Forventnings­barometeret for Nord-Norge 2019

Forventnings­barometeret for Nord-Norge viser hva næringslivslederne og ledere i offentlig sektor tror om framtiden i nord og deres syn på den økonomiske utviklingen de siste 3 månedene og forventningene 12 måneder frem i tid.

Les rapporten på 5 min: sammendrag

Dette tror næringslivslederne om framtiden i nord

Nordnorske ledere er optimistisk på landsdelens vegne, men er ikke like positive til sine egne bransjer. Tilgangen på kvalifisert arbeidskraft og bærekraft som et konkurransefortrinn er viktigst.

Det viser Forventningsbarometeret for Nord-Norge, som ble presentert i Bodø tirsdag. Rapporten har kartlagt ledere i privat og offentlig sektors syn på den økonomiske utviklingen de siste 3 månedene og forventningene 12 måneder fram i tid.

Kraften i Forventningsbarometeret er at det inneholder en direktedialog med næringslivshodene i Nord-Norge. Og de gir en tydelig beskrivelse av hvordan bildet ser ut akkurat nå.

Forventningsbarometeret er levert av forskningsinstitusjonen Norce for Kunnskapsbanken og SpareBank 1 Nord-Norge, og inneholder både dybdeintervju, kvalitative og kvantitative undersøkelser.

Trenger mer arbeidskraft

Selv om de nordnorske lederne sier at de har troen på framtiden, er de bekymret for tilgangen på kvalifisert arbeidskraft. 54 prosent av bedriftene svarer at de opplever at det er vanskelig å få tak i relevant kompetanse.

Undersøkelser fra Konjunkturbarometeret for Nord-Norge viser at vi trenger flere arbeidstakere for å møte veksten i landsdelen. Det er mer aktuelt enn noensinne å stimulere til at unge folk fullfører skole, utdanner seg og blir boende i Nord-Norge. Bedriftene trenger digital kunnskap og kompetanse og etterspørselen etter disse tjenestene er i sterk vekst.

Dempet optimisme bransjevis

Optimismen er størst innenfor fiskerinæringen, mens varehandelsbedriftene er negative på egne vegne. De andre næringene er mer moderat optimistiske. Datainnsamlingen til barometeret ble tatt i perioden mars til mai, og undersøkelsen ble avsluttet før algeoppblomstringen i Nordland og Troms.

Det er å anta at barometerverdiene fra oppdrettsnæringen ville hatt andre verdier i dag enn det hadde for få uker siden. Dette stadfester for så vidt også utfordringen med å drive næringsvirksomhet. Sjokk i markedet kan få store konsekvenser bare på noen få dager.

Opptatt av bærekraft

Fokus på bærekraft og miljø er svært viktig for landsdelens ledere, som mener det gir konkurransekraft og betydning for omsetningen. 84 prosent mener at det er viktig å bidra til et bærekraftig miljø. Konsekvensene av Brexit vurderes derimot som uviktig, til tross for at konsekvensene av Storbritannias utmelding av EU er uoversiktlige.

Det er ikke overraskende at bedriftene blir mer og mer opptatt av bærekraft. Men det er interessant å se at man i større grad vurderer bærekraft som et potensielt konkurransefortrinn. Nord-Norge, med våre naturbaserte næringer, vil trolig profitere på et slikt fokus.

Hovedresultater fra Forventningsbarometeret for Nord-Norge:

  • Bedriftene er optimistiske på landsdelens vegne, men mindre i forhold til egen bransje.
  • Store offentlige utbygginger innen infrastruktur i deler av regionen og en voksende oljeindustri støtter opp om optimismen.
  • De forventer dempet prisvekst og positiv lønnsomhetsutvikling. Spesielt turistnæringen, fiskeri og havbruksnæringene som er drivere av den antatte økte verdiskapningen.
  • Bedriftene i nord legger over halvparten av sine investeringer igjen i landsdelen
  • De forventer noe sysselsettingsvekst. Samtidig finner de det utfordrende å skaffe kvalifisert arbeidskraft
  • For offentlig sektor er driftsresultatet omtrent som forventet.
  • Antyder at nybygging i distriktene øker, nedlagt industri vekkes til liv.
  • Spennende nyetableringer på gang i havbruk og øvrig eksportindustri.
  • Innenfor bygg og anlegg er det noe lavere optimisme i Finnmark og Troms, mens bygg og anleggsbedriftene i Nordland bidrar til å trekke opp det samlede bildet.
Hammerfest-mekaniske

Foto av Edvart Kristiansen for SpareBank 1 Nord-Norge

Sammendrag

Hovedtrenden viser at bedriftene er optimistiske på landsdelens vegne, men mer avventende når det gjelder egen bransje. Det forventes dempet prisvekst og positiv lønnsomhetsutvikling. Nordnorske bedrifter legger halvparten av investeringsbeløpet igjen i landsdelen, de forventer noe sysselsettingsvekst, men de finner det utfordrende å skaffe kvalifisert arbeidskraft.

For offentlig sektor er driftsresultatet omtrent som forventet, og man venter noe økning i inntekter og driftsutgifter. Det forventes økt investeringsnivå i landsdelen, og stabil sysselsetting. Det er noe krevende å få tak i kvalifisert arbeidskraft.

Barometeret bruker en diffusjonsindeks - indeksen genereres ved å beregne andelen av alle som har svart positivt pluss halvparten av de som har svart nøytralt. Så en diffusjonsindeks på 50 indikerer at det er like mange positive som negative svar, mens en verdi over 50 viser at det er flere som er positive enn de som er negative. Motsatt for verdier under 50.

