Dette er en transkripsjon fra podkasten Nord-Norge i verden. Under finner du en avskrift av alt som er sagt i episoden. Språket kan enkelte steder skille seg fra muntlig tale, men meningsinnholdet er det samme.
Programleder Stein Vidar Loftås har med seg to gjester:
- Stein Windfeldt, direktør i entreprenørforeningen EBA Nord-Norge.
- Carsten Pihl, forbruker- og kommunikasjonssjef i Huseierne.
___
Stein Vidar Loftås: Rentene stiger, inflasjonen stiger, boligbyggingen stopper opp, og nå skal vi på toppen av det hele også bruke penger vi kanskje ikke har, på å gjøre boligene våre mer energieffektive. Hva er det som foregår? Dette er Nord-Norge i verden. Mitt navn er Stein Vidar Loftås.
___
Stein Vidar Loftås: Bygg- og anleggssektoren i Norge, og i Nord-Norge, stålsetter seg for 2024. Tusenvis av arbeidsplasser står på spill når næringen møter lavere etterspørsel etter nye boliger og en reduksjon i investeringer i næringslivet og i offentlig sektor generelt sett. Vi vet at denne næringen sysselsetter mer enn 22.000 mennesker bare i vår landsdel. Det de nå går inn i, er vel mer eller mindre en slags perfekt storm, der ordrebøkene tømmes, samtidig som inflasjonen og høyere renter gir svakere kjøpekraft og dermed lavere etterspørsel etter nye boliger. Hva betyr dette for landsdelen? Det skal vi dykke ned i nå.
Senere i denne episoden skal vi også få høre at nye krav fra EU kan resultere i at du og jeg må ruste opp boligene våre for å gjøre dem mer energieffektive. Men først skal vi snakke om bygg- og anleggssektoren. I den forbindelse har vi fått besøk i studio av Stein Windfeldt. Han er daglig leder for EBA Nord-Norge, som er regionsforeningen for entreprenører i Nordland, Troms og Finnmark. Hjertelig velkommen til oss, Stein.
Stein Windfeldt: Tusen takk.
Stein Vidar Loftås: Vi starter helt på et overordnet nivå. Hvordan er situasjonen for entreprenørene i vår landsdel akkurat nå?
Stein Windfeldt: Akkurat nå... Det er todelt, det må vi si. For bygg og anlegg er det en anleggssektor som egentlig har det temmelig greit, men så har vi byggsektoren. Både boligbygging og andre typer bygg som har det ganske tøft. Vi er kanskje i ferd med å tømme de siste ordrereservene. Jeg ser med stor bekymring på både 2024 og 2025.
Stein Vidar Loftås: Så vet vi jo at bakteppet, med høyere renter, stigende inflasjon – alle har hørt om det, vi har hørt om det lenge. Men hva er grunnen til at det plutselig er blitt så utrolig mye dyrere å bygge?
Stein Windfeldt: Du brukte begrepet ‘den perfekte stormen’. Det har vi også brukt i det siste, men med en kombinasjon av veldig mange ting som traff oss samtidig. Med pandemi, med krig og utfordringer med leveransekjedene, så stiger trelastprisene, stålprisene, betongprisene, energiprisene og nå også lønnskostnadene. Alt det som driver og er viktige innsatsfaktorer i et byggeprosjekt, det har blitt betydelig dyrere siden 2021. Noe har begynt å normalisere seg litt, men vi skal ikke tilbake til det nivået vi var på. Vi ligger nok en 20-25 prosent høyere i byggkostnad enn vi gjorde for bare to år siden.
Stein Vidar Loftås: Og så kommer rentene for de som skal betale for byggingen.
Stein Windfeldt: Ja, og så kommer valutakursene, siden vi importerer veldig mye, så den effekten får vi også merke.
Stein Vidar Loftås: Vi har nettopp lansert en ny rapport på Kunnskapsbanken for Nord-Norge, kbnn.no, og der slår de fast at på nasjonalt nivå så har vi en nedgang på 35 prosent når det gjelder igangsetting av nye boliger sammenlignet med samme tid i fjor. Det er på nasjonalt nivå. I Nord-Norge har nedgangen bare vært tre prosent. Likevel så varsler du nå en krise over bordet. Forklar hvorfor det er bare tre prosent i Nord-Norge?
