Bærekraft og miljø er viktig for fiskeri- og akvakulturnæringen (kategorien i NACE er Fiskeri, men vi har valgt å legge sammen svarene fra akvakultur og fiskeri).

Når vi ser på tallene har det skjedd tydelige endringer fra 2019 til 2020. På den ene siden svarer nesten 20 prosent at bærekraft og miljø «ikke er viktig», mens ingen mente dette i 2019.

Samtidig mener 64 prosent i 2020 at bærekraft og miljø er «viktig» eller «svært viktig», mens 61 prosent mente det i 2019.

Intervjumaterialet, virksomhetstype og årsmeldingene i virksomhetene bidrar med noen mulige forklaringer:

For det første er det en tydelig trend at ledende akvakulturvirksomheter som opererer i globale markeder har tungt strategisk og operativt fokus på bærekraft og miljø. Disse aktørene har store ressurser og markedene stiller krav om bærekraftig produksjon.

Selskapene har hatt årlig miljø/bærekraftsrapportering det siste tiåret, og noen aktører har nå integrert dette som en del av årsrapporten og som en av virksomhetens målbare KPI (Key Performance Indicator). Bærekraft er dedikerte strategiområder som forsøkes integrert i selskapenes verdikjeder og hverdagspraksis.

Eksempler på andre tiltak er miljøsertifiseringer, måling av klimaavtrykk, krav om bærekraftig produksjon av råvarer til fôr og overgang til fornybar energi.

Hensynet til bærekraftig miljø er også en driver for forskning og utviklingsarbeid. Miljøhensyn påvirker produksjonsprosessene, råstoffbehandlingen og hva som vektlegges i kommunikasjon med omgivelsene.

Ledene virksomheter har også fokus på globalt miljøarbeid, sirkulær økonomi samt å bidra til bærekraftige lokalsamfunn i sine virkeområder. Disse virksomhetene ser nå ut til å omgjøre FNs bærekraftsmål til handling.

Når det gjelder de virksomhetene i materialet som ikke er opptatt av bærekraft gir ikke undersøkelsen svar på hvorfor.

Fra annen forskning vet vi at lederoppmerksomhet og styreprioriteringer er viktige faktorer for å satse på bærekraft. Økonomiske insentiv, reguleringer, krav fra markedet og konkurransesituasjonen er andre momenter.

Det ser også ut til at majoriteten av de som mener at miljø og bærekraft «ikke er viktig» er relativt små fiskerivirksomheter.

Når det gjelder vektlegging av miljøkriterier i anbud og innkjøp er bildet sammensatt. Det kan se ut til at miljøkriterier har fått bredere gjennomslag i anbudsprosesser.

I 2020 vektlegger alle virksomhetene i materialet miljøkriterier i anbudene: 75 prosent svarer i «noen grad» og 25 prosent «i stor grad». I 2019 var svarene henholdsvis 52 og 32 prosent, og 16 prosent som svarte at de ikke vektla miljøkriterier.

Når det gjelder innkjøp er bildet motsatt, i 2019 svarte alle virksomhetene at de vektla miljøkriterier, mens i 2020 svarer 10 prosent at de ikke vektlegger miljøkriterier i innkjøp.

Andelen som vektlegger det i «stor grad» er forholdsvis stabil og ligger på 30 prosent.

Industri er en sammensatt kategori. Svarene fra industrivirksomhetene er blant de som viser størst endring fra 2019 til 2020.

Hele 33 prosent av virksomhetene svarer at bærekraftig miljø er «svært viktig» mens kun 3 prosent av virksomhetene svarte dette i 2019.

Den økende betydningen viser også at det i 2019 var 47 prosent som svarte at bærekraftig miljø var «litt viktig» mens det i 2020 kun er 22 prosent som svarer dette.

Industrivirksomhetene spenner vidt bransjemessig, de opererer hovedsakelig på det nasjonale markedet og det avtegner seg ikke systematisk variasjon mellom bransjene når det gjelder strategisk betydning av bærekraft og miljø.

Det ser heller ikke ut til at bærekraft og miljø har eget fokus i årsmeldingene.

Industrivirksomhetene i materialet jobber med bærekraft og miljø på ulike måter i den daglige virksomheten.

