Foto av kbnn:

Forventningsbarometer 2021 spesialtema: Koronapandemien

I årets og fjorårets undersøkelse har vi stilt tilleggsspørsmål om hvilken virkning respondentene mener koronasituasjonen vil ha på aktivitetsnivået i bedriften de kommende seks måneder.

Det vil være en viss grad av overlapp i hvordan respondentene svarer på dette spørsmålet, og hvordan de svarer på tidligere spørsmål rundt omsetnings- og volumutvikling.

Spørsmålet tar sikte på å belyse den koronarelaterte aktivitetseffekten, men i hvor stor grad respondenter i de ulike næringer lykkes i å skille ut den rent koronarelaterte aktivitetskonsekvensen, kan nok variere. Og det er enkelte overraskelser i hvordan noen av næringene har svart på dette spørsmålet sammenlignet med tidligere svar.

For eksempel svarer bygg og anlegg mye mer negativt her enn på spørsmål rundt forventet volumutvikling, riktig nok de neste tolv måneder. Dette kan indikerer at respondentene ville forventet enda større volumvekst i bransjen uten korona.

Vi mener likevel at svarene på dette spørsmålet gir en indikasjon på i hvor stor grad de ulike næringene rammes av koronapandemien.

Arbeidsledighet1

Foto av Susanne Hætta for kbnn:

Koronapandemien: Privat sektor

Samlet sett venter bedriftene i undersøkelsen et fall i aktivitetsnivå de kommende seks månedene på 1,9 prosent som en følge av koronasituasjonen (4,2 prosent fall hvis en tar i bruk hele beregningsintervallet til +/– 30 prosent).

Dette er likevel et mindre fall i aktivtetsnivå enn de 3,8 prosent som var forventet ved forrige undersøkelse (7,4 prosent fall hvis en tok i bruk hele beregningsintervallet til +/– 30 prosent).

Kunnskapsnivået blant respondentene rundt korona, forebygging og mulige aktivitetskonsekvenser har nok økt siden i fjor. Dessuten har kombinasjonen av ulike offentlige tiltak for å dempe konsekvenser også hatt betydning.

Alle næringer forventer et koronarelatert aktivitetsfall de neste seks månedene. Bygg og anlegg og fiskeri og akvakultur forventer det største fallet på rundt 2,5 prosent. De andre hovednæringene forventer et fall i størrelsesorden 1,6 prosent.

Bygg- og anleggsektoren frykter konsekvensene av en eventuell situasjon med koronasmitte på anlegg/byggeplass. En smittesituasjon kan gi forsinkelser i prosjektframdrift og i tillegg føre til økte kostnader blant annet knyttet til karantene. Generelt forventes det at oppdrag i offentlig sektor skal gå som normalt. Enkelte respondenter trekker fram forsinkelser i planlagte hotellutbygginger. Det er utfordringer og usikkerhet med å få inn utenlandsk arbeidskraft, og dette trekkes også fram som en begrensende faktor.

Innenfor fiskeri- og akvakulturnæringen forventes samlet sett et stort fall – hovedsakelig fordi noen enkeltbedrifter i den sjømatbaserte næringsmiddelindustrien forventer et fall på mer enn 30 prosent. Innenfor akvakulturnæringen forventes svak aktivitetsvekst mens respondentene innen fiskeri forventer stabil utvikling framover.

En av respondentene innen den sjømatbaserte næringsmiddelindustrien sier likevel: Den tradisjonelle fiskeindustrien fikk en kraftig korona-smell i 2020. Nå i 2021 er situasjonen kjent og innkjøpsprisene tilpasset markedet. I år er det fiskerne som «får» den nedgangen markedet har skapt. Ellers er det ikke gitt noen utfyllende svar eller forklaringer fra respondentene på hvorfor forventningene er som de er.

Innenfor tjenesteyting er det ganske stor spredning på tvers av undernæringer, men som i forrige utgave er det fortsatt særlig bedriftene som lever av å bespise, betjene, huse, underholde og transportere folk, som har lave forventninger framover. Flere aktører trekker fram få internasjonale turister også denne sommeren og mulige tregheter i vaksinasjonsprogrammet. Bedrifter innen forretningsmessig tjenesteyting, IT og rådgivning er i liten grad negativt påvirket av koronasituasjonen.

