Podkast

Veien til et bærekraftig næringsliv (ord for ord)

Hva er egentlig bærekraft – og hvordan kan bedrifter jobbe med bærekraft? Les intervjuet med NHH-forskerne Sveinung Jørgensen og Lars Jacob Tynes Pedersen – og bærekraftsansvarlig Ragnhild Dalheim Eriksen i SpareBank1 Nord-Norge.

S04e09 baerekraft topp

Dette er en transkripsjon fra podkasten Nord-Norge i verden. Under finner du en avskrift av alt som er sagt i episoden. Vi gjør oppmerksom på at gjestene ikke har fått forberede seg på spørsmålene, og forsøker å svare så enkelt som mulig på kompliserte spørsmål.

NHH-forskerne Sveinung Jørgensen og Lars Jacob Tynes Pedersen har jobbet med bærekraft og næringslivet i over 15 år. Begge jobber i dag som førsteamanuensis ved Norges Handelshøyskole.

Finansnæringen har fått en nøkkelrolle i omstillingsarbeidet. Bærekraftsansvarlig Ragnhild Dalheim Eriksen i SpareBank1 Nord-Norge forklarer hvorfor – og hva som egentlig driver frem utviklingen.

Lytt til episoden her:

Stein Vidar Loftås (SVL): Verden er i omstilling. En grønn omstilling. De neste 28 årene, omtrent, skal gjøre oss klimanøytrale. Og da er det kanskje ikke så rart at bærekraft er, etter korona i hvert fall, det ordet vi hører mest. Men hva ligger egentlig i begrepet dersom vi ser på det i fra et næringslivsperspektiv? Det skal vi forsøke å fylle substans i med denne episoden av Nord-Norge i verden. Mitt navn er Stein Vidar Loftås.

***

Sveinung jørgensen lars jacob tynes pedersen

NHH-forskerne Sveinung Jørgensen (til venstre) og Lars Jacob Tynes Pedersen.

Foto: Bærekraftseventyret

SVL: Senere i denne episoden skal vi snakke med Ragnhild Dalheim Eriksen, som er leder for bærekraftsarbeidet i SpareBank 1 Nord-Norge. Men først skal vi snakke med to karer som er eksperter på dette området: Nemlig Sveinung Jørgensen og Lars Jacob Tynes Pedersen. De har en egen podkast, den heter Bærekraftseventyret, og jeg anbefaler dere å lytte til den. Og disse to karene er utdannet siviløkonomer, og så er de økologiske økonomer. Så her snakker vi om både blå og grønne hjerter på én gang. Og nå er de med oss her i Nord-Norge i verden. Velkommen begge to!

Sveinung Jørgensen (SJ): Tusen takk!

Lars Jacob Tynes Pedersen (LJTP): Tusen hjertelig!

SVL: Dere skal få bestemme selv hvem som skal svare på det første spørsmålet, for vi skal begynne helt elementært. Bærekraft er et buzzord. Hvis dere skal definere hva bærekraft er, hva vil dere si da?

LJTP: Altså i bærekraft snakker man jo ofte om denne såkalte triple bunnlinjen. Altså: Det at man skal forene – på ett eller annet vis – bærekraft og lønnsomhet. Og det betyr at man skal foréne økonomiske resultat, som alltid vil være viktig for en hvilken som helst virksomhet, med sosiale og miljømessige resultat. Og det handler jo om to ting. Vi pleier å bruke en metafor: Vi snakker om bedrifters skyggeside og bedrifters solside. Altså: Skyggesiden som disse negative fotavtrykkene, enten det er utslipp, eller det er arbeiderrettighetsproblematikk i verdikjeden, eller hva det enn måtte være. Og da ønsker man – enkelt sagt – mindre av det som er dårlig, og mer av det som er bra. Altså: I bærekraftig business så forsøker man altså å redusere disse skyggesidene. Kutte utslipp, slutte å påvirke negativt naturmangfoldet, samtidig som man forsøker å gjøre mer av de positive ringvirkningene, som næringslivet jo har på så mange måter. Det kan være å spre grønne teknologier, det kan være å lage et bedre og tryggere og mer robust arbeidsliv og så videre og så videre. Så det å forsøke å få disse tre bunnlinjene til å stille seg på linje, at du lykkes med å forene dem, er vel noe av kjernen av det vi tenker på som bærekraftig business.

