Dette er en transkripsjon fra podkasten Nord-Norge i verden. Under finner du en avskrift av alt som er sagt i episoden. Språket kan enkelte steder skille seg fra muntlig tale, men meningsinnholdet er det samme.
Programleder Stein Vidar Loftås har med seg to gjester:
- Jeanette Gundersen, leder og ansvarlig redaktør i Kunnskapsbanken for Nord-Norge.
- Hans Klaussen, bærekraftrådgiver i Tromsø kommune.
___
Stein Vidar Loftås: Kunnskapsbanken for Nord-Norge har nettopp lansert en ny utgave av Barometer X. Dette er den fjerde i rekken, og det er temaet vi skal snakke om i denne episoden av Nord-Norge i verden. Mitt navn er Stein Vidar Loftås.
Barometer X er en undersøkelse der vi kartlegger hva unge i nord er opptatt av, og hva som påvirker valgene de tar. Det nye barometeret er nå lansert, og du kan lese hele rapporten på Kunnskapsbanken, altså kbnn.no. I denne episoden skal vi se nærmere på noen av funnene. Og litt senere skal vi også snakke med én av de unge – noe som er betimelig nok når temaet er de unge – som har vært med og svart på undersøkelsen, og som er ung og fra nord. Men før vi snakker med ham, skal vi snakke med redaktøren for Kunnskapsbanken, nemlig Jeanette Gundersen. Velkommen, Jeanette!
Jeanette Gundersen: Takk!
Stein Vidar Loftås: Kanskje vi skal starte med å spørre hvorfor Kunnskapsbanken gjør denne typen undersøkelser?
Jeanette Gundersen: Det er jo viktig med kunnskap og innsikt når man skal ta beslutninger. Vi så jo for fire år siden, da vi startet med Barometer X, at mange hadde mente mye om de unge, men ingen hadde faktisk spurt de unge selv hva de var opptatte av. Så da tenkte vi at dette er en unik mulighet for å få innsikt i hva de unge faktisk tenker, og så gikk vi i gang med Barometer X.
Stein Vidar Loftås: Det har vi fortsatt med. Ser du noen utvikling i svarene? Vi spør jo om mye av det samme hvert år. Kjenner vi igjen svarene i 2023 i forhold til 2020, eller ser vi en utvikling i hva de unge mener og er opptatt av?
Jeanette Gundersen: Vi ser jo, for å si det slik, en positiv utvikling på mange av de viktigste parameterne. Det er også noen av hovedfunnene i rapporten. Og det er jo gledelig, for det viser at mange av tiltakene som blir gjort, faktisk har en effekt, og at flere ser mulighetene sine i nord.
Stein Vidar Loftås: Helt konkret, hva er det som er blitt gjort som har påvirket svarene, før vi går inn på de enkelte funnene?
Jeanette Gundersen: Vi har gjort mye forskjellig. Sommerjobber har for eksempel blitt synliggjort, og vi har også klart å tiltrekke folk utenfor regionen. Næringslivet har blitt oppfordret til å ha tettere kontakt med studenter for å vise fram de mulighetene som finnes. Jeg tror også at politikerne i større grad har sett viktigheten av å rette seg mot de unge og har satt i verk noen tiltak der.
Stein Vidar Loftås: Så det nytter å tolke og nytter å gjøre. Hvis du skal trekke fram noen av hovedfunnene fra årets Barometer X, hva vil du si da?
Jeanette Gundersen: Mange snakker jo om at de unge flytter sørover. Men vi har spurt de unge: Ser du for deg at du bor i Nord-Norge om fem år? Nå sier hele tre av fire at de forventer å fortsatt bo i nord når det har gått fem år. Det er en veldig gledelig utvikling, som har blitt stadig mer positiv over tid. I tillegg sier 80 prosent av de unge voksne at de forventer å få en relevant jobb etter endt utdanning, og over halvparten ser også karrieremuligheter i nord. Dette er tall som er blitt mye bedre enn da vi startet med undersøkelsen.
Stein Vidar Loftås: Ja, for det var ganske nedslående i 2020.
Jeanette Gundersen: Absolutt, det var veldig nedslående tall i 2020, så det er gledelig å se at flere faktisk ser at det finnes gode jobber her i nord. Det handler ikke bare om å få den første jobben, men at det også finnes flere steg på karrierestigen her i Nord-Norge, og at man ikke nødvendigvis må dra sørover.
