Sprikende prognoser for folketallet i Nord-Norge

Befolkningsprognoser er viktige for kommunenes planlegging. Skal det bygges flere skoler for et voksende barnetall, eller må skoler legges ned fordi barnetallet synker? Blir det befolkningsvekst må kommunen bygge ut infrastrukturen og ta opp lån. Men: Dersom prognosene slår feil, må lånene fordeles på stadig færre innbyggere. Befolkningsprognoser brukes også til å dimensjonere framtidens helsevesen og beregne den samfunnsøkonomiske lønnsomheten i veiprosjekter.

Gode befolkningsprognoser gir med andre ord et grunnlag for riktig planlegging og lønnsomme investeringer. Dårlige prognoser kan føre til feilinvesteringer.

Innvandringen er den store usikkerheten

Statistisk sentralbyrå (SSB) publiserte nye befolkningsframskrivinger i juni. Den framtidige befolkningsutviklingen bestemmes av fire faktorer: Antall fødte, antall døde, antall innvandrere og antall utvandrere.

Antallet fødte bestemmes av demografien: Hvor mange kvinner som er i fruktbar alder og av fødselsratene. SSB legger til grunn at fødselsratene vil øke, men litt mindre enn i tidligere framskrivinger.

Antallet døde bestemmes av alderssammensetningen og dødeligheten, og SSB antar at levealderen vil fortsette å øke.

Antallet fødsler og dødsfall de nærmeste årene kan forutses ganske nøyaktig. På lengre sikt er fødselstallene mer usikre, siden vi ikke vet hvordan fødselsratene vil utvikle seg.

Den store usikkerheten på kort sikt er innvandringen. Norge har tidligere hatt store innvandringsbølger, senest tilstrømmingen av ukrainske flyktninger etter 2022. I SSBs nasjonale prognose holder innvandringen seg på et lavt nivå fram til 2050.

Stabilitet eller fall?

Når det lages befolkningsframskrivinger for ulike deler av landet, trengs det en modell for flyttingen mellom kommunene. SSB framskriver historiske flyttemønstre for inn- og utflytting og inn- og utvandring. På dette grunnlaget beregner SSB folketallet i alle kommunene fram til 2050.

SSBs regionale framskrivinger viser at folketallet i Nord-Norge øker svakt fram til 2037, til 492.682 innbyggere, og deretter synker langsomt. Folketallet i landsdelen var 489.778 ved inngangen til 2026 og skal ifølge SSB falle til 488.365 i 2050. Det er en nedgang på 1.413 innbyggere, eller 0,3 prosent. Bildet SSB tegner, viser først og fremst et stabilt folketall med små endringer de neste 25 årene.

Telemarksforsking har publisert egne befolkningsframskrivinger for kommunene siden 2018 og har vært kritisk til SSBs regionale framskrivinger. Forskningsinstituttet bruker de samme forutsetningene som SSB for fødselsrater, dødsrater og nettoinnvandring på nasjonalt nivå, men en annen modell for å beregne flyttingen mellom kommunene.

I Telemarksforskings framskriving faller folketallet i Nord-Norge hvert år og ender på 452.639 innbyggere i 2050. Det er en nedgang på 37.139 innbyggere, eller 7,6 prosent, på 25 år.

SSBs prognose viser stor grad av stabilitet, mens Telemarksforsking spår en stadig raskere befolkningsnedgang.

Flyttetallene forklarer forskjellen

Noe av forklaringen på forskjellen finner vi ved å dele befolkningsendringene inn i fødselsbalanse og nettoflytting. Begge prognosene viser at Nord-Norge får et stadig større fødselsunderskudd. SSB har et noe lavere fødselsunderskudd enn Telemarksforsking, hovedsakelig fordi SSBs prognose gir landsdelen netto innflytting i hele perioden.

Den store forskjellen mellom prognosene ligger i flyttetallene: Telemarksforsking spår netto utflytting fra landsdelen hvert år fra 2026, mens SSB spår netto innflytting i alle årene fram til 2050.

De historiske tallene viser at Nord-Norge har hatt perioder med både netto innflytting og netto utflytting de siste 25 årene. I perioder med stor nettoinnvandring til Norge har landsdelen hatt netto innflytting. I perioder med lav nettoinnvandring har flyttetallene vært negative.

Begge prognosene legger til grunn at nettoinnvandringen til Norge vil være lav de neste 25 årene. Ifølge Telemarksforsking betyr det sannsynligvis netto utflytting fra Nord-Norge, også når innvandringen tas med. I SSBs prognose har landsdelen likevel netto innflytting helt fram til 2050.

Bare fire kommuner vokser hos Telemarksforsking

Hvilke kommuner som får størst vekst, avhenger i høy grad av hvem man spør. SSB spår høyest vekst i Loppa (+37 prosent), Træna (+28 prosent), Moskenes (+24 prosent) og Nesna (+24 prosent). Ifølge SSB vil disse fire kommunene være blant de 20 raskest voksende i landet de neste 25 årene.

Telemarksforsking spår høyest vekst i Hasvik (+18 prosent), Alta (+11 prosent), Tromsø (+10 prosent) og Bodø (+1 prosent). Dette er de eneste kommunene med befolkningsvekst i Telemarksforskings prognose. Telemarksforsking anslår høyere vekst i Alta og Tromsø enn SSB, men lavere vekst i de fleste andre kommunene i landsdelen.

Størst sprik for små distriktskommuner

For mange kommuner er framskrivingene stikk motsatte. Loppa får sterk vekst hos SSB (+37 prosent, nummer 3 i landet), men sterk nedgang hos Telemarksforsking (-34 prosent, nummer 348).

Bare Hasvik vokser i begge prognosene. Forskjellene er størst for de små distriktskommunene, der SSB systematisk anslår høyere vekst enn Telemarksforsking.

Prognosen for folketallet i landsdelen er summen av prognosene for enkeltkommunene. Får Telemarksforsking rett om distriktskommunene i nord, går folketallet ned. Får SSB rett, holder folketallet i landsdelen seg nesten stabilt.