Nordnorske styrer har flere kvinner enn landsgjennomsnittet, men menn utgjør fortsatt åtte av ti styremedlemmer.

Nasjonale og internasjonale nettbutikker skremmer ikke næringslivet i Alta. De svarer på økt konkurranse med mer samarbeid.

Sjømat, kraftkrevende industri, reiseliv og andre primærnæringer er transportintensive næringer som er særlig viktige i Nord-Norge.

Hva er bærekraft – og hvordan kan bedrifter jobbe med bærekraft?

Har tillit til politikere noe å si for næringslivet? – Ja, mener forsker Jonas Stein.

Hva er egentlig bærekraft – og hvordan kan bedrifter jobbe med bærekraft? Les intervjuet med NHH-forskerne Sveinung Jørgensen og Lars Jacob Tynes Pedersen – og bærekraftsansvarlig Ragnhild Dalheim Eriksen i SpareBank1 Nord-Norge.

Skyhøye flypriser på kortbanenettet gjør det vanskelig for næringslivet i Nord-Norge. Hvorfor er prisene så høye, og hva er konsekvensene?

Les hovedfunnene fra rapporten Næringslivets behov for transportinfrastruktur i Nord-Norge.

Forventnings­barometeret for Nord-Norge viser hva næringslivslederne og ledere i offentlig sektor tror om framtiden i nord.

Forventnings­barometeret for Nord-Norge viser hva næringslivslederne og ledere i offentlig sektor tror om framtiden i nord.

Bærekraft er normalen i ledende selskaper, men næringslivet i Nord-Norge har en vei å gå når det gjelder oppmerksomhet på og kunnskap om klimarisiko.

Nettbutikk-giganten Amazon rykker inn i Sverige – og Norge står for tur. Hva vil konsekvensene være for næringslivet i Nord-Norge? Og er det positiv eller negativt for forbrukerne?

Klimarisiko omtales i litteraturen primært i tre kategorier: fysisk risiko, overgangsrisiko og ansvarsrisiko. I Norge omtales også grenseoverskridende risiko og gjennomføringsrisiko.

Nasjonal transportplan 2025-2036 er nå lagt frem. Hva betyr det for næringslivet i Nord-Norge?

En oppsummering av de viktigste punktene i rapporten.

Hvordan vil den nye naturavtalen påvirke næringslivet i Nord-Norge?

Krigen i Ukraina skaper usikkerhet, kostnadsøkninger og leveringsproblemer for næringslivet i Nord-Norge.

1. juli trådte åpenhetsloven i kraft. Hva betyr loven for næringslivet i Nord-Norge?

Globale maktforhold har stor betydning for Norge som nasjon og for næringslivet nasjonalt, regionalt og lokalt.

Nord-Norge står overfor store utfordringer og endringer. Har vi den ledelsen vi trenger for å manøvrere næringslivet og resten av samfunnet inn i fremtiden?

Hva vil EU-taksonomien bety for Nord-Norge, og hvordan forholder regionens næringsliv seg til de kommende endringene?

I 2023 opplevde mange nordmenn strammere privatøkonomi på grunn av renteøkninger og prisvekst, noe som også påvirket boligmarkedet og næringslivet.

Bedrifter i Nord-Norge får ikke tak i kvalifisert arbeidskraft. Hvorfor utdannes ikke flere med kompetansen næringslivet etterspør?

Hvem eier egentlig næringslivet i Nord-Norge, og hvordan skiller eierskapet seg fra resten av landet?

Først en langvarig pandemi, og så krigen i Ukraina med nye sanksjoner mot Russland. Hvordan står det egentlig til i nordnorsk næringsliv?

Næringslivet i Nord-Norge opplever fortsatt utfordringer i 2024, men det er tegn til en forsiktig optimisme og flere forventer økonomisk vekst.

Det er forsiktig optimisme blant næringslivsledere i Nord-Norge. Gjester er Roy B. Nilssen, Arne Kjell Nyheim og Trude Glad.

Forventnings­barometeret for Nord-Norge viser hva næringslivslederne og ledere i offentlig sektor tror om framtiden i nord og deres syn på den økonomiske utviklingen de siste 3 månedene og forventningene 12 måneder frem i tid. Årets barometer viser negativ utvikling på så å si alle næringslivsparameter som vi har undersøkt.

Hvilke grep kan tas for å øke investeringene i Nord-Norge? Hva kan næringslivet gjøre alene, og hva kan gjøres i samarbeid med offentlige aktører?

FNs bærekraftsmål påvirker politikk, kommuner og bedrifter. Bærekraftsundersøkelsen 2023 analyserer nordnorske aktørers meninger, utfordringer, muligheter, drivere og barrierer for bærekraftig utvikling.

Først en smertefull pandemi. Deretter usikkerhet, kostnadsvekst, klimarisiko og rentehevinger. Forventningsbarometeret for Nord-Norge viser at næringslivet i landsdelen nå stålsetter seg for nedgang de neste 12 månedene.

