Håper på himmelsk vekst på Andøya

---

19. mai 2020 ble det kjent at næringskomitéen på Stortinget enstemmig går inn for å bygge Andøya Spaceport. Regjeringen bevilger inntil 365 millioner kroner for å starte byggingen allerede høsten 2020.

---

Konsernsjef i Andøya Space Center, Odd Roger Enoksen, er gjest i denne episoden av podkasten Nord-Norge i verden.

Sammen med programleder Stein Vidar Loftås snakker Enoksen om himmelske muligheter, og tankevekkende problemstillinger.

Under finner du en ren avskrift av alt som er sagt i episoden. Vi gjør oppmerksom på at konsernsjef Odd Roger Enoksen ikke har fått forberede seg på spørsmålene, og at han forsøker å svare så enkelt som mulig på kompliserte spørsmål. Intervjuet er gjort via telefon.

(intro)

Stein Vidar Loftås (SVL): 50 år etter at mennesket tok sine første steg på månen er romteknologi i ferd med å bli en vekstbransje i Norge og i Nord-Norge. Mye av veksten i Nord-Norge skjer ved Andøya Space Center, og vi har snakket med konsernsjef Odd Roger Enoksen.

Dette er Nord-Norge i verden. Mitt navn er Stein Vidar Loftås.

(vignett)

(Intervju via telefon med konsernsjef i Andøya Space Center, Odd Roger Enoksen)

SVL: Mens romteknologi på 1960-tallet egentlig handlet mest om kappløpet om å få mennesker til månen, er romteknologi i dag noe ganske mye mer. Det skytes satellitter opp verdensrommet. Det er droner som flyr rundt, og mange av dem har edle hensikter: Man bruker overvåkning for å se om det er oljesøl i havet, og så er det kanskje litt mindre bra at satellitter kan brukes til å overvåke. De kan vite hvor du og jeg er nærmest til enhver tid. Vi vet at Forsvaret bruker overvåkningssystemer for å få kontroll på fiendene sine – hvem de nå måtte være. Så det er både positive og negative faktorer ved romteknologi.

SVL: Det som er er helt uomtvistelig er at dette danner grunnlaget for en ny næring - også i Nord-Norge. Og konsernsjef Odd Roger Enoksen: Hva er egentlig Andøya Space Center.

ODD ROGER ENOKSEN (ORE): Ja, Andøya Space Center ble jo etablert i 1962 for å drive forskning i det nære verdensrommet. Det var Forsvarets Forskningsinstitutt som etablerte selskapet her på Andøya i 1962, på en plass som heter Oksebåsen. Den første raketten ble skutt opp 18. august i 1962, og het ‘Ferdinand 1’. Kanskje ikke et så dumt valg med tanke på at det var fra Oksebåsen den ble skutt opp.

(klipp fra Filmavisen, august 1962)

ORE: Alle de norske rakettene som i mange, mange år etter dette fikk navnene Ferdinand 1, 2, 3 og så videre. Bakgrunnen for at man etablerte seg var at kortbølgenettet tidlig på 1960-tallet ble brukt til kommunikasjon, og Forsvarets Forskningsinstitutt ønsket å finne ut hva som var årsaken til forstyrrelsene på kortbølgenettet. Etter veldig kort tid ble Andøya Space Center – eller Andøya Rakettskytefelt, som det het fra starten av – overtatt av Forskningsrådet og senere næringsdepartementet.

ORE: Så vi driver sivil grunnforskning i verdensrommet. Vi har kunder fra hele verden. NASA er vel for tiden den største kunden vår på forskning, men i tillegg har vi flere datterselskap. Vi er stor på operasjon med droner, vi driver kunnskapsformidling innenfor real- og teknologifag for å stimulere interessen for å velge den utdanningsretningen. Og vi gjennomfører kurs i regi av NAROM, som er ett av datterselskapene til Andøya Space Center. Kursene blir holdt for alt fra barnehager og opp til universitetsnivå. Vi har mellom 6.000 og 7.000 kursdeltakere hvert år på ulike typer kurs. Noen bygger sin egen studentrakett, skyter opp raketten og leder operasjonen, leder datafangst – både bygger raketten og gjennomfører operasjonen i løpet av én uke.

SVL: Så det er både kompetansebygging og den egentlig virksomheten deres hånd i hånd her?

ORE: Ja. I tillegg gjør vi mye for Forsvaret med testing av våpensystemer for både det norske forsvaret og allierte. Så tror vi må kunne si at vi har Europas mest moderne testfelt for militære våpensystemer.