Innhold

  1. Forventninger i privat sektor
  2. Forventninger i offentlig sektor
  3. Metode og datagrunnlag

Les også

Forventnings­barometeret for Nord-Norge 2019 ekstra: Bærekraft & Brexit

Taneli-lahtinen-1058555-unsplash

Foto av Taneli Lahtinen / Unsplash

1

Forventninger i privat sektor

Sammendrag

For privat sektor måles bedriftenes forventninger innenfor seks ulike parametere. Disse er omsetning, volum, kostnader, utsalgspris, lønnsomhet, investeringsnivå og sysselsetting. I diagrammet under presenteres konklusjonene for de ulike parameterne.

Bedriftene tegner et moderat positivt bilde av aktiviteten de kommende 12 månedene. I sum venter bedriftene en omsetningsvekst på omkring 2,4 prosent. Omsetningsveksten er sammensatt av en volumvekst på omkring 1,7 prosent og en moderat prisvekst på omkring 1,1 prosent. Kostnadsveksten ventes å bli mindre enn prisveksten for egne varer og konklusjonen er en forventning om bedrede marginer. I sum melder bedriftene en forventet lønnsomhetsvekst på omkring 2,3 prosent det kommende året.

I sum anslår barometeret en vekst i investeringene på omkring én prosent de kommende 12 månedene. Investeringer bidrar til regional vekst på flere måter, både gjennom sin faktiske gjennomføring som tilfører oppdrag og arbeidsplasser, og gjennom fremtidig driftsgevinst. På forespørsel svarer bedriftene at de forventer at omkring 63 prosent av hver investert krone tilfaller øvrig næringsliv i regionen.

Til slutt antar virksomhetene at den ventede volumveksten blir gir en sysselsettingsvekst på 1,4 prosent de kommende 12 månedene. Bedriftene venter i noen grad at en slik vekst kan bli problematisk fordi tilgangen til arbeidskraft oppleves som utfordrende. Deler av denne utfordringen løses gjennom import av arbeidskraft.

2W1B6728-RGB

Optimisme på landsdelens vegne

Diffusjonsindeks: 72,5

Bedriftene i undersøkelsen svarer gjennomgående at de er optimistiske på vegne av den økonomiske utviklingen i landsdelen fremover. Respondentene og intervjuobjektene trekker spesielt frem turistnæringen, samt fiskeri- og havbruksnæringene som drivere for den antatte veksten. Store offentlige utbygginger innen infrastruktur i deler av regionen samt en voksende oljeindustri støtter opp om optimismen. Rundens intervjuobjekter antyder at nybygging i distriktene øker, nedlagt industri vekkes til live og at flere spennende nyetableringer er på gang innen så vel havbruk som øvrig eksportindustri.

Spørsmål: Hvilke forventninger har du til den økonomiske utviklingen i landsdelen (Nordland, Troms og Finnmark samlet) for de kommende 12 månedene?

Fylket vårt er sterkt på industri og oppdrett og det er god fart i begge deler.

Produksjonsbedrift i Nordland

Det er ikke full hallelujastemning men mer avmålt og begrenset optimisme.

Overnattingsbedrift i Troms

Mitt inntrykk er at det er optimisme i landsdelen og at vi tror på fortsatt vekst. Havbruksnæringen og turisme er aktivitetsdriverne i dag.

Bygg og anleggs-bedrift i Troms

2W1B2022-RGB

Foto av Susanne Hætta for kbnn:

Mer dempet optimisme på bransjens vegne

Diffusjonsindeks: 62,2

I undersøkelsen finner vi at fremtidsoptimismen er mer dempet når vi stiller spørsmål om forventninger til egen bransjes utvikling. Optimismen er størst innenfor fiskerinæringen, mens varehandelsbedriftene bidrar til å trekke ned optimismen. Øvrige næringer er moderat optimistiske på egen bransjes vegne i tiden som kommer.

Bedriftene innen overnatting og turisme peker på at et stort, uforløst potensial i Asia vil kunne gi god vekst fremover, og de fremhever at lav kronekurs bidrar til å stimulere all turistrelatert aktivitet. Denne positive analysen nyanseres imidlertid av mer perifert lokaliserte representanter for næringen.

Videre bidrar også den pågående digitaliseringsbølgen til økt aktivitet, og da spesielt innenfor næringsrettet tjenesteyting. Bedriften trenger digital kunnskap og kompetanse og etterspørselen etter denne typen tjenester er i sterk vekst.

Innenfor bygg og anlegg registrerer vi noe lavere optimisme i Finnmark og Troms, mens bygg- og anleggsbedriftene i Nordland bidrar til å tegne et mer positivt bilde samlet sett.

Spørsmål: Hvilke forventninger har du til din bransjes økonomiske utvikling de kommende 12 månedene?

Vi nyter godt av at Nord-Norge er blitt «hott».

Leder for en opplevelsesbedrift i Finnmark

Vi har hatt bonansa innenfor anleggsbransjen helt nord. Dette er nok over og vi må forvente noe nedgang i bransjen.

Adm. Dir. for bygg og anleggsvirksomhet

2W1B1726-RGB

Bedriftene leverer som forventet

Diffusjonsindeks: 49,5

Bedriftene i undersøkelsen svarer i snitt at den økonomiske utviklingen har gått som forventet de siste tre månedene. Tallene indikerer at regionens næringsliv i stor grad har evnet å lese det fremtidsbildet som ble tegnet for en tid siden.

Det er ingen geografisk forskjell i tallmaterialet, men vi ser antydninger til at bedrifter som driver innenfor turisme, opplevelse og oppdrett er mer fornøyde med eget resultat enn gjennomsnittet, mens bedrifter innenfor fiskeindustrien samt bygg og anlegg tenderer til å være mer negative enn gjennomsnittet.