Det handler om å rigge for nullutslipp i produksjonen, utvikle miljøvennlige alternativer, renseteknologi og dreie fra fossile til fornybare energikilder.

Omstilling til mer bærekraftig og miljøvennlig produksjon er også en drivkraft for innovasjon og prosess- og produktutvikling.

Når det gjelder vektlegging av miljøkriterier i anbud og innkjøp er bildet sammensatt også for industrien.

Det kan se ut til at miljøkriterier til en viss grad har fått bredere gjennomslag i anbudsprosesser. I 2020 vektlegger 35 prosent av virksomhetene miljøkriterier i «stor», og «svært stor» grad, 53 prosent svarer i «noen grad», mens 12 prosent svarer «vektlegges ikke».

I 2019 var svarene henholdsvis 15 og 74 prosent, og 9 prosent svarte at de ikke vektla miljøkriterier.

Når det gjelder innkjøp er bildet motsatt, i 2019 svarte 12 prosent de «ikke vektla» miljøkriterier, mens dette tallet faller til 6 prosent i 2020.

Andelen som i «stor grad» vektlegger miljøkriterier ved innkjøp ligger på 35 prosent. 53 prosent vektlegger det i «noen grad».

Når vi sammenligner våre data fra 2019 og 2020 kan det se ut til at bærekraft har fått svakere strategisk betydning i bygg- og anleggsbransjen.

Andelen som mener det er «svært viktig» å bidra til bærekraftig miljøer er omtrent uendret: 15 prosent i 2019 og 14 prosent i 2020.

I de andre svarkategoriene er tendensen en sterkere tilbakegang.

Hele 57 prosent mente at hensynet til bærekraftig miljø var «viktig» i 2019, i 2020 er det kun 31 prosent som mener dette.

Svarkategorien «litt viktig» øker: Fra 28 prosent i 2019 til 42 prosent i 2020.

14 prosent svarer at hensynet til bærekraftig miljø ikke er viktig, mens ingen mente dette i 2019.

Tallene for anbud og innkjøp viser samme tendens. For innkjøp har «svært stor» og «stor grad» gått tilbake fra 2019 til 2020, fra henholdsvis 11 og 23 prosent til 0 og 14 prosent. Og «noen grad» øker tilsvarende fra 48 til 68 prosent.

Kategorien «vektlegges ikke» har en svak nedgang, fra 18 til 14 prosent. Dette er likevel ikke tilstrekkelig til å oppveie inntrykket av ei næring som samlet sett har svakere fokus på bærekraft og miljø.

Et nærmere blikk på hvilke virksomheter som har svart på undersøkelsen viser at malerbransjen har et sterkt miljøfokus, som også vises i anbud og innkjøp.

De øvrige bransjene viser ikke noe spesifikt mønster utover at de stort sett har samme vektlegging av miljø på alle de tre spørsmålene. Det kan også her se ut til at store virksomheter har sterkest miljøbevissthet og i større grad vektlegger miljø- og bærekraft. Dette er aktører som deltar i nasjonale anbudskonkurranser hvor miljøkrav er et av konkurranseelementene.

Offentlige virksomheter har, for eksempel, plikt til å redusere skadelig miljøpåvirkning og fremme klimavennlige løsninger. Dette er anbudskonkurranser hvor små bedrifter ikke deltar, og deres miljøfokus avhenger i større grad av lederens holdninger og krav fra det lokale markedet de opererer i.

Bygg- og anleggsvirksomhetenes miljøengasjement kan gjennomføres på en rekke områder: I produksjonsutstyret – slik som elektriske biler og maskiner – miljøsertifisering av byggeprosessen, energibruk i byggingen, godkjenning som miljøfyrtårn, utvikling av klimaregnskap og vektlegging av bærekraft generelt.

Det er med en viss forundring vi konstaterer at bygg- og anleggsbransjen ikke har sterkere miljøfokus samlet sett. Næringen står for rundt 18 prosent av landets klimagassutslipp og genererer om lag 25 prosent av Norges avfall (Asplan Viak 2019, «Bygg- og anleggssektorens klimagassutslipp»).

Næringen har frivillige sertifiseringsordninger og miljøsertifisering er en fordel i for eksempel offentlige anbud. I stedet ser det ut til at en god del av denne viktige næringen i vår landsdel stiller seg noe avventede til bærekraft og miljø.