SVL: Akkurat.

SJ: Så det du sier, Lars Jacob, er at det var enklere før. Da vi studerte og ble siviløkonomer i sin tid – mot 2004 – så var det jo vanskelig nok. Og da konsentrerte vi oss om lønnsomhet. Men her trekker vi altså inn bærekraft, da, som skal både ha denne sosialdimensjonen OG miljøet OG den økonomiske på én gang. Så det er jo vanskeligere. Og mange går jo rundt og sier at bare at man blir bærekraftig, så blir man lønnsom. Nei, det dessverre ikke så enkelt, altså. Det er mulig, men det er hardt arbeid og det krever kunnskap.

SVL: Ja. Men for den enkelte av oss – for jeg blir jo forvirret allerede nå av mengden av ting man skal måtte tenke på...

(latter)

SVL: ...og dette er selvfølgelig komplekst for alle virksomheter i dag. Men for den enkelte av oss – altså for meg ikke bare på jobb, men hjemme: Hva er det vi trenger å ha fokus på?

SJ: Vi snakker jo med mange som er bærekraftansvarlige i bedrifter. Og så har vi lekt litt med et begrep som heter bærekraftsansvarlig i eget liv. Og med utgangspunkt i at det ikke er så enkelt, da, i all den tid vi liker å reise, vi liker å kjøpe ting, vi liker å spise godt. Vi er ikke så fryktelig flinke til å sortere. Altså: Det er jo et utgangspunkt der som gjør at det er litt bratt, da. Det er en del ting som må på plass. Så hvis man skal være bærekraftsansvarlig i eget liv, så er det jo å ta noen valg, da, med hensyn til dette her. Hvordan kan jeg redusere denne skyggesiden, som Lars Jacob sier? De negative effektene av at jeg finnes. Og hvordan kan jeg kaste mer lys, gjøre flere positive ting rundt meg? Og da koker det jo ned til kjøkkenbenken, blant annet. Det koker ned til hva slags type innkjøp man gjør. Det koker ned til sortering, prøve – kanskje – å elektrifisere. Gjøre grep rundt boligen. Tenke klokt rundt reising. Det blir jo som en bedrift, da, bare ned på individnivå eller familienivå. Og prøve å ta dette her inn over seg.

SVL: Ja. Og det den enkelte av oss gjør, det vil på sett og vis da akkumulere seg opp i det som næringslivet gjør, og så videre opp i den pyramiden. Men: Næringslivet og den triple bunnlinjen, som dere snakker om nå. Altså: Næringslivet er allerede påvirket, og vi ser at kravene kommer seilende i sterkere og sterkere grad. Hvordan kommer næringslivet ... altså: Hvordan ser den nære fremtiden ut for næringslivet i dette perspektivet?