Spørsmål: Hvordan har det økonomiske resultatet i din bedrift utviklet seg de siste tre månedene?

Det har vært en fantastisk vintersesong med «all time high» i februar måned. Det er økningen av utenlandske turister som driver omsetningen opp.

Hotellkjede i Troms

Det går ikke spesielt bra for tiden. Vi har en sterk økning i råvareprisene og får ikke solgt fisken. Bransjen preges av usikkerhet og vi har levert under hva vi selv forventet.

Produsent av salt- og tørrfisk

Vi har lavere aktivitet enn forventet. Dette skyldes i første omgang færre offentlige oppdrag enn hva vi hadde budsjettert med i denne perioden.

Bygg og anleggsbedrift

Omsetningsveksten drives av økt etterspørsel etter digitalisering.

Tjenesteyter fra Nordland

Vi har en enorm etterspørsel, kraftig vekst og god avkastning.

Lakseoppdretter

2W1B6242-RGB

Foto av Susanne Hætta for kbnn:

Vekstanslag for de kommende 12 måneder

Forventet endring i omsetning:

Samlet vekstanslag: 2,4 prosent

Samlet sett venter bedriftene i undersøkelsen en omsetningsvekst på omkring 2,4 prosent de kommende 12 månedene. Anslaget er høyest for bedrifter lokalisert i Nordland, mens bedriftene i Troms og Finnmark demper samlet vekst. Dersom vi ser på nærings-fordelingen i svarene, så forventer bedriftene innenfor fiskeri, industri og tjenesteyting den høyeste veksten, mens varehandel og bygg og anlegg demper samlet anslag. Datamaterialet indikerer ingen forskjeller i vekstanslaget mellom små og større bedrifter.

Spørsmål: Hva er dine forventninger for utviklingen i din bedrift for de kommende 12 månedene? (vurder utviklingen i forhold til de foregående 12 månedene) – Omsetning

Ting kan tyde på at vintersesongen er i ferd med å utvides i begge ender. Vekst i skuldersesongen gjør at omsetningen øker. Slik det ser ut nå så tror vi på fortsatt vekst.

Overnattingsvirksomhet i Troms

Automatisering og digitalisering er driveren for vekst i vårt fagfelt.

Næringsrettet tjenesteyter i Nordland

Det blir antydet at det blir et godt år og at etterspørselen skal opp.

Bygg og anleggsbedrift i Nordland

Vi tror det blir pause i store prosjekter på over 500 millioner og det vil gi noe nedgang i vår region de kommende årene.

Bygg og anleggsbedrift i Troms

Forventet endring i volum

Samlet vekstanslag: 1,7 prosent

I sum melder bedriftene en forventet volumvekst på 1,7 prosent kommende 12 måneder. Volumveksten gir uttrykk for bedriftenes endring i produksjons- eller salgsvolum, og vekstanslaget følger mønsteret som ble skissert over. Høyest forventet vekst finner vi innenfor fiskeri, industri og tjenesteyting, og det mest optimistiske fylket er Nordland.

Spørsmål: Hva er dine forventninger for utviklingen i din bedrift for de kommende 12 månedene? (vurder utviklingen i forhold til de foregående 12 månedene) – Volum

Vi antar en volumvekst på omkring 2 prosent de kommende 12 månedene. Vi vil øke litt samlet sett, men ikke mye.

Næringsmiddelprodusent fra Troms

Vi har 60–70 prosent av virksomheten vår mot offentlige bygg og vi merker en nedgang her i Troms. Nye hotell-prosjekter i Tromsø vil derimot gi økt aktivitet fremover.

Bygg og anleggsbedrift fra Troms

Vi ser en omstrukturering mot større aktivitet i skuldersesongene. Utenlandske turister kommer tidligere og drar senere. Vi venter at dette vil gi en volumvekst på 2–4 prosent de neste 12 mnd.

Overnattingsvirksomhet i Troms

Forventet endring i utsalgspris

Forventet vekstanslag: 1,1 prosent

Bedriftene oppgir i sum en forventet prisvekst de kommende 12 månedene på 1,1 prosent. Høyest forventet prisvekst finner vi denne runden innenfor industrisegmentet og innenfor tjenesteyting. Innenfor eksportrettet industri stimuleres konkurransekraften av en langvarig svak kronekurs, mens hjemmemarkedsprodusentene melder at økte priser i stor grad er kostnadsdrevet. Lavest forventet prisvekst finner vi i denne runden innenfor varehandel og oppdrett. Varehandelsbedriftene melder at hard konkurranse demper prisveksten mens oppdrettsbedriftene melder at prisnivået er såpass høyt at man i dag ikke venter en ytterligere stigning, men heller en reduksjon på noe sikt.

Spørsmål: Hva er dine forventninger for utviklingen i din bedrift for de kommende 12 månedene? (vurder utviklingen i forhold til de foregående 12 månedene) – Utsalgspris

Utsalgsprisen vår er for en stor del kostandsdrevet og vi venter vekst de kommende 12 månedene. Veksten er indirekte drevet av valuta fordi våre leverandører er valuta-sensitive.

Trevareprodusent i Nordland

Vi håper å kunne øke prisene med omkring 3,5 prosent de kommende 12 månedene.

Varehandelsbedrift

Vi venter stabile priser på kort sikt men prisene er såpass høye at vi må forvente prisfall på noe sikt.

