Forventningsbarometer 2021 spesialtema: Klimarisiko

Dette er andre året Forventningsbarometer for Nord-Norge presenterer spesialtemaet «Klimarisiko». Klimarisiko blir stadig mer aktuelt. Samfunnet merker i økende grad effekter av klimaendringene. Det er tøffere vær, mer nedbør, økt rasfare, økte skader på veier, kaier og kraftlinjer, og næringslivet erfarer økte logistikkutfordringer.

Klimaendringene skaper tørkeperioder, vekstsesongen forskyves enkelte steder, og fiskens vandringer endres – nye arter trekker nordover. Samtidig utvikles det stadig bedre kunnskap om klimaendringene, og man kan med større sikkerhet vise at de endringene vi opplever, er forårsaket av menneskelig påvirkning på klima. Det utvikles også mer treffsikre modeller og scenarioer over mulige framtidige utviklingstrekk i klimaet, og man kan ved hjelp av modellering peke på mulige framtidige konsekvenser. Denne kunnskapen kan tas videre i planlegging av samfunns- og næringsaktivitet.

Ifølge Miljødirektoratet handler «klimarisiko både om hvordan de fysiske konsekvensene av klimaendringer vil påvirke natur og samfunn, og om hvordan overgangen til en verden i tråd med målene i Parisavtalen om å redusere utslippene av klimagasser vil påvirke samfunnet».

Risiko skapes av usikkerhet. Klimaendringer skaper en rekke nye, komplekse og til dels uforutsette utfordringer. Klimarisiko oppstår når det er usikkerhet, og det er usikkerhet knyttet til de ulike mulige konsekvensene av klimaendringer, klimapolitikk og klimarelatert teknologisk utvikling (NOU 2018:17 «Klimarisiko og norsk økonomi»).

Det knytter seg usikkerhet til hvordan våre fysiske omgivelser vil endres, hvilke grep vi kan bli tvunget til å ta, og hvilke konsekvenser det vil ha for samfunns- og næringsutviklingen. Klimarisiko kan deles inn i fysisk risiko, som relateres til konsekvensene av endringer i det fysiske miljøet, og overgangsrisiko, som relateres til konsekvensene av klimapolitikken, teknologiske endringer, endringer i etterspørsel og endringer i regelverk. Et ferskt eksempel på klimarelatert overgangsrisiko er EUs bærekraftstaksonomi, og vi vil presentere den i det følgende.

EUs bærekraftstaksonomi – en overgangsrisiko

Vurdering av framtidig risiko og usikkerhet er en del av kjernevirksomheten i finans og forsikring. Vurdering av klimarisiko inngår i risikobildet. Det er nå kommet et nytt element som kan representere en overgangsrisiko for norsk næringsliv, nemlig EUs bærekraftstaksonomi. Dette er EUs nye forordning om klassifisering av bærekraftige investeringer.

Ved hjelp av det nye klassifiseringssystemet skal EU bidra til nullutslipps- samfunnet i tråd med FNs bærekraftsmål, EUs klima- og miljømål og Parisavtalen, med overordnet mål om et nullutslipp innen 2050. Dette betyr at for å begrense klimarisiko skal investeringenes bidrag til bærekraft vurderes ut fra at de skal oppfylle en rekke nærmere bestemte krav, og finansiering kan avslås eller prises høyt hvis kravene ikke oppfylles i tilstrekkelig grad.

Det er rimelig å forvente at taksonomien vil få betydning som måtestokk på en rekke områder og vil kunne betraktes som en klimarelatert overgangsrisiko.

RELEVANT RAPPORT:

EUs taksonomi og Nord-Norge

Klimarisiko kbnn 2021 2

Foto av kbnn:

Taksonomiforordningen har seks definerte miljømål: begrensning av klimaendringene, tilpasning til klimaendringene, vann og marine ressurser skal beskyttes og brukes på en bærekraftig måte, omstilling til sirkulær økonomi, forebygging og kontroll av forurensning, og biologisk mangfold og økosystemer skal beskyttes og gjenopprettes.

