English
Fokus på bærekraft og miljø er svært viktig for landsdelens ledere, som mener det gir konkurransekraft og betydning for omsetningen. 84 prosent mener at det er viktig å bidra til et bærekraftig miljø. Konsekvensene av brexit vurderes derimot som uviktig, til tross for at konsekvensene av Storbritannias utmelding av EU er uoversiktlige.
Publisert 18. juni 2019
FN ga i 2015 sin tilslutning til Agenda 2030 for Bærekraftig utvikling og de 17 bærekraftmålene. I etterkant av FNs klimatoppmøte i Paris, november 2015, ble det oppnådd enighet om å signere en global klimaavtale. Avtalen ble signert av 195 land og trådte i kraft 4. november 2016.
Avtalen har skapt effekter for næringslivet. Forventningsbarometeret for Nord-Norge viser at bærekraft nå er strategisk viktig for alle bransjer. Informantene påpeker at kunder etterspør bærekraftige løsninger i langt større grad enn tidligere. Bærekraft gir konkurransekraft. Bedriftene mener dette skiftet kom for 2–3 år siden – det vil si etter Parismøtet.
Forventningsbarometeret for Nord-Norge har undersøkt nordnorske bedrifters vurderinger av bærekraft og miljø gjennom intervjuer og survey (spørreundersøkelse). Begge deler viser tydelig det samme bildet – bærekraft og miljø har stor og til dels svært stor betydning for deres strategiske handlingsvalg.
Hele 88 prosent av informantene mener det er viktig eller svært viktig å bidra til et bærekraftig miljø når de gjør sine strategiske valg. En indikasjon på i hvor stor grad strategi omsettes til praksis kan til en viss grad indikeres gjennom innkjøps- og anbudspraksis.
Vektlegging av miljøkriterier er en anelse større ved innkjøp enn anbud. Hvis en sammenligner vektlegging av bærekraft og miljø som element i strategiske vurderinger med vektlegging i forhold til innkjøp og anbud, så gis det noe større betydning i strategiarbeid enn i handling. Forskjellen kan således vurderes som uttrykk for sprik mellom ord og handling. Alternativt som uttrykk for en langsiktig holdningsendring som skrittvis vil komme til uttrykk gjennom handling.
Et bærekraftig miljø har stor betydning for bedriftsinformantene sine veivalg fremover. Bedriftene var svært samstemte i vurderingen av dette. Kun 2 av 40 informanter, henholdsvis fra varehandel og tjenesteyting, mente at bærekraftig miljø ikke hadde betydning for deres strategier. Over halvparten av de resterende bedriftene mente at det hadde stor eller svært stor betydning og 16 mente det hadde litt betydning.
Data fra surveyen understøtter dette bildet. Her svarte henholdsvis 45 prosent og 39 prosent at det var viktig eller svært viktig å bidra til bærekraftig miljø. Kun 2 prosent av surveyrespondentene mente at det ikke var viktig.
Bærekraft og miljø er svært viktig for fiskeri og oppdrettsnæringen, 5 av 6 intervjuede bedrifter mente at bærekraftig miljø har svært stor strategisk betydning for deres valg fremover. Hensynet til bærekraftig miljø er tungtveiende i bedriftenes strategier og påvirker handlingsvalg. Det er en driver for forskning og utviklingsarbeid, miljøhensyn påvirker produksjonsprosessene, råstoffbehandlingen og hva som vektlegges i kommunikasjonen med omgivelsene. Surveydata og data fra andre studier i regi av NORCE bekrefter dette bildet. Samtidig er det et tankekors at det i offentligheten også fremstilles et bilde av oppdrett som en lite bærekraftig og miljøvennlig næring.
Hele 7 av 9 informanter mente at bærekraftig miljø hadde stor eller svært stor betydning for deres strategiske valg. Surveydataene bekrefter også dette bildet av at industrivirksomhetene har fokus på miljø og bærekraft; 95 prosent av respondentene mente at bærekraft og miljø hadde stor eller svært stor betydning.
Bærekraft er en driver for forskning og utvikling også i industrien. Det påvirker investeringsbeslutninger, råvareinnkjøp, produksjonsprosessene og transport. Samtidig er det et komplekst område, bærekraft som er under stadig utvikling – bærekraft i ett ledd av verdikjeden kan være mindre bærekraftig sett fra et annet ledd. Bærekraft er en driver for sirkulær økonomi med fokus på bedre utnyttelse av råvarer og gjenbruk.
Industrivirksomhet har lenge vært underlagt miljøkrav. For en del virksomheter er ikke det tilstrekkelig, de strekker miljøarbeidet lengre enn kravene fordi kundene stiller strenge krav og har forventninger om bærekraftighet.
