En undersøkelse utført på oppdrag for Kunnskapsbanken for Nord-Norge viser at motivene for å flytte varierer betydelig mellom alder, sentralitet, familiesituasjon og flyttehistorikk.
Unge flytter for jobb og studier, eldre for klima og reisekostnader
Mens unge i Nord-Norge flytter på grunn av jobb og studier, flytter eldre i større grad på grunn av klima, økonomi og reisekostnader.
Syv hovedfunn
Unge i Nord-Norge flytter i langt større grad enn eldre, der 23 prosent av 15–29-åringene har konkrete flytteplaner, mot 7 prosent blant 30–49-åringer og 3 prosent blant de eldste.
Jobb og karrieremuligheter (30 prosent) og studier (27 prosent) er de viktigste flyttemotivene blant unge, mens studier er det klart viktigste motivet blant dem under 25 år.
Med økende alder blir nærhet til familie viktigere, og klima, økonomi og lavere reisekostnader får større betydning som flyttemotiver.
Kommunepolitikk og bolig trekkes hyppig fram som flyttemotiv blant voksne, samtidig som boligbyggingen i Nord-Norge er på et historisk lavt nivå.
Tilbakeflyttere savner i større grad kultur-, service- og fritidstilbud de hadde før, mens innflyttere først og fremst savner egen familie, noe som peker mot ulike behov for å sikre stabil bosetting.
Innbyggere i minst sentrale kommuner har noe oftere konkrete flytteplaner (13 prosent) enn innbyggere i mellomsentrale kommuner (9 prosent), og jobb er det viktigste flyttemotivet i distriktene.
Enslige forsørgere har klart høyere flyttevilje enn par med barn, og flytting blant enslige med barn drives særlig av behov for nærhet til familie, jobbmuligheter og lavere boutgifter.
Om undersøkelsen
Undersøkelsen ble gjennomført høsten 2025 og er en oppfølging av en tilsvarende undersøkelse fra høsten 2023, på oppdrag fra Kunnskapsbanken for Nord-Norge.
Utvalget består av 2.400 innbyggere i Nord-Norge og 1.000 innbyggere i Sør-Norge i alderen 15–65 år. Det er trukket like mange respondenter fra Finnmark, Troms og Nordland.
Det endelige utvalget i Nord-Norge er vektet etter kjønn, alder og fylke, slik at det er representativt for befolkningen i Nord-Norge.
Det endelige utvalget i Sør-Norge er vektet etter kjønn, alder og sentralitet, og er representativt for befolkningen i Sør-Norge.
Undersøkelsen kartlegger fem forhold knyttet til bostedet: Trivsel, tilhørighet, framtidsoptimisme, åpenhet og aksept for ulike meninger.
I tillegg kartlegges 14 ulike flyttemotiver, blant annet jobb og karrieremuligheter, økonomi og boutgifter samt nærhet til venner og familie.
Undersøkelsen er planlagt og analysert av Telemarksforsking, mens datainnsamlingen er gjennomført av Norstat.
Jobb og studier driver flytting blant de yngste
23 prosent av unge mellom 15 og 29 år har konkrete flytteplaner. Andelen faller til 7 prosent blant 30–49-åringene og 3 prosent blant de eldste.
Mønsteret er det samme for dem som vurderer å flytte:
38 prosent blant 15–29-åringer
22–23 prosent blant 30–49-åringer
15 prosent blant de eldste
Andel som har konkrete flytteplaner, vurderer å flytte og som ikke har flytteplaner, gruppert etter alder.
Blant 15–29-åringene er de vanligste flyttemotivene jobb og karrieremuligheter (30 prosent), studier (27 prosent) og nærhet til egen familie (27 prosent).
Ser vi kun på dem under 25 år (15–24-åringer), er studier det hyppigst nevnte motivet. De åpne svarene viser at flere unge også trekker fram behov for sosiale og kulturelle møteplasser og et mer inkluderende lokalmiljø:
«Mere skateparker og kreative plasser en kan møtes på. Folk må være mindre dømmende.»
«Ingen drikkepress, mer liv.»
«Verdiskapning, etter at vi mista fisken er det ikke så mye å arbeide rundt, næring er ufattelig viktig!»