Oppdrettsselskap

Forventet kostnadsutvikling

Samlet vekstanslag: 0,8 prosent

Samlet vekstanslag for kostnadsutviklingen de kommende 12 månedene er på 0,8 prosent. Anslaget er høyest innenfor fiskeri og tjenesteytende næringer, mens det laveste anslaget gis av varehandelen. Geografisk fordeling følger samme bildet som i tidligere analyser med Nordland som fylket som forventer høyest kostnadsvekst. Lavest anslått vekst finner vi denne runden i Finnmark. Det er ingen forskjell i anslått kostnadsutvikling mellom mindre og større foretak.

Spørsmål: Hva er dine forventninger for utviklingen i din bedrift for de kommende 12 månedene? (vurder utviklingen i forhold til de foregående 12 månedene) – Samlet kostnadsnivå

Kostnadene skal holdes stabile. Vi jobber kontinuerlig for å holde kostandene så lave som mulig og kjører jevnlige kostnadsreduserende programmer.

Industribedrift i Finnmark

Vi venter en kostnadsutvikling som er i tråd med KPI.

Trevareprodusent

Vi venter at kostandene vil øke med 2–5 prosent. Lønnsveksten alene vil utgjøre 3–4 prosent men vi vet også at strømprisene vil øke.

Hotelleier i Troms

Forventet lønnsomhets­utvikling

Forventet vekstanslag: 2,3 prosent

Konsekvensen av de tidligere presenterte barometre indikerer at bedriftene i Nord-Norge venter å bedre sin lønnsomhet de kommende 12 månedene. Med en forventet volumvekst og en forventning om at prisveksten vil overgå kostnadsveksten, antar denne rundens bedrifter en bedret lønnsomhet på 2,3 prosent de kommende 12 månedene.

Sjømatnæringene og småindustribedrifter er de segmentene som venter høyest vekst, mens varehandelsbedriftene venter stabil lønnsomhet. Det er å bemerke at ingen næringer venter marginfall de kommende 12 månedene. Videre finner vi også at samlet lønnsomhetsanslag er høyere for intervjubedriftene enn for surveybedriftene. Dersom man antar at fortrolige samtaler hvor intervjuobjektet blir utfordret på bedrifts-økonomiske sammenhenger gir et mer korrekt bilde av virkeligheten enn surveydataene, så er anslaget om 2,3 prosent vekst å anse som noe konservativt.

Spørsmål: Hva er dine forventninger for utviklingen i din bedrift for de kommende 12 månedene? (vurder utviklingen i forhold til de foregående 12 månedene) – Lønnsomhet

Vi jobber aktivt med å rasjonalisere og håper dette skal gi utslag på lønnsomheten. Lønnsomheten er altfor lav slik den er i dag.

Bygg og anleggsbedrift i Nordland

Det er superprofitt på oppdrettssiden som følge av gode priser. Vi forventer et forsiktig fall i lønnsomheten som følge av noe økte kostnader.

Sjømatprodusent

I vårt tilfelle vil profitten bli redusert i år. Ikke fordi omsetningen faller eller fordi kostnadene øker, men fordi produktmiksen endres. Vi selger mer av det vi tjener lite på og mindre av det vi tjener mest på.

Næringsmiddelprodusent

Investeringene øker i 2019

Forventet vekstanslag: 1,1 prosent

Rundens respondenter oppgir at de venter å øke samlede investeringer med omkring 1,1 prosent de kommende 12 månedene målt sammenlignet med de 12 foregående månedene. Anslått investeringsvekst er i denne runden høyest innenfor tjenesteytende næringer og innen fiskeri, mens bygg og anlegg venter uforandret investeringsnivå fremover. Varehandel melder i sum at de venter fall i investeringsnivå kommende 12 måneders periode.

Spørsmål: Hva er dine forventninger for utviklingen i din bedrift for de kommende 12 månedene? (vurder utviklingen i forhold til de foregående 12 månedene) – Investeringsnivå

Vi investerer for betydelig beløp og investeringsplanene er lagt for 2019 og 2020. Usikkerhet omkring den mulige særbeskatningen for havbruksnæringen er imidlertid noe forstyrrende og vi har derfor satt investeringstakten noe på vent.

Sjømatprodusent

Investeringsbeløpet de kommende 12 månedene er på ca 120 millioner. Dette er langt mer enn fjoråret og skyldes en strategisk beslutning om utvidet produksjon.

Industribedrift i Nordland

Vår bedrift øker investeringene betydelig de kommende 12 månedene. Dette sier mye om våre forventinger til markedet på noe lenger sikt. Vi investerer for å posisjonere oss og for derved å ta en fremtidig forventet vekst.

Sjømatprodusent

Spørsmål: Hvor stor prosentandel av investerings-beløpet tror du kommer til å tilfalle leverandører fra landsdelen (Nordland, Troms, Finnmark)?

Vi investerer omkring 2,5 millioner i året og 100 prosent av investeringsbeløpet går til lokale tilbydere.

Produsent av tørrfisk og klippfisk

Årlige investeringer ligger på omkring 1 MRD NOK og vi anslår at vi legger igjen et sted mellom 70 og 80 prosent lokalt.

Matfiskprodusent

Dessverre er det en ganske liten andel som tilfaller landsdelen. Dette er fordi det ikke finnes produsenter av slikt utstyr i landsdelen.

Næringsmiddelprodusent

Det ville være rimeligere å bruke leverandører fra Baltikum, men vi velger å bruke lokale firma. Det gir garantier og kvalitet.

Tjenesteyter fra Finnmark

Forventet sysselsettingsvekst

Forventet vekstanslag: 1,39 prosent

Denne rundens bedrifter planlegger å møte størstedelen av den ventede volumveksten på 1,7 prosent med økt sysselsetting. I sum oppgir virksomhetene at de venter å øke bemanningen med omkring 1,4 prosent de kommende 12 månedene.

