi jo. Det er aktører som nå ser nordover, og som lurer på hva slags kapasiteter som er tilgjengelig. Kan det være aktuelt å etablere seg? Og så skjer det ting fremover i tid, så vi tror jo at når vi begynner å nærme oss 2030, eller kanskje allerede i 2026, 2027, så vil denne forskjellen begynne å utjevne seg. Men som sagt: Veldig vanskelig å spå eksakt. Men signalet er jo: Bruk energien din fornuftig. Vær opptatt av å energieffektivisere både privathusholdninger og næringsliv. Det tjener vi på på lang sikt. Også som forbrukere. Fordi vi klarer å holde nettleien lav, og vi klarer å utnytte den energien som er tilgjengelig til det beste for samfunnet rundt oss.

SVL: Og ikke syng lange sanger når du dusjer! Tusen takk skal du ha for at du kunne være med oss, Stig Hansen, administrerende direktør i Ishavskraft!


Christer gilje statnett nord norge i verden

Kommunikasjonssjef i Statnett, Christer Gilje.

Foto: Statnett

SVL: Statnett er ansvarlig for det norske kraftsystemet, og det innebærer å drifte om lag 11.000 kilometer med høyspentlinjer, 150 kraftstasjoner over hele landet og de har i tillegg ansvaret for disse mye omtalte utenlandskablene som går til Sverige, Finland, Russland, Danmark, Nederland, Tyskland og Storbritannia. Og nå har vi med oss Christer Gilje som kommunikasjonssjef i nettopp Statnett. Velkommen til oss, Christer!

Christer Gilje (CG): Takk skal du ha!

SVL: For å begynne med det elementære, og kanskje det som er mest vanskelig å svare på: Hva er det som gjør at strømprisene har gått så enormt opp som det det har gjort den siste tiden?

CG: Dette er noe som har skjedd på vei ut av pandemien, hvor forbruket har gått opp. Det er ting som har startet opp i verden igjen, og da har det jo blant annet blitt en del kamp om ressursene. Det er veldig høye gasspriser, for det trengs i veldig mange deler av verden til mye forskjellig – også til produksjon av kraft i Europa. Så når gassprisene er høye, så vil europeiske priser gå opp rundt oss. I tillegg til det har det vært mindre vind enn vanlig til vindkraft i Europa. Det er noen atomkraftverk som er nedlagt, eller ute av drift, og her hjemme så har vi mindre vann i magasinene i Sør-Norge enn det vi pleier å ha. Samlet sett, i tillegg til enda flere faktorer, så har liksom alt slått til og gjort at strømprisene internasjonalt i Europa har gått veldig opp. Og det gjør også at prisene i Norge går opp. Men mest da i Sør-Norge, som er tettest på Europa, og som har hatt mindre vann i magasinene i forhold til forbruket, sett opp mot kapasiteten som man har i nord.

SVL: Men bare slik at vi forstår det helt: For prisene har gått veldig opp i Europa, og du redegjør jo godt for den energimangelen som egentlig er en årsak til det. Og så har prisene gått opp i Norge som en følge av det. Betyr det at vi betaler like mye for strømmen i Norge nå, som det de betaler for den i Tyskland?

CG: Nei, over tid har prisene ... i fjor, i hvert fall, var det vel ca. 25 til 30 prosent høyere pris i Tyskland. Det samme gjelder Danmark. Det er egentlig bare Sverige og Finland som nå har konkurrert med Norge i å ha lavere pris. Altså: Sverige og Finland har hatt en del lavere pris enn Sør-Norge. Mens Nord-Norge har blant de laveste prisene i Europa. Men over tid har Norge stort sett lavest pris, med et lite unntak av Island, strømpris i Europa, og det ser vi at vi fortsatt har. Så selv om prisene er rekordhøye i Norge, så er de enda høyere i Tyskland – og enda høyere enn det igjen i Storbritannia, for eksempel. Så det er ikke slik at vi følger opp til samme pris som nabolandene.

