Forventnings­barometeret 2019 ekstra: Bærekraft & Brexit

Fokus på bærekraft og miljø er svært viktig for landsdelens ledere, som mener det gir konkurransekraft og betydning for omsetningen. 84 prosent mener at det er viktig å bidra til et bærekraftig miljø. Konsekvensene av brexit vurderes derimot som uviktig, til tross for at konsekvensene av Storbritannias utmelding av EU er uoversiktlige.

Brexitogbaerekraft

Les også

Forventnings­barometeret 2019

Innhold

  1. Bærekraft og miljø
  2. Brexit
  3. Metode og datagrunnlag
Markus-spiske-1472456-unsplash
1

Bærekraft og miljø

FN ga i 2015 sin tilslutning til Agenda 2030 for Bærekraftig utvikling og de 17 bærekraftmålene. I etterkant av FNs klimatoppmøte i Paris, november 2015, ble det oppnådd enighet om å signere en global klimaavtale. Avtalen ble signert av 195 land og trådte i kraft 4. november 2016.

Avtalen har skapt effekter for næringslivet. Forventningsbarometeret for Nord-Norge viser at bærekraft nå er strategisk viktig for alle bransjer. Informantene påpeker at kunder etterspør bærekraftige løsninger i langt større grad enn tidligere. Bærekraft gir konkurransekraft. Bedriftene mener dette skiftet kom for 2–3 år siden – det vil si etter Parismøtet.

Forventningsbarometeret for Nord-Norge har undersøkt nordnorske bedrifters vurderinger av bærekraft og miljø gjennom intervjuer og survey (spørreundersøkelse). Begge deler viser tydelig det samme bildet – bærekraft og miljø har stor og til dels svært stor betydning for deres strategiske handlingsvalg.

Med bærekraft menes her «utvikling som imøtekommer behovene til dagens generasjon uten å redusere mulighetene for kommende generasjoner til å dekke sine behov»

Hele 88 prosent av informantene mener det er viktig eller svært viktig å bidra til et bærekraftig miljø når de gjør sine strategiske valg. En indikasjon på i hvor stor grad strategi omsettes til praksis kan til en viss grad indikeres gjennom innkjøps- og anbudspraksis.

Vektlegging av miljøkriterier er en anelse større ved innkjøp enn anbud. Hvis en sammenligner vektlegging av bærekraft og miljø som element i strategiske vurderinger med vektlegging i forhold til innkjøp og anbud, så gis det noe større betydning i strategiarbeid enn i handling. Forskjellen kan således vurderes som uttrykk for sprik mellom ord og handling. Alternativt som uttrykk for en langsiktig holdningsendring som skrittvis vil komme til uttrykk gjennom handling.

2W1B9015-RGB

Bærekraftig miljø har stor betydning for nordnorske bedrifter sine strategiske valg fremover

Et bærekraftig miljø har stor betydning for bedriftsinformantene sine veivalg fremover. Bedriftene var svært samstemte i vurderingen av dette. Kun 2 av 40 informanter, henholdsvis fra varehandel og tjenesteyting, mente at bærekraftig miljø ikke hadde betydning for deres strategier. Over halvparten av de resterende bedriftene mente at det hadde stor eller svært stor betydning og 16 mente det hadde litt betydning.

Data fra surveyen understøtter dette bildet. Her svarte henholdsvis 45 prosent og 39 prosent at det var viktig eller svært viktig å bidra til bærekraftig miljø. Kun 2 prosent av surveyrespondentene mente at det ikke var viktig.

Viktighet av å bidra til bærekraftig miljø

Ikke viktig

Litt viktig

Viktig

Svært viktig

Fiskeri

0

10

20

70

Industri

3

3

45

49

Bygg og anlegg

0

18

55

27

Varehandel

2

19

44

35

Tjenesteyting

3

13

44

40

Prosentvis svarfordeling, survey

Kilde: Kunnskapsbanken for Nord-Norge 2019

Oppdrett og fiskeri – «Miljø er ekstremt viktig for oss»

Bærekraft og miljø er svært viktig for fiskeri og oppdrettsnæringen, 5 av 6 intervjuede bedrifter mente at bærekraftig miljø har svært stor strategisk betydning for deres valg fremover. Hensynet til bærekraftig miljø er tungtveiende i bedriftenes strategier og påvirker handlingsvalg. Det er en driver for forskning og utviklingsarbeid, miljøhensyn påvirker produksjonsprosessene, råstoffbehandlingen og hva som vektlegges i kommunikasjonen med omgivelsene. Surveydata og data fra andre studier i regi av NORCE bekrefter dette bildet. Samtidig er det et tankekors at det i offentligheten også fremstilles et bilde av oppdrett som en lite bærekraftig og miljøvennlig næring.

