Hvilke forventninger har bedriftsledere i Nord-Norge til det kommende året?
Næringslivet i Nord-Norge opplever fortsatt utfordringer i 2024, men det er tegn til en forsiktig optimisme og flere forventer økonomisk vekst.
Det er blant funnene i vårens utgave av Forventningsbarometeret for Nord-Norge.
Programleder Stein Vidar Loftås får besøk i studio av redaktør i Kunnskapsbanken for Nord-Norge, Jeanette Gundersen.
Under kan du lese alt som ble sagt i episoden:
Stein Vidar Loftås: Et nytt forventningsbarometer er nettopp lansert på Kunnskapsbanken for Nord-Norge. Det skal vi snakke mer om i denne episoden av Nord-Norge i verden. Mitt navn er Stein-Vidar Loftås.
---
Stein Vidar Loftås: Ja, et nytt forventningsbarometer er altså helt nylig lansert på kbnn.no, Kunnskapsbanken. Og ... ja, hva er et forventningsbarometer? Og hva slags svar har vi fått i denne utgaven her, det skal vi utbrodere litt nå. Nå har vi fått med oss redaktøren for Kunnskapsbanken for Nord-Norge, Jeanette Gundersen.
Velkommen, Jeanette!
Jeanette Gundersen: Tusen takk.
Stein Vidar Loftås: Hvis vi starter med det helt enkle, da: Forventningsbarometer, hva i all verden er meningen med en sånn undersøkelse?
Jeanette Gundersen: Undersøkelsen er jo noe vi gjør mot nordnorske bedriftsledere. Der vi egentlig spør: Hva forventer du de 12 neste månedene? Så istedenfor å se tilbake og status på hva som egentlig skjedde det siste året, så spør vi: Hva tror du kommer til å skje framover? Hva tror du kommer til å prege din bedrift mest?
Stein Vidar Loftås: Hva er poenget med det?
Jeanette Gundersen: Det er jo for å forstå hva de egentlig tenker om alt som skjer rundt omkring i verden. Hva tror de om nordnorsk økonomi, hva tror de om sin egen bransje og den utviklingen som kommer til å være der framover?
Stein Vidar Loftås: Det de tror, det er kanskje også det som gjennomsyrer planene deres?
Jeanette Gundersen: Ja og nei. Jeg tror nok at det å kunne forstå hvilke forventninger de har, og også for å få en liten pulsmåling på hva som egentlig er status i næringslivet akkurat nå. For noen er det kanskje også å ytre sine politiske meninger om hva man tenker rundt de rammevilkårene som man har, det ser vi jo i de åpne svarene som vi har fått, men for mange er det nok også å se på hvordan det gikk de tre siste månedene, og hva det betyr for de 12 neste månedene.
Stein Vidar Loftås: Vi skal gå inn i detaljene, men hvis vi ser på dette i et historisk perspektiv: Vi har holdt på med det siden 2019, hvis jeg ikke tar helt feil …
Jeanette Gundersen: Ja, det stemmer.
Stein Vidar Loftås: …og vi har gjennomført det hvert år og de siste årene også to ganger i året. Og forventningene man har, vil jo alltid være påvirka av den situasjonen man er i, man lever i. Hvis du ser tilbake til 2019, da. Hva er det slags store ting i verden som man helt tydelig har kunnet se igjen i det som de har meldt?
Jeanette Gundersen: Hvis man tenker tilbake til 2019, så var jo de nordnorske bedriftslederne, og også kanskje resten av Europa, opptatt av Brexit. Da var det veldig mange som var opptatt av hvordan kom det til å påvirke handel – fiske spesielt. Og så ser vi at pandemien påvirket jo i 2020. Når man trodde man var på tur ut av pandemien, så kom det en krig som har påvirket, som kanskje var vanskelig å forutse. Alle disse hendelsene påvirker jo svarene til de ulike bedriftslederne. Noen bransjer mer enn andre er avhengige av situasjonen, da.