SVL: Men bare så jeg skal forstå det helt: Vi har jo kabler til de nevnte landene. Betyr det at vi kunne solgt enda mer kraft til en enda høyere pris? Altså i stedet for å selge det litt billigere til vårt eget marked?

CG: Nei, det er en gitt kapasitet på de kablene, og den er maksimalt 1.400 megawatt. Det tilsvarer et ganske stort kraftverk. Nå er den noe mindre, både til Tyskland og til England. Og til England er vi fortsatt i prøvedrift. Det betyr at vi for tiden ... stort sett så eksporterer vi det vi har mulighet til på den kabelen til England, fordi de har et veldig stort behov for kraft der, og veldig høye priser. Men det er ikke slik at vi kunne eksportert mer, fordi kapasiteten er som den er. Det er også én av grunnene til at vi ... hvis vi hadde hatt utallige kabler over til England, så ville vi jo til slutt hatt den samme prisen, og alt hadde vært ett eneste marked. Men siden kapasiteten mellom landene, og de ulike landsdelene i Norge også, for den saks skyld, ikke er uendelig, gjør dette at prisene blir ulike. For det er altså det prisområdet man er i som har satt pris time for time i markedet.

SVL: Så vi leverer det vi kan, og skal egentlig være glad for at vi ikke kan levere mer – hvis vi ser det fra et forbrukerperspektiv i Norge, for da ville prisen gått ytterligere opp her også. Når jeg ser på tallene, og det er mange tall, og det er mulig at jeg er i ferd med å gå meg vill allerede på starten her, men: Statnett tjente altså over 4 milliarder kroner på det vi solgte gjennom de nevnte kabelforbindelsene til nabolandene våre i fjor. Hva brukes disse pengene til?

CG: De pengene vi tjener på at det sendes kraft gjennom kablene – som forenklet er en slags bompengeavgift, da, for dem som selger kraft mellom landene – de pengene brukes jo til å betale for kablene i seg selv, og for investeringer i nettet i Norge. Og det betyr at vi tjener mer på forbindelsene våre til andre land, enn det vi betaler av kostnader for kablene. Slik at vi også kan betale for investeringer i nettet i Norge, og det betyr jo i siste instans at nettleien blir lavere. For i stedet for at vi må bruke av nettleien for å investere i det norske nettet, så får vi et bidrag fra disse flaskehalsinntektene, som det heter. Og de har vært så store nå at vi snakker om at det kan være rundt 40 prosent av våre investeringer i fjor som betales av flaskehalsinntekter. Ergo blir det redusert nettleie.

SVL: Nå har det vært et gryende raseri mot veldig høye strømpriser, det kan man selvfølgelig forstå når det skjer sånn over natten, som det har gjort, men det du egentlig sier er at: Det har også noen fordeler med seg?

CG: Ja, men det er viktig å få med at de inntektene vi får på kablene går på prisforskjell. Så det betyr at det ikke er slik at vi tjener mer jo høyere prisen er, men vi tjener mer jo høyere prisforskjellen er, faktisk. Og det betyr jo at når man da vet hvor høye priser man har hatt i Norge i det siste, så viser jo det også at det er enda høyere priser på andre siden av flere av våre kabler, som gjør at prisforskjellen er stor, og da blir inntektene på kablene også store.

SVL: En marginbetraktning der. Vi befinner oss i Nord-Norge. Nord-Norge i verden er en podkast som har sitt utgangspunkt i Nord-Norge. Og i Nord-Norge har vi vært – om ikke lykkelig forskånet for de voldsomme pristoppene som vi har sett – så har vi i hvert fall hatt lavere pris enn det man har hatt i Sør-Norge. Og dette forklares blant annet med at det ikke er et så godt overføringsnett mellom nord og sør. Er det slik at Statnett nå planlegger å gjøre noe med dette? Altså utvide dette overføringsnettet for at man også skal kunne få mer igjen for kraften fra nord?

