Utenforskap blant unge: En tapt ressurs?

Ved å hjelpe flere unge inn i arbeidslivet, spesielt dem som står utenfor på grunn av manglende utdanning eller helseutfordringer, kan regionen utnytte et stort potensial av arbeidskraft som allerede befinner seg i landsdelen. Utviklingen har vært positiv i mange år, men unge innvandrere fra Ukraina bidro til at trenden snudde i 2023. Økt oppmerksomhet på tilpassede utdanningsløp og inkluderende arbeidsplasser er viktig for å redusere utenforskapet ytterligere.

Utenforskap påvirker ikke bare enkeltpersoner, men påfører samfunnet store økonomiske kostnader.

Reduseres andelen unge voksne i utenforskap med bare 10 prosent, kan det gi en årlig samfunnsøkonomisk gevinst for Norge på 6,3 milliarder kroner.

Mellom 2017 og 2022 ble antall personer i tyveårene utenfor arbeidsstyrken redusert med noe over 1.100 i Nord-Norge. Reduksjonen gjaldt særlig unge som kun hadde grunnskoleutdanning. Forutsatt at disse personene blir i varig arbeid, kan den samfunnsøkonomiske gevinsten utgjøre så mye som 16,5 milliarder kroner.

I 2023 snudde trenden, og antall unge utenfor arbeidsstyrken økte med litt over 400 personer fra året før. Veksten kom i hovedsak for personer med videregående skole og universitets- og høyskoleutdanning.

At trenden med færre i utenforskap har snudd, kan forklares med krigen i Ukraina og bosetting av et stort antall flyktninger. Unge innvandrere har større sannsynlighet for å havne i utenforskap enn unge i befolkningen ellers.

Av de tre nordligste fylkene var utenforskapet blant unge i 20-årene høyest i Nordland, med 16,5 prosent. Finnmark lå på landssnittet med 15,8 prosent, mens Troms lå under snittet med 13,9 prosent.

Utenforskapet varierte sterkt mellom kommunene – fra 5,1 prosent i Røst til 30,5 prosent i Gamvik. Dette viser hvor ulikt utfordringene rammer, og hvor viktig det er med skreddersydde løsninger lokalt.

Et viktig tiltak for å hindre utenforskap er å få flere til å fullføre videregående opplæring. Det har blitt vanligere å fullføre videregående opplæring på normert tid sammenlignet med tidligere år. Av elevene i hele landet som startet på videregående høsten 2017, fullførte 72 prosent (over 46.000) på normert tid.

De nordligste fylkene lå under dette snittet. Andelen var lavest i Finnmark, med 56,1 prosent, mens Nordland og Troms lå på henholdsvis 67 og 68,2 prosent. På få år har det imidlertid vært en kraftig bedring i nordnorske elever som gjennomførte på normert tid. Snittet i Nordland økte med 15,2 prosentpoeng, men også i Troms og Finnmark var det en svært positiv utvikling med 12,7 og 10,1 prosentpoengs bedring.

For å fortsette den positive utviklingen er det viktig med tidlig innsats og individuelt tilpassede tiltak. Prosjekter som «Fullført» i Nordland, hvor ungdom får tett oppfølging gjennom samarbeid mellom fylkeskommunen og NAV, har allerede vist gode resultater. Tiltak som hjelper unge gjennom overgangen til voksenlivet og arbeidslivet, gir dem økt selvtillit og mestringsfølelse, og flere fullfører skolegangen.

Samtidig kan et mer inkluderende arbeidsliv der formelle krav til utdanning tilpasses, åpne dørene for mange flere. Integrering blir en viktig del av dette arbeidet. De mange ukrainske flyktningene viser igjen i statistikken som økt utenforskap i 2023. Mer innsats for å integrere alle typer innvandrere vil bidra til økt deltakelse i det norske arbeidsmarkedet.