Dette er en transkripsjon av det som ble sagt i episoden om den høye kronekursen. Gjester er finansdirektør i SpareBank 1 Nord-Norge, Bengt Olsen, og administrerende direktør i Nordnorsk Reiseliv, Trond Øverås.
Språket fra episoden kan være endret grammatisk.
Vi gjør oppmerksom på at gjestene ikke har fått forberedt seg på spørsmålene, og at de forsøker å svare så enkelt som mulig på kompliserte spørsmål innenfor sine fagfelt.
Begge intervjuene er gjort i studio.
___
Stein Vidar Loftås: Den norske kronen blir bare svakere og svakere. Hvorfor er det slik? Og hvordan påvirker det oss her i Nord-Norge? Dette skal vi belyse i denne episoden av Nord-Norge i verden. Jeg heter Stein Vidar Loftås.
___
Stein Vidar Loftås: Senere i episoden skal vi snakke med Trond Øverås, administrerende direktør i Nordnorsk Reiseliv – og representerer en næring som kanskje har mest å vinne på en svak krone. Men før vi gjør det, skal vi dykke ned i detaljene som ligger til grunn for hvorfor den norske kronen svinger slik den gjør, og kanskje spesielt de årsakene som har ført til at kronen er så svak som den er nå. Den er faktisk historisk svak.
For å belyse dette temaet, har vi med oss Bengt Olsen. Han er CFO, eller finansdirektør, i SpareBank 1 Nord-Norge.
Hjertelig velkommen til oss, Bengt!
Bengt Olsen: Takk skal du ha.
Stein Vidar Loftås: Vi skal snakke om detaljene rundt kronekursen. Men aller først: Hva er det som gjør at alle valutaer svinger? Hva er det som fører til at valutamarkedet endrer seg hele tiden?
Bengt Olsen: Ja, altså underliggende, så handler det om utviklingen i økonomien i hvert enkelt land, relativt sett, altså. Hvordan utvikler økonomien seg i ett land opp mot de andre? Valuta er imidlertid en veldig psykologisk påvirkelig størrelse. På lengre tidslinjer ser man at det er utviklingen i landets økonomi som styrer verdien av valutaen. På kortere tidslinjer kan det være ganske store utslag basert på, holdt på å si, frykt og grådighet, akkurat som i andre markeder, for eksempel aksjemarkedet.
Stein Vidar Loftås: Nå er kronen svak, og det har den vært over ganske lang tid. Den synker bare videre, men hva er det som forårsaker dette?
Bengt Olsen: Dette er et tema man kan skrive tykke bøker om. Vi har jo spesialister og makroanalytikere som uttaler seg i media, og de er selvfølgelig ikke enige, for økonomi er ingen eksakt vitenskap. Men når en valuta over tid svekker seg mot en annen valuta, er det fordi utviklingen i økonomien som får en svakere valuta, underliggende er dårligere over tid enn i det andre landet som styrker sin valuta på bekostning av den svake.
Det som har skjedd i Norge over de siste åtte til ti årene, er at oljeprisen har falt betydelig i forhold til tidligere nivåer, men fikk et oppsving etter covid. Vi har hatt politisk usikkerhet i Norge med et regjeringsskifte som har økt skatter ganske betydelig, og som har maksimert utgiftene i forhold til handlingsregelen. Vi har et lavere rentenivå enn våre sammenlignbare valutaer, og det er et høyere kostnadsnivå i Norge enn hos våre konkurrenter. Alle disse faktorene drar nå i samme retning og bidrar til å svekke kronen relativt sett i forhold til andre valutaer.
Stein Vidar Loftås: Og så kommer krigen i Ukraina som 'icing on the cake' – nær sagt – og det kan defineres som uro. Jeg hører mange eksperter si at når det er uro, går det spesielt utover de små økonomiene som Norge. Hva er grunnen til det?
Bengt Olsen: Ja, og da er vi litt tilbake til utgangspunktet. Det er kanskje litt feil å kalle det psykologi, men det er slik at alle investorer, uansett hvilket marked de er i, hater usikkerhet mest av alt. Forutsigbarhet og trygghet er det de vil ha. En krig og en pandemi øker usikkerheten, og det gjør at små valutaer som den norske kronen blir mer risikable å sitte i enn for eksempel euro, dollar eller sveitsiske franc. Sveitsiske franc er ikke mye større enn norsk krone, men sammenlignet med euro og dollar er det ikke en særlig stor valuta. Men fordi Sveits er så stabilt, og har vært det over tid, har folk tillit til at sveitserne ikke roter det til.