En annen ting som også er viktig, og som henger sammen med dette om å ønske å bo her, er tilknytning. Vi ser at svært mange føler en sterk tilknytning til Nord-Norge, og dette har en direkte sammenheng med om folk faktisk ønsker å bo her når det har gått fem år. 71 prosent av dem som sier at de har sterk eller svært sterk tilknytning, sier at de kommer til å bo her om fem år. Men bare 41 prosent av dem som har liten eller ingen tilknytning til Nord-Norge sier det samme. Så hvor tilknyttet du føler deg til landsdelen påvirker altså om du ønsker å bo her om fem år.
Stein Vidar Loftås: Det er på samme måte som med karrieremulighetene.
Jeanette Gundersen: Nettopp, på samme måte som med karrieremulighetene. Et annet hovedfunn vi har snakket mye om er konkurransen om rekruttering, og hva det er de unge vektlegger når de skal velge arbeidsgiver. Undersøkelsen har vist at det varierer veldig hva som kommer på topp. Under pandemien, for eksempel, var det mange som sa de ønsket en stabil og sikker arbeidsplass, og det var på førsteplass. Og selvfølgelig henger det sammen med at mange kanskje mistet deltidsjobbene sine og så videre. Nå ser vi at en stabil og sikker arbeidsplass har falt til fjerdeplass, mens et godt sosialt miljø er det som rangeres høyest av de unge. Deretter følger det å få jobbe med interessene sine og høyest mulig lønn. Dette er nå topp tre i år.
Stein Vidar Loftås: Ja, og det er naturlig å fokusere på det, spesielt siden vi er i en tid der alt blir dyrere, rentene stiger og det er vanskelig å komme seg inn på boligmarkedet. Hvor bekymret er de unge for den økonomiske situasjonen?
Jeanette Gundersen: Vi ser jo at flere er blitt bekymret, og at en god del er svært bekymret. Tre av fire sier de er bekymret for sin egen økonomi, så det er klart at de unge kjenner på følelsen av dyrtid. Interessant nok ser vi at kvinner er mer bekymret enn menn, så her er det kjønnsforskjeller. Og det er også dette med sparing. Vi snakker ofte om at nordmenn er flinke til å spare, og mange sparte jo mer under pandemien fordi de ikke kunne reise utenlands, for eksempel. Men nå sier en av fire – og det er samme tall som i fjor – at de ikke klarer en uforutsett utgift uten å ta opp lån eller bruke kreditkort. Så det er definitivt ikke alle som er godt rustet for en ekstra regning, for eksempel hvis vaskemaskinen ryker. Så flere er nok bekymret.
Stein Vidar Loftås: Ja, økonomi spiller en rolle, og det er sannsynligvis geografisk uavhengig. Men når vi snakker om boligbygging og det å komme seg inn på boligmarkedet, kunne man jo tenke at det kunne være en motkraft til urbaniseringen. Det er tross alt billigere å bo på landsbygda. Ser vi noen tendenser til det, ettersom du sier at færre føler seg knyttet til mindre distrikter enn til byene? Er det en mulighet for at en slik bevegelse kan bidra til å holde på folk i distriktene også?
Jeanette Gundersen: Altså, hvis det kun hadde vært bolig man la til grunn for å velge hvor man skulle bo, da kunne det godt hende at flere hadde ønsket å bo i mindre sentrale kommuner. Men det er jo ikke bare bolig som er viktig. Det handler om tjenestetilbudet i kommunen hvor man bor, hvilke arbeidsmuligheter som finnes der, og om det er riktige arbeidsmuligheter basert på hvilken utdanning man har. Det handler også om hva man kan gjøre på fritiden. Så det er mange faktorer som spiller inn her. Og jeg tror ikke at det bare er billigere bolig i distriktene som vil få flere unge til å bo der.
Og dette er jo ikke bare en problemstilling i Nord-Norge. Sentralisering er et fenomen vi ser i resten av Norge, og i verden for øvrig. Det er den totale pakka av hva som finnes på et sted som avgjør hvor folk ønsker å bosette seg. Og blant de unge som planlegger å flytte, sier de fleste at de ønsker å bo i en større kommune med et større folketall. Så det er flere faktorer som ligger til grunn her for hvor folk ønsker å bo.
Stein Vidar Loftås: Vi skal gå inn for landing, Jeanette, men du nevner at det har vært en bevegelse. Og vi ser at det er en korrelasjon mellom det vi har satt fokus på, det samfunnet har satt fokus på, og den bevegelsen som skapes. Hvor mange flere faktorer er det vi, både private aktører og det offentlige i Nord-Norge, må gi oppmerksomhet for at enda flere skal se framtiden sin i nord?