LJTP: Her er det jo mange, jeg pleier å kalle det for 'interessenter'. Her er det jo mange – som bedrifter er avhengige av. Blant viktige interessenter er kunder. Det kan være banken, som skal gi en bedrift en bestemt lånerente. Eller forsikringsselskapet som skal tilby en pris på forsikringstjenester. Det kan være regulerende myndigheter, som bestemmer seg for at 'Ja, denne næringen her de har så negativ påvirkning på miljøet at vi skal regulere dem hardere'. Sant? Vi ser det skjer med bransjer som logistikk. Vi ser at det skjer med fiskeoppdrett, for eksempel. Og det å håndtere bærekraft det handler jo nettopp om å håndtere de risikoene der. Er det grunn til å tro at kunder vil velge mitt produkt? Er det grunn til at å tro at unge, flinke folk som skal ut i arbeidslivet har lyst å jobbe for meg? Er det grunn til å tro at banken vil se på min virksomhet å tenke at 'dette her er en virksomhet som vi vil finansiere'? Eller er det slik nå at vi begynner å komme inn i en verden hvor noen typer aktiviteter – veldig mye utslipp, veldig mye negativ påvirkning på samfunnet eller miljø – ja, så begynner folk å vegre seg for å handle fra disse bedriftene. At banken kanskje sier at 'jo, vi kan gi deg et lån, men det blir til en høyere rente'. Dette ser vi jo skjer allerede, og én slik stor driver som ligger bak det, det er et stort ord, og det er den såkalte taksonomien til EU, som er klassifiseringssystem for å klassifisere bedrifter inn i mer eller mindre grønne – altså mer eller mindre bærekraftige kategorier. Og den ser vi jo nå bli så viktig, absolutt for de store virksomhetene, men etterhvert også for de små. Nettopp fordi det påvirker alt fra lånerente til forsikringsprising og så videre og så videre. Så allerede ser vi at disse tingene skjer, og det forventes å bli enda mer krevende fremover, både for de store virksomhetene og for de små.

SVL: Men pushet kommer altså fra kundesiden, og pushet kommer også fra regulerende myndigheter, kan man kanskje si. Så næringslivet de er 'between a rock and a hard place', for å bruke det uttrykket. Men når jeg hører på podkasten deres, så snakker dere om forretningsmodeller. Og man kan forstå at når det kommer nye bølger, så oppstår det ny forretning. Men dere snakker også om å redefinere de eksisterende forretningsmodellene. Hva ligger i det for en næringsdrivende, som har drevet med det han har drevet med i mange tiår.

SJ: Dette er et veldig, veldig godt spørsmål. Og Lars Jacob er jo inne på veldig mange av disse negative sidene. Det å redusere de negative effektene. Men man skal også huske på at her ligger det jo enorme muligheter for de bedriftene som klarer å hjelpe andre til å løse sine problemer. Om en bedrift kan hjelpe meg hjemme, eller gi meg en arbeidsplass, eller redusere utslippet til en annen bedrift, eller gå inn i verdikjeden og se at 'jo, disse klærne de er produsert på en måte som gjør at de ansatte de jobber fryktelig mye til veldig lav lønn, og det er store utslipp her. Jeg kan hjelpe dere til å gjøre noe med dette'. Så det er en tosidighet her. Og rundt denne redefineringen av forretningsmodellen, da. To ord om forretningsmodellen, helt enkelt: Historien om hvordan bedriften fungerer. Altså: Hvordan er det man tjener penger. Hva er det man leverer til hvem. Hvem er det man samarbeider med? Hvordan er det man tjener penger i dag? Hvordan er det man tar seg betalt? Og hvis man da skal redefinere dette, da, så er jo den første tingen vi jobber med å ta pulsen på bedriften. Vi er jo litt sånn diakoner. Vi setter oss ned med bedrifter, og så sier vi: 'Senk skuldrene. Vi er en del av dette problemet alle sammen. Men hva er din del av dette problemet? Er det store utslipp, som interessentene dine er opptatte av? Det kan være myndighetene, det kan være kundene, det kan være ansatte, investorer, banken. Er de bekymret for ditt fremtidige ... ligger det en klimarisiko her? Er det et stort vannforbruk? Legger dere for stort press på de ansatte? Har dere sosiale utfordringer?' Så hver bedrifts utgangspunkt i en slik redefinering er å sette seg ned å virkelig forstå hvor det er skoen trykker. Hva er vår forretningsmodell i dag? Hvordan tjener vi penger i dag? Og hva slags problemer er det vi skaper, og hvordan er det vi kaster lys i dag? Og DER er det jo mulighetene til å tenke nye produkter, nye tjenester, nye samarbeidspartnere. Kanskje bruke det som har vært avfall som ressurs hos deg. Finne andre måter å tjene penger på. Lars Jacob!