Når det gjelder Norge, er det blitt en slags forståelse at 'vi ikke kan stole på Norge lenger', fordi regjeringen innfører skatter med tilbakevirkende kraft og ikke leverer den troverdige og langsiktige styringen som Sveits har levert over flere hundre år.
En liten valuta innebærer høy risiko, og investorer unngår risiko. Derfor beveger de seg bort fra det usikre og mot det sikre. Når det er gode tider, og alle tenker at 'sky is the limit', er det mange som tar en sjanse på kronen, og de trekker seg ut før ting går galt.
Stein Vidar Loftås: Det finnes mange små valutaer rundt om i verden. For eksempel har Sverige også opplevd nedgang, akkurat som Norge har. Danmark, som også har en relativt liten valuta, er imidlertid koblet til euroen, og er dermed på en måte tryggere. Hva betyr det å være koblet til euroen, og hvorfor påvirker det situasjonen?
Bengt Olsen: I Norge har sentralbanken et mål om å sikre lav inflasjon. I Danmark er målet deres å holde valutakursen fast i forhold til euroen, fordi Den europeiske sentralbanken også har et mål om lav inflasjon. Så hvis danskene beholder sitt nivå i forhold til euroen, importerer de den lave inflasjonen fra eurosonen.
Stein Vidar Loftås: Dette gir oss et bilde av hvorfor ting svinger slik de gjør, og hva man kanskje burde gjort for å få det til å svinge i motsatt retning. Hvis vi ser på hvordan dette påvirker næringslivet, hører vi ofte at Nord-Norge har en fordel av den lave kronekursen fordi vi eksporterer mye, mens andre deler av landet ikke har det. Hva er den samlede effekten av en svak krone for det norske næringslivet, og kanskje spesielt for Nord-Norge?
Bengt Olsen: På kort sikt er det en positiv effekt, i hvert fall for et næringsliv som er eksportorientert, slik det er i Nord-Norge. Fiskeri, havbruk og industri er viktige eksportnæringer som vi har mye av i Nord-Norge. Turisme er også viktig, det er billig å komme til Norge, billigere enn det har vært på mange, mange år. Dette gjør at – i tillegg til at vi har et vakkert landskap – kommer turister hit fordi vi er konkurransedyktige på pris. Men, 'in the long run' – for å bruke det uttrykket – så medfører en svak kronekurs at vi ikke blir like kostnadseffektive som vi kunne ha vært. Det er litt som å tisse i buksa for å holde seg varm.
Ta fiskeoppdrett som eksempel. Prisene har lenge ligget over 100 kroner, og hvis vi sier at kostprisen for å produsere et kilo laks er 50 kroner, er det en ganske god fortjeneste. Men når du har god fortjeneste, er du kanskje ikke så nøye på å passe på at du ikke bruker for mange penger. Hvis du over tid plutselig får en kostpris på 60 kroner for å produsere laksen, eller valutakursen endrer seg, får du ikke lenger 100 kroner per kilo, men kanskje 60 kroner per kilo. Da går du i null. Men hvis du hadde vært streng med kostnadsstyringen, som du ville ha vært nødt til å være med en valutakurs som var mer sammenlignbar med konkurrentene dine, ville du ikke ha havnet i denne situasjonen. Norge som nasjon vil over tid svekke sin konkurranseevne ved en svak kronekurs.
I tillegg har du en veldig negativ effekt, nemlig at du importerer inflasjon. Alt vi kjøper av varer og innsatsfaktorer fra utlandet blir dyrere. Selvfølgelig selger vi noen råvarer i Norge, men det meste av det vi forbruker, enten vi kjøper en ny dress eller en ny bil, er produsert i utlandet. Alt dette blir dyrere. Så ja, for næringslivet på kort sikt, er det positivt. For folk flest, er det absolutt ikke positivt. Alt vi kjøper blir dyrere, og når inflasjonen stiger, er det bare ett virkemiddel vi har, nemlig å sette opp renten. Dette er et verktøy Norges Bank kommer til å bruke, har brukt, og vil fortsette å bruke. Dette påvirker igjen den vanlige mann i gata. Så det er vel ikke akkurat riktig å si at det er vanlige folks tur. Jeg vil si det er det motsatte. Det er vanlige folk som tar regningen.