Stein Vidar Loftås: Og etter krigen så kom inflasjonen, og så kom rentehevingene. Hva er det som, slik du vurderer det, har farget svarene nå inn i 2024?
Jeanette Gundersen: Ja, det er helt klart rentenivået og kostnadsnivået som har påvirket svarene. Og inflasjonen helt klart, og nå også lønnsoppgjøret – svarer jo også kommer til å påvirke dem framover. Så det er egentlig totalt sett den økonomiske situasjonen for de nordnorske bedriftslederne som oppleves som vanskelig for enkelte.
Stein Vidar Loftås: Og så deler vi svarene inn i bransjer. Hvilke bransjer er det vi har fått svar fra?
Jeanette Gundersen: De ulike bransjene vi har delt det inn i, er jo bygg og anlegg, det er varehandel, tjenesteytende sektor, industri og fiskeri og akvakultur.
Stein Vidar Loftås: Hvis du da i stort skal si noe om hvordan forventningene er, ser vi store forskjeller mellom disse bransjene?
Jeanette Gundersen: Ja, altså industrien er jo helt klart mest positiv, både på egne vegne, men også på landsdelens vegne. Og så har vi jo bygg og anlegg og varehandel er de mest pessimistiske av de ulike bransjene. Men det vil jo alltid være et spenn i svarene. Altså: Vi ser jo at anleggsentreprenørene er ikke så negative, kanskje mer optimistiske enn de som driver med, for eksempel, nybygg og igangsetting av nye boliger. Det samme gjelder også innenfor fiskeri og akvakultur. Også der er det et spenn i svarene fra respondentene. De som driver med fiskeri, er mer pessimistiske enn de som driver med havbruk og akvakultur.
Stein Vidar Loftås: Hva er grunnen til det?
Jeanette Gundersen: For fiskeriet sin del handler det om kvotemeldingen som vi har hørt om før her på Nord-Norge i verden. Man ser jo der at de reduserte torskekvotene spiller inn helt klart for dem. Mens for havbruk så er det litt andre forhold med den eksporten som er innenfor havbruk.
Stein Vidar Loftås: For havbruk, de produserer det de har produsert før, det er ikke noen store begrensninger, mens det går ned i fiskeriene. Men du sier at industrien er veldig positiv. Hva er grunnen til at industrien er så positiv?
Jeanette Gundersen: Industrien er jo veldig eksportrettet og den nyter godt av lav kronekurs. Og det er jo mye som skjer innenfor akkurat den bransjen som gjør at den også er mer positiv.
Stein Vidar Loftås: Når det gjelder varehandelen, så er dette for så vidt en trend man har sett over tid.
Jeanette Gundersen: Ja, vi har jo sett at varehandelen var jo på en måte vinnerne under pandemien. Da måtte man bruke de lokale butikkene og det som fantes her. Men nå har jo også forbrukerne kjent på økte renter, at prisnivået har gått opp. Så varehandel kjenner jo på at man har justert forbruket, rett og slett. Man holder igjen på de store innkjøpene. Man kjøper seg kanskje ikke ny bil eller ny båt. Og også ifølge Finans Norges forventningsbarometer, der man har spurt forbrukerne om hva de ønsker å bruke penger på, så er det jo nettopp det å reise. Da ser de også for seg at man skal reise til utlandet. Og det betyr igjen at de pengene ikke blir lagt igjen i den lokale nordnorske varehandelen.
Stein Vidar Loftås: Det er noe å tenke på. Hvis man bare legger ferien til sitt eget land, så er man med og stimulerer økonomien. Reiser man ut, så gjør man det motsatte.
Jeanette Gundersen: Mmm.
Stein Vidar Loftås: Du er så vidt inne på det: Kronekursen vil alltid spille inn på forventningene. Nå er den historisk lav. Den har gått skrått nedover siden 2014. Hvor stor rolle spiller valutaen i de svarene vi har fått nå?