Aktiviteter i en virksomhet skal i utgangspunktet defineres som bærekraftige dersom de bidrar vesentlig til oppfyllelse av et av disse målene, ikke bidrar negativt til de andre målene og oppfyller sosiale minimumsstandarder. Det arbeides med å definere tekniske kriterier som skal oppfylles for å kunne definere måloppnåelse. Kriterier for måloppnåelse for de to første målene er allerede definert for aktiviteter innen følgende økonomiske sektorer: landbruk og skog, energiproduksjon, vannforsyning, kloakk og avfallshåndtering, transport, anlegg, eiendom, data og telekommunikasjon samt forskning.

Disse næringsområdene er valgt fordi de anses å ha aktiviteter som kan gi et vesentlig bidrag for å redusere klimautslipp. Det er verdt å merke seg at aktiviteter knyttet til olje og gass ikke er å anse som et relevant næringsområde. Andre sektorer inkludert havbruk, luftfart og shipping kan på sikt bli inkludert.

For nordnorsk næringsliv vil for eksempel kriteriene for hva som regnes som bærekraftige transportløsninger, og hvordan bærekraft i havbruk og fiskeri klassifiseres, komme til å bli viktig.

Taksonomien trådte i kraft i EU i 2020, mens kravene blir gjeldende fra 2022 og 2023 og vil bli lovgivende i EU. Den norske regjeringen arbeider med opptak i EØS-avtalen, og taksonomien er allerede sendt ut til offentlig høring av finansdepartementet. Taksonomien vil få stor betydning for hvilke investeringer som finansieres av EU, og den skal gi Europa en felles forståelse av hvilke aktiviteter som kan defineres som miljømessig bærekraftige. Selv om det er et stykke igjen, vil dette regelverket få store konsekvenser for norsk næringsliv både med tanke på egne aktiviteter og som handelspartnere i EU. Allerede nå gir en rekke store advokatfirma klar melding til norsk næringsliv om å forberede seg.

Finansnæringen har hatt fokus på klimarisiko i lang tid, men hvor opptatt er resten av næringslivet og offentlig sektor av klimarisiko? Og hva gjøres i forhold til klimarisiko? Dette er tema for våre spørsmål til ledere i privat og offentlig sektor.

De to sektorene presenteres hver for seg, men samlet sett er klimarisiko et tema som tillegges «noe strategisk betydning» hos litt under halvparten av virksomhetene både i privat og offentlig sektor, med litt større vektlegging i offentlig sektor. Dette er uendret i forhold til 2020.

Samtidig ser det ut til at flere både i privat og offentlig sektor tillegger klimarisiko noe mindre betydning i 2021 enn i 2020. I begge sektorene er det samme tendens: En nedgang i andelen som mener at klimarisiko har «stor» eller «svært stor betydning», og en økning i andelen som mener at det har «ingen betydning».

Hurtigruten group

Foto av Susanne Hætta for kbnn:

Klimarisiko i næringslivet

Klimarisiko handler om usikkerhet knyttet til framtidig utvikling på både kort og lang sikt. Den risikoen som skal vurderes, kan i mange tilfeller ligge langt utenfor virksomhetenes kjernekompetanse, noe som øker utfordringene knyttet til vurdering av klimarisiko. Samtidig kan tilpasning til økt klimarisiko også innebære nye forretningsmuligheter og åpne nye markeder for de virksomhetene som er omstillingsorientert.

Vi undersøkte bedriftenes forhold til klimarisiko gjennom å stille følgende spørsmål: «Hvilken betydning har klimarisiko for virksomhetens strategiske valg framover?» Det var også en supplerende forklaring av begrepet: «Klimarisiko favner her både klimaendringer og tiltakene som bekjemper dem, altså framtidig klimarelatert utvikling.» Vi ønsket også å få vite om klimarisiko vil påvirke virksomhetens investeringer i 2021, og hvor stor andel av investeringene som vil være knyttet til klimarisiko. Informantene ble også bedt om å beskrive nærmere hvilken klimarisiko virksomheten ble utsatt for, og om de mener klimarisiko kan skape nye markedsområder for virksomheten.

Hovedtrekkene i privat sektor kan oppsummeres i at klimarisiko først og fremst oppfattes som et spørsmål om fysisk risiko: endringer i værforhold, ressursgrunnlag og energikilder. Utslippsreduksjon, elektrifisering og overgang til fornybare drivstoffkilder er tiltak man er opptatt av for å redusere klimarisiko. I mange av tilfellene synes det å være eksternt press fra kunder og leverandører og klimafokus hos ungdommen (som framtidig arbeidskraft og potensielle kunder) som er drivere for en del av virksomhetenes fokus på klimarisiko. Våre informanter er i liten grad opptatt av overgangsrisiko i form av reguleringer, avgifter og markedsendringer.