Forhåpentlig er dette utsagnet fra lederen i en mellomstor virksomhet i bransjen ikke den generelle holdningen: «Det er ikke viktig for oss, men mange er opptatt av det, så man må bare prøve å late som man er veldig miljøvennlig».

Svarene fra varehandelen (inkludert transport) kan dels indikere en positiv trend når gjelder strategisk betydning av å bidra til bærekraftig miljø.

En sammenligning av svarene i 2019 og 2020 viser at andelen som mener det er «svært viktig» å bidra til bærekraftig miljø er gått ned fra 18 til 13 prosent.

Andelen som mener det er «viktig» har økt fra 27 prosent i 2019 til 50 prosent i 2020, og andelen som mener det er «litt viktig» har gått ned fra 43 til 28 prosent. Når det gjelder «ikke viktig» har andelen økt fra 2 prosent i 2019 til 9 prosent i 2020.

Samlet sett kan dette tolkes som at bærekraft har fått større tyngde i næringen.

En gjennomgang av svarene for anbud og innkjøp gir et blandet bilde av varehandelens vektlegging av miljøkriterier. Tallene for anbud og innkjøp viser ulike tendenser, og endringene fra 2019 til 2020 peker i flere retninger. For anbud ser de samlet ut til å dra i positiv retning for bruk av miljøkriterier.

For anbud har «svært stor» grad økt fra 9 prosent i 2019 til 17 prosent i 2020, mens andelen som svarer i «stor grad» har gått tilbake fra 26 til 22 prosent. Kategorien i «noen grad» har økt fra 46 prosent i 2019 til 56 prosent i 2020, mens kategorien «vektlegges ikke» har gått ned fra 19 til 6 prosent.

Samlet sett kan altså tallene indikere at miljøkriterier har fått noe sterkere betydning i anbudsprosessen.

Når det gjelder innkjøp kan det se ut til at tendensen går i motsatt retning. Kategorien «svært stor» er uendret, 13 prosent velger dette både i 2019 og 2020.

Kategorien «stor grad» har gått tilbake fra 29 prosent i 2019 til 13 prosent i 2020, mens kategorien i «noen grad» har økt fra 44 prosent i 2019 til 71 prosent i 2020.

Kategorien «vektlegges ikke» har en nedgang fra 15 til 4 prosent.

Samlet sett indikerer dette at en bredere del av varehandelen nå vektlegger og har noe oppmerksomhet på miljø.

Virksomhetene i varehandel spenner over et bredt felt fra dagligvare til bilforretninger. Et nærmere blikk på hvem som har svart indikerer at det også innenfor varehandel er de største virksomhetene, for eksempel engros, som legger mest vekt på bærekraftig miljø i strategier og drift.

Virksomheter knyttet til bil og motor ser derimot ut til å legge minst vekt på bærekraft og miljø.

Miljøtiltakene som nevnes fra varehandelsvirksomhetene er langt på vei de samme som i øvrige næringer: Energieffektivisering, sortering av avfall og resirkulering, lavenergibygg, overgang til el-kjøretøy og fornybar energi der det er aktuelt.

Tjenesteyting dekker en sammensatt gruppe tjenester med ulikt miljøavtrykk, noe som også avspeiles i datamaterialet.

Typiske kontortjenester som revisjon og konsulentvirksomhet har lavt miljøavtrykk og merker lite fokus på problemstillingen fra kunder. Andre tjenester, som reiseliv og transport, har større miljøavtrykk og merker kundefokus på bærekraft og miljø som en konkurransefaktor: Kundene etterspør det.

Datamaterialet viser at gruppen som mener at bærekraft og miljø er «svært viktig», har økt til 24 prosent i 2020 fra 15 prosent i 2019. Men i 2019 svarte 45 prosent av virksomhetene at det var «viktig», i 2020 er det bare 29 som mener dette.

Svekkelsen av miljø og bærekraft som strategisk element understrekes også ved at kategorien «litt viktig» har gått ned fra 40 prosent i 2019 til 30 prosent i 2020. Samtidig har kategorien «ikke viktig» økt til 17 prosent i 2020, mens så å si ingen mente det i 2019.

Når det gjelder anbud er bildet sammensatt, selv om endringene er små synes miljøkriterier å bli tillagt noe vekt blant flere. I 2019 sa 11 prosent av virksomhetene at de vektla miljøkriterier i «svært stor» grad, i 2020 var det bare 3 prosent som svarte det.

