Å forstå, analysere og rapportere på klimarisiko setter selskapene i stand til å håndtere risiko og være bedre forberedt på disrupsjon.

Klimarisiko omtales i litteraturen primært i tre kategorier: fysisk risiko, overgangsrisiko og ansvarsrisiko. I Norge omtales også grenseoverskridende risiko og gjennomføringsrisiko.

I eiendomsbransjen inngår byggenæringen, profesjonelle eiendomsinvestorer og en entreprenørsektor med bygg- og anleggsaktører. I Nord-Norge hadde næringen en verdiskaping på over 51 milliarder kroner i 2019 og sysselsetter mer enn 28 000 personer (SSB, 2020).

Reiselivsnæringen består av bransjene hotell og overnatting, aktivitetsleverandører, persontransport, formidling og servering. I Nord-Norge hadde næringen i 2018 en samlet omsetning på 17 milliarder kroner og sysselsatte mer en 19 000 personer.

I Nord-Norge består sjømatnæringen av fiskeri, havbruk, nye marine næringer, fiskeforedling og leverandørindustri. Næringen stod i 2016 for 16 prosent av verdiskapingen i regionen og sysselsatte 11 900 personer.

Hvordan jobber Nordlaks og Lerøy med klimarisiko?

Klimarisiko for næringsvirksomhet i Nord-Norge vil komme av både eksterne og interne drivere som følge av at vi er en del av en globalisert verden med grenseoverskridende handel, politikk og leverandørkjeder.

Hvordan jobber Hurtigruten, Torghatten, Widerøe og Scandic med klimarisiko?

Klimarisiko er blitt viktigere for bedrifter i Nord-Norge gjennom 2023.

Offentlig sektor har først og fremst oppmerksomhet på fysisk klimarisiko.

Færre bedrifter i Nord-Norge vektlegger klimarisiko i sine strategiske valg. Økonomisk usikkerhet fører til mindre fokus på klimakrisen.

Forventningsbarometer for Nord-Norge ble lagt frem i Bodø 18. juni. I denne episoden tar vi for oss hovedfunnene om klimarisiko.

Det er stor variasjon mellom bransjer og virksomheter i privat sektor når det kommer til vektlegging av – og arbeid med – klimarisiko.

En oppsummering av de viktigste punktene i rapporten.

Analysen viser at de aktørene som merker forbrukernes krav til miljø og bærekraft mest, også i størst grad er de som har en tydelig og uttalt bevissthet om klimarisiko, og da overordnet omstillingsrisiko.

Bærekraft er normalen i ledende selskaper, men næringslivet i Nord-Norge har en vei å gå når det gjelder oppmerksomhet på og kunnskap om klimarisiko.

Andelen bedrifter som mener klimarisiko har betydning for de strategiske valgene de gjør faller, og er det laveste som er målt i Forventningsbarometeret for Nord-Norge. Hvorfor er det slik?

4 av 10 ledere i privat sektor i Nord-Norge mener klimarisiko ikke har strategisk betydning for virksomhetene deres. Samtidig er kjennskapen til EUs taksonomi lav. Hvorfor er det slik, og hva er konsekvensen for nordnorsk næringsliv?

Innen offentlig sektor svarer 20 prosent at klimarisiko har en stor eller svært stor betydning for deres strategiske valg.

Kun 45 prosent av bedrifter i Nord-Norge sier klimarisiko har betydning for deres strategiske valg.

FNs klimapanel spisser ordbruken og kommer med nye scenarier for globale klimaendringer. Denne artikkelen oppsummerer hovedfunnene i klimapanelets sjette rapport, og ser på hva den har å si for Nord-Norge.

Hva vil EU-taksonomien bety for Nord-Norge, og hvordan forholder regionens næringsliv seg til de kommende endringene?

Hva betyr klimaforandringene for Nord-Norge? Narvikværingen Trude Storelvmo er én av 19 norske forskere som bidrar til FNs klimapanel. Malin Jacob er fagleder for fremtidsrettede kystsamfunn i kunnskapsbedriften Salt.

I denne rapporten presenteres arbeidet med omstilling og tilpasning til et endret klima i kommuner og fylkeskommuner i Nord-Norge.

Hvordan står det egentlig til med klimaomstillingen i offentlig sektor i Nord-Norge?

Hvor viktig er boliger og næringsbygg for klimaomstillingen? Og er kravene til omstilling i bilbransjen realistiske?

1. juli trådte åpenhetsloven i kraft. Hva betyr loven for næringslivet i Nord-Norge?

Norge mister sin MSC-sertifisering for kysttorsk og hyse. Hva er konsekvensene for kystfiskerne – og hva gjør vi nå?

Forventnings­barometeret for Nord-Norge viser hva næringslivslederne og ledere i offentlig sektor tror om framtiden i nord.