Veksten i investeringer i næringslivet har de siste fem årene vært betydelig høyere i Nord-Norge enn i Sør-Norge. Men hvem investerer i nord, og er det nok?

Hva mener folk i Nord-Norge om den grønne omstillingen, og er de villige til å endre adferd for å redusere klimaavtrykket sitt?

Mediene skal speile samfunnet, men det er lettere sagt enn gjort. Hvordan påvirker dette samfunnsdebatten i Nord-Norge?

Vi har spurt næringslivet i Nord-Norge om hva de forventer av det kommende året. Gjester er seniorrådgiver i Kantar, Amund Bråthen, og administrerende direktør i PEAB Bjørn Bygg, Gro Skaar Knutsen.

Helsesektoren må innovere og omstille seg som følge av økende behov i en aldrende befolkning og knapphet på ressurser. I hvilken grad ser næringslivet i Nord-Norge muligheter og bidrar til denne innovasjonstakten?

To tredjedeler av personer som fullfører en doktorgrad i Nord-Norge velger å bli i landsdelen. Denne høye andelen bidrar positivt til næringsliv og forskning i landsdelen, og ligger godt over landsgjennomsnittet for akademisk ansatte.

4 av 10 ledere i privat sektor i Nord-Norge mener klimarisiko ikke har strategisk betydning for virksomhetene deres. Samtidig er kjennskapen til EUs taksonomi lav. Hvorfor er det slik, og hva er konsekvensen for nordnorsk næringsliv?

Mineralnæringen i Nord-Norge kan bidra inn i det grønne skiftet med råvarer grønne teknologier etterspør. Infrastrukturbehovet til næringen består i hovedsak av spesialisert utstyr knyttet til hvert enkelt prosjekt.

I Norge dukker det stadig opp nye hydrogen- og ammoniakkprosjekter, og Nord-Norge er med på å drive denne utviklingen.

Forventnings­barometeret for Nord-Norge viser hva næringslivslederne og ledere i offentlig sektor tror om framtiden i nord og deres syn på den økonomiske utviklingen de siste 3 månedene og forventningene 12 måneder frem i tid.

Det er et klart skille mellom de som primært leverer tjenester til husholdningene, og de som stort sett har næringslivskunder. Koronapandemien har skapt store utfordringer for en rekke av yrkesgruppene i sektoren, og det har vært et betydelig fall i aktiviteten.

Bygg- og anleggssektoren klarte seg godt gjennom 2020. Viktige drivere var en offensiv finanspolitikk, lav rente og fortsatt investeringsvilje i de delene av næringslivet som enten har god lønnsomhet eller hvor oppstartede byggeprosjekter måtte fullføres.

Forsvarskommisjonen har lagt fram sin rapport. Hva betyr det for Nord-Norge?

Forventnings­barometeret for Nord-Norge viser hva næringslivslederne og ledere i offentlig sektor tror om framtiden i nord og deres syn på den økonomiske utviklingen de siste 3 månedene og forventningene 12 måneder frem i tid.

På Agenda Nord-Norge samles ledere, tenkere og engasjerte folk. Vi ønsker med samlingen å løfte opp problemstillinger basert på kunnskap - og bruker mulighetene vi har til å handle nytt, langsiktig og strategisk. Sammen med næringslivet, det offentlige og landsdelen.

Det kan bli etableringsboom i kraftintensiv industri dersom alle planer realiseres. Næringen vil i hovedsak bruke sjøtransport fra egne havneanlegg eller industriparker, men etablering av lokale leverandørkjeder avhenger også av god landbasert transport fra Nordland til fabrikker i Sør-Norge, Sverige og Finland.

Kunnskapsbanken for Nord-Norge har publisert en omfattende rapport om infrastrukturen i Nord-Norge.

Veksten i oppdrettsnæringen skaper i alle scenarioer kraftig vekst i lastebiltransport ut av Nord-Norge frem mot 2035.

Vekst i reiselivsnæringen frem mot 2035 vil gi økt press på flyplasser, cruisehavner og populære veistrekninger, men infrastrukturutfordringene er relativt små. På lengre sikt kan endringer i teknologi og klima kraftig endre både Nord-Norges reiseliv og dets transportinfrastrukturbehov.

Vi forventer at handelsnæringen vil ha lav til moderat vekst fremover. Infrastrukturbehovet knytter seg særlig til overgangen til nullutslippsformer for transport, og tilgang til tilstrekkelig god lade- og fylleinfrastruktur i Nord-Norge.

I 2005 ble Norge et foregangsland for kjønnssammensetningen i styrerommene til allmennaksjeselskaper (ASA). Da kom kravet om at hvert kjønn skal være representert med minst 40 prosent. 15 år etter den ble innført rår det fremdeles uenighet om den har ført til økt likestilling i næringslivet.

De mest sentrale infrastrukturutfordringene knytter seg til å ruste veinettet for den store lastebilveksten som vil komme, det gjelder særlig fjelloverganger, grenseoverganger og ladeinfrastruktur.