Stein Windfeldt: Jeg tror det handler litt om tilfeldigheter rundt timingen. Når vi ser på igangsatte boliger i Nord-Norge, er ikke tallene så store uansett, så derfor kan et enkelt stort prosjekt gi store utslag. En opptelling vi gjorde nylig viser at vi har brukt opp de prosjektene som skulle startes, i hvert fall for 2023, og det ligger ikke noe klart for 2024. Så den bråstoppen som har vært lenge i sør, den vil vi nok merke nå rundt årsskiftet.
Stein Vidar Loftås: Rapporten viser at aktiviteten har falt med 58 prosent i Nord-Norge, men økt med 55 prosent i Tromsø og Finnmark, men det er helt midlertidig.
Stein Windfeldt: Ja, det er midlertidig. Jeg tror det er tilfeldigheter. Bare i Tromsø hadde vi to store prosjekter som startet opp nå i 2023. De er snart ferdige, og det er ikke mer planlagt. Vi ser det også på antallet usolgte boliger som nå er historisk høyt.
Stein Vidar Loftås: Ja, det hoper seg opp. Og så er det byggestopp i byene, noe vi ikke har vært vant med. Og hvis det er byggestopp i byene, så er det enda større stopp i distriktene. Hvorfor bygges det ikke i det hele tatt i distriktene i Nord-Norge?
Stein Windfeldt: Det er vel flere elementer. Sentraliseringen har en kraft som har virket i mange år, men i tillegg får vi høyere byggekostnader. Det koster like mye å bygge i distriktene som i byen, og når markedet er tøffere der, er det naturlig at færre tør investere fire-fem millioner i en enebolig når de vet at verdien kan falle med 10-15 prosent med en gang de setter nøkkelen i døra.
Stein Vidar Loftås: Egenkapitalen er tapt etter å vri nøkkelen rundt én gang. Du representerer EBA, og dere har 94 medlemsbedrifter i Nord-Norge, hvis jeg ikke tar feil. Og her er det både store, små og mellomstore bedrifter. Du har allerede vært inne på det, men hva er signalene fra medlemsbedriftene dine når det gjelder konsekvensene av utviklingen vi nå ser?
Stein Windfeldt: Jeg tror det er viktig at vi skiller mellom bygg og anleggsbiten, for mens det er ganske bra i anleggssektoren, er det stopp i byggsektoren.
Stein Vidar Loftås: Ja, si litt mer om forskjellen mellom de to bransjene.
Stein Windfeldt: Anleggsmarkedet er i stor grad drevet av offentlige prosjekter og offentlige budsjetter, og det er mange store samferdselsprosjekter på gang i vår landsdel. En del av dette er knyttet til drift og vedlikeholdsarbeid, som er ganske konstant. Men byggsektoren er mer drevet av renter og konjunkturer, og der ser vi en kraftig stopp. Vi har sett de første permitteringene og oppsigelsene, og venter på de første konkursene. Vi ser ganske mørkt på det neste året, kanskje også ut i 2025 og 2026, før dette kanskje snur opp igjen. Men, som også investeringsstillingen som Kunnskapsbanken har levert tidligere i år viser, ser vi at i det lange løp, frem mot 2030, så skal det investeres 500 milliarder innenfor bygg- og anleggsnæringen i landsdelen. Så det kommer til å ta seg opp igjen. Spørsmålet er hvor mye og hvor lenge vi skal blø og hvor lenge.
Stein Vidar Loftås: Det bli verre før det blir bedre, og det kan vi vel slå fast allerede nå. Men når man begynner med permitteringer, kanskje konkurser og oppsigelser, er det også en fare for at den kompetansen man mister, ikke kommer tilbake igjen. Hvordan ser vi på det, hvis denne perioden med nedgangstider preger oss for lenge?
Stein Windfeldt: Det er kanskje det vi er mest bekymret for. Ser vi tilbake på en tilsvarende krise som vi hadde på 1990-tallet, var en av de store utfordringene at arbeidskraften fant andre måter å tjene penger på og kom ikke tilbake når vi trengte dem. Så den største samfunnsmessige utfordringen nå kan være at hvis Norge skal i gang med bygging igjen om et par år, så har vi kanskje ikke nok folk, og spesielt de dyktigste har funnet seg annet arbeid. Å klare å beholde denne kompetansen over kneika vi er inne i, er kjempeviktig. Men da må vi ha en eller annen form for stimulans av aktiviteten i denne perioden vi er inne i. Vi trenger nå en eller annen form for motkonjunkturpolitikk.