Klimatilpasning krever både kompetanse og kapital. Klimarisiko-relaterte investeringer anslås stort sett til å ligge rundt 10 prosent av forventede investeringer, med noe større andel hos enkelte virksomheter. Investeringene knyttes i hovedsak til utskifting av maskiner, produksjonsmidler, overgang til nye energiformer og oppgradering av bygg og annen infrastruktur.

Om lag 2/3 av informantene ser at klimarisiko på sikt kan skape nye markeder, men relativt færre synes å drive målrettet utviklingsarbeid. Elektrifisering, utvikling av mer miljøvennlige produksjonsprosesser, energieffektivisering, digitalisering og mer naturskader kan skape nye markedsmuligheter.

Hele 44 prosent av de spurte næringslivsinformantene svarte at klimarisiko ikke hadde strategisk betydning, eller at de «vet ikke» om den hadde betydning. I 2020 var dette 36 prosent. Det var også færre som mente at klimarisiko hadde «svært stor» eller «stor» betydning. I 2021 var det 14 prosent som mente det, mens det i 2020 var 21 prosent.

Andelen som mener at klimarisiko har «noe betydning» for virksomhetens strategiske valg, er stabil. Den var 42 prosent i 2021, mens tilsvarende tall i 2020 var 43 prosent. Materialet gir ikke grunnlag for å si noe om mulige årsaker til at det har skjedd en endring i den strategiske vektleggingen av klimarisiko.

I år som i fjor indikerer datamaterialet at det er flest store virksomheter som har oppmerksomhet på klimarisiko. Det er også noen små virksomheter som er opptatt av dette temaet. Lederfokus, kompetanse og om virksomheten er i en klimaeksponert bransje, har betydning for oppmerksomhet på klimarisiko. Enkelte oppfatter klimarisiko som de ordinære værmessige utfordringene man har i nord, særlig om vinteren, og kobler det ikke til klimaendringer.

Det generelle inntrykket er fortsatt at mange nordnorske virksomheter har en vei å gå når det gjelder oppmerksomhet og kunnskap om klimarisiko. Finansnæringen bør kanskje ta en pådriverrolle for å stimulere til sterkere fokus på klimarisiko hos næringsaktørene. Det må også tas høyde for både fysisk risiko og overgangsrisiko i virksomhetenes strategiske planlegging.

I det følgende presenteres den strategiske vektleggingen av klimarisiko for de fem ulike næringene i materialet, og vurderingene i 2021 sammenlignes med 2020.

Som figuren viser, er det forskjeller mellom næringene i den strategiske vektleggingen av klimarisiko, og i det følgende kommenteres hver næring. Både vektleggingen av klimarisiko og utviklingstendensene fra 2020 til 2021 varierer mellom næringene. Fiskeri og akvakultur og bygg og anlegg tillegger klimarisiko større betydning i år enn i fjor. I industri og tjenesteyting synes det å være en motsatt tendens, mens varehandelen viser liten endring i vektleggingen.

Vi har også undersøkt virksomhetenes vurdering av om klimarisiko vil påvirke deres investeringer i 2021. Ved å se strategisk vektlegging av klimarisiko og investering i sammenheng, får vi en indikator på om risiko omsettes i handling.

I det følgende presenteres data fra de ulike næringene, og vi sammenligner 2020 og 2021.

Fiske eiere kvinner 2

Foto av Susanne Hætta for kbnn:

Klimarisiko: Fiskeri og akvakultur

Virksomhetene innenfor ressursbaserte næringer er de som særlig merker klimaendringene og har oppmerksomhet mot hvordan man kan håndtere mulige klimaendringer. Akvakultur og fiskeri er blant de næringene som relativt sett tillegger klimarisiko størst strategisk betydning i vårt materiale, både i 2021 og i 2020, og betydningen har økt. Alle informantene mener klimarisiko har strategisk betydning. Hele 59 prosent tillegger klimarisiko «noe betydning» i 2021, og 41 prosent gir det «svært stor» eller «stor» betydning. I 2020 var det i alt 30 prosent som svarte «vet ikke» eller mente at klimarisiko har «ingen betydning».