37 prosent av respondentene innen industrien forventer at koronasituasjonen vil påvirke aktivitetsnivået negativt de kommende 6 månedene, mot 59 prosent i forrige utgave. En av leverandørene til fiskeindustrien som forventer er stort fall framover sier: Hvis ikke våre kunder får solgt fisken, vil de etter hvert få trangere økonomi og vil nødvendigvis måtte redusere kostnader og redusere investeringer i nytt produksjonsutstyr.

Innenfor varehandelen er det relativt stor spredning på hvilke forventninger respondentene har, og det er derfor vanskelig å se klare trender for ulike segmenter.

GW6 A2762

Foto av kbnn:

Koronapandemien: Offentlig sektor

Vi har bedt respondenter i offentlig sektor og offentlig eide foretak om å beskrive hvilken virkning de tror koronaviruset vil ha på aktiviteten og aktivitetsnivået i virksomheten de kommende seks månedene. Vi har derimot ikke bedt dem, slik som for privat sektor, å gradere kvantitativt hvilken effekt koronasituasjonen vil ha.

I årets undersøkelse, sammenlignet med i fjor, møtte vi en offentlig sektor og offentlig eide foretak som satt på en helt annen kunnskap om pandemien og dens utfordringer, og som har gjort seg en rekke erfaringer om hva som kreves av organisering og tiltak. Sektoren har også vesentlig mer innsikt i hva som kan forventes framover. Undersøkelsen viser store forskjeller i koronakonsekvenser for ulike typer offentlig virksomhet.

De fleste kommunene har fortsatt betydelige utfordringer med korona, men forventer framover uendret aktivitet sammenlignet med hittil fordi det allerede er etablert betydelige korona-støttefunksjoner som fortsetter fra i fjor. Pandemien har hatt og har stor effekt på driften av helse og omsorg samt barnehage og skole, og det forventes at man går på sparebluss enda en stund framover, med noen opp- og nedturer underveis ved midlertidige smitteutbrudd. Flere kommuner opplever også økte rus- og psykiatriutfordringer, blant annet grunnet økt ensomhet i noen grupper.

Organisasjonene har sterkt redusert reiseaktivitet og benytter andre arbeidsformer med mye bruk av digitale løsninger, der blant annet hjemmekontor er tatt mer i bruk. Størst effekt hittil er å måtte omdisponere personell, blant annet til testing og smittesporing (TISK – Testing, Isolasjon, Smittesporing og Karantene) så lenge pandemien varer, og nå vaksinering. Dette personellet må hentes fra andre tjenester, som da blir skadelidende, for eksempel skolehelsetjenesten. Aktiviteten hos de ansatte har vært stor, selv om det har vært krevende, for å opprettholde tjenestetilbudet – dog med tidvis alternativ drift som følge av smitterestriksjoner og karantenefravær. På avdeling for teknisk drift går ting som normalt. Virksomhetene er usikre på varigheten av pandemien, men flere tror at mye av koronaeffektene vil være over etter sommerferien.

I noen grad har koronasituasjonen ført til økt press på kommuneøkonomien. Ekstrakostnader til smittevern, forebygging, smittesporing og testsenter nevnes. Noen kommuner nevner også reduserte leieinntekter fra utleie og brukertjenester. Noen kommuner trekker videre fram reduserte skatteinntekter fordi enkelte næringer i kommunene rammes hardere enn andre – hotell og reiseliv trekkes spesielt fram. Noe av dette forventes kompensert gjennom økte rammeoverføringer.

Kommunene opplever samlet sett å ha fått gode kompensasjonsordninger fra staten for merkostnader til koronatiltak og konsekvenser av pandemien. På plussiden er for eksempel mindre forbruk på grunn av sterkt redusert reiseaktivitet i egen organisasjon. Man er imidlertid redd for stor slitasjefaktor i organisasjonen. Ansatte er slitne, særlig i helse- og skolesektoren, og det er frykt for ettervirkninger i primærhelsetjenesten i enkelte kommuner i form av at man vil miste viktige ansatte hvis man ikke kommer gjennom koronaperioden.

Andre kommunale og statlig eide virksomheter (KF, IKS, AS, andre) trekker fram en del av de samme momentene som kommunene nevner, spesielt med hensyn til redusert reiseaktivitet og økt digital kommunikasjon.