Stein Vidar Loftås: Og da kommer vi til løsningen, for jeg er helt sikker på at dere har klare meninger om hva som bør gjøres nå. Hva er rådene, og hvem er det som bør lytte til disse rådene?
Stein Windfeldt: Det er stort sett myndighetene vi må peke på, og kanskje spesielt de nasjonale myndighetene som har musklene som trengs. Vi har foreslått det vi kaller målrettet boligbygging, der myndighetene kan gå inn og stimulere byggingen. Det er et stort behov for studentboliger, eldreboliger, omsorgsboliger og flyktningeboliger. Mange prosjekter er klare til å starte, og det offentlige kan stimulere aktiviteten ved å øke lånerammene og se på ulike typer tilskudd for å få opp aktiviteten raskt. Dette er samfunnsnyttige aktiviteter som vi trenger, og som vi nå kan få til en billigere penge – i hvert fall – på grunn av en god ledig kapasitet.
Stein Vidar Loftås: Når vi tenker tilbake på pandemien, som føles som kjempelenge siden, men bare for noen år siden, gikk staten inn med målrettede tiltak for å redde de næringene som led verst under pandemien. Og det er samme type tiltak vi nå oppfordrer myndighetene til å vurdere.
Stein Windfeldt: Ja, vi ber om litt av de samme tiltakene. Det er klart at det aller viktigste vi gjør, også for bygg- og anleggsnæringen, er å få orden på renten og inflasjonen. Men vi tenker at vi ikke kan bære hele den byrden alene i vår næring, så vi trenger å stimulere i hvert fall noe aktivitet nå i bygg- og anleggsnæringen, for å unngå for mange permitteringer, konkurser og oppsigelser i det neste halvannet året, kanskje.
Stein Vidar Loftås: Det er egentlig ganske mørke beskrivelser vi snakker om, uansett hvordan du ser på det. Men jeg vet at du, Stein, egentlig er en optimistisk fyr, og du har vært inne på det allerede. Du snakker om at dette er en forbigående fase, men hvis du ser inn i krystallkulen og tenker på boligmarkedet i Nord-Norge, hvordan tror du det vil utvikle seg i årene som kommer?
Stein Windfeldt: Det er grunn til å tro at vi må bygge nye boliger, selv om vi har undret oss over hvorfor vi må bygge så mange. Selv i Troms, hvor folketallet ikke øker så mye, har folk andre boligbehov på grunn av demografiske trender som fortsatt vil være der. Det er satsinger i forsvaret og andre sektorer i nord som kan gi ny aktivitet og behov for nye boliger. Det underliggende markedet er der. Vi må bare komme oss gjennom denne perioden. Jeg tror det er mange spennende ting som vil skje frem mot 2030 og utover det også.
Stein Vidar Loftås: Det blir verre før det blir bedre. Du nevner 2030. Må vi vente så lenge?
Stein Windfeldt: Nei, det tror vi ikke. Noen har spådd en kraftig oppgang allerede i 2025, men det er for optimistisk. Prognosene våre peker på at vi må få rentene og inflasjonen under kontroll. Og kanskje den tøffeste delen, å få inflasjonen ned til to prosent, ligger foran oss før vi ser at normal aktivitet tar seg opp igjen. Vi håper myndighetene kommer inn med noen form for rentekompensasjoner eller økte offentlige tilskudd for å holde næringen i live i mellomtiden.
Stein Vidar Loftås: Vi har gjort det før, og vi håper de gjør det igjen. Tusen takk for at du kunne være med oss, Stein Windfeldt, distriktsleder for EBA i Nord-Norge.
Stein Windfeldt: Tusen takk!
___
Stein Vidar Loftås: Mens byggeaktiviteten går ned, kommer det krav fra EU om at de boligene vi allerede har bygget, må bli mer energieffektive. Hva betyr det? Det skal vi prøve å belyse nå. Vi har fått med oss Carsten Pihl, som er forbruker- og kommunikasjonssjef i Huseierne. Huseierne er en partipolitisk uavhengig og landsomfattende interesseorganisasjon for alle som eier en bolig, boliggård eller borettslag, med hele 220.000 medlemmer talt opp for noen år siden.