For kategorien «stor grad» var det en endring i samme retning, 28 prosent svarte det i 2019, mens for 2020 var det 23 prosent. Kategorien «noen grad» viste sterkere endring, fra 40 prosent i 2019 til 52 prosent i 2020, mens «vektlegges ikke» gikk ned fra 21 prosent i 2019 til 15 prosent i 2020.

Når det gjelder innkjøp er det svake endringer, men muligens samme trenden; selv om endringene er små så synes miljøkriterier å bli tillagt noe mer vekt. I 2019 svarte 10 prosent av virksomhetene at de vektla miljøkriterier i «svært stor» grad. I 2020 er det 8 prosent som svarer dette.

For kategorien «stor grad» svarte 32 prosent det i 2019, mens for 2020 er det 34 prosent. Også kategorien «noen grad» har en svak endring fra 38 prosent i 2019 til 42 prosent i 2020, mens kategorien «vektlegges ikke» gikk ned fra 20 prosent i 2019 til 14 prosent i 2020.

Det er i all hovedsak virksomheter innenfor reiseliv og restauranter, matprodusenter og barnehager som mener bærekraftig miljø er «svært viktig». I de øvrige virksomhetene er bildet sammensatt.

Totalt sett har vi en økning både i kategorien «svært viktig» og i kategorien «ikke viktig», og skyldes at næringen er sammensatt av svært ulike aktører. De som opplever miljøpress fra kunder og konkurrenter må ha sterkt miljøfokus, mens de virksomhetene som ikke er eksponert for dette, mener at de ikke trenger å vektlegge det – som en leder sa «Miljøaspektet er ikke helt oss».

Tilbakegangen i de to andre kategoriene fordeler seg jevnt mellom dem. I intervjumaterialet pekes det på nettopp kundepress som en driver for å arbeide med bærekraft og miljø. Som en av respondentene svarte: «Vi vet at kundene blir opptatte av det i større og større grad, og da må vi også være det».

Bærekraft er tatt inn som en del av den daglige driften, for eksempel i hotell og restaurantbransjen hvor arbeidet med matsvinn også gir økonomiske resultater.

I mange bransjer jobbes det med økt bruk av miljøvennlige produkter, bærekraftig håndtering av avfall, energi økonomisering og holdningsendringer.

Statlige myndigheter kan påvirke det grønne skifte gjennom lover, forskrifter og reguleringer. Offentlig sektor kan agere som pådriver gjennom en rekke ulike roller, for eksempel som planinstans, som innkjøper og gjennom omstilling av egne virksomheter.

Offentlig planverk på region- og kommunenivå legger langsiktige føringer for eksempel for arealbruk, transport og nærings- og boligutvikling. Samlet sett står offentlig sektor for årlige innkjøp til rundt 520 milliarder kroner (Nærings- og fiskeridepartementet: Offentlige anskaffelser). Dette inkluderer varer, tjenester og bygge- og anleggsarbeid.

Offentlig innkjøpsmakt kan derfor være et viktig klima- og miljøpolitisk virkemiddel for å styrke det grønne skiftet.

Regjeringen peker på at «Anskaffelsesregelverket stiller krav til ivaretakelse av klima- og miljøhensyn i offentlige anskaffelser» (Nærings- og fiskeridepartementet, 2019). I kjølvannet av meldingen er regjeringen godt i gang med «Handlingsplan for økt andel grønne og innovative offentlige anskaffelser».

Handlingsplanen skal tydeliggjøre hva som må til for å øke andelen grønne og innovative anskaffelser innen prioriterte områder slik som anskaffelser innen transport og bygg og anlegg.

Hvilken betydning har det å bidra til et bærekraftig miljø for virksomhetens strategiske valg fremover?

Vi har undersøkt hvordan virksomhetsledere i offentlig sektor vurderer betydningen av at av at virksomheten bidrar til et bærekraftig miljø. Totalt antall svar er 31, herav ni innhentet gjennom intervjuer, de øvrige gjennom spørreundersøkelsen til offentlig sektor i nord. I analysen er svarene slått sammen.