Jeanette Gundersen: Først og fremst tror jeg vi må endre narrativet om Nord-Norge, og fokusere på at flertallet faktisk ønsker å bo her. Da tror jeg det også blir lettere å rekruttere folk fra andre regioner hit. Vi må bli flinkere til å vise fram de mulighetene som finnes her. Mange undersøkelser viser at ikke alle jobber lyses ut, så hvordan skal folk vite hva som faktisk er tilgjengelig? Og så tror jeg ikke det er bare næringslivet som har en jobb å gjøre, men at vi også må klare å involvere de unge i viktige beslutninger. Vi må lytte til dem for å sikre at de riktige tingene blir prioritert der de skal bo.
Stein Vidar Loftås: Det trenger ikke være hokus pokus, men et sterkt fokus er nødvendig hvis vi vil skape en ytterligere positiv utvikling. Det er i hvert fall svært inspirerende å se at det går i riktig retning.
Jeanette Gundersen: Ja, absolutt!
Stein Vidar Loftås: Tusen takk, Jeanette, for at du kunne være med og opplyse oss om Barometer X. Og for alle som vil lese mer om Barometer X, kan dere finne det på kbnn.no. Takk skal du ha, Jeanette!
Jeanette Gundersen: Takk for meg!
___
Hans Klaussen er en av de unge i Nord-Norge som vi virkelig bryr oss om, og som vi spør årlig om hva de tenker og hva de trenger. Han har vært med på å svare på Barometer X. Han er trainee i Tromsø kommune og har en master i samfunnsplanlegging som han har tatt både i nord og i sør. Nå er han her hos oss i Nord-Norge i verden.
Hjertelig velkommen til deg, Hans!
Hans Klaussen: Tusen hjertelig takk!
Stein Vidar Loftås: Jeg må spørre deg, for du er en ung mann…
Hans Klaussen: Jo, takk!
Stein Vidar Loftås: Hvordan er det å være ung og relativt ny i arbeidslivet i Nord-Norge?
Hans Klaussen: Ja, det har vært en ganske bratt læringskurve. Man har gått fra en studiehverdag hvor man styrer alt selv, og bare har seg selv å forholde seg til, til å plutselig jobbe i en enorm organisasjon som Tromsø kommune. Det å svare til forventningene fra veldig mange mennesker har vært veldig gøy. Man får også møte mange nye fagkompetanser og innfallsvinkler til ulike problemstillinger. Det er lærerikt å se hvordan andre ser på løsninger. Du er vant til å komme fra en fagretning der alle har lest det samme pensumet og gjort de samme oppgavene, og derfor har et litt likt utgangspunkt.
Stein Vidar Loftås: Ja, nå må man navigere i en litt mer nyansert hverdag. Men du er nordlending, du er fra Tromsdalen for å være helt konkret. Jeg vet at du har vært sørpå i forbindelse med utdannelsen din. Du har til og med bodd i Vietnam og Nicaragua i forbindelse med utdanningen din. Nå er du her. Er det naturlig for deg å tenke at det er her du skal leve livet ditt, i Nord-Norge?
Hans Klaussen: Ikke nødvendigvis. Jeg har jo flyttet meg litt rundt fordi jeg hadde lyst til å se mer av verden. Og det har jeg jo fortsatt lyst til. Jeg hadde også lyst til å bo i Oslo for å oppleve litt mer storbyliv. At jeg flyttet tilbake til Tromsø skyldtes flere grunner. Den ene var jo at under pandemien var det veldig lettvint å kunne komme hjem til litt mer åpne rom når samfunnet stengte ned sørpå. Da kunne jeg sitte på lesesal og faktisk møte andre studenter, i stedet for å sitte alene på den bitte lille hybelen min i Oslo. Men jeg er jo veldig glad i landsdelen. Jeg har bodd der mesteparten av livet mitt og savner den hver gang jeg flytter eller reiser bort.
Stein Vidar Loftås: Men hva er det som er med på å bestemme hvor man vil bo? Nå skal ikke jeg si at man trenger å bestemme seg når man er midt i tyveårene om hvor man skal være resten av livet, men hva legges til grunn for at man tenker at 'her har jeg lyst til å være'?