ORE: Vi er 100 ansatte, eller vi er rett under 100 ansatte, og vokser hvert år med mellom 10 og 15 prosent. Vi er en høykompetansebedrift med et stort innslag av ingeniører, folk med doktorgrad, sivilingeniører – i tillegg til alle andre yrkesretninger som trengs i en bedrift med 100 ansatte: Alt fra personal og HR-funksjon, til økonomi og de funksjoner som følger med.

SVL: Rett og slett en hjørnesteinsbedrift i Andøya-samfunnet?

ORE: Det tror jeg man trygt må kunne si at det er blitt, ja.

SVL: Men tilbake til det som egentlig er det dere driver med: Raketter. Og vi hører jo fra tid til annen om at det nå er skutt opp en rakett fra skytefeltet på Andøya. Men hva er disse rakettene for noe?

ORE: Det er en instrument-bærer. Rett og slett. Det er slik at man med fly kan komme opp, la oss si til en 15-20 kilometer maksimalt, og kan gjøre forskning i det nedre laget av atmosfæren med fly. Slipper man en vitenskapelig ballong, så går den opp til ca. 40 kilometers høyde. Da blir atmosfæren så tynn at det ikke er mulig å komme høyere, og man kan ikke gjøre målinger høyere enn det.

ORE: Skal man da gjennomføre målinger i et medium over 40 kilometer, så er det rakett eller satellitt som er verktøyet for å gjøre det. Og det eneste verktøyet man har som kan gjøre målinger mellom 40 kilometer og opp til 200-300 kilometer – der satellittene befinner seg – det er da raketter. Derfor brukes ennå raketter i stor utstrekning til å forske på fenomener i verdensrommet.

ORE: Det kan være alt fra nordlys, det kan være nattlysende skyer, det kan være meteorittstøv – veldig mange forskjellige fenomen som man ennå har behov for å forske mer på. Og grunnen til at man fortsatt gjør det slik, etter nesten 60 år med forskning, er at instrumentene i raketten, og mulighetene for å laste ned data til bakken gjennom digitalisering, er blitt så mye, mye bedre. Slik at man kan gjennomføre målinger i finskala, som man tidligere ikke kunne gjøre. Og dermed lærer man mer om alt fra klima og miljø, til værvarsling, meteorologi – og rett og slett forståelsen av det nære verdensrommet.

SVL: Men du snakker om at rakettene og satellittene på sett og vis gjør det samme. Hvorfor velger man i enkelte tilfeller en rakett framfor en satellitt?

ORE: Mange av de fenomenene som forskerne er ute etter å finne ut noe om, de kan oppstå raskt – og forsvinne raskt. Så når vi skal skyte opp en rakett, så klargjør vi den og gjennomfører alle prosedyrer som er nødvendig for å kunne foreta oppskytingen. Forskeren bruker instrumenter på bakken, både her på Andøya, i Tromsø, på Svalbard – eller andre plasser – for å finne ut når man kan forvente at dette fenomenet dukker opp. Og så skal vi skyte raketten, og prøve å treffe dette fenomenet.

ORE: La oss si at dette er en sky som skal undersøkes. En satellitt bruker 90 minutter på å rotere rundt jorden, og vi kan aldri være sikre på at den er der når dette fenomenet inntreffer. Så man får ikke den samme presise forskningen med en satellitt, som man gjør med en rakett. Dessuten kan raketten gjennomføre målinger i hele strekningen fra 40-50 kilometer og opp til 1.000 kilometer, som en del av de rakettene vi skyter opp går. Jeg tror raketten vi har skutt opp herfra som har gått lengst ut i verdensrommet, har nådd litt over 1.400 kilometer.

SVL: Hmmm… Akkurat. Så rakettene og satellittene overlapper hverandre egentlig, men de utfører kanskje …

ORE: Til dels samme operasjon, og de utfyller hverandre.

SVL: Ja. Og så Andøya i verden: Jeg vil tro det skytes opp både raketter og satellitter fra veldig mange plasser, men hvorfor er Andøya plassen å gjøre dette fra?

ORE: Starten på det hele var jo nordlysforskning, og Andøya ligger – på samme måte som mange andre plasser langt nord – rett under den matnyttige delen av den smultringen som nordlys er. Nordlyset ligger jo som en smultring rundt nordpolen, og Andøya og Nord-Norge ligger jo rett under. Når man etablerte Andøya Rakettskytefelt var man på jakt etter en plass med fri utsikt utover havet – man kan ikke skyte raketter over områder hvor det bor folk. Dermed var det naturlig å velge en øy langt ute i havet mot nord. I tillegg var det jo allerede i 1962 etablert en militær flyplass på Andøya, som nok også var med på å avgjøre det hele.