Jeanette Gundersen: Vi ser jo at det spiller en stor rolle. Den ligger på tredjeplass av de tingene som bedriftene sier kommer til å påvirke deg mest de 12 neste månedene. Der er rentenivået og inflasjonen egentlig trukket mer frem når de har kunnet hake ut på hva de tror. Men vi vet jo at eksportbedrifter nyter godt av lav kronekurs, mens de som importerer, har det vanskeligere som følge av det.
Stein Vidar Loftås: Med unntak av de som importerer turister, kanskje.
Jeanette Gundersen: Ja, helt klart.
(latter)
Stein Vidar Loftås: Og det er vel kanskje derfor tjenesteytende har en oppsving – en litt overraskende oppsving?
Jeanette Gundersen: Ja, absolutt.
Stein Vidar Loftås: Det er jo også slik at disse bransjene gjensidig påvirker hverandre. Og du har allerede nevnt dette med å reise ut på ferie. Men er det slik at når det går veldig dårlig for en bransje, så vil det automatisk trekke med seg alle andre bransjer?
Jeanette Gundersen: Mmm. Ja, vi så det jo helt klart i fjor der formuesskatten og grunnrenteskatten påvirket fiskeri og akvakultur helt konkret. Da var jo også bygg og anlegg negativ, fordi det betyr at de ikke igangsetter de prosjektene som de kanskje har planlagt. Men vi så jo også at leverandørkjedene ble ramma av den pessimismen, da. Så det er jo en vekselvirkning her at hvis man skal bygge et nytt bygg, så er det bygg- og anleggsbransjen som gjør det, selv om det kanskje er et hotell man egentlig snakker om. Så man er jo avhengig av hverandre. Og vi har jo en veldig sterk leverandørkjede i Nord-Norge som kan levere til veldig mange bransjer. Og når noen da er veldig pessimistiske, så spiller det tungt inn.
Stein Vidar Loftås: Alt henger sammen med alt. Jeg husker ikke hvem som sa det, men det er utrolig sant. Og du har jo for så vidt også allerede touchet innom det neste jeg tenkte jeg skulle spørre deg om, nemlig investeringsviljen. Man kan kanskje si investeringsevnen, for det henger jo sammen. Men hva sier nordnorske bedrifter nå om sin intensjon til å investere i landsdelen fremover?
Jeanette Gundersen: Vi ser jo at det fortsatt er en lav investeringsvilje. Det så vi jo også i fjor, da vi lanserte Investeringstelleren, der vi så på prosjekter frem mot 2030. Og selvfølgelig, når man har utfordringer med kostnader, prisvekst, altså at alle forhold egentlig ikke ligger til rette for å skulle investere, så sier jo svært mange at de ikke har tenkt å øke investeringsnivået fremover
Stein Vidar Loftås: Og så har vi også spurt om tilgangen på arbeidskraft. Hvis vi hadde gått ti år tilbake i tid, så ville vi snakket om faren for arbeidsledighet. Nå er bildet helt motsatt. Hva forteller bedriftslederne oss om det som handler om tilgangen på arbeidskraft?
Jeanette Gundersen: Vi spør dem jo konkret om de syns tilgangen på arbeidskraft er vanskelig. Og her sier jo 58 prosent at de opplever tilgangen på arbeidskraft som vanskelig eller svært vanskelig. Nå har vi jo de tidligere årene, altså 2020, 2021 og 2022, ligget over 60 prosent, så slik sett så har det jo gått litt ned, men det er jo ingen tvil om at det fortsatt er mange som kjenner på at det er krevende å få rekruttert. Og her er det jo spesielt fagkompetanse og spesialistkompetanse som man har behov for, blant annet i bygg og anlegg og i industrien.
Stein Vidar Loftås: Nå kan man jo si at i øyeblikket så er ikke behovet så innmari stort i bygg- og anleggsbransjen, fordi det er få prosjekt som settes i gang. Men skulle det løse seg, har vi et problem?