Klimarisiko gis også økt betydning for investeringsbeslutninger. I 2020 svarte 47 prosent at det hadde betydning, mens det i 2020 var 29 prosent som mente det. Og andelen som mente at det ikke hadde investeringsbetydning, har gått ned fra 65 prosent i 2020 til 24 prosent i 2021. En del av denne endringen kan ligge i at det i 2021 er 29 prosent som mener at klimarisiko ikke er relevant for investeringsbeslutninger, mens det i 2020 bare var 6 prosent som mente det. Selv om en tar høyde for at «nei» og «ikke relevant» kan bety det samme, indikerer våre data at klimarisiko tillegges større betydning av virksomhetene. Klimarelaterte investeringer ligger i all hovedsak på rundt 10 prosent av investeringene.

Datamaterialet indikerer både at marine næringer har fanget opp klimarisiko, og at en stor del av aktørene agerer ut fra det. Kanskje etter påtrykk fra finansieringsinstitusjonene (se sitat under).

Merker særlig fokus på dette de siste to år fra finans – banker/leasingselskap stiller spørsmål om bærekraftighet.

Informant fra akvakulturnæringen

Vi driver FoU for å produsere høykvalitetslaks med bærekraftig fôr og innsatsfaktorer. Alle investeringer vurderes mot det.

Informant fra akvakulturnæringen

Det satses på FoU for å utvikle mer miljø- og klimavennlige produkter og utstyr samt teste ut løsninger som tåler tøffere klima.

Arbeidsledighet 3

Foto av Susanne Hætta for kbnn:

Klimarisiko: Industri

Industrien gir klimarisiko noe strategisk betydning, men betydningen har gått ned siden 2020. Nå er det 35 prosent som svarer at det har «noe betydning», mot 53 prosent som sa det i 2020. I år er det 35 prosent som svarer «vet ikke» eller «ingen betydning», mens det var 25 prosent som svarte det i 2020. Andelen som gir klimarisiko «svært stor» eller «stor» betydning har også gått svakt tilbake, fra 26 prosent i 2020 til 21 prosent i 2021.

Bildet er noe annerledes for klimarelaterte investeringer, der trenden går i motsatt retning. I år svarer 52 prosent «nei» eller «ikke relevant» om klimainvesteringer, mens det i 2020 var 74 prosent som svarte slik. Det var 49 prosent i 2021 som mente at klimarisiko ville påvirke investeringsnivået, mens det i 2020 var 27 prosent som mente det.

Industri spenner over mange bransjer, og dataene indikerer at for mange av virksomhetene er kundekrav en viktig driver for bærekraftige leveranser og klimatilpasning. De tar ikke en proaktiv og strategisk tilnærming til å møte klimarisiko, men har en tilpasningsorientert tilnærming og reagerer på kundekrav.

Oppdragsgiverne legger inn en del krav i sine oppdrag for å være rustet mot kommende klimaendringer. Vi må tilpasse oss.

Informant fra industrien

Føler press fra store kundene til å agere klima- og miljøvennlig med hensyn til utslipp av kjemiske stoffer og energibruk.

Informant fra industrien

Når det gjelder nye markedsmuligheter, peker de fleste informantene på at klimarisiko og det grønne skiftet kan by på nye muligheter, gjerne på litt lengre sikt.

Men de fleste industrivirksomhetene gir i mindre grad uttrykk for den systematiske tilnærmingen til produktutvikling som vi for eksempel fant i dataene fra akvakulturnæringen.

Byggoganlegg2

Klimarisiko: Bygg og anlegg

Det ser ut til å ha skjedd en viss bevisstgjøring rundt klimarisiko i bygg- og anleggsnæringen; næringen er klimaeksponert og må følge nye forskrifter som skal bidra til å forebygge skader på grunn av klimarisiko.

Bygg og anlegg var i 2020 den næringen i materialet vårt som hadde lavest oppmerksomhet rettet mot klimarisiko. Nesten halvparten av informantene i 2020, hele 49 prosent, svarte «vet ikke» eller at det har «ingen betydning» for strategien.