Forventet sysselsettingsvekst følger samme trend som vi så innenfor aktivitetskapitlet, hvor den største veksten ventes innen fiskerinæringen, industri og tjenesteyting, mens bygg- og anlegg samt varehandel demper samlet vekst. Varehandelen ligger aller lavest og forventer stabil sysselsetting de kommende 12 måneder. Geografisk ventes den største sysselsettingsveksten i Nordland (ca. 2 prosent), mens bedriftene lokalisert i Finnmark venter tilnærmet stabil sysselsetting.

Spørsmål: Hva er dine forventninger for utviklingen i din bedrift for de kommende 12 månedene? (vurder utviklingen i forhold til de foregående 12 månedene) – Antall ansatte

Utfordrende å skaffe kvalifisert arbeidskraft

Et av spørsmålene i undersøkelsen adresserer tilgangen til relevant kompetanse, der bedriftene blir spurt om hvordan de opplever tilgangen på arbeidskraft. I sum svarer 54 prosent av bedriftene at dette oppleves som «vanskelig» eller «svært vanskelig» mens bare 13 prosent oppgir at tilgangen på arbeidskraft er «lett» eller «svært lett». Intervjuene bidrar til å kaste mer lys over tallene, og bildet er relativt variert mellom ulike bransjer og geografier. Vi finner, i tråd med hva man kan forvente, at bedrifter lokalisert i rurale områder har høyere utfordringer med å finne kvalifisert arbeidskraft enn bedrifter i områder med mer urbane trekk. Videre finner vi at virksomheter som har behov for spesialkompetanse sliter mer enn bedrifter som ansetter ufaglært arbeidskraft.

Spørsmål: Hvor vanskelig er det for din bedrift å få tak i kvalifisert arbeidskraft?

Det har hendt at vi ikke har budt på en jobb fordi vi ikke har riktig kompetanse tilgjengelig. Du er avhengig av å ha dyktige folk på rett tid.

Bygg og anleggsbedrift fra Troms

De siste årene har vi klart å rekruttere greit med folk. Dette er først og fremst fordi vi har bygd egne boliger til våre ansatte.

Matfiskprodusent

Det er vanskelig å ansette nye folk her hos oss. Dette skyldes to forhold. Lav arbeidsledighet og en lavtlønnsbransje som er lite konkurransedyktig på lønn.

Trevareindustribedrift

Fagarbeidere er problemet innenfor aquanæringen. Vi forsøker å løse dette gjennom å øke kompetansen på eksisterende arbeidsstokk

Lakseprodusent

Det er svært vanskelig å få tak i faglært arbeidskraft.

Næringsmiddelprodusent i Troms

Vi opplever at det er svært vanskelig å få tak i arbeidskraft generelt i vår region.

Varehandelsbedrift i Finnmark

Våre handelsvarer er nært knyttet til oppdrettsnæringen og vi forventer å øke bemanningen med 8–9 personer. Jeg er likevel usikker på om vi klarer å rekruttere såpass.

Varehandelsbedrift i Nordland

Digitalisering og automatisering gir økt etterspørsel i vår bransje, men vi har lite folk med rett kompetanse. Vi må importere arbeidskraft fordi vi har få IT ingeniører i Nord-Norge

Tjenesteyter i Nordland

Sebastian-herrmann-1399912-unsplash

Foto av Sebastian Hermann / Unsplash

2

Forventninger i offentlig sektor

Ledere i offentlig sektor i nord er optimistiske på landsdelens vegne

Diffusjonsindeks: 75

Virksomhetene i undersøkelsen svarer gjennomgående at de er optimistiske med tanke på den økonomiske utviklingen i landsdelens fremover. Informantene trekker frem positiv utvikling i næringslivet, spesielt innen fiskeri- og havbruksnæringene og tilknyttet virksomhet, samt turisme, som drivere for den antatte veksten.

I sum oppgir 53,1 prosent av virksomhetslederne i offentlig sektor at de forventer noe økonomisk vekst i landsdelen fremover, 43,8 prosent forventer stabil utvikling, mens bare 3,1 prosent forventer noe økonomisk nedgang. Respondentene i offentlig sektor er – uavhengig av optimistiske eller pessimistiske forventninger – moderate; ingen av respondentene i vår undersøkelse forventer henholdsvis stor vekst eller nedgang.

Det er lov å være optimist! Jeg tror på vekst, særlig innenfor sjømatnæringen.

Rådmann (kommune i Troms)

Sjømatnæringen, fiskeri og oppdrett, vil vokse. Fiskeprisene vil holde seg høye.

Rådmann (kommune i Nordland)

Veksten og utviklingen vil fortsette, særlig tilknyttet havbruk og sjømat.

Rådmann (kommune i Troms)

Nordland går godt! Har positive forventninger til utviklingen i dette fylket. Kjenner ikke så godt til situasjonen i Troms og Finnmark.

Rådmann (kommune i Nordland)

Jeg tror landsdelen har alle muligheter framover, og er optimistisk med tanke på utviklingen. Særlig stort er potensialet innen havbruksnæringen, og enkelte steder også innen kunnskapsbasert virksomhet. Når det gjelder statlige overføringer til kommunene tror jeg imidlertid det blir knappe tider framover.

Rådmann (kommune i Finnmark)

Driftsresultat i offentlige virksomheter siste år omtrent som forventet

Diffusjonsindeks: 51,3

De offentlige virksomhetene som inngår i vår undersøkelse leverte siste år netto driftsresultater som i snitt var marginalt bedre enn egne forventninger. Et nokså stort flertall av virksomhetene i offentlig sektor oppga driftsresultatet å være i tråd med egne forventninger (60,1 prosent), mens de resterende virksomhetene fordelte seg omtrent jevnt under og over sine egne forventningsnivåer.