Russlands brutale invasjon av Ukraina ryster verden. De menneskelige lidelsene er enorme, og Vesten reagerer med å innfører omfattende sanksjoner mot Russland. Hva er konsekvensene av sanksjonene for Russland – og Vesten?

Vekst i reiselivsnæringen vil føre til økt press på flyplasser, cruisehavner og populære veistrekninger.

Hvorfor bry seg om tillit? Hvorfor bør vi bry oss om tilliten i samfunnet vårt er lav eller høy? Svaret er at tillit er avgjørende for et godt samfunn og for å utvikle et godt næringsliv. Men hvorfor er tilliten til politikerne våre lavere i Nord-Norge enn resten av landet?

Har alle de samme forutsetningene for å ta grønne valg og bidra til den grønne omstillingen?

Gutter er oftere skoletapere, og topper listene over selvmord, kriminalitet og dødsfall på grunn av narkotikabruk. Er det likestillingen som har gått for langt?

Nordnorske selskap med kvinner i styret er 25 prosent mer lønnsomme enn styrer hvor det kun er menn.

Barometer 2020x inneholder svar fra 574 unge voksne (18-34) og skal gi næringslivet, lokale og nasjonale myndigheter et godt kunnskapsgrunnlag for beslutninger som påvirker unge voksnes livsvalg. Ved å gjennomføre spørreundersøkelser og workshops over tid gir Barometer 2020x et unikt innblikk i de mest sentrale utfordringene og mulighetene i nord.

Næringslivet i Nord-Norge er sterkt rettet mot eksport av varer og tjenester til utlandet. Dette har sikret fart i den nordnorske økonomien og skjermet landsdelen i perioder som har vært preget av nasjonal oppbremsing. Samtidig gjør det landsdelen sårbar for økonomisk uro og nedgang i andre deler av verden, og i dette tilfellet: brexit.

Forventnings­barometeret for Nord-Norge viser hva næringslivslederne og ledere i offentlig sektor tror om framtiden i nord og deres syn på den økonomiske utviklingen de siste 3 månedene og forventningene 12 måneder frem i tid. En klar overvekt av de offentlige virksomhetene i undersøkelsen svarer at de forventer nedgang i den økonomiske utviklingen i landsdelen fremover.

Det stilles stadig større krav til bærekraftige næringsbygg. Hvordan påvirker dette planlegging, bygging, etterspørsel og priser for leie av næringsbygg i Nord-Norge? Finnes det lokale, regionale og nasjonale forskjeller? Hvilken rolle har det offentlige for å få til endringer i bærekraftige løsninger i bygg?

Unge voksne og personer med utenlandsk bakgrunn er betydelig underrepresentert i lokalpolitikken i Nord-Norge. Samtidig øker kvinneandelen i nordnorske kommunestyrer.

Klimakrisen har skapt et behov for omstilling mot et lavutslippssamfunn, og grønn industriutvikling krever arealendringer som legger press på naturen. Hvilke dilemma ligger til grunn for klima- og miljøtiltak i landsdelen?

I denne episoden av Nord-Norge i verden skal vi bli bedre kjent med Sigrid Ina Simonsen (38), som 15. september ble ny regiondirektør i NHO Arktis.

Nord-Norge har en lavere vekst i antall arbeidsplasser sammenlignet med Sør-Norge. Forskjellen er størst innen offentlig sektor.

Det er de næringene med størst verdiskaping som det settes søkelys på i årets konjunkturbarometer, da disse har stor betydning for den økonomiske aktiviteten i landsdelen.

Konferansen er nå fullbooket, men kan følges på stream (se litt lengre ned på siden).

Pandemien gjorde at vi i fjor måtte avlyse Agenda Nord-Norge på kort varsel. Derfor er det ekstra gledelig å invitere til årets Agenda Nord-Norge, 8. og 9. november i Tromsø.

Her er noen av hovedfunnene fra Forventningsbarometeret for Nord-Norge 2023.

SpareBank 1 Nord-Norge lanserte Konjunkturbarometer for Nord-Norge 2021 tirsdag 9. november.

Alle snakker om data. Data er gull når det blir tilgjengeliggjort og brukt, for det er ikke noe poeng med data i seg selv. La oss tenke på data som om det er veier. Vi bruker data for å ta beslutninger, akkurat som vi navigerer langs veiene for å komme til destinasjonen vår.

Den krevende smittesituasjonen i Tromsø og de nye smitteverntiltakene gjør at konferansen med over hundre tilreisende deltakere ikke kan gjennomføres som planlagt.

Andelen bedrifter som mener klimarisiko har betydning for de strategiske valgene de gjør faller, og er det laveste som er målt i Forventningsbarometeret for Nord-Norge. Hvorfor er det slik?

Et attraktivt Nord-Norge skapes av folket som bor, jobber og lever i nord. Skal vi lykkes i årene som kommer må vi bli enda flinkere til å se sammenhengen mellom bo- og arbeidsmarkedene.

Netthandelen vokser kraftig i hele landet, og ingen handler mer på nett enn folk i Nord-Norge.

Fredag 6. oktober la regjeringen frem forslag til statsbudsjett for 2024. Hva betyr det for Nord-Norge?