CG: Generelt sett er jo vår jobb å sørge for at strømmen kommer frem. Og det er jo da i motorveiene i kraftnettet. Det betyr at vi skal sørge for at det går an å sende strøm internt i landsdeler, men også mellom landsdeler. Og det er jo sånn at akkurat nå, så er det bedre tilgang på kraft i Nord-Norge og Midt-Norge enn det det er i Sør-Norge. Og det er jo en grunn til at det blir lavere pris i Nord-Norge. I tillegg til at det kommer en del vindkraft, som det er bygd ut masse av i Nord-Sverige, som er med på å få prisene ned der. Men tidligere så har vi jo opplevd – det er ikke så mange år siden – at det var den andre veien: At det spesielt var Midt-Norge, da, og til dels Nord-Norge, som hadde høyere pris enn det man hadde sør i landet. Så vi bygger en del linjer mellom nord og sør, og mellom landsdelene ellers, for å sørge for at kraften skal kunne flyte mellom landsdelene. Og vi planlegger jo mange år frem i tid. Alltid. Fordi dette nettet skal jo fungere i 10, 20, 30, 40, 100 år fremover... Så ja: Det er et mål å sørge for bedre nett mellom nord og sør i Norge, slik at vi i denne type situasjon, for eksempel, ville jevnet det noe ut, og fått brukt den kraften som er til overs i nord i sør, hvor det er for lite kraft. Men hvor det også kan være andre tilfeller hvor været har gjort at det er mindre nedbør, for eksempel, i nord, og hvor en trenger å få kraft nordover fra andre områder.

SVL: Nå vet vi at i Nord-Norge så planlegges det en del industriutbygginger, som har som mål å bygge batterier, produsere hydrogen eller ammoniakk, eller andre kraftkrevende tiltak, da. Og disse har jo gjort sine beregninger basert på at det generelt sett er et kraftoverskudd i nord. Dersom Statnett da bygger flere kabler mellom nord og sør, og kanskje også flere kabler mellom sør og utlandet, så vil jo dette komme til å påvirke prisene i feil retning sett i fra disse virksomhetenes synspunkter. Hvor godt er vi i synk her i forhold til de planene som legges hos dere, og de planene som legges i andre deler av næringslivet?

CG: Vi har jo hatt mye god dialog med næringsliv og industri rundt omkring i landet. Og noe av det vi startet med var i nord, hvor vi hadde et prosjekt som het 'Næring og nett i nord', og det handler jo nettopp om å bli kjent med hverandres planer. Slik at dersom det skulle komme en ny næring i et område hvor det er overskudd på kraft i nord, så vil det jo være mindre lønnsomt å bygge ekstra mye nett for å få den kraften over til en annen landsdel, for eksempel. Og samtidig kan det være at noe baserer seg på ny vindkraft, for eksempel. Og da vet vi at vindkraft ikke alltid produserer. Så da kan det hende at det næringslivet trenger en overføring for å sikre at de får kraft når vindkraften ikke produserer. Så vi prøver å sørge for at vi har god dialog mellom oss og andre nettselskaper som bygger nett for å overføre kraft, de som planlegger ny vindkraft. Nå er det ikke så aktuelt med det akkurat nå – men det er jo noen prosjekter som allerede er i gang – og næringslivet og industri som ønsker å få tilgang på mer kraft. Og dette er kjempeviktig for oss, og vi synes jo selvfølgelig at det er en god mulighet nå – at folk ser at nå er det tilgang på kraft i nord, den er rimeligere enn i Sør-Norge og de fleste andre steder i Europa. Da kan sjansen selvfølgelig benyttes slik at man kan utvikle nye næringer. Og det må vi ta med inn i vår planlegging, slik at vi ikke ender opp med at vi setter i gang et stort prosjekt for å bygge nett, uten å ta hensyn til at situasjonen kan endre seg. Slik at kraftoverskuddet vi ser i dag, kanskje ikke kommer til å være like stort, fordi det brukes.