21,3 prosent av virksomhetslederne oppga at netto driftsresultat siste år var bedre enn forventet, 15,2 prosent oppga at resultatet var dårligere enn forventet, mens kun 3 prosent oppga resultatet å være svært mye dårligere enn forventet.

Spørsmål: Hvordan har netto driftsresultat i din virksomhet utviklet seg de siste 12 månedene?

Forventninger for de kommende 12 måneders utvikling i offentlig sektor i Nord-Norge

Forventet utvikling i inntekter

Forventet vekstanslag (brukerbetaling): 0,30 prosent
Forventet vekstanslag (øvrige inntekter): 1,06 prosent

Samlet sett venter de offentlige virksomhetene i undersøkelsen en inntektsvekst på omkring én prosent de kommende 12 månedene. Inntekter fra brukerbetalinger spesifikt forventes å øke med 0,3 prosent.

Forventet endring i brutto driftsutgifter

Samlet vekstanslag: 0,85 prosent

Brutto driftsutgifter betegner en virksomhets utgifter til drift før eventuelle inntekter driften eventuelt genererer, er trukket fra. I offentlig sektor vil forventningene til utviklingen av brutto driftsutgifter si noe om forventet endring av kostnadene knyttet til tjenesteproduksjon og forvaltningsoppgaver. Typisk vil endringer i driftsutgifter være knyttet både til lønnsutviklingen, samt prisutvikling når det gjelder energi, varer og tjenester som benyttes i offentlig sektors drift.

I sum forventer virksomhetene i offentlig sektor i vår undersøkelse en moderat økning av kostnadene det kommende året, men at kostnadsøkningen vil være marginalt lavere enn den forventede inntektsøkningen.

I gjennomsnitt forventer virksomhetene en økning i brutto driftsutgifter på 0,85 prosent de kommende 12 månedene. Flertallet av virksomhetene (45,4 prosent) forventer økning i brutto driftsutgifter, hvorav henholdsvis 24,2 prosent tror at økningen vil være på inntil 2 prosent, 18,2 prosent forventer inntil 5 prosent økning, mens 3 prosent av de spurte forventer en kostnadsøkning på inntil 10 prosent eller mer.

Til sammen 18,2 prosent av virksomhetslederne forventer lavere kostnader de neste 12 månedene, hvorav 15,2 prosent forventer inntil 2 prosent reduksjon i brutto driftsutgifter, og 3 prosent inntil 5 prosent.

Spørsmål: Hva er dine forventninger for utviklingen i din bedrift for de kommende 12 månedene? (vurder utviklingen i forhold til de foregående 12 månedene) – brutto driftsutgifter?

Forventet endring i investeringsnivå

Forventet vekstanslag: 0,82 prosent

Virksomhetene i offentlig sektor i Nord-Norge oppgir i denne undersøkelsen samlet sett en forventet vekst i investeringer de kommende 12 månedene på 0,82 prosent. I intervjuene fra kommunal sektor, viser alle informantene til at en viktig driver bak investeringsvekst er et voldsomt etterslep i vedlikehold av bygg og infrastruktur som har bygget seg opp over tid. Dette utløser behov for renovering og nybygg.

Andre drivere er økt behov for infrastruktur og tjenester, som følge av befolkningsvekst og vekst i næringsliv (herunder nevnes spesifikt sjømatproduksjon og turisme).

Spørsmål: Hva er dine forventninger for utviklingen i din virksomhet for de kommende 12 månedene? (vurder utviklingen i forhold til de foregående 12 månedene) – investeringer.

Vi skal ruste opp en ungdomsskole, bygge et nytt omsorgssenter og en ny ungdomsskole, og sannsynligvis vil vi også bygge en ny cruisehavn. Kommunen har et godt og oppdatert planverk – områder er ferdigregulert. Samtidig går det private næringslivet godt.

Rådmann (kommune i Finnmark)

Drivkreftene (bak økningen i investeringsnivået) er primært ønsker om kvalitativt bedre tjenestenivå, samt økt effektivitet.

Rådmann (kommune i Finnmark)

Kommunen har et voldsomt vedlikeholdsetterslep. I tillegg bygger utviklingen på en vurdering av regionens utvikling; vi tror på vekst, nye arbeidsplasser er på vei!

Rådmann (kommune i Nordland)

Drivkreftene (bak økningen i investeringsnivået) er at vi har en formidabel vekst i sjømatnæringen og en positiv befolkningsvekst, selv om denne er for lav.

Rådmann (kommune i Troms)

I sum oppgir de offentlige virksomhetene i undersøkelsen at omkring 58 prosent av det totale investeringsbeløpet blir liggende igjen i landsdelen. Virksomhetene i offentlig sektor er underlagt regelverket om offentlige anskaffelser, noe som innebærer at alle investeringsprosjekter og innkjøp må være gjenstand for konkurranse. Anskaffelser (herunder investeringsprosjekter) over en terskelverdi må i henhold til regelverket lyses ut på anbud i hele EØS-området. Virksomhetene har derfor i begrenset grad mulighet til å ta hensyn til lokalt og regionalt næringsliv når anskaffelser skal foretas.

Enkelte av informantene vi snakket med oppgir at selv om store nasjonale eller internasjonale aktører ofte vinner større anbud, benytter disse ofte lokale underleverandører i stor grad. Slik kommer likevel en del av de større offentlige investeringene indirekte lokalt og regionalt næringsliv til gode.

Spørsmål: Hvor stor prosentandel av investerings-beløpet tror du kommer til å tilfalle leverandører fra landsdelen (Nordland, Troms, Finnmark)?