Hjertelig velkommen til oss, Carsten!
Carsten Pihl: Takk skal du ha!
Stein Vidar Loftås: Statistikken forteller oss at Norge bruker 140 terawattimer i året på kraftforbruket vårt, og 80 av disse terawattimene går til oppvarming av bygg. Her er det et potensial for å spare, og kanskje vi til og med kan unngå å bygge ny kraft. Men rentene stiger, noe som fører til at boligbyggingen synker, og de boligene vi kunne bygget energieffektivt fra bunnen av, de får vi ikke bygget. Kan du forklare oss først, hvorfor mer enn halvparten av all strøm vi produserer går til oppvarming av hus?
Carsten Pihl: Det har nok først og fremst å gjøre med hvor vi bor. Vi bor i et land som ligger oppe under Nordpolen, for å si det litt enkelt. Det er kaldt store deler av året, og noen steder i landet er det kaldere enn andre. Dermed trenger vi å bruke strøm til oppvarming. I Norge, i motsetning til nesten alle andre land i Europa, bruker vi hovedsakelig strøm til oppvarming; 92 prosent av oppvarmingen er elektrisk. Det er grunnen til at vi bruker så mye strøm til å varme opp bygg.
Stein Vidar Loftås: I resten av Europa bruker de kanskje gass, noe som fører til store CO2-utslipp. Hvorfor er det viktig for oss, som bruker fornybar strøm, å være opptatt av å bruke mindre strøm på husnivå?
Carsten Pihl: Det handler om at vi i dag produserer en viss mengde strøm, og muligheten for å øke produksjonen er ikke så stor. Vi kan øke noe med havvind, vindkraft og andre kilder, men vi kan ikke produsere mye mer strøm i landet. Samtidig trenger vi strøm til transport, industri og landbruk, der det i dag brukes bensin, diesel og olje til fyring. Og da har vi ikke engang begynt å snakke om elektrifiseringen av oljeplattformene. Vi må skaffe denne strømmen fra et sted. Vi kan gjøre en av to ting: Enten kan vi bygge ut mer kraftproduksjon, noe som nesten alltid fører til konflikter, eller vi kan energieffektivisere byggene vi har, noe som både EU-kommisjonen og flere andre anbefaler. Energieffektivisering vil også ha fordeler for de som bor i boligen, siden strømregningen vil bli lavere. Men det vil ta tid å tjene inn investeringen man gjør for å energieffektivisere.
Stein Vidar Loftås: Så hva innebærer egentlig energieffektivisering? Hva må vi gjøre med boligen vår for å forbedre energieffektiviteten?
Carsten Pihl: Mange boliger i Norge er enkle eneboliger bygget mellom 1945 og 1970. Disse er ofte bygget med forholdsvis lite isolasjon i veggene og har kanskje tolagsvinduer som kanskje sist ble skiftet på 1990-tallet. For å energieffektivisere disse boligene, må vi først bytte ut gamle vinduer med nye og mer effektive vinduer. Det er et av de mest effektive enkelttiltakene, ofte anbefalt som det første steget. Deretter kommer etterisolering av taket, enten mot kaldt loft eller direkte under taket, samt etterisolering av vegger for å redusere varmetapet. Hvis det er en grunnmur, må den også isoleres.
Stein Vidar Loftås: Hvis man hypotetisk sett hadde energieffektivisert alle bygg i Norge, hvor mange av de 80 terawattimene kunne vi da spare?
Carsten Pihl: Beregninger som er gjort, og som vi ser på, er knyttet til boliger. Av de 80 terawattimene går mye til næringsbygg også, men på boligmassen anslår man at det er mulig å spare omtrent 10 terawattimer totalt.
Stein Vidar Loftås: Og hva vil det koste?
Carsten Pihl: Det er et godt spørsmål, spesielt når vi ser på kostnadene for en enkeltbolig. For å oppgradere en bolig bygget på 1950-1960-tallet til 2010-standard, som er den siste standarden vi har i dag og som tilsvarer energiklasse C, men som enkelt kan oppgraderes til B, så kan det koste et sted mellom en halv og halvannen million kroner. Kostnadene varierer avhengig av hva som tidligere er gjort, størrelsen på huset, og antall vinduer, blant annet.
