Det er ikke rart at folk i Nord-Norge er opptatt av havet og dets fremtid. I dette kapittelet serveres en innføring i havets bidrag til verdiskaping og arbeidsplasser i landsdelen, Norge og verden.

Havbasert verdiskaping i verden

Selv om havet dekker 70 prosent av jordens overflate, skaper ikke disse enorme områdene mer enn knappe 2,5 prosent av de økonomiske verdiene som produseres her på jorda. Havene er i stor grad uutforsket, og potensialet for økt verdiskaping er derfor enormt. Kunnskap om hva havet kan gi og hva havet kan ta, kan bli nordlendingens store konkurransefortrinn i fremtidens økonomi.

I følge OECD (The Ocean Economy in 2030, OECD, 2016) skapte havnæringene (ocean industries) verdier for 1 500 milliarder dollar i 2010. Det er knappe fire ganger så mye som Norges verdiskaping (BNP) samme år. I OECDs definisjon deles havnæringene inn i fem tradisjonelle næringer med lang historikk, og fem fremvoksende næringer som nå har høy vekst, men som fortsatt er små i global målestokk. I tillegg defineres tre næringer som støtter opp om de havbaserte næringene gjennom forskning, utdanning og maritim overvåkning.

OECD har stort sett bare globale tall for de tradisjonelle næringene, men de viser at de fremvoksende næringene samlet sett utgjør under 5 prosent og havbasert akvakultur under 1 prosent av totalen. Havnæringenes verdiskaping domineres av olje og gassproduksjon, maritime transporttjenester og reiseliv. At hav- og kystbasert turisme utgjør så mye som 26 prosent av havbasert verdiskaping, forteller oss mye om Nord-Norges potensial for økt reiselivseksport i fremtiden.

Fiske og foredling av sjømat utgjør under 10 prosent av den havbaserte verdiskapingen. For mange kommer dette som en overraskelse, men i årene som kommer vil verden få et stadig større behov for fisk. I dag spiser hvert menneske på jorden i snitt 20 kilo sjømat per år, ifølge verdens matvareorganisasjon FAO, mot ni kilo på 1960-tallet. I en verden der landingene av villfanget fisk flater ut, der en rekke arter er hardt beskattet, og verdenshavene ser ut til å ha nådd sin maksimale produksjon, kan Norge og Nord-Norge tilby unike forhold for hav- og kystbasert oppdrett. Tilgangen på marine ressurser synker på verdensbasis, men oppdrett er blitt verdens raskest voksende matindustri. Det kan gjøre Nord-Norge til en enda viktigere aktør i det globale «havmarkedet» i fremtiden. Vi kan skilte med bærekraftige bestander av villfisk og gode forvaltningssystemer – og dermed høy stabilitet i leveransene av sunn sjømat til verdenssamfunnet. Global produksjon av offshore olje og gass er derimot nedadgående.

Havnæringer i Norge og Nord-Norge

Nasjonalt står havnæringene, det vil si olje- og gassektoren inkludert leverandørindustrien, maritim sektor, sjømatnæringene og reiseliv, for en fjerdedel av næringslivets verdiskaping, men bare 11 prosent av sysselsettingen.

I Nord-Norge står havnæringene for bare en litt høyere andel av næringslivets verdiskaping enn for landet som helhet med 27 prosent, mens de står for hele 20 prosent av sysselsettingen i nord. Forskjellen ligger i olje- og gassproduksjonen. Den er langt viktigere for verdiskapingen i Sør-Norge enn i Nord-Norge, men den sysselsetter relativt få.

Det er sjømatnæringen som er den viktigste havbaserte bidragsyteren til verdiskapingen i landsdelen, etterfulgt av maritim næring, olje og gass, samt reiseliv.

Totalt sysselsetter havnæringene 31 200 personer i landsdelen. Sjømatnæringen er også den største havnæringen i antall sysselsatte, men reiselivsnæringen henger ikke langt etter. Reiseliv er en næring som gjennomgående krever mye arbeidskraft, og er derfor en viktig bidragsyter til sysselsetting i hele landsdelen. I olje- og gassnæringen arbeider det 3 500 personer. Dette tallet ligger langt over det som presenteres i rapporten Levert. Årsaken er at vi her inkluderer produsenter av olje og gass, og at vi tar med alle ansatte som jobber i leverandørbedrifter, ikke bare de som utelukkende jobber direkte med olje- og gassrelatert aktivitet.

Finnmark er havfylket i nord

Aller viktigst er havnæringen i Finnmark, der den samlet står for over 40 prosent av verdiskapingen i næringslivet.

Dette gjør andelen i Finnmark nesten tre ganger så høy som for landet sett under ett, og 50 prosent høyere enn for Nord-Norge totalt. Finnmark er med andre ord Nord-Norges klart mest havavhengige fylke, men også det fylket i nord der ny og gammel havnæring for alvor møtes. Mens den tradisjonelle sjømatnæringen står for 19 prosent av verdiskapingen i næringslivet, ligger olje og gass hakk i hel med 12 prosent. Det er ikke så langt unna landsgjennomsnittet for olje og gass, og milevis foran Troms og Nordland.

Mer om sjømatnæringen

Målt i verdiskaping og antall sysselsatte, er Nordland det desidert største sjømatfylket i nord. Halvparten av de som arbeider i sjømatnæringen i nord, er hjemmehørende i Nordland. Den samlede verdiskapingen fra havnæringene er dobbelt så høy som i Finnmark. Nordland ligger på landstoppen målt i antall fiskefartøy og yrkesfiskere, og på andreplass, rett bak Hordaland, i antall oppdrettskonsesjoner. Oppdrettsnæringen sysselsetter likevel flere i Møre og Romsdal og i Hordaland enn i Nord-Norge. Nordland troner helt øverst på den nasjonale oppdrettsstatistikken med en salgsverdi på 13,2 milliarder kroner. Troms ligger på fjerdeplass, mens Finnmark er nede på en syvendeplass blant landets største oppdrettsfylker. I tillegg ble nesten én million tonn villfanget fisk landet i Nord-Norge i fjor – til en verdi av over 11,5 milliarder kroner. Det er mer enn halvparten av verdien av all villfisk landet i sjømatnasjonen Norge i 2017. Nordnorske fartøy sto for en fangstverdi på 8,3 milliarder kroner i 2017, mens landsdelens oppdrettsnæring solgte laks og annen matfisk for nesten 26,5 milliarder.

Reiseliv blir stadig viktigere i nord

Reiselivsnæringen blir stadig viktigere i Nord-Norge, og for en stor del av turistene som besøker landsdelen er trekkplasteret nettopp havet.

Feriereiser står for mer enn halvparten av de kommersielle overnattingsdøgnene, og nordnorsk reiselivsnæring sysselsatte mer enn 9 700 personer i 2016. Det tilsvarer rundt 40 prosent av sysselsettingen i sjømatnæringen i nord. Mens Nordland har desidert flest ansatte innenfor reiseliv, var det Troms som hadde høyest verdiskaping i 2016. Sysselsettingen i reiselivet er nesten dobbelt så høy i Nordland som i Finnmark, og både i Nordland og Troms er også verdiskapingen nær det dobbelte av i Finnmark. Tallene inkluderer reiselivsansatte både innen overnatting, transport, servering og formidling.