«Prøve noe nytt.»
Familie blir viktigere med alder – klima og reisekostnader vokser fram
Noen motiver skiller aldersgruppene spesielt tydelig: Lavere reisekostnader nevnes langt oftere av eldre enn av unge. Det samme gjelder økonomi/boutgifter og klima.
Viktigste flyttemotiv i ulike aldersgrupper.
Blant 30–39-åringene er nærhet til egen familie viktigst (32 prosent), etterfulgt av jobb og karriere (29 prosent) og nærhet til partnerens familie (16 prosent).
For 40–49-åringene er rekkefølgen jobb og karriere (29 prosent), nærhet til egen familie (24 prosent) og klima (21 prosent).
Blant 50–65-åringene er nærhet til egen familie viktigst (29 prosent), deretter jobb og karriere (17 prosent) og klima (16 prosent).
Kommunepolitikk og bolig trekkes fram i «annet»-svar
En betydelig andel voksne som vil flytte, oppgir «annet» som flyttemotiv. Blant de gjentakende temaene som nevnes er kommunepolitikk og bolig.
Eksempler fra åpne svar om kommunepolitikk:
«Bare nedlegging i kommunen.»
«Kommunens vinglende politikk og økonomi.»
«Kommunens behandling av ansatte.»
I svarene på hva som skal til for å gjøre bostedet mer attraktivt, trekker mange fram behov for endringer i boligpolitikken – for eksempel: «Billigere hus og tomter og boplikt». Samtidig viser tall fra Kunnskapsbanken at boligbyggingen i Nord-Norge er på et rekordlavt nivå.
Flere som har flyttet til Nord-Norge de siste fem årene, peker samtidig på konkrete boligmuligheter som flyttemotiv:
«Overtok barndomshjem.»
«Tok over odel på gård.»
«Hus som var ledig etter besteforeldre.»
Tilbakeflyttere savner tilbud – innflyttere savner familien
Flytteplanene er relativt like mellom de som har bodd i kommunen hele livet, innflyttere og tilbakeflyttere. Innflyttere skiller seg likevel ut med litt flere konkrete flytteplaner og en større andel som vurderer å flytte. Tilbakeflyttere er gruppen som i minst grad vurderer å flytte og i minst grad har konkrete planer.
Slik skiller vi mellom gruppene
I denne artikkelen deler vi befolkningen i tre grupper basert på flyttehistorien:
De som har bodd på samme sted hele livet
Innflyttere
Tilbakeflyttere
Innflyttere er definert som personer som er flyttet inn til en kommune som de tidligere ikke har vært bosatt i.
Tilbakeflyttere er personer som har flyttet tilbake til en kommune hvor de tidligere har vært bostedsregistrert.
Andel som har konkrete flytteplaner, vurderer å flytte og som ikke har flytteplaner, fordelt på flyttehistorikk.
Flyttemotivene varierer tydelig mellom gruppene:
Viktigste flyttemotiv blant tilbakeflyttere, innflyttere og de som har bodd på bostedet hele livet.
De hyppigst nevnte flyttemotivene til de som har bodd i kommunen hele livet er jobb og karrieremuligheter (24 prosent), etterfulgt av studier (24 prosent) og nærhet til egen familie (16 prosent).
Det er også i denne gruppen at økonomi/boutgifter nevnes oftest, sammenlignet med innflyttere/tilbakeflyttere.
Blant tilbakeflytterne er jobb og karrieremuligheter (33 prosent) det hyppigst nevnte flyttemotivet. At jobb er viktigst for tilbakeflyttere, samsvarer med at tilbakeflyttere er mindre fornøyd med jobbmulighetene på bostedet enn innflyttere. Andre flyttemotiver blant tilbakeflytterne er nærhet til egen familie/venner (21 prosent) og nærhet til service-, kultur- og fritidstilbud (15 prosent).
Samtidig peker svarene på at flere savner tilbud de hadde tilgang til før de flyttet tilbake. Åpne svar illustrerer dette:
«Flere fritidstilbud. Bedre infrastruktur, enklere å komme seg rundt med tog.»
«Attraktive arbeidsplasser, oppretthold av barnehage og barneskole tilbud … framtidsvisjoner hos politikere.»