«Vi jobber mye for å fortelle folk om sunnhet i laks og om miljøhensyn som må tas. Vi bruker mye penger på folkeopinion. Miljø er ekstremt viktig for oss.»

«Bærekraft er usannsynlig viktig for oss. Vi lever av fornybare ressurser. Oppdrettsnæringen har et litt rufsete rykte, men vi har en filosofi som sier at vi skal kunne gjenta det vi gjør inn i evigheten. Vi må passe på at det vi gjør er bærekraftig og at miljøet på havet og på land ikke forringes.»

«Bærekraft betyr alt. Det er slik at vi eier ikke havområdet vi produserer laks på. Det er allmenningen, det tilhører alle. Dersom vi skal få lov å bruke det så må det gjøre ordentlig måte.»

Hammerfest-industriservice

Industri – «Bærekraft har stor betydning for oss»

Hele 7 av 9 informanter mente at bærekraftig miljø hadde stor eller svært stor betydning for deres strategiske valg. Surveydataene bekrefter også dette bildet av at industrivirksomhetene har fokus på miljø og bærekraft; 95 prosent av respondentene mente at bærekraft og miljø hadde stor eller svært stor betydning.

Bærekraft er en driver for forskning og utvikling også i industrien. Det påvirker investeringsbeslutninger, råvareinnkjøp, produksjonsprosessene og transport. Samtidig er det et komplekst område, bærekraft som er under stadig utvikling – bærekraft i ett ledd av verdikjeden kan være mindre bærekraftig sett fra et annet ledd. Bærekraft er en driver for sirkulær økonomi med fokus på bedre utnyttelse av råvarer og gjenbruk.

Industrivirksomhet har lenge vært underlagt miljøkrav. For en del virksomheter er ikke det tilstrekkelig, de strekker miljøarbeidet lengre enn kravene fordi kundene stiller strenge krav og har forventninger om bærekraftighet.

«For oss har dette nok hatt et mindre fokus enn det burde. Vi er i en bransje som er underlagt strenge offentlige krav. Vi har noe fokus på det, f.eks. gjennom offentlige reguleringer som styrer slik at vi ikke kan gjøre hva som helst, men vi er ingen pådriver. Vi burde gjort mer enn vi gjør.»

«Bærekraft har svært stor betydning for oss. Vi har puttet enorme penger inn i investeringer for å gjøre oss grønnere. Dette gjelder i hele verdikjeden vår. Kundene, som blant annet er de store dagligvarekjedene, stiller store krav til oss om at vi skal være bærekraftige i produksjon og transport. Vi må rapportere til våre kunder på utviklingen innenfor miljøprofilen vår.»

«Vi tar valg som ikke nødvendigvis er økonomisk de mest gunstige, men de når likevel opp fordi det er miljøvennlig og bærekraftig. Dette slår inn innenfor området valg av råmateriale og innenfor prosess.»

2W1B2044-RGB

Foto av Susanne Hætta for kbnn:

Bygg og anlegg – «Vi prøver å gjøre det bærekraftig» men «vi gjør det vi må men ikke noe mer»

Bygg og anlegg er en type virksomhet som er underlagt noen miljøkrav knyttet til en del av virksomheten, og det har et handlingsrom i forhold til miljø. I intervjumaterialet svarte halvparten at miljø og bærekraft var litt viktig for deres strategiske vurderinger og den andre halvparten at det var av stor viktighet. Ingen mente at det ikke var viktig, og ingen mente det hadde stor viktighet. Surveyen viste at 82 prosent av respondentene i denne næringen mente at miljø og bærekraft har stor eller svært stor betydning for deres strategiske valg. Samtidig peker et flertall av informantene på at man kan bli bedre og at man har en del å gå på i forhold til å gjøre miljøriktige valg.

Intervjuene indikerer at bransjen ønsker å arbeide på en miljømessig bærekraftig måte, men at dette begrenses til en viss grad av arbeidets art. Transport og maskinkjøring forurenser, overgang til for eksempel elektrisitet skjer gradvis. Valg av miljøriktige løsninger drives frem dels på grunn av krav fra kundene og dels fra bransjen.