I tillegg nevnes reduserte publikumsinntekter fra reduserte besøkstall ved offentlig eide museer, idrettshaller, teatre og musikkutøvende virksomheter. Siden flere av disse er kulturrelaterte virksomheter, som også er mye basert på turisme, forventes det blant disse at 2021 kan bli enda svakere enn 2020 med hensyn til besøk. I våre interne prognoser har vi sett for oss at vi ikke er tilbake på 2019-nivå før i 2025. Så langt har kompensasjonsordninger gjort at vi har klart oss greit økonomisk, men dersom disse faller bort, må vi vurdere justering av driften eller investeringene.

Havnevesen og anlegg rapporterer om en reduksjon i antall anløp. Politidistrikt melder om økt aktivitet i koronaperioden med oppfølging av tiltak som kontroller og lignende.

Helsevirksomheter og UoH-sektoren (RHF/HF og annet): Helseforetakene trekker fram økt arbeidsmengde som en følge av koronasituasjonen og beredskapen rundt dette, men de kommende seks måneder forventer de å kunne begrense nedgangen i pasientbehandlingen (produksjonen) til 2 prosent. Vi har igangsatt kveldspolio, tele video, leie av eksterne operasjonsstuer og annet for å innhente tidligere ventelister, så vi tenker å opprettholde ordinær aktivitet. Vi har i det siste hatt veldig få koronapasienter og er godt forberedt. De økonomiske effektene av økte kostnader og reduserte pasientinntekter dempes av økte statlige bevilgninger.

Innenfor universitet og høyskole er det spesielt økt digitalisering både i undervisning og samhandling mellom ansatte som har vært erfaringen. Framover forventes flere studenter og økte undervisningstilbud, og man opplever at staten vil kunne bli mer attraktiv som arbeidsgiver.

Fra fylkeskommunale instanser trekkes det fram at det spesielt er redusert intern reiseaktivitet. Ellers opprettholdes driften – dels digitalt med distanseundervisning når pandemien begrenser skoleundervisningen. Før har tjenesteproduksjonen innen tannhelse og samferdsel vært påvirket, med reduserte brukerinntekter. Tannhelse har funnet bra løsninger, slik at tjenestetilbudet fungerer fullt ut nå. Usikkerhet vil fortsatt være knyttet til om videregående skoler stenges ned uker/måneder framover med nye muterte koronavirus eller annet. Usikkerhet har det særlig vært omkring fortsatt reduserte buss-, båt- og fergeinntekter på grunn av mindre trafikk og mindre reising, blant annet som følge av færre turister, mer bruk av hjemmekontor og lignende. Fylkeskommunene var blitt lovet reell kompensasjon for økonomiske tap fra kollektivtrafikken, og erfaringen er at det gikk bra med kompensasjonen til dette i fjor.

Buss

Foto av kbnn:

Oppsummering

Det forventes uendret tjenestetilbud de nærmeste månedene, men det forventes enklere drift samt økt tilgjengelighet fra høsten for brukere av ulike tjenester og arrangementer som benytter kommunale kultursaler, idrettshaller, svømmehaller med videre.

Angående det rent økonomiske er inntrykket at de fleste offentlige virksomheter og offentlig eide foretak erfarer at de har fått eller vil få tilfredsstillende kompensasjon for påførte ekstrakostnader og inntektstap som koronapandemien har påført virksomhetene.

Kilder

NOU 2018:17 «Klimarisiko og norsk økonomi»: https://www.miljodirektoratet.no/ansvarsomrader/klima/klimarisiko/

Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2020/852 av 18. juni 2020 om fastsettelse av ramme for å fremme bærekraftige investeringer og om endring av forordning (EU) 2019/2088 https://eur-lex.europa.eu/legal-content/EN/TXT/?uri=celex:32020R0852

Meld. St. 33 (2012–2013) Klimatilpasning i Norge https://www.regjeringen.no/contentassets/e5e7872303544ae38bdbdc82aa0446d8/no/pdfs/stm201220130033000dddpdfs.pdf

Klimarisiko i kommunene. Rapport M-1959 Miljødirektoratet 2021 https://www.miljodirektoratet.no/publikasjoner/2021/mars-2021/klimarisiko-i-kommunene/

Mer fra KbNN

Les videre