Sysselsettingen i offentlig sektor kommende 12 måneder: forventninger om stor grad av stabilitet

Forventet vekstanslag: 0,03 prosent

Virksomhetene i offentlig sektor forventer stabil sysselsetting framover. I sum oppgir virksomhetene at de venter å øke bemanningen med omkring 0,03 prosent de kommende 12 månedene. Et stort flertall av virksomhetene (66,7 prosent) forventer ingen endring i antall årsverk de kommende 12 månedene.

Spørsmål: Hva er dine forventninger for utviklingen i din virksomhet for de kommende 12 månedene? (vurder utviklingen i forhold til de foregående 12 månedene) – Antall årsverk.

Utfordrende å skaffe kvalifisert arbeidskraft innen enkelte sektorer

Diffusjonsindeks: 56,3

Ett av spørsmålene i undersøkelsen adresserer tilgangen til relevant kompetanse – hvor virksomhetslederne blir spurt hvordan de opplever tilgangen på kvalifisert arbeidskraft. I sum svarer 37,5 prosent av virksomhetslederne at dette oppleves som «lett», og samme andel oppgir at tilgangen på arbeidskraft er «hverken vanskelig eller lett». 25 prosent av respondentene i offentlig sektor oppgir at det er «vanskelig» å skaffe kvalifisert arbeidskraft. Intervjuene bidrar til å kaste mer lys over tallene.

Offentlige virksomheter, herunder i særdeleshet kommunene, driver en svært mangfoldig virksomhet. De dekker mange og svært ulike sektor- og fagområder, og de har dermed behov for personale med utdanning innfor forskjellige fagområder, eksempelvis pedagogikk, helsefag, ingeniørfag eller jus. Alle informantene vi har snakket med oppgir at tilgangen på kvalifisert arbeidskraft varierer voldsomt ut fra sektor og fagområde.

De fleste mener det er utfordrende å skaffe tilstrekkelig antall kvalifiserte arbeidere innenfor helse- og omsorgssektoren (sykepleiere, helsesøstre og helsefagarbeidere o.l.), grunnskolen og til dels teknisk sektor (ingeniører). Noen av informantene i kommunesektoren kan fortelle at den vanskelige tilgangen på kvalifiserte helsefagarbeidere og lærere går ut over kommunens økonomi, fordi den blir nødt til å leie inn kompetent arbeidskraft dyrt fra vikarbyråer. Kompetansereformen i grunnskolen opplyses også som en faktor som har gjort det mer utfordrende å oppfylle kravene til kompetanse.

I sum oppgir virksomhetene at tilgangen på arbeidskraft ikke oppleves som en stor utfordring, men at det innenfor enkelte sektorer er utfordrende.

Det er knyttet størst utfordringer til rekruttering av sykepleiere og vernepleiere.

Rådmann (kommune i Finnmark)

Tilgangen på kvalifisert arbeidskraft begrenser oss i den forstand at det utløses merkostnader som følge av at vi blir nødt til å leie inn arbeidskraft fra vikarbyråer.

Rådmann (kommune i Nordland)

Først og fremst gjelder det helsepersonale – sykepleiere og helsefagarbeidere. Det er også iblant utfordrende å rekruttere kompetente lærere. Dessuten gjør kravene i kompetansereformen at vi bruker ressurser på etterutdanning av lærere.

Rådmann (kommune i Nordland)

Austris-augusts-140145-unsplash

Foto av Austris Augusts / Unsplash

3

Metode og datagrunnlag

Metode og datagrunnlag

Forventningsbarometeret består av to ulike datasett.

Det ene datasettet er en survey som ble sendt til 3149 unike e-postadresser. Vi fikk totalt 488 mail i retur fordi e-postadressen ikke var gyldig. Antall som mottok undersøkelsen var derfor 2.661 unike brukere. Totalt mottok vi svar fra 311 respondenter noe som gir en svarandel på 11,8 prosent.

En test av utvalgsskjevhet viser at utvalget ikke avviker vesentlig fra universet av e-postadresser. Størst avvik finner vi den geografiske fordelingen hvor bedrifter i Nordland er underrepresentert med omkring 5.3 prosentpoeng. Tilsvarende er de to øvrige fylkene forsiktig overrepresentert. Øvrige beregninger (om næringstilknytning og bedriftsstørrelse) viser et avvik mellom 0 og 2,5 prosentpoeng. Vi har følgelig ikke korrigert tallmaterialet for skjevhet.

Surveyen er sendt til bedrifter i Nordland, Troms og Finnmark som har oppgitt e-postadressen til Brønnøysundregistrene, har mer enn to ansatte og mer enn 500.000 kroner i årlig omsetning. Bedrifter innenfor jordbruk og skogbruk er ikke tatt med.

Utfra NACE-kode ble bedriftene i universet sortert under bransjene Fiske, fangst og akvakultur (i det følgende omtalt som fiskeri), Industri, bygg og anlegg, Varehandel og Tjenesteyting. Fordelingen ble gjort manuelt etter bransjebetegnelse.

Det andre datasettet er intervjuene i forventningsbarometeret. Disse ble gjennomført over telefon. Informantene er valgt spesielt med tanke på at disse skal ha betydning for sin bransje. Ringelisten inneholder derfor kun de aller største bedriftene i sine bransjer. Totalt bestod ringelisten av 259 bedrifter. Vi har i denne runden intervjuet 40 respondenter fra henholdsvis fiskeri, industri, bygg og anlegg, varehandel og tjenesteyting. Informantene ble tilfeldig utvalgt fra denne listen, men i gruppen fiskeri er flertallet av informantene aktører innenfor akvakultur. Intervjuene fulgte malen fra surveydataene og ble gjennomført som et strukturert intervju hvor intervjueren skrev notater underveis i samtalen. Samtalelengden varierer mellom 15 minutter og 40 minutter. Intervjuenes formål var å få tak i informantens vurderinger knyttet til de ulike temaene og å kaste lys over forhold som vil ha betydning for tolkningen av dataene og å få utdypende vurderinger. Det ble derfor stilt oppfølgingsspørsmål der sammenhenger var uklare og flere ganger ble resultatet interessante samtaler omkring bedriftsinterne- eller bransjerelaterte forhold.