«Mer miljøvennlig drift drives med andre ord frem både av bransjen selv og av byggherrer. Etter hvert så vil det antagelig bli slik at du ikke får oppdrag dersom du ikke er miljøvennlig og kan bevise at du har hensyntatt dette på en god måte. Du må begrense utslipp.»

«Vi følger alle regler og leverer på bærekraft fordi vi må. Men – vi kjøper ikke elektriske gravemaskiner ennå for det er for nytt. Konklusjonen er at vi gjør det vi må, men ikke noe mer.»

«Vår bedrift er snart ferdig ISO sertifisert for miljø og bærekraft. Dette tar vi alvorlig og legger ned tid og ressurser her. Dette er vi for så vidt nødt til dersom vi skal være med i prosjektene, og vi må gjøre det for å styrke vår konkurransekraft.»

People-1209860

Varehandel (inkl. transport) – «Vi gjør fordi vi må, men utover det ingenting»

Det generelle bildet for varehandel er at det indikeres noe større miljøengasjement når en ser på surveydata enn i intervjudata. I intervjuene sier 6 av 8 at miljø er litt viktig, mens surveydata viser at nesten 80 prosent mener det er av stor eller svært stor betydning. En mulig årsak til forskjellen mellom de to datagrunnlagene kan ligge i at det er en viss overrepresentasjon av bilbransjen i dette intervjumaterialet. Det kan derfor være at varehandel under ett har et bedre miljømessig ståsted enn våre intervjudata gir uttrykk for.

Intervjuene gir et bilde av bilbransjen som relativt lite opptatt av bærekraft og miljø, ut over at de er klar over at de selger et produkt med negativt miljøavtrykk. Hvis en ser på surveydata for transport og de øvrige gruppene i varehandel hver for seg, så viser alle tre gruppene omtrent samme tendens, opp mot 80 prosent av respondentene tillegger miljø stor eller svært stor viktighet. Survey data kan indikere en noe høyere miljøoppmerksomhet i varehandel enn det som kommer til uttrykk gjennom intervjuene.

Mange av informantene i varehandel synes å ha et relativt distansert forhold til miljø og bærekraft (med forbehold om at en bransje er overrepresentert i materialet). Det er også en næring sammensatt av ulike bransjer som har ulike miljømessige forutsetninger og omfattes av ulike miljøkrav.

Inntrykket fra intervjumaterialet er at varehandel fortsatt har en del å gå på når det gjelder miljøbevissthet.

«Tenker at miljø og miljøhensyn blir viktigere og viktigere. Nei, vi gjør ingenting konkret for å redusere vårt avtrykk på miljøet og vi har ingen konkrete tanker omkring hvordan vi bidrar til dette. Men vi registrerer at det er viktig å ta hensyn til dette.»

«Vi tar vanlige forholdsregler som er lovpålagt i forbindelse med utslipp av spilloljer, kildesortering av ulike avfallsstoffer osv., men vi gjør ingenting utover dette. Vi gjør fordi vi må, men utover det ingenting.»

«Bedriften har vel egentlig ingen konkret strategi for bærekraft, men man trekkes dit likevel. Det kommer nye restriksjoner og det er en endring i folks holdninger til bærekraft.»

Tjenesteyting – «Kundene er bevisste på miljø og bærekraft»

Tjenesteyting dekker en sammensatt gruppe tjenester med ulikt miljøavtrykk, noe som også avspeiles i intervjumaterialet. Typiske kontortjenester som revisjon og konsulentvirksomhet har lavt miljøavtrykk og merker lite fokus på det fra kunder. Andre tjenester slik som reiseliv og transport har større miljøavtrykk og merker kundefokus på bærekraft og miljø som en konkurransefaktor – kundene etterspør det. I følge informantene er dette kommet særlig sterkt fram de siste 2–3 årene. Denne observasjonen bekreftes av data samlet inn i andre studier gjort av NORCE.

Også innenfor denne næringen indikeres det litt sterkere miljø og bærekrafts fokus i surveydataene, 84 prosent mener at miljø og bærekraft har stor eller svært stor betydning. Blant informantene er det 6 av 11 som mener dette. En årsak kan være at det er en viss overrepresentasjon i informantmaterialet av virksomheter som har lavt miljøavtrykk.

«Kundene er bevisste på miljø og bærekraft – bærekraft er en langsiktig investering. Har hatt fokus på bærekraft et par år.»

«Fokus på bærekraft kommet særlig de 2–3 siste årene. Vi ønsker å minske vårt fotavtrykk, men vår virksomhet har ikke så stor miljøbelastning.»