Foto av Susanne Hætta for kbnn:
Bygg og anlegg er en type virksomhet som er underlagt noen miljøkrav knyttet til en del av virksomheten, og det har et handlingsrom i forhold til miljø. I intervjumaterialet svarte halvparten at miljø og bærekraft var litt viktig for deres strategiske vurderinger og den andre halvparten at det var av stor viktighet. Ingen mente at det ikke var viktig, og ingen mente det hadde stor viktighet. Surveyen viste at 82 prosent av respondentene i denne næringen mente at miljø og bærekraft har stor eller svært stor betydning for deres strategiske valg. Samtidig peker et flertall av informantene på at man kan bli bedre og at man har en del å gå på i forhold til å gjøre miljøriktige valg.
Intervjuene indikerer at bransjen ønsker å arbeide på en miljømessig bærekraftig måte, men at dette begrenses til en viss grad av arbeidets art. Transport og maskinkjøring forurenser, overgang til for eksempel elektrisitet skjer gradvis. Valg av miljøriktige løsninger drives frem dels på grunn av krav fra kundene og dels fra bransjen.
Det generelle bildet for varehandel er at det indikeres noe større miljøengasjement når en ser på surveydata enn i intervjudata. I intervjuene sier 6 av 8 at miljø er litt viktig, mens surveydata viser at nesten 80 prosent mener det er av stor eller svært stor betydning. En mulig årsak til forskjellen mellom de to datagrunnlagene kan ligge i at det er en viss overrepresentasjon av bilbransjen i dette intervjumaterialet. Det kan derfor være at varehandel under ett har et bedre miljømessig ståsted enn våre intervjudata gir uttrykk for.
Intervjuene gir et bilde av bilbransjen som relativt lite opptatt av bærekraft og miljø, ut over at de er klar over at de selger et produkt med negativt miljøavtrykk. Hvis en ser på surveydata for transport og de øvrige gruppene i varehandel hver for seg, så viser alle tre gruppene omtrent samme tendens, opp mot 80 prosent av respondentene tillegger miljø stor eller svært stor viktighet. Survey data kan indikere en noe høyere miljøoppmerksomhet i varehandel enn det som kommer til uttrykk gjennom intervjuene.
Mange av informantene i varehandel synes å ha et relativt distansert forhold til miljø og bærekraft (med forbehold om at en bransje er overrepresentert i materialet). Det er også en næring sammensatt av ulike bransjer som har ulike miljømessige forutsetninger og omfattes av ulike miljøkrav.
Inntrykket fra intervjumaterialet er at varehandel fortsatt har en del å gå på når det gjelder miljøbevissthet.
Tjenesteyting dekker en sammensatt gruppe tjenester med ulikt miljøavtrykk, noe som også avspeiles i intervjumaterialet. Typiske kontortjenester som revisjon og konsulentvirksomhet har lavt miljøavtrykk og merker lite fokus på det fra kunder. Andre tjenester slik som reiseliv og transport har større miljøavtrykk og merker kundefokus på bærekraft og miljø som en konkurransefaktor – kundene etterspør det. I følge informantene er dette kommet særlig sterkt fram de siste 2–3 årene. Denne observasjonen bekreftes av data samlet inn i andre studier gjort av NORCE.
Også innenfor denne næringen indikeres det litt sterkere miljø og bærekrafts fokus i surveydataene, 84 prosent mener at miljø og bærekraft har stor eller svært stor betydning. Blant informantene er det 6 av 11 som mener dette. En årsak kan være at det er en viss overrepresentasjon i informantmaterialet av virksomheter som har lavt miljøavtrykk.
Også virksomhetslederne i offentlig sektor er spurt om viktigheten av at virksomheten bidrar til et bærekraftig miljø. I sum indikerer denne undersøkelsen at virksomhetslederne i offentlig sektor i Nord-Norge i betydelig grad er opptatt av dette. Et flertall (56, 3 prosent) har oppgitt at det er «viktig» og at virksomheten bidrar til et bærekraftig miljø, 37,5 prosent at det er «svært viktig», og 6,3 prosent har oppgitt at det er «litt viktig». Ingen av respondentene valgte svaralternativet «ikke viktig».
I undersøkelsen vår adresserer vi også hvorvidt – og eventuelt i hvilken grad – miljøengasjementet i offentlig sektor får konsekvenser i praktisk handling. I surveyen har vi spurt respondentene om i hvilken grad virksomheten legger vekt (også) på miljøkriterier når anbuds- og innkjøpskontrakter inngås. Resultatene indikerer at virksomhetene vektlegger slike kriterier. Når det gjelder anbudskontrakter, oppgir hele 58,8 prosent av virksomhetslederne at miljøkriterier vektlegges enten «i stor grad» eller «i svært stor grad». Når det gjelder innkjøp er tilsvarende tall 56,3 prosent. Gjennom intervjuene har vi også fått innblikk i andre miljøtiltak som er satt i verk i praksis. Eksempler på slike er mer energieffektive bygg, kommuner som bytter ut bilparken med hybrid- eller fullelektriske biler. Flere av kommunene opplyser at de enten har implementert, eller er i ferd med å implementere, bærekraftmål i alle delene av kommunens planverk.