Hva er viktig for at unge voksne i Nord-Norge skal få bedre folkehelse?

I 2022 opplevde Norge stigende inflasjon, økte renter og innhenting av den økonomiske aktiviteten etter pandemien.

Én av tre bedrifter i Nord-Norge har kjennskap til EU-taksonomien – men det er delte meninger om klassifiseringssystemet.

Hva er fremtidsvisjonen og drømmen for utvikling i Nord-Norge? Og hvordan skal vi unngå intern kamp om ressursene? Hvordan kan vi bedre samarbeide?

Krigen i Ukraina påvirker også offentlig sektor i Nord-Norge blant annet gjennom økte kostnader, fokus på beredskapstjenester og en økning i antall flyktninger.

Les forordet til årets konjunkturbarometer fra konsernsjef Liv B. Ulriksen i SpareBank 1 Nord-Norge.

Nord-Norge går glipp av 580 millioner kroner på grunn av nedgangen i antall cruiseturister under koronapandemien.

I statistikkbanken til SSB kan man finne oversikter over sysselsatte i ulike næringer og sektorer, for alle kommunene i Norge. En lovendring har nå gjort at jo mer detaljert informasjon man henter ut, jo større blir feilmarginen.

Det var 6139 personer som pendlet inn til landsdelen i 2019 for å arbeide.

Hvor viktig er boliger og næringsbygg for klimaomstillingen? Og er kravene til omstilling i bilbransjen realistiske?

Hvordan står det egentlig til med klimaomstillingen i offentlig sektor i Nord-Norge?

Norge opplever, i likhet med mange andre land, at økonomien er preget av høy aktivitet og få ledige arbeidskraftressurser. Det kraftige tilbakeslaget i 2020 som følge av koronapandemien ble raskt innhentet.

Både private og offentlige virksomheter har behov for påfyll av kompetanse i årene som kommer. - Hvordan var utviklingen gjennom 2020 med hensyn til befolkningen, og hvordan kan det se ut i fremtiden?

Mange næringsaktører i Nord-Norge har behov for mer kunnskap om EU-taksonomien og dens konsekvenser for egen virksomhet.

Hva er status for Nord-Norge akkurat nå? Hvordan kan landsdelen stille sterkere når prioriteringene og de vanskelige valgene blir tatt?

Verdensøkonomien er i ferd med å kjøles ned. Prisvekst, krig og logistikkutfordringer trekker ned vekstutsiktene, noe som også vil påvirke landsdelen fremover.

Fikk du ikke tak i billett? Eller vil du bare se foredragene på nytt? Her har vi samlet video av foredragene fra årets Agenda Nord-Norge i Bodø.

Aktiviteten i bygg- og anleggssektoren ble i stor grad opprettholdt i 2020. Mye arbeid på allerede inngåtte kontrakter ga nok et år med høy kapasitetsutnyttelse. Utsiktene tilsier høyt og stabilt aktivitetsnivå framover.

Et lite øysamfunn med kraftig befolkningsvekst. Er det mulig å kopiere suksessen til Frøya kommune for kommuner i Nord-Norge?

Russland og Nato rasler med sablene på grensen til Ukraina. Hva har skjedd, og hvordan påvirker det oss i Nord-Norge?

2020 ble et økonomisk unntaksår på grunn av de omfattende virkningene av koronapandemien. Krisen ble sammenlignet med børskrakket i 1929, men effektene er på mange måter større, fordi verdensøkonomien er langt tettere integrert gjennom global handel.

25 prosent av all verdiskaping i Nord-Norge er generert av havet. Globalt er den tilsvarende andelen på knappe 2,5 prosent. Det er all grunn til å forvente at vi her i nord vil bli enda mer avhengige av havets verdier i årene som kommer.

I første halvår 2019 hadde Nord-Norge en nedgang i befolkningen på over 1.000 innbyggere. Samtidig er nordnorske ledere bekymret for tilgangen til kvalifisert arbeidskraft, og våre to nordnorske universiteter rapporterte i år en nedgang i antall søkere. Er dette et forvarsel på hva vi har i vente i årene framover, eller kun midlertidige utfordringer?

Under har vi samlet viktige hovedpoeng med nordnorsk fokus.

Mens de fleste andre næringer i stor grad opererer som normalt, kjennetegnes fortsatt reiselivet av lavere etterspørsel og aktivitet. Det er tegn til gradvis bedring selv om bestillingene er lavere enn i et ordinært år.

Koronapandemien har hatt store konsekvenser både for sentrale næringer og for eksportøkonomien i nord. Regionreformen er under utrulling og konkretisering. Hvor lenge pandemien vil vare, vil også påvirke den aktive utviklingen av nasjonale og statlige satsinger og infrastruktur i Nord-Norge.

Færre bedrifter i Nord-Norge vektlegger klimarisiko i sine strategiske valg. Økonomisk usikkerhet fører til mindre fokus på klimakrisen.