«Setter miljø i sentrum for å kvalifisere oss – et inngangskrav, det offentlige har et dokumentforhold til dette – krever sertifisering, men tillegger det ingen vekt i konkurranser.»

Offentlig sektor er opptatt av bærekraftig miljø

Også virksomhetslederne i offentlig sektor er spurt om viktigheten av at virksomheten bidrar til et bærekraftig miljø. I sum indikerer denne undersøkelsen at virksomhetslederne i offentlig sektor i Nord-Norge i betydelig grad er opptatt av dette. Et flertall (56, 3 prosent) har oppgitt at det er «viktig» og at virksomheten bidrar til et bærekraftig miljø, 37,5 prosent at det er «svært viktig», og 6,3 prosent har oppgitt at det er «litt viktig». Ingen av respondentene valgte svaralternativet «ikke viktig».

Miljøkriterier vektlegges ved innkjøp og anbudskontrakter

I undersøkelsen vår adresserer vi også hvorvidt – og eventuelt i hvilken grad – miljøengasjementet i offentlig sektor får konsekvenser i praktisk handling. I surveyen har vi spurt respondentene om i hvilken grad virksomheten legger vekt (også) på miljøkriterier når anbuds- og innkjøpskontrakter inngås. Resultatene indikerer at virksomhetene vektlegger slike kriterier. Når det gjelder anbudskontrakter, oppgir hele 58,8 prosent av virksomhetslederne at miljøkriterier vektlegges enten «i stor grad» eller «i svært stor grad». Når det gjelder innkjøp er tilsvarende tall 56,3 prosent. Gjennom intervjuene har vi også fått innblikk i andre miljøtiltak som er satt i verk i praksis. Eksempler på slike er mer energieffektive bygg, kommuner som bytter ut bilparken med hybrid- eller fullelektriske biler. Flere av kommunene opplyser at de enten har implementert, eller er i ferd med å implementere, bærekraftmål i alle delene av kommunens planverk.

I sum oppgir virksomhetene i offentlig sektor at bærekraftig miljø er noe de er opptatt av, og svarene indikerer videre at dette er noe som får konsekvenser i praktisk handling. Samtidig er det interessant å merke seg at flere av bedriftsinformantene i vår studie mener å oppleve det motsatte; at offentlig sektors miljøengasjement primært er på pratestadiet mer enn i praktisk handling – at pris trumfer andre hensyn.

"Vi har ikke konkrete tiltak, men vi har generelle retningslinjer. Men kommunen har vært pådriver for ulike tiltak, for eksempel søppelforbrenningsanlegg."

"Vi legger inn bærekraftmål i alle kommuneplaner, turismesatsinger og når ny infrastruktur skal planlegges. Alle anskaffelser legger til grunn miljøkriterier."

Vi har satt i verk flere ulike konkrete tiltak, blant annet byttes bilparken ut med hybrid- og fullelektriske biler, det byttes til mer energieffektive lysarmaturer i kommunens bygg, fyrkjelene erstattes med elektrisk oppvarming, og det kildesorteres i offentlige bygg. Videre legges miljøkriterier vekt på i forbindelse med anbud. Det siste er et krav for å oppnå «grønn rente.»

Alexander-andrews-1463734-unsplash
2

Brexit- relativt uviktig for de fleste

Brexit – Storbritannias mulige utgang fra EU våren 2019 – er et tema som har vært omfattet med mye oppmerksomhet i media, – og hovedbudskapet har vært en sterk bekymring for hvordan en eventuell brexit vil ramme næringslivet.

Forventningsbarometeret for Nord-Norge har undersøkt nordnorske bedrifters vurderinger av betydningen av brexit gjennom intervjuer og survey (spørreundersøkelse). Begge deler viser tydelig det samme bildet – de aller, aller fleste bedrifter mener at brexit har ingen betydning for deres strategiske valg. Både intervjuene og surveyen ble gjennomført i en periode da brexit var hyppig omtalt i media.

Les også

Storbritannia, Brexit og Nord-Norge

Ut fra den store bekymring som har vært uttrykt i media, bekymring for mulige konsekvenser for næringsvirksomhet, vise vår undersøkelse noe overraskende resultater. Med unntak av to bedrifter, ble altså brexit vurdert som betydningsløs i alle bransjer ifølge intervjumaterialet. De to som mente at brexit hadde stor og svært stor betydning, var virksomheter som hadde Storbritannia som sitt viktigste eksportmarked, tilhørte oppdrett og mineralnæringen.