Stein Vidar Loftås: Men her, i resonnementet ditt nå, hører jeg en dissonans i forhold til det regjeringen sier. Denne uken sa (finansminister Trygve Slagsvold) Vedum at en lav rente er viktigere enn en sterk krone. Men det du sier, er at hvis renten holdes for lav, vil det bidra til at kroneverdien fortsetter å være lav. Dermed importerer vi inflasjon, og så blir det dyrere for folk i Norge uansett.
Bengt Olsen: Det stemmer helt.
Stein Vidar Loftås: Ok, så dette er rett og slett en... Jeg skal ikke si et feilgrep, for det blir frekt, men det er i hvert fall en negativ spiral vi skaper ved å holde renten lav for øyeblikket?
Bengt Olsen: Ja, åpenbart. Nå har jeg ikke hørt det Vedum sa, men å fremstille det på den måten, vil jeg nesten si, er å føre folk bak lyset. Selvfølgelig er det gunstig med en lav rente, det ønsker vi alle. Men Vedum styrer ikke renta, det er det Norges Bank som gjør. De har et mandat om å holde inflasjonen nede, og hvis vi importerer inflasjon, så kommer de til å sette opp renta. Dette er også grunnlaget for at renteforventningene har steget betydelig bare de siste ukene, fordi man ser at det er mer krevende enn man trodde å få kontroll med inflasjonen, og at kronekursen har svekket seg ytterligere.
Stein Vidar Loftås: Det blir interessant å følge dette fremover. Sett fra ditt ståsted, hva må gjøres for å styrke kronen, eller kanskje aller først, trenger vi å styrke kronen?
Bengt Olsen: Ja, jeg tror det er et poeng at vi ikke fortsetter å svekke kronen mot våre naturlige handelspartnere. Over tid bør det være et mål å holde den stabil, om den skal litt høyere opp fra dagens nivå, det tror jeg personlig kunne vært fornuftig, for eksempel rundt 10 kroner per euro, som vi har vært vant til i mange år, og nå er det rundt 12. Det er vanskelig å ha en kvalifisert mening om det, det blir egentlig litt mer synsing. Men det som er viktig nå er at vi ikke fortsetter å svekke kronen, og at vi stopper importen av inflasjon. Da er det egentlig ett virkemiddel vi har som slår direkte ut, og det er jo rentevåpenet som Norges Bank setter. I tillegg er det å ha kontroll og forutsigbarhet i finanspolitikken og i egen økonomi. Men det som slår raskest og mest direkte, er rentesetting.
Stein Vidar Loftås: Men er det ikke slik at hvis renten går opp, så kommer folk flest til å kreve økt kjøpekraft, fordi ting blir dyrere, og så får de økt kjøpekraft, som igjen driver inflasjonen opp?
Bengt Olsen: Da er vi inne i en lønns- og prisspiral, som vi var i på 1970-tallet. Og det er en reell risiko for at vi kan havne der igjen. Det kan ta mange år å få ned inflasjonen, og det vil ha store skadevirkninger for økonomien og for folk flest. Og igjen, da er vi tilbake til pisse-i-buksa-analogien: Det føles bra å få kompensert for inflasjon, selvfølgelig, og egentlig er det ikke mer enn rett og rimelig, men den langsiktige effekten av å gjøre det år etter år er at du over tid får en høyere rente – for da må Norges Bank motvirke dette med rentevåpenet, og da vil du uansett ikke sitte igjen med noe mer penger ved 'at the end of the day'. Så det å faktisk få til en avtale, som man fikk på 1990-tallet mellom myndighetene og partene i arbeidslivet for å stoppe denne negative spiralen, det tror jeg kunne vært en veldig god idé. Et solidaritetsalternativ 2, kanskje.