Godt utbygd infrastruktur er avgjørende for bosettingen og næringsutviklingen i Nord-Norge. Denne rapporten tegner et øyeblikksbilde av statusen for utbygging av digital infrastruktur i Nord-Norge, og synliggjør mulige problemstillinger knyttet til infrastrukturen på kort og mellomlang sikt.

Offentlig sektor har noe bedre kjennskap til taksonomien enn privat sektor.

I landsdelen foredles en rekke råstoff som eksporteres til andre regioner og land. Produksjonen og transporten gir en betydelig verdiskaping og sysselsetting, men samtidig er det utslipp forbundet med aktiviteten.

Nord-Norge har den største utfordringen med å få tak i tilstrekkelig og riktig kompetanse ut fra bedriftenes behov.

Klimarisiko er blitt viktigere for bedrifter i Nord-Norge gjennom 2023.

Bygg- og anleggssektoren er konjunkturfølsom, men det er en forsinkelse i forhold til når endringer i omgivelser gir utslag i aktiviteten. Det er først når allerede avtalte prosjekter er avsluttet, at effekten virkelig vises.

På slutten av 2021 var det samlede inntrykket at både verden og Norge var på god vei ut av pandemien. Selv om nye virusvarianter og forsyningsproblemer bidro til midlertidig brems av økonomisk vekst mot tidligere nivåer, var det kraftig gjeninnhenting gjennom 2021 og utsikter til normal vekst de nærmeste par årene.

Store deler av verden står overfor en demografisk utvikling med en større andel eldre innbyggere. Levealderen har økt, blant annet som følge av bedre helse, lengre utdanning og økt velstand.

FNs klimapanel har gjennom sine rapporter satt søkelys på klimagassutslippene og de negative konsekvensene av for svake tiltak. 2022 har vært et år preget av en rekke, dels samtidige hendelser, med enorme direkte og indirekte konsekvenser.

Her er hovedfunnene fra årets konjunkturbarometer for Nord-Norge.

Det er fortsatt høy aktivitet i bygg- og anleggsnæringen i landsdelen, selv om nivået målt i igangsatte kvadratmeter falt noe fra 2017 til 2018.

Dette er en transkripsjon av det som ble sagt i episoden om Forventningsbarometer for Nord-Norge. Gjester er seniorrådgiver i Kantar, Amund Bråthen, og administrerende direktør i PEAB Bjørn Bygg, Gro Skaar Knutsen.

Analysen viser at de aktørene som merker forbrukernes krav til miljø og bærekraft mest, også i størst grad er de som har en tydelig og uttalt bevissthet om klimarisiko, og da overordnet omstillingsrisiko.

Inflasjon, lav kronekurs og stigende renter gjør fortsatt situasjonen krevende for mange bedrifter i Nord-Norge.

Andøya Spaceport tar en ledende rolle i Europas romkappløp og kan bli et kraftsenter for vekst og innovasjon i Nord-Norge. Med planer om opptil 30 oppskytinger i året, ser landsdelen mot en lys fremtid i en raskt voksende global næring.

– Russisk etterretningsaktivitet er ikke et nytt fenomen, men måten de opererer på har utviklet seg og utgjør en stadig større trussel mot vår sikkerhet, sier seniorrådgiver i Politiets sikkerhetstjeneste (PST) Nordland, Morten Mossin.

Til tross for pandemi, nedstengninger og restriksjoner faller antall konkurser i Nord-Norge. Hva er årsaken, og hvilken utvikling kan vi forvente de neste årene?

Les forordet til årets konjunkturbarometer fra konsernsjef Liv B. Ulriksen i SpareBank 1 Nord-Norge.

Her er ekspertenes fem tips for å minimere risikoen for å bli rammet av løsepengevirus.

Stigende inflasjon og geopolitiske spenninger har skapt økonomiske utfordringer globalt. Sentralbankenes respons og fremvoksende økonomier som India spiller en nøkkelrolle i årets økonomiske bilde.

Klimarisiko for næringsvirksomhet i Nord-Norge vil komme av både eksterne og interne drivere som følge av at vi er en del av en globalisert verden med grenseoverskridende handel, politikk og leverandørkjeder.

Antall konkurser i Nord-Norge er på vei tilbake til nivået før pandemien. En svakere økonomisk utvikling, bortfall av tiltakspakker og en økning i antall inkassosaker kan gjøre at høsten blir tung for mange virksomheter.

Reiselivet i landsdelen hadde ved inngangen til 2020 lagt bak seg et tiår med vedvarende vekst. Inngangen til 2020 startet også veldig bra, men i mars kom vendepunktet. Mange spør seg nå hvordan reiselivet i Nord-Norge vil se ut i årene som kommer.

Gjennom sommeren 2021 hentet den økonomiske aktiviteten i Norge seg inn og passerte nivået før koronapandemien.

Kraftforbruket i landsdelen vil øke mye raskere enn kraftproduksjonen. Dette innebærer at det regionale kraftoverskuddet kan forsvinne innen 2030.

God og forutsigbar tilgang til fornybar energi har vært avgjørende for samfunns- og industriutviklingen i Nord-Norge så vel som i resten av landet.