Stein Vidar Loftås: Det er mye penger, og selv om du kan spare en del på strømregningen, er det her du først og fremst vil merke besparelsene. Spørsmålet blir da: Hvem skal betale for dette? Spesielt nå i dyrtid, når mange har nok med å få endene til å møtes.
Carsten Pihl: Nei, og det er jo det store spørsmålet. I en prosess for energieffektivisering vet vi jo at det er boligeierne selv som til syvende og sist må betale for å pusse opp og gjøre husene mer energieffektive. Man kan tenke at dette er et bidrag til det grønne skiftet og klimaarbeidet. Men fra Huseiernes side, med støtte fra EU, sier vi at for å få dette til, trenger vi gode insentiver, og de trenger å være ordentlig store og ordentlig gode, slik at vi kan være med på å gjøre jobben. Da har vi foreslått for eksempel momsfradrag på vinduer og isolasjon. Det vil være en stor hjelp, selv om det bare dekker en fjerdedel av prisen. Staten må bidra på dette området.
Stein Vidar Loftås: Hvis vi tar ditt eksempel med at man kan spare opptil 10 terawattimer, kan man se for seg en slags byttehandel hvor pengene man sparer på å ikke måtte bygge ut ny kraftkapasitet, kan man i stedet bruke på å forbedre husene.
Carsten Pihl: Vi tenker jo det, at det er måten å regne på. Og det er jo også sånn nå at, med høy strømpris i Norge, så har jo staten hatt ekstreme inntekter knyttet til salg av gass og spesielt gass, men også en viss grad av olje ut av landet, som staten får store inntekter fra. Så noen av disse pengene går tilbake til oss som bor her, noe vi tenker er fornuftig, nettopp for å få de gulrøttene, for å kunne gjennomføre dette prosjektet, som vi vil ha for å energieffektivisere hele landet, på linje med de kravene som settes her.
Stein Vidar Loftås: Og så sier du at etter å ha isolert, så kan man enkelt oppnå energiklasse C, og så sa du tidligere at det fra energiklasse C til B er et relativt kort skritt. Hva innebærer det skrittet mellom C og B?
Carsten Pihl: En varmepumpe. Så det er faktisk ganske enkelt. Du kan isolere deg opp til C, slik som vi har det i dag, og du kan fortsette med det, men det er enkelt å isolere seg til C. Og så setter du inn en varmepumpe, og da vil du nesten automatisk komme opp i energiklasse B med det vi gjør i dag. Og denne varmepumpen er jo ikke så veldig dyr, den koster et sted mellom 30.000-60 000 kroner, avhengig av hvor mange du trenger. Og varmepumpen vil også, til en viss grad, bidra til å ventilere bygningen. Når du tetter et gammelt bygg, må du også gjøre noe med ventilasjonen, og sørge for aktiv ventilasjon. Så det kommer litt på siden her. Det er flere ting som må på plass. Og så per i dag regnes ikke solceller med i energiklassene, det er noe man må se på i fremtiden, slik at man kan tilføre bygningen strøm.
Stein Vidar Loftås: Men hvis man leser planene til EU, også det som står med veldig liten skrift, så står det et sted at innen 2050 skal alle boliger være i energiklasse A. Er det i det hele tatt mulig i Norge?
Carsten Pihl: Det avhenger litt av hvor definisjonen av energiklasse A lander, tror jeg. Selvsagt kan man bygge helt nullutslippshus, såkalte passivhus, men det er krevende, og det er utfordrende å omgjøre eksisterende bygninger til dette i etterkant. Men i Norge tilfører vi energi, det vil si strøm, fra vannkraft. Og på et punkt i regnestykket for nullutslipp må også vannkraftregnestykket inkluderes, altså den energien vi bruker i boligene våre, som i utgangspunktet er ren. Hvordan den definisjonen blir, er litt usikkert. Det har vært diskutert nå, og i vår europeiske organisasjon er det svenskene som har holdt i denne saken, siden de har samme interesse som oss. Vi har vært mer opptatt av å ha noen mer fleksible planer i forhold til disse europeiske reguleringene. Så må vi se hva som skjer når det kommer til norske implementeringer og forhandlinger om hvordan dette skal gjøres. Og så tror jeg at når vi nærmer oss 2050, vil diskusjonen om hva et energiklasse-A-hus skal være, bli mye større.