Stein Vidar Loftås: Så, oppsummert: Opp med renten, ned med forbruket, og stabile, politisk satte rammevilkår for næringslivet. Da er vi der. Da er forutsetningen for å få en riktig utvikling til stede, men som jeg sier, det er alltid psykologi i dette, og selv uten at vi gjør noe, så kan sentimentet i markedet snu. Folk kan begynne å tenke, ok, nå kommer det til å skje noe, nå tar Norges Bank grep, og så begynner kronekursen å stige, og folk hiver seg på. Men hvis du ser på den lange kurven over tid, så er det stabilitet, trygghet og mangel på usikkerhet som gjelder, og da er faktisk oppskriften du beskrev ganske god.
Stein Vidar Loftås: Med Putin som en joker. Tusen takk for at du kunne være med og opplyse oss, Bengt Olsen, CFO i SpareBank 1 Norge.
Bengt Olsen: Takk skal du ha.
___
Stein Vidar Loftås: Så mens næringer som importerer mye fra utlandet opplever dårlige tider siden det er dyrt å importere for øyeblikket, finnes det også næringer som er på den motsatte siden. Disse nyter stort sett bare fordelene, i hvert fall nesten bare fordelene, av en lav krone. Én av disse næringene er reiselivsnæringen. I Nord-Norge har vi en rekke reiselivsaktører som opplever en liten bonanza, det må vi kunne si, i disse dager. Og hvordan det står til med nordnorsk reiseliv, det skal vi få belyst nå. Vi har fått med oss her i studio Trond Øverås. Han er administrerende direktør i Nordnorsk Reiseliv.
Hjertelig velkommen til oss, Trond!
Trond Øverås: Takk skal du ha!
Stein Vidar Loftås: Velkommen tilbake, for du har vært her før.
Trond Øverås: Ja, det stemmer, og det er veldig hyggelig å være tilbake igjen.
Stein Vidar Loftås: Vi synes det er veldig hyggelig at du ville komme. Du, reiselivsbransjen, som er din bransje, lav kronekurs, det har vi blitt opplært til å forstå at det er bra for reiselivsbransjen. Men er det bare fryd og gammen, eller ser dere også noen utfordringer som en konsekvens av at kronen er så svak som den er?
Trond Øverås: I utgangspunktet, sett fra et reiselivsstandpunkt, så er det jo positivt. Det betyr at vi vil kunne regne med flere utenlandske gjester, og kanskje også en god del gjester som har hatt Norge på kartet, og Nord-Norge på kartet, men kanskje ikke har reist hit tidligere, siden vi er et høykostland. Nå får man mer igjen for pengene siden kronen er lav. Også for det norske markedet – sett fra et nordnorsk ståsted – kan det være positivt, siden det kan bety at færre nordmenn reiser ut, og velger for eksempel Nord-Norge som et reisemål. Samtidig kan det også være noen utfordringer knyttet til dette, og det er kanskje spesielt relatert til kostnadsnivået for de som driver reiseliv, og som er avhengig av varer som importeres fra utlandet, som for eksempel innen hotell- og restaurantbransjen. Vi vet jo at når kronekursen er lav, og du importerer varer, så blir disse varene mer kostbare.
Stein Vidar Loftås: Så noen ting peker i positiv retning, og noen ting peker i negativ retning. Men som du nevnte så ser de utenlandske turistene nå på Norge som et mer overkommelig land å feriere i, for de får mer igjen for euroene og dollarene sine. Er det noen endring i hvem som kommer fra utlandet?
Trond Øverås: Som et utgangspunkt er det ikke så stor endring, men en lav krone fører jo også til at kanskje en del som har vurdert Nord-Norge tidligere, men ikke har reist hit grunnet høyt kostnadsnivå når krona var sterk, vil nå velge Nord-Norge som et reisemål. På den måten kan vi kanskje få flere gjester som har vurdert dette tidligere, men nå faktisk velger å reise hit fordi de får mer for pengene.
Stein Vidar Loftås: Men er det Storbritannia, er det USA, er det de samme landene som vi har sett over tid, eller ser vi kanskje noen helt nye? Krona svekker seg mot, Gud hjelpe meg, hver eneste valuta i hele verden, virker det som.