Les forordet til årets konjunkturbarometer fra konsernsjef Liv B. Ulriksen i SpareBank 1 Nord-Norge.

Dersom du bodde i en nordnorsk kommune i perioden 2015-2019, ville du ha opplevd at mange venner og bekjente flyttet ut. Men i samme periode kom det også mange nye fjes flyttende til kommunen.

Kommuner i Nord-Norge har store verdier investert i kraftbransjen. Men hvordan forvaltes disse eierskapene? Har kommunene en bevisst strategi for eierskap i kraftbransjen – og hvordan benyttes overskuddet?

Kritikere har kalt han en britisk Donald Trump, men med langt større ordforråd. I juli 2019 ble han Storbritannias nye statsminister. Hva vil dette ha å si for landets forhold til EU? Og hva skjer nå?

Hans Christian Kaurin Hansson har et hjerte som brenner for Nord-Norge, og nå vil han være med på å forme Nordlands fremtid. I august ble han ny regiondirektør i NHO Nordland.

Mangelen på arbeidskraft ble redusert under koronapandemien, på grunn av lavere aktivitet og nedbemanninger. Samtidig var det stor forskjell mellom næringene og også mellom fylkene.

Andelen kvinnelige ordførere i Nord-Norge er mer enn doblet siden 2003. Nå er andelen rekordhøye 37,5 prosent.

Kun 45 prosent av bedrifter i Nord-Norge sier klimarisiko har betydning for deres strategiske valg.

Privatøkonomi er viktig for samfunnsutviklingen, og det er en klar sammenheng mellom inntekt og helsetilstanden i befolkningen. Har vi et konkurransedyktig lønnsnivå i landsdelen, og hva har skjedd med forskjellene mellom fattig og rik?

Inntektene fra Airbnb i Nord-Norge passerte i januar 53 millioner kroner. Det er en vekst på 60 prosent sammenlignet med januar i fjor.

I Nord-Norge er det 29.000 personer som har fullført en lang høyere utdanning.
Av disse bor en tredel i Tromsø.

Inntekter fra naturressurser gir store bidrag til kommunekassen i mange av landsdelens kommuner. Samtidig er det store forskjeller som gjør at nabokommuner kan ha betydelige forskjeller i inntektsgrunnlag, avhengig av hvilke naturressurser de forvalter.

Det er stor variasjon mellom bransjer og virksomheter i privat sektor når det kommer til vektlegging av – og arbeid med – klimarisiko.

FNs klimapanel spisser ordbruken og kommer med nye scenarier for globale klimaendringer. Denne artikkelen oppsummerer hovedfunnene i klimapanelets sjette rapport, og ser på hva den har å si for Nord-Norge.

For å realisere grønn vekst må økonomisk vekst balanseres med kutt i klimagassutslipp, hvor karbonproduktivitet blir en sentral målestokk for suksess.

Å forstå, analysere og rapportere på klimarisiko setter selskapene i stand til å håndtere risiko og være bedre forberedt på disrupsjon.

Offentlig sektor har først og fremst oppmerksomhet på fysisk klimarisiko.

Det estimeres en betydelig økning i kraftforbruket i Nord-Norge frem mot 2030. Men det er usikkerhet knyttet til hvor raskt og hvor mye forbruket vil øke.

Dette er en transkripsjon av det som ble sagt i episoden om den høye kronekursen. Gjester er finansdirektør i SpareBank 1 Nord-Norge, Bengt Olsen, og administrerende direktør i Nordnorsk Reiseliv, Trond Øverås.

Strømprisene gikk mot slutten av 2021 gjennom taket. Hvorfor er strømprisene så høye? Les intervjuet med administrerende direktør i Ishavskraft, Stig Hanssen, og kommunikasjonssjef i Statnett, Christer Gilje.

Hanne Karoline Kræmer tok 1. januar over som konsernsjef i SpareBank 1 Nord-Norge. I denne episoden av Nord-Norge i verden forteller Kræmer om sin bakgrunn og visjoner for banken.

I underkant av 60 prosent av netto jobbvekst kom i Tromsø og Bodø, som også fikk nærmere 45 prosent av de nye jobbene i privat sektor.

Offentlig sektor er klart mer optimistisk om landsdelens utvikling enn før, men anfører et lite forbehold om den globale situasjonens innvirkning.

I desember 2022 ble verdens ledere enige om en ny historisk avtale for naturen som innebærer at 30 prosent av all natur i verden skal beskyttes eller bevares innen 2030. Hvordan vil den nye internasjonale naturavtalen påvirke Nord-Norge?

Byene vokser og det blir færre i arbeidsfør alder. Her er de viktigste endringene i Statistisk sentralbyrås nye befolkningsframskriving fram til 2050.

Etter en befolkningsvekst i 2010-årene har inngangen til 2020-årene vært langt svakere for landsdelen. Perioder med negativ befolkningsutvikling har landsdelen hatt flere ganger før, og disse har alltid blitt etterfulgt av gode vekstperioder. Vil nedgangen snu til vekst også denne gangen?