LJTP: Ja, hvis jeg skulle prøve å illustrere med et helt konkret eksempel, da, på en virksomhet som virkelig har redesignet forretningsmodellen i en bransje. Og dette er et norsk selskap. Holder til i Oslo, og heter Gelato Group. Det er sikkert noen av lytterne som har hørt om dem. Og de gikk inn i en bransje som er printing. Altså hvis du er en virksomhet og trenger å få trykket opp reklamemateriell eller kataloger, eller hva det måtte være – slik virksomhet har man jo over hele verden – og hvis du da, for eksempel, er en bilprodusent, så skal du kanskje trykke opp tusenvis av kataloger for den nye bilen i 100 forskjellige land. Og da tar du kontakt med, kanskje, 100 forskjellige printeselskap, som printer dette for deg, og leverer det der du er. Og det som var Gelato Group sin måte å redesigne denne forretningsmodellen på, det var å si 'Det er så fryktelig mye overskuddskapasitet i printere som allerede finnes. Så heller enn at vi skal bygge nye kontor med nye printere, hvor vi skal printe i konkurranse med allerede eksisterende printere som allerede finnes, ja, la oss heller ta betalt for å kjøpe oss inn i overskuddskapasiteten til eksisterende trykkeri over hele verden.' Så det du gjør hvis du da bestiller i 100 forskjellige byer trykking av 1.000 kataloger via Gelato Group, det er at du betaler dem for å få dette trykket, og så går de da til printere i sitt nettverk, eller trykkeri i sitt nettverk. Så kjøper de seg ledig kapasitet der. Og det de i realiteten da gjør er at de gjør det unødvendig å bygge nye printere, for å si det på den måten. For det måtte de alternativt gjort. Fått kjøpt sine egne printere, og satt opp ny infrastruktur. Og i stedet for så utnytter de den overskuddskapasiteten som allerede er der, slik at vi får mer ut av mindre. Dette er jo en slik klassisk anti-sløsingslogikk, egentlig. La oss heller bruke den kapasiteten som allerede finnes, enn å lage enda flere ting.

SVL: Ja. Strålende eksempel på delingsøkonomi, vil sikkert også noen mene. Men dette betyr at enhver bedrift i dag – fordi vi treffes jo av bærekraftskravene alle sammen – enhver bedrift bør egentlig sette seg ned og se på 'hva er min bedrifts påvirkning, og hva er det jeg kan gjøre noe med?'. Men se på en tradisjonell, norsk næring: Olje og gass. Det er på en måte vanskelig å se for seg at alle forretningsmodeller skal kunne gjøres helt rene, eller?

(latter)

SJ: Igjen: Det er jo et fryktelig godt spørsmål. Vi er jo glade i store, industrielle virksomheter, som har tjent oss godt lenge. De har skapt arbeidsplasser, de har gitt oss energi, de har betalt skatt. Altså: Det er veldig, veldig mange positive sider, og så er det jo i alle virksomheter noen negative sider. Og her trekker du frem noen åpenbare. Og så kunne vi jo drømme om en verden hvor vi bare 'nei, vi skrur av, og så fikser vi energi til i morgen på et annet vis'. Og så vet vi at det ikke er slik. Det vi har sett, og det vi vet, er jo at mange av disse typiske 'brune' selskapene, det er jo der de grønne patentene ofte er. Det er jo de som sitter på en del nøkler til å løse ting. De har jo kompetanse som er her helt unik. Det snakkes om havvind, ikke sant? Men hvordan skal vi gjøre det i praksis? Og hvilke selskaper er det som har den ingeniørkompetansen, de ressursene, det nettverket, det som skal på plass for å gjøre dette? Er det nødvendigvis en slik grønn start-up? 'Jeg er født grønn, jeg skal løse dette her. La meg fikse havvind', for eksempel. Eller: Gå til hydrogen, eller produsere ammoniakk, eller hva nå enn det skal gjøre. Så tenker vi at det er jo disse bedriftene som har størst potensial til å løse dette. Men det skjer jo ikke over natta. Men det gjør det kanskje gjennom eksperimentering, piloter, nye samarbeid, teste ut på ulike måter. Og så etterhvert, så man forstår at 'her har vi ... her har vi napp. Her kan vi dra inn, og kanskje realisere noe her'. Så nei, ikke over natta. Disse selskapene du nevner der, disse bransjene du nevner der. Men: Det er kanskje de som har det aller, aller største potensialet. Og det ser vi også skjer.