Forventnings­barometeret for Nord-Norge viser hva næringslivslederne og ledere i offentlig sektor tror om framtiden i nord.

Først en smertefull pandemi. Deretter usikkerhet, kostnadsvekst, klimarisiko og rentehevinger. Forventningsbarometeret for Nord-Norge viser at næringslivet i landsdelen nå stålsetter seg for nedgang de neste 12 månedene.

I desember 2022 ble verdens ledere enige om en ny historisk avtale for naturen som innebærer at 30 prosent av all natur i verden skal beskyttes eller bevares innen 2030. Hvordan vil den nye internasjonale naturavtalen påvirke Nord-Norge?

Én av tre bedrifter i Nord-Norge har kjennskap til EU-taksonomien – men det er delte meninger om klassifiseringssystemet.

Offentlig sektor forventer strammere økonomi det kommende året, og mange planlegger å skru opp prisene på offentlige tjenester for å balansere budsjettet.

Inflasjon, lav kronekurs og stigende renter gjør fortsatt situasjonen krevende for mange bedrifter i Nord-Norge.

Forventnings­barometeret for Nord-Norge er basert på undersøkelser. Her er en beskrivelse av metode og datagrunnlaget som er brukt i 2023-utgaven.

Her er noen av hovedfunnene fra Forventningsbarometeret for Nord-Norge 2023.

Tross en lang pandemi velger fortsatt mange nordmenn å feriere i Norge – og øverst på besøkslisten står Nord-Norge.

Rentene øker og inflasjonen stiger. Nå frykter mange både resesjon og stagflasjon. Hva er det egentlig som er i ferd med å skje?

Næringslivet i Nord-Norge opplever fortsatt utfordringer i 2024, men det er tegn til en forsiktig optimisme og flere forventer økonomisk vekst.

Pandemiåret 2021 ble et rekordår for norsk sjømateksport. Hva er grunnen til veksten, og hvordan ser det ut fremover?

Forventnings­barometeret for Nord-Norge er basert på undersøkelser. Her er en beskrivelse av metode og datagrunnlaget som er brukt i 2024-utgaven.

Dette er en transkripsjon av det som ble sagt i episoden om Forventningsbarometer for Nord-Norge. Gjester er seniorrådgiver i Kantar, Amund Bråthen, og administrerende direktør i PEAB Bjørn Bygg, Gro Skaar Knutsen.

Pandemiåret 2021 ble et rekordår for norsk sjømateksport. Hva er grunnen til veksten, og hvordan ser det ut fremover? Les intervjuet med Børge Grønbech, direktør for globale operasjoner i Norges sjømatråd.

Forventnings­barometeret for Nord-Norge viser hva næringslivslederne og ledere i offentlig sektor tror om framtiden i nord og deres syn på den økonomiske utviklingen de siste 3 månedene og forventningene 12 måneder frem i tid. Årets barometer viser negativ utvikling på så å si alle næringslivsparameter som vi har undersøkt.

Forventnings­barometeret for Nord-Norge viser hva næringslivslederne og ledere i offentlig sektor tror om framtiden i nord og deres syn på den økonomiske utviklingen de siste 3 månedene og forventningene 12 måneder frem i tid. En klar overvekt av de offentlige virksomhetene i undersøkelsen svarer at de forventer nedgang i den økonomiske utviklingen i landsdelen fremover.

Vi har spurt næringslivet i Nord-Norge om hva de forventer av det kommende året. Gjester er seniorrådgiver i Kantar, Amund Bråthen, og administrerende direktør i PEAB Bjørn Bygg, Gro Skaar Knutsen.

Administrerende direktør i Norges Sjømatråd, Christian Chramer, er gjest i denne episoden av podkasten Nord-Norge i verden.

Det er forsiktig optimisme blant næringslivsledere i Nord-Norge. Gjester er Roy B. Nilssen, Arne Kjell Nyheim og Trude Glad.

Forventningsbarometer for Nord-Norge ble lagt frem i Bodø 18. juni. I denne episoden tar vi for oss hovedfunnene for offentlig sektor.

6 av 10 bedrifter i Nord-Norge mener det er vanskelig å få tak i kvalifisert arbeidskraft. Det vil gründerne Kjartan Ridderseth og Gard L. Michalsen gjøre noe med.

Gründer Mariann Solaas fra Harstad har store ambisjoner for Matfra.no – en digital markedsplass for kortreist mat.

Er det en fremtid for en nettbokhandel som selger papirbøker i 2021? Tromsø-gründer Arne-Morten Willumsen er ikke i tvil.

Innenfor tjenesteyting forventes det samlet sett en ganske stabil utvikling framover. Dette er bare marginalt lavere enn det bedriftene rapporterte for et år siden.

Polaris Eiendom skal utvikle bysentre i Nord-Norge, og har allerede næringsbygg i Sortland, Bodø, Narvik og Tromsø til en verdi av 2,5 milliarder kroner.