Informantene gir uttrykk for at deres er virksomhet lite berørt av internasjonale svingninger og de fleste forventer at det etableres bilaterale avtaler. Noen informanter peker på at det muligens kan oppstå noe makroøkonomisk turbulens, men at de forventer ikke at dette vil ramme deres virksomhet direkte.

Hvis vi går nærmere inn i surveydataene, modifiseres bildet fra intervjuene noe. I surveyen er det 61 prosent av respondentene som mener at brexit er uten betydning, 15 prosent mener det har noe betydning, mens 20 prosent vet ikke.

Med forbehold om at det er relativt få svar i denne kategorien, så kan det se ut til at hvitfisknæringen er en anelse mer bekymret for effektene av brexit enn oppdrettsvirksomhetene. En gjennomgang av industridata viser at de to som uttrykte hhv stor og svært stor bekymring var relatert til hvitfisknæringen. Industrivirksomheter som uttrykker noe bekymring, har deler av markedet internasjonalt.

Når det gjelder bygg og anlegg, er det et flertall av virksomhetene som ikke forventer konsekvenser og knapt 1/3 som ikke vet. Svarfordelingen kan antakelig avspeile både det at en stor del av bygg og anlegg opererer i det regionale markedet, og at det er en del relativt små virksomheter i materialet. Når det gjelder data fra varehandel, viser de at virksomheter innenfor fisk og sjømat har noe bekymring for konsekvenser av brexit. For øvrig er det ikke spesielle bransjer som utmerker seg innenfor varehandel. Svarene i gruppen noe betydning er spredt over hele næringen.

Helt avslutningsvis kan det nevnes at surveymaterialet sett under ett viser at et flertall av de virksomhetene som forventer store eller svært store konsekvenser av brexit, også forventer dårligere resultat generelt i sin virksomhet.

Betydningen av brexit for bedriftens strategiske valg

Ingen betydning

Litt betydning

Stor betydning

Svært stor betydning

Vet ikke

Fiskeri

45

55

0

0

0

Industri

49

12

3

3

33

Bygg og anlegg

60

5

0

0

35

Varehandel

56

26

2

2

14

Tjenesteyting

68

14

3

0

15

Prosentvis svarfordeling

Kilde: Kunnskapsbanken for Nord-Norge

Brexit – Oppleves i liten grad som relevant for offentlig sektor

I sum indikerer denne undersøkelsen at virksomhetslederne i offentlig sektor i Nord-Norge ikke tror brexit vil få særlig betydning for deres virksomhets strategiske valg. Hele 81,3 prosent av de spurte i surveyen har oppgitt at brexit enten har «liten» eller «ingen» betydning for virksomhetens strategiske valg. Kun 6,2 prosent av respondentene oppgir brexits betydning som enten «stor» eller «svært stor». 12,5 prosent har svart «vet ikke» på dette spørsmålet. Heller ikke i intervjuene oppgir virksomhetsledere i offentlig sektor samlet sett at brexit vil få betydning for strategiske valg, med noen få unntak.

En rådmann i en oppdrettskommune tror brexit vil kunne ha en positiv effekt på kommunen – forutsatt at brexit fører til at skotsk laks får dårligere tilgang til markedet i EU, slik at den norske laksen får desto bedre tilgang. En annen virksomhetsleder tror brexit vil kunne få negative konsekvenser, begrunnet med mulig sviktende skatteinnganger som følge av nedgang av sjømateksport til Storbritannia. Ingen av informantene – verken i intervjuene eller i surveyen – har oppgitt at deres virksomhet har igangsatt konkrete tiltak for å møte eventuelle konsekvenser av brexit.

Austris-augusts-140145-unsplash
3

Metode

Metode

Forventningsbarometeret består av to ulike datasett.

Det ene datasettet er en survey som ble sendt til 3149 unike e-postadresser. Vi fikk totalt 488 mail i retur fordi e-postadressen ikke var gyldig. Antall som mottok undersøkelsen var derfor 2.661 unike brukere. Totalt mottok vi svar fra 311 respondenter noe som gir en svarandel på 11,8 prosent.

En test av utvalgsskjevhet viser at utvalget ikke avviker vesentlig fra universet av e-postadresser. Størst avvik finner vi den geografiske fordelingen hvor bedrifter i Nordland er underrepresentert med omkring 5.3 prosentpoeng. Tilsvarende er de to øvrige fylkene forsiktig overrepresentert. Øvrige beregninger (om næringstilknytning og bedriftsstørrelse) viser et avvik mellom 0 og 2,5 prosentpoeng. Vi har følgelig ikke korrigert tallmaterialet for skjevhet.