Vi bruker prosentvis fordeling og gjør innledningsvis oppmerksom på at vi ikke viser desimaler i prosenttallene og følger vanlige avrundingsregler. Til sammen mener 84 prosent av virksomhetslederne at å bidra til bærekraftig fremtidig miljø er strategisk viktig.

Hele 52 prosent av virksomhetslederne mener at å bidra til bærekraftig miljø er «viktig» for virksomhetens strategiske valg, 32 prosent mener det er «svært viktig» mens kun 16 prosent mener det er «litt viktig». En av informantene mente at det ikke var viktig og en at det ikke var relevant.

Hvilken betydning har det å bidra til et bærekraftig miljø for virksomhetens strategiske valg fremover:

Hvis vi sammenligner svarene på dette spørsmålet gitt i februar/mars 2019, så er det noen mindre forskyvninger i retning av at bærekraft nå gis en anelse svakere betydning. I 2019 var det 6 prosent som mente det var «litt viktig», 56 prosent mente det var «viktig» og 38 prosent mente det var svært «viktig».

Til sammen var det 94 prosent som mente at å bidra til bærekraft var «viktig» i 2019, mens det er gått ned til 84 prosent i 2020. Vi finner samme endringsmønsteret i dataene fra privat sektor.

Endringene fordeler seg ganske jevnt, men det er størst økning i de som mener det er kun «litt viktig» – fra 6 prosent i 2019 til 16 prosent i 2020.

Det kan være sammensatte årsaker til endringene. For det første kan de knyttes seg til at det er et relativt lite utvalg informanter slik at små endringer gir store utslag. For det andre kan Koronapandemien ha forskjøvet virksomhetsledernes fokus noe.

En tredje mulighet er at tallene indikerer en faktisk dreining i fokus – at bærekraft som eget moment tillegges mindre betydning. Hvis tallene indikerer svakere vektlegging, kan en forklaring være at bærekraft kan oppfattes som noe som er i ferd med å innlemmes som en naturlig del av virksomheten og ikke trenger eget fokus, eller det kan være et uttrykk for at bærekraft har fått svakere strategisk betydning.

I så fall er det en trend som må vurderes over et lengre tidsspenn enn det vi har data på pr i dag.

Vektlegging av miljøkriterier ved innkjøp og anbudskontrakter

I undersøkelsen adresserer vi også i hvilken grad miljøengasjementet i offentlig sektor får konsekvenser i praktisk handling. Hvordan bruker sektoren sin innkjøpsmakt?

Vi spurte informantene om i hvilken grad virksomheten legger vekt på miljøkriterier i anbudsprosesser og når innkjøpskontrakter inngås. Svarene gir indikasjoner på i hvilken grad miljøhensyn tas på alvor i konkrete beslutninger.

Data indikerer at miljøkriterier tillegges en viss vekt både i anbud og innkjøp, om lag 2/3 vektlegger miljøkriterier i «noen grad», mens 1/3 vektlegger det i «stor grad».

En sammenligning med svarene på samme spørsmål i februar/mars 2019, viser en tydelig nedgang i vektleggingen av miljøkriterier. Hele 59 prosent av informantene i 2019 svarte at miljøkriterier vektlegges i «stor» eller «svært stor» grad anbudsprosesser, mens tilsvarende i 2020 er 33 prosent.

Det samme bildet fremkommer for innkjøpsavtaler, hvor 56 prosent i 2019 svarte at de vektla miljøkriterier i «stor» eller «svært stor» grad, mens tilsvarende i 2020 var 30 prosent. Dette tilsvarer omtrent en halvering i hvor stor prosentandel som vektlegger miljøkriterier i innkjøp og anbud.

Denne trenden er såpass tydelig at den neppe kan tilskrives målefeil. Sammenholdt med indikasjonene i undersøkelsen av bærekraft, så forsterkes bildet av at det er svakere fokus på miljø- og bærekraft i offentlig sektor. Sektoren synes ikke å benytte seg av det endringspotensialet som innkjøpsmakten gir.

«Økonomi begrenser hva en har råd å ta hensyn til, men miljøkriterier teller en del»

Intervjumaterialet gir innblikk i hvordan offentlig sektor jobber med bærekraft og miljø – informantene ble bedt om å peke på de tre viktigste områdene i deres kommune. Kommunene, som alle andre virksomheter, må tilpasse aktiviteten til sine økonomiske rammer.