Nå i 2021 er det 37 prosent som svarer det, og det er andelen «vet ikke» som er halvert. Det er ca. 28 prosent begge årene som svarer «ingen betydning». Andelen som svarte «noe betydning» var 53 prosent i 2021, mens den var 40 prosent i 2020. Når det gjaldt «stor» og «svært stor» betydning, var andelen 9 prosent i 2021, mens den var 13 prosent i 2020.

Hvis vi ser på investeringsviljen, så viser også den en positiv trend fra 2020 til 2021. I 2021 var det 31 prosent som mente at klimarisiko ville påvirke investeringene. Året før var det kun 17 prosent som mente det. Endringen viser seg også i andelen som svarte at investeringene ikke ble påvirket; i 2021 var det 28 prosent som mente det, i 2020 var det 63 prosent. Og i 2021 var det 31 prosent som mente at det ikke var relevant, mens det i 2020 var 20 prosent som mente det.

Også for bygg- og anleggsnæringen kan det se ut til at press fra kunden er den viktigste driveren for håndtering av klimarisiko og bærekraft. Også hensynet til rekruttering kan spille inn på det som kan synes å være en positiv trend med hensyn til økt strategisk oppmerksomhet på klimarisiko.

Vi skal være ledende innen samfunnsansvar, klimafotavtrykket skal reduseres. Stor betydning for rekrutteringen. Unge mer opptatte av miljø.

Informant bygg og anlegg

Både offentlige og private stiller krav i anbud. Skal en investere i bedrifter, er investorer opptatt av miljøet, det gjør at en må være bevisst.

Informant bygg og anlegg

Merker at det stilles strengere krav til å redusere nivået av klimagassutslipp på enkelte prosjekt.

Informant bygg og anlegg

Elektrifisering, ny teknologi og nye forskrifter kan representere muligheter, særlig hvis virksomhetene er tidlig ute i posisjoneringen.

Klimarisiko: Varehandel

Varehandelen spenner over et stort felt av virksomheter, og vurderingene i 2021 er relativt uendret sett i forhold til 2020. Både i 2021 og 2020 svarer i alt 18 prosent av virksomhetene at klimarisiko har «stor» eller «svært stor» betydning for deres strategiske vurderinger.

I den andre enden av skalaen svarer 41 prosent at det har «ingen» betydning, eller at de ikke vet. I 2020 var det 39 prosent som svarte det. Og 41 prosent svarte «noe betydning» i 2021, mens 42 prosent svarte det i 2020.

Varehandelen er en bransje hvor klimaendringene på kort sikt merkes gjennom logistikkutfordringer på grunn av været, drivstoffendringer og prising. På lang sikt kan det komme markedsendringer basert på skiftninger i kundepreferanser.

Når det gjelder investeringer knyttet til klimarisiko, ser det ut til å ha skjedd en liten dreining i retning av økt investering. I 2021 sa 35 prosent at klimarisiko kom til å påvirke investeringene, i 2020 var det 29 prosent som sa det. Tilsvarende var det i 2021

65 prosent som sa «nei» eller at investering er «ikke relevant», mens det i 2020 var 71 prosent som mente det. Økt investering kan særlig knyttes til el-biler og installering av ladestasjoner.

Bedriften opplever ikke klimautfordringer for driften, men at markedet og hva kundene etterspør, endres.

Informant i varehandel

Kunder som har behov for å skalere opp eller ned, kan leie produkter/tjenester framfor å kjøpe.

Informant i varehandel

Det ser ut til å være en betinget optimisme med hensyn til i hvilken grad klimarisiko skaper nye markedsmuligheter, og variasjonen knytter seg til hvilke markeder man opererer i.

Som vist i tekstboksene er det noen som ser store muligheter; ifølge datagrunnlaget er salg av kjøretøy og fritidsmarkedet voksende områder på grunn av omstilling til ny teknologi, mens dagligvare synes å være mer begrenset.

Pendler9 nytopp

Klimarisiko: Tjenesteyting

Tjenesteyting dekker relativt ulike bransjer, og variasjonen gjør det vanskelig å knytte utviklingstrekkene til bestemte bransjer. Klimarisikoen spenner fra endringer i turistenes reisevaner til værmessige utfordringer og klimarelaterte endringer hos kundene.

Konklusjonen i 2020 var at det var lite oppmerksomhet på klimarisiko i denne næringen. Dette bildet forsterkes i 2021, det ser ut til at bransjen samlet sett tillegger klimarisiko enda svakere betydning i 2021.