Jeanette Gundersen: Man kan jo se på prosjektledere og ingeniører som er veldig etterspurt. Og der utdanner vi egentlig ikke nok. Folk som konkurransen er jo veldig beinhard for det. Og så er det viktig å ha med seg at det tar tid å skulle utdanne noen innenfor de ulike spesialistbransjene også. Så det er viktig å evne – for eksempel innenfor bygg og anlegg – å holde på folk i den perioden som er nå, for kostnaden med å skulle erstatte når ting begynner å ta seg opp igjen, blir jo ekstra stor.
Stein Vidar Loftås: Er det vanskelig nå, blir det i hvert fall ikke bedre. Et annet forhold er at vi over tid har importert fagarbeidere fra østblokkland. Når kronekursen er så lav som den er, så klarer vi heller ikke å henge med på lønnsforventningene deres. Så det er ikke sikkert de kommer tilbake.
Jeanette Gundersen: Det var jo en trend vi startet å se, egentlig, under pandemien, da grensene ble helt sperret. Man fikk ikke tak i de man vanligvis hadde fått tak i. Også, som du er inne på, når kronekursen er så lav, så er det ikke like lett å skulle tiltrekke seg arbeidere fra andre land – samtidig som kanskje levestandarden har økt i de landene som de kommer fra. Selv om de opplever rekrutteringssituasjonen så vanskelig, så er det også mange som sier at de ikke har tenkt å bli flere. Utover det å erstatte dem som da sier opp eller går til en annen jobb, det er vel bare 18 prosent som sier at de skal bli flere ansatte i tiden fremover, og hele 14 prosent sier at man skal bli færre ansatte. Så det er jo flere som kan risikere nå å miste jobben eller bli permittert i en kortere eller lengre periode.
Stein Vidar Loftås: 14 av 100 sier de skal ned, og her kunne man sikkert ha pekt på kunstig intelligens, også, ikke bare behovet, men det som gjør det mulig å bli mer effektivt. Men en annen ting som er lett å reflektere litt rundt når man leser rapporten, det er jo at på den ene siden sier de at det er vanskelig å rekruttere, på den andre siden virker det som at de ikke er spesielt flinke til å rekruttere. Hva kan du si om det?
Jeanette Gundersen: Vi har tatt inn et nytt spørsmål i år. I og med at så mange sier det er vanskelig å rekruttere, er det interessant å vite hvordan de rekrutterer dem. Der sier de nordnorske bedriftslederne til oss, hele 38 prosent, at de bruker eget nettverk eller bekjente når de skal rekruttere. På andre og tredjeplass finner man sosiale medier og hjemmesiden. Det forutsetter jo da at – med mindre du er veldig god på målrettet markedsføring i sosiale medier – at de enten følger bedriften din eller går inn på nettsiden din og ser at du har en ledig stilling. Det negative med det er at du kanskje bare når de som kjenner til bedriften din, ikke de som er utenfor byen eller regionen eller kommunen – eller utenfor landsdelen. Eller i et annet land, som også kan ha den kompetansen som du er på jakt etter.
Stein Vidar Loftås: Hva kommer dette av? Det er jo såpass mange gode databaser i dag for rekruttering. Blir de ikke brukt i nord?
Jeanette Gundersen: Det er litt vanskelig å si hvorfor. Det kan jo være at man kanskje ikke har tid til å sette seg ned og skrive en god stillingsutlysning. Kanskje man ikke har lykkes med det tidligere når man har lyst ut offentlig. Det kan jo også henge sammen med stillingsutlysningen. Men hvis man har lyktes med det før og rekrutterer via nettverk, så kan det være enkelt å fortsette med det. Det kan også påvirke at man syns det er svært vanskelig å rekruttere. Så er det viktig å si at dette ikke er et unikt nordnorsk problem at man rekrutterer via nettverk. Man kjenner det fra andre målinger at mange velger å løse det på den måten. Men vi ligger nok ganske høyt oppe i norgestoppen på å bruke nettverket, istedenfor å synliggjøre jobb- og karrieremulighetene i hele landet når vi skal ha nye folk i stillinger i nord.