Vi har lovet alle informantene anonymitet, men gjengir utsagn som kan kaste lys over prognoser og forventet utvikling. Vi har derfor gjengitt utsagn fra informantene og samtidig lagt vekt på å anonymisere utsagn så mye som mulig. Da informasjonen som ble gitt i undersøkelsen er sensitive, ble det ikke tatt opptak av samtalene. Etter at intervjuet var over ble det laget et fyldig referat fra samtalen.

De intervjusitatene som presenteres er ikke enkeltstående anekdoter, men uttrykker vurderinger og synspunkter som deles av mange informanter.

Beregning av barometerverdier.
Barometerverdiene er oppgitt enten som diffusjonsindekstall eller som direkte vekstanslag. Diffusjonsindeksen fremkommer som beskrevet side 7. Vekstanslaget fremkommer ved at middelverdien i hver kategori er multiplisert med antall som har krysset av for denne respektive kategorien. Kategorisummene har så blitt summert og delt på antall respondenter. Til sist har tallet fra kvalitativ og kvantitativ undersøkelse blitt vektet like mye slik at verdien blir et kompromiss mellom de to anslagene. NORCE mener at en slik triangulering av kvalitative og kvantitative data er verdifull og hensiktsmessig og at dette øker treffsikkerheten i anslagene.

Kvalitative utsagn
Vi har valgt å ta med utsagn fra intervjuobjektene i undersøkelsen. Hensikten med utsagnene er at disse skal kaste lys over forhold som er av verdi for det aktuelle spørsmålet. Som vi vil se er svarene ikke alltid i overensstemmelse med verdianslaget, og dette skyldes selvfølgelig at verdianslaget representerer en gjennomsnittsverdi. Av hensyn til informantens anonymitet har vi valgt å maksimere anonymitetsgraden i utsagnene.

Grunnleggende for undersøkelsen er at antagelser om fremtiden er usikre. Det innebærer at slike målinger i utgangspunktet hviler på usikkert grunnlag. Det lengste man derfor kan komme med en solid metode er at man kan måle noe usikkert med relativt stor sikkerhet.

Om datainnsamlingen

Datainnsamlingen til Forventningsbarometeret for Nord-Norge ble gjennomført i perioden mars-mai 2019, og undersøkelsen ble avsluttet før algeoppblomstringen Nordland og Troms. Det er å anta at barometerverdiene fra oppdrettsnæringen ville hatt andre verdier i dag enn det hadde for få uker siden.

Forventningsbarometeret for Nord-Norge er delt inn i to deler: et barometer for privat sektor og et barometer for offentlig sektor.

Privat sektor: Vi har beregnet forventningene utfra 351 datapunkter, hvorav 40 punkter fremkommer fra strukturerte intervjuer med bedriftsleder. 311 punkter er fremskaffet via surveydata. De representerer i sum omkring 9500 ansatte i 2017 og en omsetning på 25 MRD NOK i 2017.

Barometerverdiene fremkommer gjennom en vekting av surveydata og intervjudata hvor verdiene vektlegges like mye.

Offentlig sektor: Vi har beregnet forventningene utfra 47 datapunkter, hvorav 11 punkter fremkommer fra strukturerte intervju med virksomhetsledere og 36 punkter er fremskaffet via surveydata. Virksomhetene i offentlig sektor inkludert i Forventningsbarometeret har til sammen så vidt i underkant av 30 000 årsverk.

Gjennom triangulering av survey- og intervjudata er virksomhetsledernes forventninger om utvikling i sektoren og landsdelen kartlagt og analysert. Barometerverdiene som uttrykkes i tallverdier, er basert på surveydata, mens tolkninger av intervjudata er benyttet for å understøtte og utdype analysene.

Alle data er kodet med middelverdien for sin kategori. Presentasjonen av resultatene er basert på de kvantitative dataene, mens tolkning og mulige utdypende forklaringer på tallverdier i størst grad bygger på de kvalitative intervjuene.

Utsagn og kommentarer:

Utsagnene som er gjengitt under hvert delemne baserer seg på notater fra intervjuene. Notatene ble tatt underveis i intervjuet og renskrevet umiddelbart etterpå. Utsagnene er likevel ikke å forstå som direkte sitater, men gir likevel uttrykk for hovedbudskapet slik det fremkom i intervjuet.[1] Av hensyn til anonymitet er vi varsomme med informasjon om den som er avsender av budskapet.

[1] Informantenes sitater fra intervjuene er renskrevet, språklig normert og i enkelte tilfeller noe omformulert med tanke på effektiv formidling. Etter vår oppfatning er likevel budskapsinnholdet i utsagnene bevart.

Les videre

Brexitogbaerekraft

Forventnings­barometeret for Nord-Norge 2019 ekstra: Bærekraft & Brexit

Fokus på bærekraft og miljø er svært viktig for landsdelens ledere, som mener det gir konkurransekraft og betydning for omsetningen. 84 prosent mener at det er viktig å bidra til et bærekraftig miljø. Konsekvensene av brexit vurderes derimot som uviktig, til tross for at konsekvensene av Storbritannias utmelding av EU er uoversiktlige.