Etter to år med forventninger om stabil utvikling i egen bransje rapporterer varehandelen i årets undersøkelse om lavere forventninger. Lavest er forventningene blant bilforhandlere og innenfor byggevare.

I slutten av mai ble flertallet på Stortinget enige om å innføre grunnrenteskatt på havbruk. Hva er egentlig grunnrenteskatt – og hva blir konsekvensene?

Et betydelig klimaavtrykk gjennom utslipp og avfall preger bygg- og anleggsnæringen. Hva skal til å for å realisere ambisjonene for en sirkulær byggenæring?

Mange næringsaktører i Nord-Norge har behov for mer kunnskap om EU-taksonomien og dens konsekvenser for egen virksomhet.

Forventnings­barometeret for Nord-Norge er basert på undersøkelser. Her er en beskrivelse av metode og datagrunnlaget som er brukt i 2023-utgaven.

Offentlig sektor har noe bedre kjennskap til taksonomien enn privat sektor.

Offentlig sektor er klart mer optimistisk om landsdelens utvikling enn før, men anfører et lite forbehold om den globale situasjonens innvirkning.

Bygg og anlegg er hovednæringen i Nord-Norge med lavest forventninger til de neste 12 månedene.

Snart må også fiskerinæringen forholde seg til kravene i EUs taksonomi. Hvilke endringer og muligheter betyr det for næringen, og hvor godt forberedt er fiskerinæringen i møte med de kommende kravene?

Hva er egentlig bærekraft – og hvordan kan bedrifter jobbe med bærekraft? Les intervjuet med NHH-forskerne Sveinung Jørgensen og Lars Jacob Tynes Pedersen – og bærekraftsansvarlig Ragnhild Dalheim Eriksen i SpareBank1 Nord-Norge.

Hva er bærekraft – og hvordan kan bedrifter jobbe med bærekraft?

Til tross for rik tilgang til vannkraft står industrivirksomheter for over halvparten av klimagassutslippene fra Nord-Norge.

Norske turister sørget for at det var nesten like mange overnattinger ved norske hoteller, hytter og campingplasser i juli i år som året før. Bak de samlede tallene skjuler det seg imidlertid store lokale variasjoner.

EUs taksonomi vil stille tøffe miljøkrav til fiskerinæringen. Men er næringen forberedt på omstillingen?

Nord-Norge har en lavere vekst i antall arbeidsplasser sammenlignet med Sør-Norge. Forskjellen er størst innen offentlig sektor.

Frykten for en konkursbølge i kjølvannet av pandemien har foreløpig ikke slått til. Antall konkurser i Nord-Norge hittil i år er lavere enn gjennomsnittet de siste ti årene.

I offentlig sektor er det en ganske samstemt oppfatning at 2022 blir en overgangsperiode når det gjelder håndteringen av pandemiens direkte effekter på driften av virksomhetene og økonomien.

Samlet sett venter bedriftene i undersøkelsen stadig mindre effekt av koronaviruset på aktivitetsnivået de kommende 6 månedene.

Antall konkurser i Nord-Norge er på vei tilbake til nivået før pandemien. En svakere økonomisk utvikling, bortfall av tiltakspakker og en økning i antall inkassosaker kan gjøre at høsten blir tung for mange virksomheter.

Åpenhetsloven stiller direkte krav til større virksomheter, men også leverandørene deres vil bli berørt av loven.

I denne episoden av Nord-Norge i verden skal vi bli bedre kjent med Sigrid Ina Simonsen (38), som 15. september ble ny regiondirektør i NHO Arktis.

Skyhøye flypriser på kortbanenettet gjør det vanskelig for næringslivet i Nord-Norge. Hvorfor er prisene så høye, og hva er konsekvensene?

Her er et sammendrag av hovedfunnene fra Forventningsbarometeret for Nord-Norge 2022.

Bygg- og anleggssektoren er konjunkturfølsom, men det er en forsinkelse i forhold til når endringer i omgivelser gir utslag i aktiviteten. Det er først når allerede avtalte prosjekter er avsluttet, at effekten virkelig vises.

Det stilles stadig større krav til bærekraftige næringsbygg. Hvordan påvirker dette planlegging, bygging, etterspørsel og priser for leie av næringsbygg i Nord-Norge? Finnes det lokale, regionale og nasjonale forskjeller? Hvilken rolle har det offentlige for å få til endringer i bærekraftige løsninger i bygg?

Veksten i oppdrettsnæringen skaper i alle scenarioer kraftig vekst i lastebiltransport ut av Nord-Norge frem mot 2035.

Sjømatnæringen er næringen hvor infrastrukturutfordringene ser ut til å bli klart størst fremover. Vekst i oppdrettsnæringen skaper i alle scenarier en kraftig vekst i lastebiltransport ut av regionen frem mot 2035, men også midlertidig økt etterspørsel etter togtransport.