«At plassen er estetisk pen, hyggelige møteplasser som café og restaurant, mange muligheter for å bli kjent med andre.»
Blant innflytterne er nærhet til egen familie (43 prosent) det flyttemotivet som nevnes hyppigst etterfulgt av jobb og karrieremuligheter (28 prosent) og klima (11 prosent). Dette tyder på at innflyttere i stor grad savner familien. Tiltak som styrker sosialt nettverk, inkludering og hverdagsstøtte kan derfor være viktige for trivsel og stabil bosetting.
Sentralitet påvirker flytteviljen – men motivene skifter
Innbyggere i de minst sentrale kommunene har noe oftere konkrete flytteplaner (13 prosent) enn innbyggere i mellomsentrale kommuner (9 prosent). Andelen som vurderer å flytte, er omtrent lik (24 prosent mot 25 prosent).
Hva menes med sentralitet?
Sentralitet beskriver hvor tett det er mellom mennesker, arbeidsplasser og servicetilbud. I mer sentrale kommuner har innbyggerne kortere reiseavstand til jobb, utdanning og tjenester.
Statistisk sentralbyrå (SSB) har utarbeidet en sentralitetsindeks som rangerer alle kommuner etter tilgang på arbeidsplasser og tjenester innenfor praktisk reisetid. Indeksen består av seks klasser:
Klasse 1: mest sentrale kommuner
Klasse 6: minst sentrale kommuner
I Nord-Norge er Tromsø og Bodø de mest sentrale kommunene (klasse 3), etterfulgt av blant annet Alta, Hammerfest, Harstad, Narvik, Rana og Sortland (klasse 4). 16 kommuner ligger i klasse 5, mens 56 kommuner er i klasse 6.
I denne analysen grupperes:
klasse 3 og 4 som mellomsentrale kommuner
klasse 5 og 6 som minst sentrale kommuner
Andel som har konkrete flytteplaner, vurderer å flytte og som ikke har flytteplaner, fordelt på sentralitet.
Blant innbyggerne som ønsker å flytte i de mest sentrale kommunene, er nærhet til egen familie/venner (28 prosent) det hyppigst nevnte flyttemotivet, etterfulgt av jobb og karrieremuligheter (24 prosent). Ikke overraskende nevnes også økonomi/boutgifter oftere som flyttemotiv i de mest sentrale kommunene sammenlignet med de minst sentrale kommunene.
Blant innbyggere i de minst sentrale kommunene er jobb og karrieremuligheter (31 prosent) det viktigste flyttemotivet, etterfulgt av nærhet til egen familie (28 prosent). I de minste kommunene nevnes nærhet til kultur- og fritidsaktiviteter oftere som flyttemotiv, og det samme gjelder studier.
Viktigste flyttemotiv blant de som bor i mellomsentrale og de minst sentrale kommunene.
Enslige forsørgere vil oftere flytte – og vil nærmere familien
Enslige med barn har langt oftere flytteplaner enn par med barn: 12 prosent av enslige med barn har konkrete flytteplaner (mot 4 prosent blant par med barn). 29 prosent av enslige med barn vurderer å flytte (mot 18 prosent blant par med barn).
Andel som har konkrete flytteplaner, vurderer å flytte og som ikke har flytteplaner blant par med barn (N=708) og enslige med barn (N=144).
Blant enslige med barn som ønsker å flytte, er nærhet til egen familie (25 prosent) og jobb og karrieremuligheter (21 prosent) de viktigste flyttemotivene.
Enslige med barn nevner også økonomi/boutgifter oftere sammenlignet med par med barn. Dette kan illustreres av åpne svar fra enslige med barn i spørreundersøkelsen, på spørsmål om hva som skal til for at folk skal flytte til bostedet:
«Boligprisene må ned, vi bor oss i hjel.»
«Billigere å bo. Ingen bompenger.»
Blant par med barn er jobb og karrieremuligheter (23 prosent) det flyttemotivet som nevnes hyppigst, etterfulgt av nærhet til egen familie (19 prosent). Nærhet til partnerens familie nevnes hyppigere som flyttemotiv blant par med barn enn blant enslige.