Hans Klaussen: Det vil nok variere fra person til person. Jeg kan jo ikke si at jeg representerer hele min generasjon, men for meg har nettverk vært veldig viktig. Jeg har et ganske stort nettverk både i Tromsø og i Oslo, og litt i Bergen også. Så det er naturligvis de byene jeg ser på hvis jeg skulle tenke på å flytte videre. Familien min er jo også fra Tromsø, så det er lettere å være i nærheten av dem. Men det er også mange eksterne faktorer. Man skal jo ha jobb og bolig. Tromsø er jo ikke lenger så billig å bo i. Jeg er veldig heldig som har bolig og kom meg tidlig inn på boligmarkedet, men jeg vet at mange sliter med det. Og så er det jobbfaktoren. Jeg er heldig som har en utdanning det er etterspørsel etter. Men det fagfeltet jeg ønsker å jobbe med, som er bærekraft og spesielt klima og miljø, er jo fortsatt veldig fokusert på å hente inn kompetanse som er mer realfaglig. Og det er jo forståelig, det er veldig intuitivt å tenke sånn.
Men samtidig, når du skal se på samfunnsutvikling, trenger du gjerne noen som har forståelse for samfunnsdynamikk, og ikke bare den veldig fysiske prosessen som skjer gjennom klimaendringer. Det er et marked som dessverre ikke er så modent i Tromsø ennå. Tromsø er ganske greit, men i Nord-Norge generelt ligger det litt bak resten av kontinentet.
Stein Vidar Loftås: Det er også undersøkelser som bekrefter akkurat det du sier. Så man kan kanskje tenke seg at endringen vil komme etter hvert. Men nettverk og jobbmuligheter er jo generelle ting som man kanskje kunne funnet i alle byer. Du har vært i Oslo, og hvis vi ser på en annen ting som vi vet at unge er opptatt av, nemlig tjenestetilbudet, det totale tjenestetilbudet. Hva er det som er bedre i Oslo enn i Tromsø? Og gjerne motsatt, hvis det er noe.
Hans Klaussen: Jeg tenker vi skal la være å snakke om vær; det er jo litt kjedelig. Man får ikke gjort så mye med det.
Stein Vidar Loftås: Ja, men det er der.
Hans Klaussen: Men det er jo varmere og mildere i Oslo, på godt og vondt. Vinteren i Tromsø synes jeg er veldig fin, men når våren kommer og det begynner å bli varmt i Oslo, er det litt kjipt å sitte i sørpa i Tromsø. Men det er jo mye mer som skjer i kulturlivet i Oslo. Det er jo et eller annet som skjer hver eneste dag, og det er naturlig at det ikke går an å få til i et såpass lite sted som Tromsø egentlig er. Men jeg vil jo egentlig argumentere for at kulturlivet i Tromsø er ganske bra. Det kunne vært bedre, og det kunne vært litt mer variert kanskje, men for å være en liten plass synes jeg det har veldig mye for seg. Noe som er veldig positivt.
Men jeg savner kanskje litt bedre stedsutvikling i byen. Det har jo nylig vært et opprør innen arkitektur, og mange diskusjoner om hvordan byen ser ut. Og der føler jeg kanskje at denne byen jeg er så glad i, mangler en klar retning når det kommer til utvikling av nye områder. Det er mye store bokser, mye harde flater, og lite historisk preg, lite karakter av Tromsøs sjel, kan man vel si.
Stein Vidar Loftås: Så selv om vi ikke kan gjøre noe med været – det får vi bare leve med – så er det ting som kan forbedres, og det må vi kanskje fokusere mer på. Spesielt dere som hører på denne episoden og faktisk kan gjøre noe med det. En ting vi har spurt de unge om helt siden vi startet med Barometer X for fire år siden, er dette med karrieremuligheter. Du har allerede vært inne på det. Der ser vi en bevegelse; det er flere nå som sier at de ser at det faktisk er mulig å ha en karriere i nord. Er det din oppfatning?
Hans Klaussen: Ja, jeg har jo – foreløpig – klart å starte en karriere her. Prosjektet jeg var en del av i fjor, Fremstr, har hjulpet. Nå er jeg jo ute av min trainee-stilling, dessverre, og har gått over i en normal stilling.
Stein Vidar Loftås: Ja, der sa jeg feil da jeg introduserte deg, men det retter du fint opp nå.