LJTP: Og så tror jeg også at det er viktig å tenke på det slik at: Ja, det er bransjer som har veldig store fotavtrykk. Men det som er den interessante indikatoren er jo hvor stor endringsviljen er. Altså: I hvor stor grad ser det ut som disse virksomhetene forsøker å gjøre noe for å flytte seg fra der de er til noe som er grønnere. Og der er jo et veldig spennende prosjekt, for eksempel, i ... Ja, det er vel oppe i Berlevåg, er det ikke det? Hvor en rekke aktører fra Wärtsilä, som holder til litt lengre sør fra her jeg bor, Grieg Star er vel med der, og Aker Solutions, hvis jeg ikke husker feil. Altså aktører som på ulike måter har vært en del av den – kall det 'den etablerte, historiske industrien' i Norge, og som forsøker å omstille seg mot noe nytt ved å lykkes med grønnere energi gjennom dette ammoniakkprosjektet de kjører der. Og det er slike typer store, ambisiøse omstillingsprosjekt som kan gi håp om at selv de næringene som har slitt med – og til dels fortsatt sliter med store utslippsutfordringer – kan lykkes med å omstille seg til et lavutslipp, eller kanskje til og med nullutslippssamfunn.

SVL: Glimrende eksempel der fra Berlevåg. Og da skyter jeg inn til alle våre lyttere, at det har vi laget en episode på tidligere, så let tilbake i arkivet, og hør om caset i Berlevåg. Det et godt case. Så hører jeg at dere egentlig da sier at det helt uavhengig av hvor man er på skittenhetsskalaen, så finnes det et potensial for absolutt alle. Og det er et potensial man må ta på alvor. Men hva skjer med de fra næringslivet som nå tenker at 'dette her er ikke noe jeg kommer til å gå i gang med'?

SJ: Det er jo todelt. Vi er jo på en måte frekke nok til å si at det er veldig mange ubærekraftige forretningsmodeller som kommer til å være lønnsomme lenge. Jeg tror vi må være så realistiske at vi kan si det. Samtidig så er det mange press nå på teknologi, på forventninger – fra finans, som du representerer, som vil gjøre det vanskeligere å ha en stor skyggeside i framtiden. Og så vil de også kunne gå glipp av de mulighetene som ligger der i samarbeid, som Lars Jacob nevnte her. Eller i det sirkulære, som vi kunne hatt i hvert fall fire episoder med deg og snakket om. Altså de mulighetene som ligger i delingsøkonomien, som vi har vært inne på allerede. Det å ta tilbake ressurser og bruke dem på nytt. Det å designe ting som varer lengre, og kanskje leie dem ut til bedrifter også, og på den måten tjene penger over tid. Så hvis man da står fast i 'min bestefar drev en virksomhet... Min far drev en virksomhet...' og så er det da noen som har tatt over, og vi skal drive det på akkurat samme måte. Lars Jacob, stakkar, drev jo en platebutikk da han var student på NHH i sin tid, og solgte rett og slett LP-plater, på begynnelsen av 2000-tallet. Det var et hobbyprosjekt, men hvis han skulle overlevd i en tid hvor vi plutselig fikk CD-er, og begynte å rippe CD-er gratis, hvor du fikk Apple, iTunes-universet og Spotify kom etterhvert. Hvis man da står igjen i den gamle måten å gjøre det på. Bærekraft eller ei, altså miljø eller ei. Men hvis man bare tenker at 'her er vi, slik har vi alltid gjort det, og vi skal ikke ta til oss ny teknologi, nye forventninger og se de mulighetene som kan ligge – for eksempel i det grønne skiftet'. Vel... Vi håper jo at de vil få det vanskelig fremover, men det betyr ikke at det er en lett overgang. Skulle ønske det, og si at det bare er å bli bærekraftig, og så kommer lønnsomheten. Men her kreves det arbeid gjennom hele forretningsmodellen for å finne måter å forene bærekraft og lønnsomhet.