ORE: Men i dag har vi forskere fra hele verden, og som sagt: NASA og amerikanske forskere er de største kundene våre. Og grunnen til at de kommer til Andøya er en kombinasjon av kompetanse, lokalisering og moderne og godt utbygd infrastruktur, som gjør at man får gode vitenskapelige resultat.

SVL: Og så nevner du kundelisten deres, eller i alle fall utdrag av den. Og du sier NASA. Og NASA vet vi driver med romforskning i mange perspektiver. Men du sa også forsvar. Altså tester og ting for Forsvaret. Hva er det man gjør på vegne av Forsvaret, og jeg hadde nesten lyst å si: Hvor lovlig er det?

ORE: Ja, det er jo fullt ut lovlig. Forsvaret er jo avhengig av å øve med sine våpensystemer, og det man gjør her på Andøya – det vi har ansvar for – er jo først og fremst datafangst og verifisering av at de våpensystemene som forsvaret kjøper fungerer som de skal i henhold til de spesifikasjonene som er gitt. Det er jo ikke sånn at man skyter med kanon lengre mot et mål som ligger i havet. Nå er det avanserte missilsystemer, som for eksempel Kongsberg har utviklet for Det norske forsvaret.

SVL: Mmmm.

ORE: Og da skal de verifiseres og testes. Og det vi gjør er ivaretakelse av alt som har med sikkerhet, overvåkning og datafangst å gjøre.

SVL: Men dette er for Det norske forsvaret? Det er dem det er snakk om?

ORE: Ja, og allierte. Vi har flere allierte nasjoner som kunder.

SVL: Ja, akkurat. Et annet tema, som vi i denne podkast-serien har problematisert, er problemet Nord-Norge har med å skaffe arbeidskraft – og forsåvidt også spesielt kompetent arbeidskraft. Hvordan er det mulig for Andøya – som jo er en ganske liten plass langt nord i landet – å få den kompetansen de trenger til å drive så krevende operasjoner som dette er, med tanke på kompetanse?

ORE: Ja, vi har et stort antall søkere på alle stillinger vi har. Det er sjeldent vi har under 20 søkere på enkeltstillinger. Som regel er den som er innstilt som nummer én som tar jobben, flytter til Andøya og kjøper seg hus og blir her ganske lenge. Vi har veldig liten turnover, og det er stor interesse for å jobbe her. Så det viser jo at det er… For det første er det jo flott å bo på Andøya, og å bo i Nord-Norge. Det er jo en gave. Det andre er at når det finnes interessante arbeidsplasser, så er det mulig å få ansatt folk. Så: Vi har egentlig … jeg kan egentlig ikke si at vi har problemer med å rekruttere. Det har gått utrolig greit. Og vi har vokst fra 40 ansatte til nesten 100 i løpet av relativt få år. Vi rekrutterer jo internasjonalt. Det er ikke bare norske, og slett ikke bare fra Andøya eller Nord-Norge, men vi har også ansatte fra flere europeiske nasjoner.

SVL: Akkurat. Akkurat. Kompetansen finnes i verden, og det er ingenting i veien med viljen og lysten til å dra til Andøya. Det er fint å høre. Ellers er jeg helt enig med deg når det gjelder det du sier om Nord-Norge. Bare så du ikke lar deg lure av dialekten min.

ORE: Hahahaha!

SVL: Jeg har lyst å bore litt i de makroøkonomiske perspektivene. For dere har vokst fra 40 til 100 ansatte, og jeg vil jo tro at det er betydelig ringvirkninger for Nord-Norge i det som nå skjer på Andøya.

ORE: Ja, det er det absolutt! Vi holder på å jobbe med et nytt prosjekt hvor vi har bedt eierne våre om å bli tilført egenkapital på 1,3 milliarder kroner for å bygge ut en ny aktivitet, hvor vi skal skyte opp små satellitter fra Andøya. Bruken av satellitter er i en enorm vekst for tiden. Gjerne under begrepet ‘new space’, ehm… Som jeg ikke vet om man kan si at det står i motsetning til ‘old space’, men digitalisering har jo ført til at satellittene er blitt veldig mye mindre enn de var før og de er billigere å bygge. Det er blitt veldig mange flere av dem, og etterspørselen etter oppskytingskapasitet for å skyte opp satellitter i polar bane er stor. Og Andøya er, med den kompetansen vi har, beliggenheten vi har og infrastrukturen som allerede er bygd opp, en ideell plass å skyte opp polarbane-satellitter fra. Og det er det bred enighet om innenfor miljøet, så det er ikke bare noe jeg sier.