Datamaterialet viser at kommunene jobber med bærekraft på en rekke områder. Det er variasjon mellom store og små kommuner når det gjelder både tiltak og omfang, samtidig er det noen tema som er felles. Et felles trekk er at bærekraft og miljø nå inngår som krav i planer og i tilrettelegging av infrastruktur for transport, for eksempel stimulering av kollektivtrafikk og utbygging av gang og sykkelveier.

Klimanøytral transport er ei målsetting og flere kommuner bytter ut bilparken med hybrid- eller fullelektriske biler. Energieffektivisering av bygg er et annet fokusområde og nye energiløsninger: fjernvarme, sjøvann og jordvarme prøves ut. Kunnskap og organisering er et annet fokusområde.

Noen kommuner oppretter miljøavdeling, noen satser på kompetanseheving av ansatte knyttet til klimaskapte utfordringer, slik som overvann og ras og kunnskap om bærekraftig forvaltning. Klimabudsjett, kildesortering og sirkulær håndtering av avfall er andre temaområder.

I sum indikerer våre data at virksomhetene i offentlig sektor jobber helt konkret med bærekraftig miljø på en rekke ulike felt og gjennom praktisk handling. Det grønne skiftet i offentlig sektor burde skape leveransemuligheter for regionens næringsliv.

Akvakultur og fiskeri

Virksomhetene innenfor ressursbaserte næringer er de som særlig merker klimaendringene.

Akvakultur og fiskeri er blant de næringene som relativt sett gir klimarisiko størst strategisk betydning i vårt materiale, i alt 30 prosent «vet ikke» eller mener klimarisiko har «ingen betydning», mens 36 prosent gir det «svært stor» eller «stor» betydning.

Når det gjelder investeringer svarer hele 71 prosent «nei» eller «ikke relevant» når det gjelder investeringer knyttet til klimarisiko. Informantene peker på at det at klimaendringene skjer gradvis på den ene siden medfører at det er mulig å gjøre skrittvise tilpasninger – «vi gjør det hele tiden», som en informant sa.

På den andre siden skjer endringene så sakte at man ikke legger merke til dem. Men igjen, store, globale aktører i næringen vurderer klimarisiko og agerer i forhold til det.

Industri

Industrien gir også klimarisiko relativt stor strategisk betydning. Her er det bare litt over 20 prosent som svarer «vet ikke» eller «ingen betydning», mens 26 prosent gir det «svært stor» eller «stor betydning».

Når det gjelder klimarelaterte investeringer sier er bildet ganske sammenfallene med akvakultur og fiskeri, bare litt flere, det vil si 74 prosent, svarer «nei» eller «ikke relevant» om klimainvesteringer.

Industri spenner over mange bransjer, men vi ser at særlig virksomheter knyttet opp mot marin sektor og råvarebaserte virksomheter er oppmerksom på klimarisiko. Det kan også se ut til at en del av industrivirksomhetene knytter klimarisiko til værutsatthet og ikke som en form for ny eller økt risiko.

Bygg og anlegg

Bygg og anlegg er den næringen i vårt materiale som ser ut til å ha lavest oppmerksomhet rettet mot klimarisiko. Nesten halvparten, 49 prosent, svarer at de «vet ikke» eller at det har «ingen betydning». Dette er noe overraskende da næringen er klimaeksponert og må følge nye forskrifter som skal bidra til å forebygge skader på grunn av klimarisiko.

På den andre siden viste dataene under forrige spesialtema at næringen heller ikke er spesielt opptatt av bærekraft og miljø, som en informant sa: «Bransjen er en miljøversting, så klimarisiko er noe vi fokuserer masse på».

Kun 12 prosent sier klimarisiko har «svært stor» eller «stor» strategisk betydning.

Når det gjelder investering knyttet til klimarisiko, svarer 83 prosent «nei» eller «ikke relevant». Noen av de som er opptatt av klimarisiko, kobler arbeidet med dette sammen med bærekraft.

Andre er opptatt av de produksjonsmessige konsekvensene et tøffere klima slik som økt vind, regn, avrenning og rasfare skaper og posisjonerer seg for å oppfylle nye krav som stilles. I dette ligger også investeringer i klimarisiko.