Hans Klaussen: Det er selvfølgelig flott at jeg har kommet meg videre og at de ønsker å beholde meg litt lenger. Det har vært veldig positivt for meg, for det er jo ikke så mange som søker slike type stillinger. Så jeg fikk en fot innenfor og mulighet til å jobbe i et felt jeg er interessert i, i min hjemkommune attpåtil, og det er jo ikke en selvfølge. Det er mange andre fra det originale trainee-kullet jeg var en del av – vi var vel en ti personer – og de har også fått en fot innenfor i arbeidslivet. Jeg vet det er et par her i banken også som har vært heldige og fått jobbe litt, og som er her fortsatt. Så det er definitivt muligheter for karriere, og det ropes ut etter kompetanse i hele regionen. Men jeg tror ikke arbeidsmulighetene er nok, for du skal jo ha et liv ved siden av også.
Og det vi heller ikke har snakket om, er jo infrastrukturproblemene vi har i regionen. For her er det langt mellom alt, og spesielt hvis du vil ut av regionen – ikke nødvendigvis for alltid, men bare for en kort periode eller en helg. Da er du nødt til å ta fly, med mindre du vil bruke hele helgen på toget så snart du kommer deg til nærmeste togstasjon.
Stein Vidar Loftås: Det tar en stund å reise herfra.
Hans Klaussen: Ja, det å reise blir jo et prosjekt i seg selv. Jeg tror vi mister mye kompetanse og arbeidskraft fordi folk føler seg fanget. Det finnes ikke noen gode ruter ut av Nord-Norge uten at det koster skjorta, og i tillegg etterlater du et stort klimaavtrykk.
Stein Vidar Loftås: Ja, se der. Det er for langt til verden, det er for dyrt å dra dit, og i tillegg blir du en miljøsynder. Det er et viktig poeng. Vi har også sett at mange i din generasjon forventer å skulle gjøre flere ting i løpet av livet. Altså, den utdannelsen man har tatt nå, den ser man for seg å holde på med en stund, for deretter å finne på noe helt annet. Og det er også en forventning om at arbeidsgiverne må legge til rette for det, som videreutdanning og etterutdanning. Så, hvis du ser fremover fra der du er nå, med et langt arbeidsliv foran deg, planlegger du å jobbe med samfunnsplanlegging eller bærekraft hele livet? Eller tenker du at du kanskje skal ha én, to eller til og med tre forskjellige karrierer før du gir deg?
Hans Klaussen: Det er et godt spørsmål. Jeg har ikke tenkt så mye på den veldig langvarige fremtiden. I en ideell verden burde jeg jo ikke jobbe med klima og miljø i all evighet, for vi bør løse problemene, forhåpentligvis.
Stein Vidar Loftås: Ja, hvis du gjør en ordentlig jobb.
Hans Klaussen: Ja, så da burde jo den kompetansen kunne settes til side etter hvert, og man kan konsentrere seg mer på samfunnsplanlegging. Men jeg er åpen for flere muligheter, som å gå inn i akademia. Jeg tror det hadde vært spennende å prøve seg på faktisk forskning på et høyere nivå. Det kunne også vært interessant å jobbe i privat sektor; det er jo spennende å se ting fra begge sider. Jeg hadde et kort opphold i Aker Energy som en del av praksisoppholdet mitt i bacheloren, og jeg har lyst til å utforske den siden mer også, ikke bare det offentlige.
Så jeg vil si at jeg har lyst til å prøve flere ting over tid, og det tror jeg de fleste vil. Men det kan jo også skje innenfor samme organisasjon. Jeg har vært så heldig at jeg har fått flyttet litt rundt, og har vært både i seksjonen for samfunn, innovasjon og næring, og har tilbrakt noen måneder der. Og nå er jeg i avdelingen for klima, miljø og landbruk. Så jeg har fått sett mange ulike sider av samfunnsutvikling allerede.
Stein Vidar Loftås: Økonomi da? Du har allerede vært inne på at det ikke er billig å etablere seg i Tromsø, og det er faktisk dyrt i alle de store byene i Norge. Hvor bekymret er du for økonomien akkurat nå, og hvor stor rolle vil økonomien spille i valg av karriere og bosted?
Hans Klaussen: Jeg føler meg ganske heldig som har kommet inn i en stabil situasjon tidlig i livet. Jeg har ikke et skyhøyt lån, selv om jeg eier en bolig, og inntekten min er grei. Selvfølgelig kunne den alltid vært høyere, men det tenker vel alle. Så akkurat nå er jeg ikke veldig stresset på det området, og jeg tror inntekten min vil øke gradvis gjennom karrieren. Økonomi er altså ikke min største motivator. Jeg er egentlig mest opptatt av å jobbe med samfunnet, det er det som har interessert meg gjennom studiene og det jeg vil bruke tiden min på.