Samlet sett sier 9 prosent av informantene at klimarisiko har «svært stor» og «stor» strategisk betydning, mens det i fjor var 23 prosent som mente det. «Vet ikke» og «ingen» utgjør 53prosent i 2021, mens denne gruppen var 34 prosent i 2020.

Når det gjelder klimarelaterte investeringer, kan det spores en noe større investeringsvilje i 2021 enn i 2020.

I år svarte 26 prosent at klimarisiko vil påvirke virksomhetens investeringer, i 2020 var det 18 prosent som mente det.

Og motsatt: I 2021 svarer 74 prosent «nei» eller «ikke relevant», mens det i 2020 var 81 prosent som mente det.

Klimafokus kan bety færre turister som vil fly hit.

Informant fra tjenesteyting

Vi satser alt på å tilby nye klimavennlige løsninger.

Informant fra tjenesteyting

Når det gjelder hvorvidt klimarisiko kan skape nye markedsmuligheter, er også dette bildet svært sammensatt. Det kan se ut til at reiseliv og konsulentbransjen er de som ser flest nye muligheter knyttet til klimarisiko.

2W1B2089-RGB

Foto av Susanne Hætta for kbnn:

Klimarisiko i offentlig sektor

Stortingsmeldingen Klimatilpasning i Norge (2012–2013) trekker opp gjeldende strategi for landets klimatilpasning. Strategien pålegger alle – både offentlige og private aktører – et ansvar for tilpasning til konsekvenser av klimaendringer. I dette ligger også et ansvar for å ta høyde for klimarisiko.

Klimaendringene skaper synlige konsekvenser på kommunenivå. Kommunene har en viktig rolle i klimatilpasning og håndtering av klimarisiko.

En ny rapport utarbeidet av Miljødirektoratet peker på at klimarisiko er en ny og kompleks tematikk for kommunene. Den går på tvers av sektorer og fagfelt, og det kan være utfordrende å plassere ansvaret for arbeid med klimarisiko i kommuneorganisasjonen. Klimarisiko er også et relativt nytt begrep som ikke er klart definert i veiledning til kommunene eller i regelverk som angår dem.

Dette medfører blant annet at kommunene per i dag ikke behandler klimarisiko på en systematisk måte, men lar det inngå på ulike måter i arbeidet med klimatilpasning.

Kommunene har ansvar for å ta høyde for og integrere klimaendring og klimarisiko i de kommunale ansvarsområdene. For eksempel pålegger plan- og bygningsloven kommunene å ta hensyn til klimaendringer i planleggingen, mens statlige planretningslinjer (SPR) for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning legger føringer for kommunenes arbeid på området. Planretningslinjene legger også opp til at kommunene skal se utslippsreduksjoner og klimatilpasning i sammenheng (Miljødirektoratet 2021).

Ifølge Miljødirektoratet (2021) er klimatilpasning, særlig i mindre kommuner, ofte en reaksjon på hendelser mer enn resultat av vurderinger av risiko og konsekvenser. Store kommuner har gjerne kommet lenger i tenkningen og har en bredere tilnærming enn små og mellomstore kommuner. Hovedbildet er også at klimatilpasning og håndtering av klimarisiko først og fremst har fokus på naturhendelser, ofte knyttet til infrastruktur og samfunnssikkerhet. Dette sammenfaller med funn i vårt datamateriale når det gjelder nordnorske kommuners håndtering av klimarisiko.

Hvordan håndteres klimarisiko av virksomhetsledere i offentlig sektor i nord? Vi har spurt informanter i offentlig sektor om følgende: «Hvilken betydning har klimarisiko for virksomhetens strategiske valg framover?» Klimarisiko ble presisert på følgende måte i en undertekst: «Klimarisiko favner her både klimaendringer og tiltakene som bekjemper dem, altså framtidig klimarelatert utvikling.»

Vi spurte også: «I hvilken grad vil klimarisiko påvirke virksomhetens investeringer i 2021?» og ba om eksempler både på klimarisiko og investeringer knyttet til klimarisiko. I det følgende presenteres svarene fra virksomhetsledere i kommuner, fylkeskommuner og helseforetak i landsdelen.