Stein Vidar Loftås: Men vi kan vel la det være en oppfordring: Ikke fortsett å gjør det som ikke virker.
Jeanette Gundersen: Ja, helt klart.
Stein Vidar Loftås: Prøv heller å gjøre noe du ikke har prøvd før, og det finnes mange gode metoder. Vi kan ikke la være å touche innom det som kanskje er det aller mest overraskende, i hvert fall for meg når jeg leser disse rapportene, og det er forholdet nordnorske næringslivsledere har til klima og klimarisiko... Si noe om tallene og prøv å forklare hvorfor!
(latter)
Jeanette Gundersen: Jeg er jo like overraska som deg. Det er jo hele 45 prosent av nordnorske bedriftsledere som sier at klimarisiko ikke har noen betydning for de strategiske valgene som de tar. Og da påvirker jo det igjen hvilke typer investeringer som man skal gjøre fremover de neste årene. Og med tanke på det ekstremværet vi har hatt i Nord-Norge i vinter, altså stormen Ingunn som herjet, vi har sett Hans som herjet sørpå, så er det overraska at ikke flere tenker rundt hvilken risiko det vil løpe i årene som kommer.
Stein Vidar Loftås: Ja.
Jeanette Gundersen: Kommer vi til å få tilgang på den kapitalen som vi trenger, gjør vi de riktige grepene for å sikre og verne verdiene våre?
Stein Vidar Loftås: For én ting her er jo den fysiske risikoen. Men det vi kan si med sikkerhet, er jo at regelverket rundt dette det skjerpes og skjerpes og skjerpes. Hvis ikke du tar hensyn til det, så vil jo det gjøre noe med konkurransekraften din.
Jeanette Gundersen: Ja, helt klart. Altså hvis ikke du tilpasser deg de reguleringene som kommer nå fremover, så kan det jo medføre at ingen kommer til å etterspørre produktene og tjenestene dine. Fordi du tilfredsstiller ikke de reguleringene som er kommet. Og vi vet jo allerede at fra 1. januar nå i 2024 så kom jo også kravet om at man skal i offentlige anbud ha med klima og miljø, og det skal vektlegges 30 prosent. Hva betyr det for de nordnorske bedriftenes evne til å kunne levere på de offentlige anbudene fremover?
Stein Vidar Loftås: Oppfordring nummer to herfra: Tro hva du vil om klimaendringene, men reglene blir skjerpet. Så her gjelder det å følge med og tilpasse forretningsmodellene sine. Jeg nevnte så vidt kunstig intelligens. Det er også en ting vi har spurt om i år – det er vel nesten årets buzzword hvis noe sånt finnes. Hva sier nordnorske næringslivsledere om KI?
Jeanette Gundersen: Det er jo kun én av fem som sier at det kommer til å ha en stor betydning for bedriften deres det neste året. På en måte syns jeg ikke at det er så overraskende at det er bare én av fem. Det er jo, som du sier, årets buzzword. Vi begynte å høre det kanskje i fjor høst. Så det å forstå hva det betyr og hvilke muligheter det er, er vi kanskje ikke kommet så langt med ennå. Men samtidig så skiller vi oss ikke noe ut fra nasjonale eller internasjonale målinger på samme tema. Teknologi er jo helt klart en muliggjører for oss: Når man kanskje ikke får tak i de folkene som man trenger, så må man kanskje se på hvordan teknologi kan løse de utfordringene eller det udekkede behovet som vi da har. Man ser kanskje at man har økte kostnader? Kan man gjøre noe med teknologi for å kunne redusere det kostnadsnivået som man har i egen organisasjon? Men det handler jo mer om at man må tørre å utforske de mulighetene som ligger der, og ikke stikke hodet ned i sanden og tenke at dette angår ikke meg og min virksomhet.
Stein Vidar Loftås: Det kan faktisk være det som gjør det mulig å drive, når vi etter hvert mangler folk, kanskje, i både Nord-Norge og andre plasser i Norge og i verden.