SVL: Og så kan man jo si at endringer i forretningsmodellen det har jo skjedd helt siden forretningsmodellene så dagens lys – når det måtte ha vært. Denne gangen er det bare driveren som er litt annerledes, og kanskje litt mer radikal enn det vi har vært vant til. Men hva er det som er metoden fremover? Altså diskusjonen mellom pisk og gulrot. For vi skal jo nå noen mål innen 2030. Vi skal nå noen mål innen 2050, og vi har på en måte ikke valg – noe annet valg – enn å gjøre noe med situasjonen. Hva gjør vi? Pisk eller gulrot, eller begge deler – eller finnes det noen metoder som vi ennå ikke er klar over, som skal benyttes?

LJTP: Altså her er det jo en interessant ... på en måte ... I ulike bransjer, kan du si, vil det være ulikt hva som skal til. Det er noen bransjer som er mer avhengig av disse rammebetingelsene. For når du er inne på pisk og gulrot der, så går jo det ... tenker vi jo umiddelbart på at ja, her er det noen myndighetsaktører som skal enten frem med gulroten eller frem med pisken. Men så vet vi jo at det også er private aktører – vi har allerede vært inne på finans mange ganger. Vi argumenterer jo til alle som vil høre på om at finans kanskje spiller en vel så stor omstillingsrolle – som en katalysator for disse endringene – som myndighetene gjør. Selv om vi vet at når myndighetene tar grep for å fremme bestemte løsninger, så er det veldig effektfullt. Se bare på elbil-regimet vi har her i landet, som hele verden ser til, ikke sant? Og jeg tror det vil være litt bransjeavhengig hva som er den rette løsningen. Noen bransjer trenger kapital for å omstille seg med nye teknologier. Andre bransjer trenger rett og slett reguleringer som hjelper dem å omstille seg. Altså: Bygg og anlegg og eiendom er jo interessante bransjer hvor vi har sett at ganske strenge reguleringer har dyttet over til mer energieffektivisering, nå dyttes bransjen i retning av mer gjenbruk, er vel det som reguleringene går i retning av nå. Og så tror jeg det er en grense for hvor langt du kan regulere en bransje. At på ett eller annet tidspunkt så må du kanskje legge ned reguleringsvåpnene litt. Så det er ikke en one-size-fits-all-svar der. Men det er en litt sånn ja takk, begge deler-situasjon her, som saken ofte er.

SVL: Ja, og trykket vil, som vi allerede har vært innom, det vil komme både ovenfra og underfra– og sikkert i fra siden også etterhvert. Helt til slutt, Lars Jacob og Sveinung: De som hører på denne podkasten, og som driver sitt selskap – stort eller lite – og som føler at 'jeg har ikke kommet ordentlig i gang med å redefinere mine forretningsmodeller mot det mer bærekraftige'. Hva er det gode rådet til dem?