ORE: Vi vil sannsynlig, om vi ser fem-seks år fram i tid, så vil vi være en plass mellom 200 og 300, kanskje nærmere 300 ansatte i Andøya Space Center-konsernet, når vi har realisert denne nye utbyggingen. Andøya vil komme til å være en sentral hub i Europa innenfor space. I tillegg til dette ser vi på muligheter for å bygge opp testfasiliteter for droner, som jo også er et område i stor vekst. Altså ubemannede fly. Så lykkes vi med dette vi holder på med, så er det klart det vil ha store regionale ringvirkninger. Samfunnsøkonomisk Analyse har utarbeidet en rapport for oss for nettopp å se på dette, og rapporten konkluderer med at ringvirkningene både for reiseliv, og for andre næringer lokalt og regionalt, vil komme til å være stor av denne etableringen vi nå jobber med.

SVL: Det er interessant. Og jeg må bare spørre deg, for du sier behovet for å skyte opp flere små satellitter er veldig økende: Hva er grunnen til at behovet er så økende?

ORE: At de satellittene er blitt så mye billigere at man kan tillate seg å ha et stort antall som dekker store områder samtidig. Så det viktigste formålet for disse små satellittene er å gjøre jordobservasjon, som brukes til alt fra å detektere oljesøl, meteorologi, værvarsling, se på endringer på jordoverflaten – for eksempel i forhold til ras, som vi jo vet vi har problemer med enkelte plasser i Norge, hvor man overvåker fjellformasjoner.

ORE: Det andre er kommunikasjon, som er et stort og økende område. Bredbåndsdekning via satellitt er det flere aktører som jobber med, og da er det et stort antall satellitter som skal til for å etablere det nødvendige nettverket som gir dekning overalt.

SVL: Men du nevner overvåkning, og du plasserer det i et naturlig og fornuftig perspektiv. Jordskred og så videre. Oljesøl. Men kan vi frykte at den type overvåkning som disse satellittene muliggjør er av en litt mindre gunstig karakter? Jeg tenker på det kinesiske samfunnet, for eksempel, der mer og mer blir overvåket hele tiden. Er det en fare for det?

ORE: Ja, det tror jeg absolutt vi må regne med. Nå finnes det jo allerede i dag et stort antall militære satellitter – det er det vel ingen grunn til å tvile på – uten at jeg nødvendigvis skal påstå at jeg er ekspert på det. Men satellitt brukes jo i stor grad allerede til informasjonsinnhenting og overvåkning.

SVL: Hvilke krav vil dere stille fra Andøya Space Center for å hindre at dere da deltar i noe som har formål som ikke er så gunstige?

ORE: Ja, det er jo ting vi drøfter nå. Hvilke retningslinjer skal vi ha? Hvilke kunder ønsker vi å ha? Dette blir jo en kommersiell aktivitet. Men det kommer nok først og fremst til å være europeiske kunder som kommer til å være våre brukere. Og da snakker vi om nasjoner, større forskningsinstitutt, som driver forskning, så vi vil jo i all hovedsak vite hva disse satellittene brukes til. Men det er et viktig spørsmål du stiller, som jeg nok ikke helt har svaret på hvordan vi skal gjøre det. Men som vi drøfter ganske inngående for nettopp å ha retningslinjer for hvilke typer satellitter vi skal tillate å skyte opp fra Andøya. Så er det jo også det å tilføye at alt av denne type aktivitet skal godkjennes av myndighetene, så vi må ha nødvendig godkjenning på de satellittene vi skal skyte opp. Så også norske myndigheter vil ha en sentral rolle i forhold til denne type godkjenning.

SVL: Tusen takk skal du ha, Odd Roger Enoksen, konsernsjef i Andøya Space Center.

SVL: Andøya er altså en hotspot for romteknologi. Det er det fordi de har kompetansen. Fordi de har infrastrukturen, og fordi de geografisk sett er veldig gunstig plassert for denne formen for teknologi. Vi har hørt at det er et stort potensial for utvikling, og kanskje er det slik at Andøya etterhvert kommer til å bli både enda større, og enda sterkere når det gjelder romteknologi.

SVL: Du har hørt på Nord-Norge i verden, en podkast produsert av Sparebank1 Nord-Norge i samarbeid med Helt Digital. Musikken du har hørt er laget Emil Karlsen. Mitt navn er Stein Vidar Loftås. Vi høres i neste episode.

(outro)