Varehandel

Varehandel spenner over et stort felt av virksomheter og i alt 18 prosent av virksomhetene svarer at klimarisiko har «stor» eller «svært stor» betydning for deres strategiske vurderinger. I den andre enden av skalaen er det 39 prosent som svarer at det har «ingen» betydning eller at de ikke vet.

Når det gjelder investeringer knyttet til klimarisiko, er det 71 prosent som svarer «nei» eller at det er «ikke relevant».

Det kan se ut til at dagligvarebransjen og virksomheter relatert til naturressurser har større oppmerksomhet rettet mot klimarisiko enn de øvrige bransjene i materialet.

Klimarisiko kan skape usikkerhet knyttet til varetransport og råvaretilgang.

Tjenesteyting

Tjenesteyting dekker også relativt ulike bransjer, men vi ser litt samme mønster som i varehandel. Det er størst oppmerksomhet rettet mot klimarisiko i virksomheter knyttet opp mot natur, slik som for eksempel reiselivsaktører.

En annen bransje som har stort fokus på klimarisiko, er barnehager. Det er rimelig å anta at klimarisiko her knytter seg til mer kortsiktige værforhold – ungene tilbringer mye tid ute – og ikke de mer langsiktige klimaendringene. Hvis en tar dette i betraktning, er det ikke så sterk oppmerksomhet mot klimarisiko innenfor tjenesteyting.

Når det gjelder klimarelaterte investeringer svarer hele 81 prosent «nei» eller «ikke relevant».

Kommuner og fylkeskommuner har sentrale roller i å sikre et klimatilpasset samfunn. Vurdering av klimarisiko skal inngå som en del av aktivitetene og skal iverksettes gjennom grundige analyser og gode beslutningsprosesser, intensivordninger og plankrav (NOU 2018:17).

Hvordan ivaretas dette av virksomhetsledere i offentlig sektor i nord? For å få kunnskap om dette har vi spurt informanter i offentlig sektor om «Hvilken betydning har klimarisiko for virksomhetens strategiske valg fremover». Klimarisiko ble presisert på følgende måte i en undertekst «Klimarisiko favner her både klimaendringer og tiltakene som bekjemper dem, altså fremtidig klimarelatert utvikling».

Vi spurte også om «I hvilken grad vil klimarisiko påvirke virksomhetens investeringer i 2020» og ba om eksempler på investeringer. I det følgende presenteres svarene fra virksomhetsledere i kommuner, fylkeskommuner og helseforetak i landsdelen.

Det generelle inntrykket er at dette er et tema man både har kunnskap om og oppmerksomhet på. Informantene hadde fyldige svar og ga mange eksempler.

Hele 41 prosent av virksomhetene mente klimarisiko hadde «svært stor» og «stor» betydning, og kun 10 prosent mente at det har «ingen betydning». Den strategiske betydningen kan grupperes i ulike områder og omfatter både lang og kort tidshorisont.

Klimarisiko inngår i planlegging både som langsiktig strategiutvikling knyttet til å legge FNs bærekraftsmål til grunn i planlegging og å ta høyde for klimaendringer i langsiktig planlegging av infrastruktur. Det handler om implementering av klimakrav til bygninger, i veiutbygginger og næringsarealer. Rassikring, håndtering av kvikkleire, flom og overvann er andre områder som må ivaretas.

I alt 33 prosent svarte at klimarisiko ikke påvirket investeringene «i det hele tatt» eller at det var «ikke relevant». Det er kanskje en noe høyere svarandel enn forventet på bakgrunn av den strategiske betydningen temaet har.

En grunn kan være at investeringene rettet mot klimarisiko skjer løpende og er vanskelige å skille ut fra det øvrige, slik informanten fra Nordlands Fylkeskommune anfører (se tekstboks).

Det påpekes også at investeringer knyttet til klimarisiko ikke nødvendigvis øker det totale investeringsbeløpet, men skjer gjennom omfordeling av midlerne. Den glidende overgangen indikeres også av svaret «i noen grad», andelen som har svart det er 65 prosent.

Investeringene for å håndtere klimarisiko handler både om langsiktig tilpasning for å redusere klimagassutslipp og grep på kort sikt. Dette er tiltak slik som elektrifisering av havner, biler og annet materiell, tiltak mot overvann, rassikring, sikring av havner og tiltak for å oppfylle nasjonale krav.