Men jeg tror det er veldig stressende for mange unge, spesielt de som ikke har utdanning og dermed færre sikkerhetsnett. Uten et sertifikat eller annen form for institusjonalisert bevis på kompetanse, står man litt svakere. Så jeg tror det er et større press på økonomien for disse gruppene enn for meg.
Stein Vidar Loftås: En relativt ubekymret ung man, men hvis du skal peke på – du har allerede vært inne på at du er opptatt av bærekraft og alt det må føre med seg – men hva er dine bekymringer i forhold til fremtiden?
Hans Klaussen: Når det kommer til bekymringer for fremtiden, er den største selvfølgelig klima og miljø. Vi går dessverre i en feil retning, og det virker som om det er manglende vilje til å ta grep, både fra politikere og store bedrifter. Det er som om krisen ikke er tatt helt på alvor ennå. Det diskuteres fortsatt om å utvikle oljeindustrien, selv om vi ser hvor destruktivt det påvirker klimaet. Og det er ikke mange av inntektene fra oljenæringen som går til utvikling av grønn energi eller annen form for omstilling.
Så, kriser i seg selv er jo skumle, men kanskje det som er enda mer skummelt er det manglende engasjementet for å jobbe med dem. Spesielt etter å ha sett mobiliseringen under pandemien, hvor fort ting gikk, og hvor raskt alle var med på dugnaden. Da blir det litt rart å se hvor ekstremt tregt det går nå. Spesielt når man ser andre land som brenner sør i Europa, og vi har hatt ekstremvær her med det fine navnet Hans …
Stein Vidar Loftås: Hahaha! Og for de som lurte: Den er ikke oppkalt etter deg, det kan vi slå fast.
Hans Klaussen: Det har også vært ras i deler av det sørlige Norge.
Stein Vidar Loftås: Den bekymringen er det mange av oss som deler. Du nevnte at det var en ‘sense of urgency’ for noen år siden, men nå er vi tilbake på 2017-nivå, lærte jeg i dag, faktisk. Når det gjelder bekymringer rundt det grønne skiftet, har det kanskje sammenheng med at økonomien er ustabil, og at det er kriser både her og der. Så vi håper at engasjementet for miljøet kommer til å stige igjen, så snart alt annet blir mer stabilt.
Tusen takk for at du kunne være med oss, Hans Klaussen, en ung stemme i et tema der vi virkelig trenger unge stemmer.
Hans Klaussen: Takk for invitasjonen!
Stein Vidar Loftås: Barometer 2023X, som jeg forøvrig anbefaler alle å lese, gir oss noen ganske klare indikatorer på hva de unge er opptatt av. Og for oss i Nord-Norge, hvor vi må kjempe for å beholde hver eneste person, er det viktig å få pekepinner på hvordan vi bør legge til rette for at de unge vil bli her. De unge er fremtiden, de unge er viktige – det er vi alle klar over.
Det er også fint å se at noen av tallene går i riktig retning. Tre av fire sier at de ser for seg å bo i Nord-Norge også om fem år. Og vi ser at det er langt flere som etter hvert har fått øynene opp for at det er mulig å skape seg en god karriere her i nord, for det er det jo absolutt. Vi har flere jobber enn vi har folk, og det er viktig å understreke det. Hans reflekterte også godt rundt det at det er enkelte ting vi ikke nødvendigvis kan gjøre noe med. Klimaet er bedre i Oslo enn i Nord-Norge, og det er vanskelig å konkurrere når det kommer til været. Det er også en åpenhet rundt det at man ikke nødvendigvis har bestemt seg for hvor man skal være resten av livet. Tilfeldigheter underveis kan føre til at man flytter, eller velger å bli. Det som i hvert fall er sikkert, er at det er muligheter for oss i Nord-Norge til å legge enda bedre til rette. Og svarene på hvordan vi skal gjøre det, får vi gjennom å snakke med de unge. Det skal vi fortsette med.
Nord-Norge i Verden er en podkastserie produsert av SpareBank 1 Nord-Norge i samarbeid med Helt Digital. Musikken du har hørt er laget av Emil Kárlsen. Og bare så det er sagt: Jeg tilhører ikke generasjon X. Mitt navn er Stein Vidar Loftås, og vi høres igjen i neste episode.