Jeanette Gundersen: Helt klart.
Stein Vidar Loftås: Det blir spennende å se hvordan det utvikler seg utover. Jeanette, helt til slutt: Nå har vi også holdt på med dette siden 2019, og hvert år har det vært et eller annet som har påvirket folk i negativ retning. Du sa det: Brexit, covid, krig, inflasjon, renteøkninger. Hvordan vil et sånt forventningsbarometer se ut når alt dette her er over?
Jeanette Gundersen: Det er jo vanskelig å spå. Men det vi ser er jo at det er mange forhold som påvirker Nord-Norge, og det er kanskje det jeg er nødt til å innse, at det er vanskelig å planlegge for uforutsette hendelser. Hvis det er noe vi har lært siden 2019, så er det jo at det hele tida er noe. Så det handler kanskje om å ta en status og ta grep rundt den situasjonen som man ser. Kan vi gjøre noe for å løse de utfordringene som man har? Det å si hva forventningsbarometeret vil være fremover, er jo en vanskelig øvelse. Men jeg tror at alle bransjer kommer til å kjenne på et eller annet som kommer til å påvirke dem.
Stein Vidar Loftås: Men det var vel slik at vi også spurte her om resultatene de tre siste månedene. Noen rapporterte om gode resultater. Hva kjennetegnet dem?
Jeanette Gundersen: De hadde satt seg ned og gjort en god planlegging for tiden fremover. De hadde tatt grep rundt den for å bedre det økonomiske resultatet. Som de i utgangspunktet kanskje kunne fått et dårligere resultat. Jeg skjønner at det kan være krevende, så man har mye å gjøre. Men man har alltid mye å gjøre, enten har man mye å gjøre fordi det er dårlige tider og man jobber ekstra hardt for å få et oppdrag. Men når det er gode tider og man har for mange oppdrag, så har man heller ikke tid til å gjøre det. Man er nødt til å stå opp litt, tror jeg, for å kunne ta grep og finne en tydelig retning. Det gjelder om det er kunstig intelligens, om det er klimarisiko eller en annen måte å rekruttere på. Så tror jeg man er nødt til å reflektere litt i større grad.
Stein Vidar Loftås: Så uansett situasjon går det an å planlegge for den situasjonen man er i, og optimalisere resultatene sine ut fra det. Det var en god siste kommentar. Tusen takk for at du kunne være med oss, Jeanette Gundersen, redaktør i Kunnskapsbanken.
Jeanette Gundersen: Takk for meg!
Stein Vidar Loftås: Så lenge Kunnskapsbanken har gjort forventningsbarometeret, har alle piler pekt nedover. Kanskje vi bare skal slutte med dette, og at det kommer til å skape et kraftig oppsving for noen? Nei, sånn er det selvfølgelig ikke. Men det blir interessant å se hvordan forventningene blir den dagen det verken er krig, inflasjon, høye renter eller what not. Det gleder jeg meg til, i hvert fall. Enn så lenge så er situasjonen som den er. Og så hører vi Jeanette si at uansett hvordan situasjonen er, så går det an å ta grep. Tar man grep, så kan man optimalisere resultatene sine. Enten det handler om å ta i bruk ny teknologi, eller om å rekruttere på en annen måte. Eller hva det måtte være. Så det er en god oppfordring. Selv om jeg er helt sikker på at veldig mange gjør akkurat det.
Du kan enten lytte til episoden ved å trykke på spilleren (se over), eller gjennom din favorittapp for podkaster.
Her er noen av appene hvor du finner Nord-Norge i verden:
Nord-Norge i verden er produsert av Kunnskapsbanken SpareBank 1 Nord-Norge i samarbeid med Helt Digital. Programleder er Stein Vidar Loftås. Redaktør er Jeanette Gundersen. Musikken til podkasten er komponert av Emil Kárlsen.
Vær først ute og hold deg oppdatert med innhold fra kbnn: direkte på e-post.