Trond Øverås: Ja, det stemmer. Men samtidig vet vi også at etter denne koronapandemien, så er det nok mest europeere som vi kommer til å se i Nord-Norge, og det er for så vidt forventet. Men det er også interessant å se at for eksempel i vinter har det vært en økning i det amerikanske markedet. Før jeg kom hit til dere i dag, måtte jeg se litt på forholdet vi har med sosiale medier, blant annet Instagram og Facebook. Faktisk er det slik at av våre følgere fra markeder utenfor Norge, er USA faktisk på topp.
Det er litt interessant, men prioriteringene fra vår side – og fra Visit Norways side – for 2023 er markedsinitiativer rettet primært mot de europeiske markedene.
Stein Vidar Loftås: Og så fører jo den svake kronen til at færre nordmenn velger å ta ferien sin i utlandet. Så vi har da en økning, eller i hvert fall et potensielt økende marked, blant våre egne. Ser vi dette reflektert i bestillingene?
Trond Øverås: Jeg har ikke mulighet til å gå inn og sammenligne nordmenn mot utlendinger direkte. Jeg har sett litt på data fra NHO Reiseliv, som gjennomfører jevnlige undersøkelser blant sine medlemsbedrifter. Dette er jo indikasjoner, så vi må ta det som en indikasjon. Det vi i hvert fall har en indikasjon på, er at det er flere nå sammenlignet med i fjor fra det utenlandske markedet som har bestilt seg inn for denne sommeren. Jeg har sett litt på Troms og Finnmark og Nordland, og der ligger vi på et sted mellom 60-70 prosent som sier at de har uendret eller bedre inn-bookinger fra utenlandske gjester.
Generelt sett er det mange positive tilbakemeldinger angående denne sommeren, men samtidig er det også en del usikkerhet. Dette er også knyttet til det norske markedet, hvor det nå gjøres en del analyser, blant annet utført av flere forsikringsselskaper.
Disse viser at andelen av potensielle norske gjester, og her snakker jeg ikke bare om Nord-Norge, kan øke i forhold til å eventuelt revurdere sin ferie på grunn av privatøkonomi. Vi vet jo at vi har hatt en ganske markant prisstigning innenfor mange områder, og dette kan slå ut. Vi er litt usikre på hvordan dette faktisk vil påvirke det norske markedet og norske gjester.
Men samtidig vet vi også at det er flere nordmenn som nå sier at de vil feriere i eget land. Så den trenden vi har snakket litt om i forbindelse med koronaperioden, der mange nordmenn opplevde sitt eget hjemland, ser ut til å vedvare, og det er nok også delvis påvirket av kronekursen.
Stein Vidar Loftås: Men for å ta det et skritt videre, hvis det er slik at kjøpekraften går ned, og vi vet at den gjør det, kjøpekraften går ned for de som bor i Norge. Når de da skal planlegge innlandsferien sin, kan vi forvente at flertallet av nordmennene, som bor i Sør-Norge, vil reise til Nord-Norge, eller har kjøpekraften blitt så svekket at bergenserne begynner å feriere i Bergen, for å si det sånn?
Trond Øverås: Noen analyser peker på at interessen for Nord-Norge er god. Samtidig er det jo helt riktig som du fremhever, at det er flest potensielle gjester i de sentrale østlandsområdene. Vi vet også at interessen for Vestlandet er stor. Så kan man jo begynne å dra noen hypoteser og tankespill ut fra dette. Det er klart at veien fra det sentrale østland til vestland er kortere enn fra det sentrale østland til nord. Vi vet også at prisstigningene har blant annet ført til at flyprisene er høyere, det er dyrere drivstoffpriser, så det å komme seg til nord er dyrere.
Så det er faktisk litt vanskelig å se inn i krystallkulen for å forstå hvordan dette faktisk vil slå ut. Men vi vet også at vi tradisjonelt har hatt mange godt voksne gjester fra det norske markedet i nord. Noen analyser peker på at jo eldre du blir, jo mer holder du fast ved de planene du har lagt og er mer sannsynlig å gjennomføre hvis du har planlagt en reise til nord, for eksempel. Samtidig ser vi noen analyser som peker i retning av at de litt yngre, det vil si de mellom 18-30 år, vurderer mer nøye hva de skal gjøre ut ifra at privatøkonomien for en del er, som vi vet, mye strammere enn den ville ha vært ellers. Så det er litt vanskelig å gi et helt klart bilde. Og så har vi været, for det er også en faktor.