Innen offentlig sektor svarer 20 prosent at klimarisiko har en stor eller svært stor betydning for deres strategiske valg.

På få år har strømmene av arbeidstakere til og fra Nord-Norge endret seg betydelig.

Handelskrigen mellom verdens to største økonomier vil kunne få betydelige konsekvenser for norsk og nordnorsk økonomi og eksport.

Russland og Nato rasler med sablene på grensen til Ukraina. Hva har skjedd, og hvordan påvirker det oss i Nord-Norge? Les intervjuet med russlandsekspert og Nordlys-journalist Amund Trellevik og næringsrådgiver i Barentssekretariatet, Jenny Spring.

Kraftintensiv industri vil i hovedsak benytte sjøtransport fra egne havneanlegg eller industriparker, men etablering av lokale leverandørkjeder avhenger også av god landbasert transport fra Nordland til fabrikker i Sør-Norge, Sverige og Finland.

Næringsstrukturen i landsdelen med betydelig industri og petroleumsvirksomhet gir store utslipp i form av klimagasser. I tillegg gir spredt befolkning og eksportorienterte næringer vesentlige utslipp som følge av at transportbehovet er stort.

Her er en transkripsjon av podkasten Nord-Norge i verden, episode 12: Alt du må vite om løsepengevirus.

Vi har identifisert 1.177 investeringsobjekter som sammen med fremskrevne kommunale investeringer og investeringer i boliger utgjør 779,3 milliarder kroner de neste 8 årene (2019-2026). Dette er høyere enn fjorårets estimat for samme periode. Boliginvesteringene er største bidragsyter, men også andre private aktører og offentlige sektor ruster opp landsdelen med store prosjekter.

Offentlig sektor forventer strammere økonomi det kommende året, og mange planlegger å skru opp prisene på offentlige tjenester for å balansere budsjettet.

I eiendomsbransjen inngår byggenæringen, profesjonelle eiendomsinvestorer og en entreprenørsektor med bygg- og anleggsaktører. I Nord-Norge hadde næringen en verdiskaping på over 51 milliarder kroner i 2019 og sysselsetter mer enn 28 000 personer (SSB, 2020).

Forventnings­barometeret for Nord-Norge er basert på undersøkelser. Her er en beskrivelse av metode og datagrunnlaget som er brukt i 2023-utgaven.

Bygg- og anleggssektoren i Nord-Norge står overfor sitt laveste igangsettingsnivå på et tiår. Situasjonen er kritisk for mange virksomheter, og renteutviklingen er avgjørende for aktivitetsnivået.

Strømnettets kapasitet spiller en nøkkelrolle i å realisere Nord-Norges potensial for industriell vekst.

Det forventes vekst i bygg- og anleggsnæringen, men transportbehovet er knyttet til enkeltprosjekter og lokasjon varierer.

Hvilken type bolig bor folk i Nord-Norge i nå, og er det noen sammenheng mellom forventet demografiutvikling og boligbehovet framover?

Vi har identifisert mer enn 2.100 investeringsobjekter i Nord-Norge, som sammen med fremskrevne kommunale investeringer og investeringer i boliger utgjør 1.036 milliarder kroner de neste åtte årene (2022-2029). Dette er 257 milliarder høyere enn estimatet for tilsvarende periode fra tellingen i 2019.

Kan fjernarbeid bidra til at flere nordnorske virksomheter får tak i arbeidstakerne de ønsker seg?

Uten ukrainske flyktninger ville Nord-Norge hatt en rekordstor nedgang i folketallet i fjor. Fødselsunderskudd, svakere arbeidsplassvekst og utflytting er noen av årsakene.

Det er potensial for å realisere om lag fire TWh landbasert vindkraft og 13 TWh havvind i Nord-Norge. Økningen i vannkraft og solkraft vil være forholdsvis lavere.

Til tross for rik tilgang til vannkraft står industrivirksomheter for over halvparten av klimagassutslippene fra Nord-Norge.

Her er hovedfunnene fra årets konjunkturbarometer for Nord-Norge.

Nord-Norge har hatt høyere vekst i verdiskaping enn resten av landet de siste ti årene. Hvor kommer Nord-Norges kraftige vekst i verdiskaping fra, og hvilke næringer har de fem siste årene vært viktigst i landsdelen?

Hvordan ser utsiktene for investeringer i Nord-Norge ut fremover? Hva bør vi forvente av forretningsmuligheter de neste fem til ti årene?

Parallelt med demografiske endringer møter vi nye krav og forventninger. FNs 17 bærekraftsmål er for lengst løftet opp på agendaen i mange private og offentlige virksomheter så vel som hos privatpersoner.

I første halvår 2019 hadde Nord-Norge en nedgang i befolkningen på over 1000 innbyggere. Nedgangen var størst i Troms, men innbyggertallet falt også i Finnmark og Nordland. Samtidig er nordnorske ledere bekymret for tilgangen til kvalifisert arbeidskraft.

2024 har så langt ikke gitt noen dramatisk utvikling i antall konkurser i Nord-Norge.