I sum oppgir virksomhetene i offentlig sektor at bærekraftig miljø er noe de er opptatt av, og svarene indikerer videre at dette er noe som får konsekvenser i praktisk handling. Samtidig er det interessant å merke seg at flere av bedriftsinformantene i vår studie mener å oppleve det motsatte; at offentlig sektors miljøengasjement primært er på pratestadiet mer enn i praktisk handling – at pris trumfer andre hensyn.
Brexit – Storbritannias mulige utgang fra EU våren 2019 – er et tema som har vært omfattet med mye oppmerksomhet i media, – og hovedbudskapet har vært en sterk bekymring for hvordan en eventuell brexit vil ramme næringslivet.
Forventningsbarometeret for Nord-Norge har undersøkt nordnorske bedrifters vurderinger av betydningen av brexit gjennom intervjuer og survey (spørreundersøkelse). Begge deler viser tydelig det samme bildet – de aller, aller fleste bedrifter mener at brexit har ingen betydning for deres strategiske valg. Både intervjuene og surveyen ble gjennomført i en periode da brexit var hyppig omtalt i media.
Les også
Ut fra den store bekymring som har vært uttrykt i media, bekymring for mulige konsekvenser for næringsvirksomhet, vise vår undersøkelse noe overraskende resultater. Med unntak av to bedrifter, ble altså brexit vurdert som betydningsløs i alle bransjer ifølge intervjumaterialet. De to som mente at brexit hadde stor og svært stor betydning, var virksomheter som hadde Storbritannia som sitt viktigste eksportmarked, tilhørte oppdrett og mineralnæringen.
Informantene gir uttrykk for at deres er virksomhet lite berørt av internasjonale svingninger og de fleste forventer at det etableres bilaterale avtaler. Noen informanter peker på at det muligens kan oppstå noe makroøkonomisk turbulens, men at de forventer ikke at dette vil ramme deres virksomhet direkte.
Hvis vi går nærmere inn i surveydataene, modifiseres bildet fra intervjuene noe. I surveyen er det 61 prosent av respondentene som mener at brexit er uten betydning, 15 prosent mener det har noe betydning, mens 20 prosent vet ikke.
Med forbehold om at det er relativt få svar i denne kategorien, så kan det se ut til at hvitfisknæringen er en anelse mer bekymret for effektene av brexit enn oppdrettsvirksomhetene. En gjennomgang av industridata viser at de to som uttrykte hhv stor og svært stor bekymring var relatert til hvitfisknæringen. Industrivirksomheter som uttrykker noe bekymring, har deler av markedet internasjonalt.
Når det gjelder bygg og anlegg, er det et flertall av virksomhetene som ikke forventer konsekvenser og knapt 1/3 som ikke vet. Svarfordelingen kan antakelig avspeile både det at en stor del av bygg og anlegg opererer i det regionale markedet, og at det er en del relativt små virksomheter i materialet. Når det gjelder data fra varehandel, viser de at virksomheter innenfor fisk og sjømat har noe bekymring for konsekvenser av brexit. For øvrig er det ikke spesielle bransjer som utmerker seg innenfor varehandel. Svarene i gruppen noe betydning er spredt over hele næringen.
Helt avslutningsvis kan det nevnes at surveymaterialet sett under ett viser at et flertall av de virksomhetene som forventer store eller svært store konsekvenser av brexit, også forventer dårligere resultat generelt i sin virksomhet.
I sum indikerer denne undersøkelsen at virksomhetslederne i offentlig sektor i Nord-Norge ikke tror brexit vil få særlig betydning for deres virksomhets strategiske valg. Hele 81,3 prosent av de spurte i surveyen har oppgitt at brexit enten har «liten» eller «ingen» betydning for virksomhetens strategiske valg. Kun 6,2 prosent av respondentene oppgir brexits betydning som enten «stor» eller «svært stor». 12,5 prosent har svart «vet ikke» på dette spørsmålet. Heller ikke i intervjuene oppgir virksomhetsledere i offentlig sektor samlet sett at brexit vil få betydning for strategiske valg, med noen få unntak.
En rådmann i en oppdrettskommune tror brexit vil kunne ha en positiv effekt på kommunen – forutsatt at brexit fører til at skotsk laks får dårligere tilgang til markedet i EU, slik at den norske laksen får desto bedre tilgang. En annen virksomhetsleder tror brexit vil kunne få negative konsekvenser, begrunnet med mulig sviktende skatteinnganger som følge av nedgang av sjømateksport til Storbritannia. Ingen av informantene – verken i intervjuene eller i surveyen – har oppgitt at deres virksomhet har igangsatt konkrete tiltak for å møte eventuelle konsekvenser av brexit.