Stein Vidar Loftås: Da vet vi hva som er teknisk mulig, og vi forventer klare signaler fra dere til myndighetene våre. Men hva er rådet til boligeiere fra dere? Hva bør vi tenke på? Hva bør vi gjøre i den nære fremtiden?
Carsten Pihl: Jeg tror ikke at de fleste nå må begynne å tenke på hva vi skal gjøre for å energieffektivisere boligen vi bor i. Det er smart å gjøre uansett, på grunn av strømregningen og energikostnadene, som etter en periode med lavere priser, vil begynne å stige igjen. Og det er litt forskjell fra landsdel til landsdel. Men energieffektivisering vil jo være med på å spare penger, så det å begynne å se på hva vi kan gjøre og hvordan vi kan gå frem, er det viktigste. Vi får nesten daglig telefoner fra folk som lurer på om det kommer støtteordninger når vi får momsfritt tak, siden vi har snakket om dette. Og vi kan ikke love noe, det er ganske langt frem til momsfritt tak, men det snakkes mer og mer om energieffektivisering blant politikerne, så det er håp om at vi kanskje kommer dit. Men å ha en plan, å sørge for å vite hvor man står ved å få en energiattest på boligen, kan være en god måte å gjøre det på, og deretter få en veiledning om hva man skal gjøre videre. Og hvis man vet at huset lekker, og vinduene trenger utskifting, så kan det være lurt å allerede nå begynne å tenke på å bytte dem ut.
Stein Vidar Loftås: Gode råd der, tusen takk for at du kunne være med oss, Carsten Pihl, som er forbruker- og kommunikasjonssjef i Huseierne.
Carsten Pihl: Bare hyggelig.
Stein Vidar Loftås: Så det er altså full stans når det gjelder oppstart av nye boliger, og vi hører også at det er utrolig mange boliger ute for salg som ikke blir solgt, noe som er helt naturlig. Rentene stiger, og man vet ikke ennå hvor høye de vil bli, noe som skaper usikkerhet. Dette påvirker, i alle fall kan vi allerede slå fast at det påvirker bygg- og anleggssektoren. Så får vi se hvor ille det blir. Det er jo sånn at når det først begynner en negativ bevegelse, så har den en tendens til å skape ringvirkninger. Og nå hører vi Stein Windfeldt si at man tror det vil bli verre før det blir bedre. Man frykter permitteringer og konkursbølger. Og da er det viktig at de som sitter med, det vi kaller løsninger, de som kan bidra til å skape myke landinger, altså det offentlige, er årvåkne og iverksetter tiltak før alt går ad undas. Så får vi se om det skjer. Vi har et nytt statsbudsjett som er lagt frem og som skal forhandles om og vedtas om ikke så lenge. Man kan jo håpe at det finnes løsninger der, den som lever får se. Og så vet vi at vi som har boliger, altså allerede bygde boliger, etter hvert må fokusere på å energioptimalisere disse. Det er fordi vi bruker for mye strøm til oppvarming, og hvis vi har tettere boliger, så kan det føre til at vi unngår å måtte bygge ut mer strømproduksjon, og her i Nord-Norge vet vi at det ikke er lett å bygge ut ny og fornybar energi. Så til deg og meg og alle som eier en bolig, er det kanskje viktig å huske på at det neste oppussingsløftet du gjør, kanskje ikke bør være nytt kjøkken eller ny bad, men heller nye vinduer. Det vil hjelpe deg med å oppnå en høyere energiattest, noe som nedover veien kan gjøre det lettere for deg, kanskje når du skal selge boligen, og du vil også spare strøm selvfølgelig, og strømprisene kommer i alle fall ikke til å bli lavere med tiden. Mange bekymringer på én gang i denne episoden, men sånn er det her mot slutten av 2023. Det skal bli verre før det blir bedre.
Nord-Norge i verden er en podkastserie produsert av SpareBank 1 Nord-Norge i samarbeid med Helt Digital. Musikken du har hørt er laget av Emil Kárlsen. Mitt navn er Stein Vidar Loftås.
Vi høres igjen i neste episode!