Våre data indikerer også at offentlig sektor først og fremst har oppmerksomheten rettet mot fysisk klimarisiko. Offentlige virksomheter merker klimaendringene i varierende grad, og fokus på klimarisiko ser ut til å preges av i hvor stor grad virksomheten er værutsatt.

Data fra privat sektor indikerte at flertallet av virksomhetene mente at klimarisiko hadde mindre strategisk betydning i 2021 enn i 2020. Den samme tendensen ser vi i offentlig sektor. Der svarte 19 prosent av virksomhetene i 2021 at klimarisiko hadde stor betydning, men ingen mente den hadde «svært stor» betydning.

I fjor mente 41 prosent at klimarisiko hadde «svært stor» og «stor» strategisk betydning. Dette er en betydelig endring i vurderingen, og den samme endringen finner vi for alternativet «ingen betydning». I år mente hele 29 prosent at det hadde «ingen betydning», mens det tilsvarende tallet for 2020 var 9 prosent. Gruppen som svarte «noe betydning» var stabil og utgjorde 48 prosent begge årene.

Det kan være ulike forklaringer på denne dreiningen i fokus. Intervjudata kan indikere at for en del virksomheter er klimarisiko, i betydningen ulike risikofaktorer knyttet til tøffe værforhold, en del av det man normalt tar høyde for i kommunal planlegging og virksomhet. Klimarisiko tillegges dermed ikke en særskilt strategisk betydning. For en del virksomheter ser vi også at klimarisiko nå er tatt inn som en faktor en må ta høyde for i planlegging av kommunal aktivitet.

Det er for eksempel økt fare knyttet til mer nedbør, mer overflatevann, økt avrenning, flom, leirras, snø- og jordras, veiskader, havstigning, springflo og utsatte kaier. Andre forhold som trekkes inn, er nye klimakrav til bygninger og nye utslippskrav, elektrifisering av bilparken og overgang til økt bruk av fornybar energi i oppvarming av bygg. Klimarisiko tas inn i planlegging av infrastruktur og utbygginger.

Forebygging av klimarisiko er blitt en del av normal drift og ikke et spesifikt strategisk satsingsfelt. Dette indikeres også av at nesten halvparten av informantene sier at det har «noe betydning».

Data viser også at den betydningen klimarisiko tillegges av kommunene, påvirkes av i hvor stor grad kommunen er risikoeksponert, særlig av værforholdene og de mulige skadene uvær kan forårsake.

Investeringsnivå gir en indikasjon på omfanget av klimarisikoforebygging. Flere informanter pekte på at det kunne være vanskelig å skille mellom ordinære investeringer og investeringer knyttet til klimarisiko.

Når det gjelder vurderingen av i hvilken grad klimarisiko vil påvirke investeringene i 2021, ser vi samme tendens som ovenfor – klimarisiko tillegges mindre betydning nå. I år svarer hele 65 prosent at klimarisiko ikke påvirker investeringene «i det hele tatt», eller at det var «ikke relevant», mens i 2020 var det 33 prosent som mente det. I 2021 svarte 32 prosent at klimarisiko påvirker investeringene i «noen grad». I 2021 var det 65 prosent som mente det.

Det påpekes også at investeringer knyttet til klimarisiko ikke nødvendigvis øker det totale investeringsbeløpet, men skjer gjennom omfordeling av midlene. Den glidende overgangen indikeres også av svaret «i noen grad»: Andelen som har svart det, er 65 prosent.

Investeringene for å håndtere klimarisiko handler både om langsiktig tilpasning for å redusere klimagassutslipp og grep på kort sikt. Dette er tiltak som elektrifisering av havner, biler og annet materiell; tiltak mot overvann; rassikring, sikring av havner og tiltak for å oppfylle nasjonale klimakrav.

RELEVANT RAPPORT:

Klimarisiko i Nord-Norge

Redusere utslipp til ytre miljø – mindre reisevirksomhet, mer digital samhandling.

Informant Helsesektoren

Vi har lite klimarelaterte investeringer på kort sikt fordi kommunen har en topografi som gjør oss lite utsatt.

Kommuneinformant

Skal elektrifisere bilparken og investere i miljøvennlig energi. Det vil bli stilt grønne krav i innkjøp.

Kommuneinformant

Mer fra KbNN

Les videre