SVL: Det er betryggende å høre at det er felles planer der. Et siste spørsmål til deg, Christer, fordi vi nå har snakket mye om ... eller mediene har over tid belyst mange konsekvenser av kablene, spesielt til Tyskland. Og Tyskland er, som alle andre vestlige land, i ferd med å ta skrittet inn i omstilligssamfunnet – og trenger da ren kraft. Det må man anta at det også vil være andre land som vil ha behov for. Er det planlagt flere utenlandskabler i den nære fremtiden?

CG: Nei, vi har bygd to store, nye kabler som har vært de største investeringene Statnett har hatt noensinne. Og de påvirker selvfølgelig ikke bare kraftmarkedet, men hele kraftsystemet. Så nå har vi sagt at vi må se over tid hvordan dette fungerer i det norske kraftsystemet. Og det er ikke planer om noen nye kabler av den typen nå. Det diskuteres jo hvordan tilknytning av havvind i Nordsjøen skal gjøres. Om dette skal gjøres bare direkte til land i Norge, eller om det er aktuelt med hybridkabler via havvindparker til Norge og et annet land, for eksempel. Men der har vi sagt at det må vi forberede oss på – at det kanskje kan være et ønske om det. Men: Vi har altså ingen konkrete planer om det heller. Så det er ikke noen nye kabler på gang til andre land nå.

CG: Nå har vi god utveksling både for det norske behovet, sånn samfunnsøkonomisk sett, og – som vi også er veldig opptatte av, men kanskje drukner litt i debatten nå: For å sørge for å få et mere klimavennlig kraftsystem i Nord-Europa, hvor vi kan veksle mellom vannkraft, vindkraft og solkraft. Og gå over til mer fornybar energi. Og det er viktig å si: Jo mer fornybar energi som også kommer i nabolandene, jo oftere vil det ikke være nettopp gass og CO2-pris som bestemmer hva strømprisene er, men en rimeligere fornybar kraft. Prisene vi ser nå er eksepsjonelle. De kommer ikke til å vare i mange år fremover. Det vil være en annen situasjon fremover med lavere strømpriser enn det vi har nå.

SVL: Det var en fin avslutning. Tusen takk for at du kunne være med oss, Christer Gilje fra Statnett!

CG: Bare hyggelig!

SVL: Så strøm er altså ... eller energi er en knapphetsfaktor i Europa i øyeblikket. Og bak det hele ligger altså den omstillingsmarsjen vi er ute på, hvor vi skal fase ut brun energi. Vi skal fase ut atomkraftverk, kanskje, i hvert fall noen land gjør det. Og i en mellomfase, frem til vi får stablet på beina nok bærekraftig energi, vil markedene styre og prisene vil bli høye. Og så synes jeg det var en fin forklaring vi fikk fra Stig Hansen på hvorfor prisen på strøm går opp når nivåene i magasinene går ned: Det er ikke fordi det blir dyrere å produsere, det er fordi de holder igjen for å kunne levere hele tiden. Og da må vi kjøpe kraften andre steder, og da er det andre priser på det. Så det var en forklaring som i hvert fall ga mening for meg. Så får vi se hva som skjer fremover. Nå hørte vi at Statnett nærmest ga en garanti for at det ikke skal bygges nye kabler til Europa før vi har kunne sett konsekvensene av de kablene vi allerede har satt i drift. Det skulle da borge for at prisene ikke skulle gå ytterligere opp. Og så får vi tro at etter hvert som produksjonen, altså at vannmagasinene fylles og at vi får fart på vindmøllene – kanskje bygd noen nye – så vil også den totale strømmengden bli så stor at prisene kommer ned på et normalt nivå. Og så får vi se hva et normalt nivå vil være. Forhåpentligvis ikke så høyt som det er i øyeblikket, men sannsynligvis heller ikke så lavt som vi har vært vant med i mange år i Norge. Omstilling skal koste. Det er du og jeg som må betale.