Stein Vidar Loftås: Det kan vi si mye om, spesielt disse dager…
Trond Øverås: Ja, det kan vi si mye om akkurat i disse dager – men været kan også, spesielt for det norske markedet, slå ut både positivt for nord og til tider litt negativt. Men jeg er optimist. Jeg forventer derfor at Nord-Norge skal få mange norske gjester også. Og som jeg nevnte tidligere, inn-bookingen fra utlandet indikerer at den er høyere enn tidligere år.
Stein Vidar Loftås: Så får vi fasiten etterpå. Vi kan i hvert fall anta at de som hadde planlagt å dra på sydentur, kanskje heller reiser til Kristiansand enn til Kirkenes. Men det vet vi ikke før etterpå. Men hvis vi skal se på tallene, Trond, indikasjonene som du nevner for 2023, og sammenligne dem med det vi anser som det siste normale året, som var 2019, altså før pandemien. Ser vi en økning i antall turister til Nord-Norge, er vi på samme nivå, eller går tallet ned?
Trond Øverås: Ja, der skulle jeg gjerne ha hatt tall å gi deg. Det vi vet, er i hvert fall at fjorårets sommer viste en økning i forhold til 2019, som vi ofte refererer til som det siste normale året. Og når vi kobler dette med indikasjonene vi har fra den NHO-reiselivsanalysen, ser vi at det er en høyere prosentandel nå, som melder at de har uendret eller bedre inn-booking for denne sommeren, og det er en uendret eller større andel i forhold til utlandsmarkedet. Så sett ut ifra dette, tenker jeg at hvis det ikke skjer noe helt spesielt, så håper jeg at vi skal ha en bedre sommer enn tilsvarende somre i fjor og i 2019.
Stein Vidar Loftås: Er det over hele linjen, eller er det noen områder i landsdelen som peker seg ut som spesielt positive og det motsatte?
Trond Øverås: Litt i forhold til de signalene vi har fått inn, og det synes jeg er positivt, er at vi vet at under koronaperioden var trafikkmønsteret slik at det var stor pågang spesielt mot Lofoten, eller aksen Helgeland helt til Lofoten, Vesterålen og Senja – og så var det dessverre ikke det samme videre nordover. Nå indikeres det at bildet også ser bedre ut enda lenger nord, altså helt opp mot Nordkapp, det er veldig bra. Og så vet vi at tradisjonelt, og det tror jeg også denne sommeren vil vise, har vi noen områder i nord som er mer besøkt enn andre. Da snakker vi om kanskje de mer tradisjonelle sommerreisemålene: Helgeland, Lofoten, Vesterålen, Senja, opp mot Alta, opp mot Nordkapp. Så håper jeg at vi ser forbedringer over hele Nord-Norge, det bør være vårt mål.
Stein Vidar Loftås: Det blir spennende å se, og jeg pleier ofte å si at fasiten får vi etterpå, men det vil jo alltid være et 'etterpå', også 'etterpå'. Vi får bare følge med på statistikkene fremover. Her til slutt, Trond, en helt annen sak, nemlig det faktum at antallet inkassosaker øker, det er jo en konsekvens av lavere kjøpekraft selvfølgelig, og vi ser at antallet konkurser også øker, og det er noen næringer som peker seg ut, men også innenfor reiselivsbransjen, som tilsynelatende har det ganske bra, ser vi at det er en økning. Er dette noe du kjenner deg igjen i?
Trond Øverås: Dette er selvfølgelig signaler vi får, og det er bekymringsfullt. For det er klart at vi har en kombinasjon av mange ting akkurat nå. Vi har, som vi har vært inne på, en lav kronekurs, hvordan vil det påvirke? Vi har høy prisstigning, og ikke minst innenfor en del av de tilbudene som reiselivsnæringen bidrar med, kanskje spesielt innenfor for eksempel restaurantbransjen. Hvis du ikke klarer å kompensere for den økte prisstigningen på varene du trenger for å betjene kundene, så får du en utfordring med for høyt kostnadsnivå. Jeg tenker at det er en av faktorene her. En annen faktor er at vi også vet at en del aktører under pandemien, blant annet tok opp lån for å holde hjulene i gang, og nå er du i en situasjon der du skal begynne å betale dette tilbake. For reiselivets del er prisnivåene ofte fastsatt tidlig i forhold til salg, slik at du ofte ikke har den fleksibiliteten til å kunne regulere prisene på samme måte som kanskje i noen andre bransjer. Jeg tenker at det er noe å bekymre seg for. Vi ser også nå at det er noen som melder oppbud, og det tenker jeg er ikke bare en utfordring for vår næring, det er faktisk også en utfordring for lokalsamfunnet. Vi som innbyggere tar ofte del i denne type tilbud, og det er også viktige arbeidsplasser.