Lav rente har gjort at korona-året 2020 ble en «boligfest» for mange boligeiere, men for de som står utenfor boligmarkedet fortoner virkeligheten seg litt annerledes.

Fokus på bærekraft og miljø er svært viktig for landsdelens ledere, som mener det gir konkurransekraft og betydning for omsetningen. 84 prosent mener at det er viktig å bidra til et bærekraftig miljø. Konsekvensene av brexit vurderes derimot som uviktig, til tross for at konsekvensene av Storbritannias utmelding av EU er uoversiktlige.

Befolkningsnedgang og færre unge i alderen 20-29 år er dårlig nytt for landsdelen, men kan koronapandemien være det som snur utviklingen i nord?

I 2018 hadde utenlandske selskaper og investorer totale eierinteresser verdt 16,7 milliarder kroner i Nord-Norge.

Over 15.000 unge i Nord-Norge bor i kommuner uten treårig videregående utdanningstilbud. Denne rapporten belyser blant annet den demografiske utviklingen, valg av studieretninger og frafall fra videregående skoler i nord.

Et betydelig klimaavtrykk gjennom utslipp og avfall preger bygg- og anleggsnæringen. Hva skal til å for å realisere ambisjonene for en sirkulær byggenæring?

Mange mener mye om unge voksne – for eksempel hvor de vil bo, hva de vil jobbe med, og hva de er opptatt av. Barometer X tar de unge på alvor og har spurt hva de mener.

Åpenhetsloven stiller direkte krav til større virksomheter, men også leverandørene deres vil bli berørt av loven.

Les intervjuet med Jeanette Gundersen og Hans Klaussen fra episoden om Barometer 2022X.

Det er store begrensninger knyttet til å øke kraftproduksjonen i Nord-Norge frem mot 2030. Sammenlignet med forbruksveksten forventes en betydelig lavere vekst.

Vi bygger mindre i Nord-Norge, og vi må tilbake til 2011 for å finne et lavere antall igangsettinger enn i fjor. – Situasjonen er alvorlig, mener banksjef Christian Overvaag i SpareBank 1 Nord-Norge.

Pandemien økte fokuset på innovasjon – og antallet nyetableringer vokser kraftig over hele landet. Men hvorfor skjer dette – midt under en krise? Les intervjuene med Anette Mellbye, Tina Gjøvik og Simon Brink.

Investeringsviljen i Nord-Norge frem mot 2030 faller. Nedgangen kan forsterkes av kraftig prisvekst, høye renter og økonomisk usikkerhet.

I Nord-Norge består sjømatnæringen av fiskeri, havbruk, nye marine næringer, fiskeforedling og leverandørindustri. Næringen stod i 2016 for 16 prosent av verdiskapingen i regionen og sysselsatte 11 900 personer.

Det må jobbes for å sikre god psykisk helse hos våre ungdommer, slik at de klarer å fullføre en utdanning. Da har de bedre utsikter til god helse i voksen alder. Bedre folkehelse i landsdelen vil også ha en økonomisk effekt, da det vil øke arbeidsstyrken og verdiskapingen.

70 prosent av potensialet for energieffektivisering av bygg ligger i næringsbygg. Mer effektiv bruk av elektrisitet vil ha stor betydning for kraftbehovet i Nord-Norge.

Konsernsjef i SpareBank 1 Nord-Norge, Hanne Karoline Kræmer, mener det er behov for nye tiltak og et felles løft for å snu befolkningsutviklingen i landsdelen.

Reiselivsnæringen består av bransjene hotell og overnatting, aktivitetsleverandører, persontransport, formidling og servering. I Nord-Norge hadde næringen i 2018 en samlet omsetning på 17 milliarder kroner og sysselsatte mer en 19 000 personer.

Bolig utgjør en stor del av formuen for de nordlendingene som har vært så heldige å komme seg inn i markedet, men markedsutviklingen skaper også klare vinnere og tapere. Denne utviklingen blir nærmere analysert i denne rapporten. I rapporten drøfter vi også hvilke muligheter som finnes for å utjevne og skape et boligmarked som tar mer hensyn til behovet for mobilitet, og bolig i alle livsfaser.

Er vi i ferd med å få en grønnere eiendomsbransje i Nord-Norge?

Snart må også fiskerinæringen forholde seg til kravene i EUs taksonomi. Hvilke endringer og muligheter betyr det for næringen, og hvor godt forberedt er fiskerinæringen i møte med de kommende kravene?

Byggebransjen i Nord-Norge står overfor 'den perfekte stormen'. Les intervjuene med Stein Windfeldt og Carsten Pihl.

Her er en transkripsjon av podkasten Nord-Norge i verden, episode 14: Hvorfor er tilliten lavere i nord?

I denne rapporten presenteres arbeidet med omstilling og tilpasning til et endret klima i kommuner og fylkeskommuner i Nord-Norge.

Frykten for en konkursbølge i kjølvannet av pandemien har foreløpig ikke slått til. Antall konkurser i Nord-Norge hittil i år er lavere enn gjennomsnittet de siste ti årene.