Surveyen er sendt til bedrifter i Nordland, Troms og Finnmark som har oppgitt e-postadressen til Brønnøysundregistrene, har mer enn to ansatte og mer enn 500.000 kroner i årlig omsetning. Bedrifter innenfor jordbruk og skogbruk er ikke tatt med.

Utfra NACE-kode ble bedriftene i universet sortert under bransjene Fiske, fangst og akvakultur (i det følgende omtalt som fiskeri), Industri, bygg og anlegg, Varehandel og Tjenesteyting. Fordelingen ble gjort manuelt etter bransjebetegnelse.

Det andre datasettet er intervjuene i forventningsbarometeret. Disse ble gjennomført over telefon. Informantene er valgt spesielt med tanke på at disse skal ha betydning for sin bransje. Ringelisten inneholder derfor kun de aller største bedriftene i sine bransjer. Totalt bestod ringelisten av 259 bedrifter. Vi har i denne runden intervjuet 40 respondenter fra henholdsvis fiskeri, industri, bygg og anlegg, varehandel og tjenesteyting. Informantene ble tilfeldig utvalgt fra denne listen, men i gruppen fiskeri er flertallet av informantene aktører innenfor akvakultur. Intervjuene fulgte malen fra surveydataene og ble gjennomført som et strukturert intervju hvor intervjueren skrev notater underveis i samtalen. Samtalelengden varierer mellom 15 minutter og 40 minutter. Intervjuenes formål var å få tak i informantens vurderinger knyttet til de ulike temaene og å kaste lys over forhold som vil ha betydning for tolkningen av dataene og å få utdypende vurderinger. Det ble derfor stilt oppfølgingsspørsmål der sammenhenger var uklare og flere ganger ble resultatet interessante samtaler omkring bedriftsinterne- eller bransjerelaterte forhold.

Vi har lovet alle informantene anonymitet, men gjengir utsagn som kan kaste lys over prognoser og forventet utvikling. Vi har derfor gjengitt utsagn fra informantene og samtidig lagt vekt på å anonymisere utsagn så mye som mulig. Da informasjonen som ble gitt i undersøkelsen er sensitive, ble det ikke tatt opptak av samtalene. Etter at intervjuet var over ble det laget et fyldig referat fra samtalen.

De intervjusitatene som presenteres er ikke enkeltstående anekdoter, men uttrykker vurderinger og synspunkter som deles av mange informanter.

Beregning av barometerverdier.
Barometerverdiene er oppgitt enten som diffusjonsindekstall eller som direkte vekstanslag. Diffusjonsindeksen fremkommer som beskrevet side 7. Vekstanslaget fremkommer ved at middelverdien i hver kategori er multiplisert med antall som har krysset av for denne respektive kategorien. Kategorisummene har så blitt summert og delt på antall respondenter. Til sist har tallet fra kvalitativ og kvantitativ undersøkelse blitt vektet like mye slik at verdien blir et kompromiss mellom de to anslagene. NORCE mener at en slik triangulering av kvalitative og kvantitative data er verdifull og hensiktsmessig og at dette øker treffsikkerheten i anslagene.

Kvalitative utsagn
Vi har valgt å ta med utsagn fra intervjuobjektene i undersøkelsen. Hensikten med utsagnene er at disse skal kaste lys over forhold som er av verdi for det aktuelle spørsmålet. Som vi vil se er svarene ikke alltid i overensstemmelse med verdianslaget, og dette skyldes selvfølgelig at verdianslaget representerer en gjennomsnittsverdi. Av hensyn til informantens anonymitet har vi valgt å maksimere anonymitetsgraden i utsagnene.

Grunnleggende for undersøkelsen er at antagelser om fremtiden er usikre. Det innebærer at slike målinger i utgangspunktet hviler på usikkert grunnlag. Det lengste man derfor kan komme med en solid metode er at man kan måle noe usikkert med relativt stor sikkerhet.

Les videre

Hammerfest-mekaniske

Forventnings­barometeret 2019

Forventnings­barometeret for Nord-Norge viser hva næringslivslederne og ledere i offentlig sektor tror om framtiden i nord og deres syn på den økonomiske utviklingen de siste 3 månedene og forventningene 12 måneder frem i tid.