Stein Vidar Loftås: Og verdikjedene henger sammen, det vet vi. Hvis det skjer noe et sted så vil det også påvirke det andre. Men vi kan oppsummert si at lav kronekurs, det er stort sett en fordel for den næringen du representerer.
Trond Øverås: Ja, jeg tenker at oppsummert så sier vi det.
Stein Vidar Loftås: Så skal vi komme tilbake senere med hvordan det egentlig gikk i 2023. Tusen takk for at du kunne være med oss, Trond Øverås, administrerende direktør i Nordnorsk Reiseliv.
Trond Øverås: Tusen takk for at jeg fikk komme.
Stein Vidar Loftås: Så en svak krone, den gjør det lukrativt for reiselivsnæringen, den gjør det lukrativt for havbruksnæringen, for fiskerinæringen, alle de som lever av å eksportere ting til utlandet. Utlendingene får mye igjen for sin valuta når de skal kjøpe ting i og fra Norge, og det er selvfølgelig bra. Så hører vi Bengt Olsen si at på sikt så kan dette føre til at kostnadsnivået øker. Når man har mye penger og god økonomi så øker man gjerne forbruket sitt. Tar kanskje sjanser man ikke ville tatt når man hadde litt færre kroner mellom hendene. Og hvis kronen blir vedvarende svak så er det ikke en fare, men i det øyeblikket kronen begynner å styrke seg så vil vi da oppleve at man kanskje ikke er konkurransedyktig i det hele tatt. Så det å spenne livremmen til tross for høye inntekter, det er særlig viktig. Så hører vi Bengt Olsen peke på de forholdene som påvirker kronekursen. Krigen i Ukraina er jo vanskelig for oss her i Norge å gjøre noe med. Den må gå sin gang og vi får bare håpe at den avsluttes. Men så er det også politisk forutsigbarhet. Man må ikke justere skattereglene for ofte og på en for uforutsigbar måte. Det skaper utrygghet. Det er også slik at lave renter, for vi har faktisk lave renter i Norge sammenlignet med handelspartnerne våre, det er relativt ugunstig for kronekursen. Også er det oljeprisen. Selv om den er på vei opp igjen så vet vi at oljealderen er på hell. Så det er også med på å påvirke kronekursen.
Så får vi se hvordan det utvikler seg fremover. Alle vi som skal på ferie til utlandet i sommer får en dyr ferie. Alle de som kommer til Norge på ferie får en billig ferie. Det er kanskje litt av et luksusproblem. Bengt Olsen sier at kronen bør ned igjen til ti kroner kanskje, målt mot euro. Ni kroner mot dollaren hvis man skal sammenligne med hvordan forholdene har vært. Så får vi se hvor lang tid det tar. Inntil da må vi kanskje belage oss på høyere renter som et virkemiddel for å stabilisere valutakursene. Ikke spesielt gunstig for folk flest kanskje, men det er kanskje heller ingen vei utenom.
Nord-Norge i verden er en podkastserie som er produsert av SpareBank 1 Nord-Norge i samarbeid med Helt Digital. Musikken du har hørt er laget av Emil Kárlsen. Mitt navn er Stein Vidar Loftås. Vi høres igjen i neste episode.
Du kan enten lytte til episoden ved å trykke på spilleren (se over), eller gjennom din favorittapp for podkaster.
Her er noen av appene hvor du finner Nord-Norge i verden:
Nord-Norge i verden er produsert av Kunnskapsbanken SpareBank 1 Nord-Norge i samarbeid med Helt Digital. Programleder er Stein Vidar Loftås. Redaktør er Jeanette Gundersen. Musikken til podkasten er komponert av Emil Kárlsen.
Vær først ute og hold deg oppdatert med innhold fra kbnn: direkte på e-post.