SJ: Først og fremst så skal de vite at de ikke er alene. Dette er rimelig ferskt. Man har ikke hatt så mye kunnskap om det. Man har ikke hatt noe språk for det. I denne episoden her har vi snakket om forretningsmodellen, og vårt utgangspunkt er å forstå bedriften. Hva er det bedriften gjør i dag. Og så ut derfra. Hvilke negative sidevirkninger, og hvilke positive sidevirkninger har bedriften i dag. Og så derfra. Hvordan er det jeg kan tenke bærekraft her? Er det mot det sosiale? Skal jeg begynne, for eksempel, å ansette flere med hull i CV-en? Har jeg mulighet til det? Er det miljømessige ting? Er det ting på andre måter jeg kan gjøre med min forretningsmodell? Og da blir det jo veldig konkret. Hvilke produkter og tjenester er det du leverer til hvilke type kunder? I hvilke type markeder? Til hvilken pris? Hvordan er det dette leveres per i dag, og hvordan er det man tjener penger? Og så kan man begynne å nøste opp, da, og se: Ok, hva kan være muligheter her? Som jeg sa: Med hull i CV-en, da. Eller gå inn på FNs bærekraftsmål, for eksempel, der man både vil finne sosiale mål og man vil finne miljømessige mål, og mer økonomiske mål. Og så se: Ok, hvor er det det er mest naturlig, eller: Hvor er de lavthengende fruktene for oss for å begynne dette endringsarbeidet? Og så, som vi også har vært inne på i denne episoden, hva er de litt større tingene, som man kanskje ikke kan gjøre alene, men hvor man må inngå samarbeid med andre? Det være seg kundene, trekke dem tettere til seg, kanskje også konkurrenter tettere til seg for å se: Ok, her er vi i dag. Her er det noen utfordringer. Med de nye reglene som kommer, de nye forventningene som kommer, ja, så kan vi nok ikke holde på på den måten vi har gjort i så mange år til. Nå må vi begynne et endringsarbeid. Så helt sånn kort ville jeg gitt det som en startpakke.

LJTP: Og mellom linjene i det som Sveinung sier her, så ligger jo også det som man på fagspråket kaller for 'vesentlighet'. Altså: Hva er det som er de vesentlige bærekraftsmålene for vår virksomhet? Og jeg tror én av feilkoblingene vi har hatt i hodet historisk har vært at det er de samme bærekraftstemaene som er viktig for alle. Det er CO2, eller hva det måtte være. Og så er du kanskje en liten aktør, da, som ikke har et stort CO2-utspill, ikke sant? Eller du produserer ikke noe fysisk, og så skal du sammenligne deg med disse store virksomhetene som snakker om bærekraft, og så minner det liksom ikke om det du driver med. Hvis du er en kjede av kafeer, da. Eller du driver et bemanningsbyrå, eller hva det måtte være. Og som Sveinung sier: Driver du et bemanningsbyrå, så er vel antakeligvis et av de største fotavtrykkene du kan ha, ja det er å sørge for en god integreringspraksis og mangfoldspraksis i den bemanningsvirksomheten du driver. Og driver du en kjede med kafeer, ja, da er det kanskje grunn til å tenke at matsvinn-problematikk er noe som er vesentlig i din bransje. Og kanskje også dette med sourcing – hvor er det du kjøper fra? Fra hvilke type leverandører og hvilke type innsatsfaktorer er det du bruker i produksjonen av mat i dine kafeer. Så det å forsøke å gjøre det litt sånn nært og skreddersydd til den du er, det tenker vi er et veldig viktig utgangspunkt. 'Hva er det du gjør?'', som Sveinung sier. Hva er det du leverer og til hvem? Og hvilke type positive og negative fotavtrykk er det som oppstår i den leveransen du har ut til markedet du opererer i?

SVL: Ja, her ligger magien på mange måter kanskje i de små detaljene. Og så legger jeg til at hvis du fortsatt ønsker å få mer innsikt i hva du kan gjøre: Hør på Bærekraftseventyret. Det var dagens reklame for våre to gjester, og da gjenstår det bare å si: Tusen takk for at dere kunne være med oss Lars Jacob Tynes Pedersen og Sveinung Jørgensen!

LJTP: Tusen hjertelig!

***

Ragnhild dalheim eriksen sparebank 1 nord norge

Bærekraftsansvarlig i SpareBank 1 Nord-Norge, Ragnhild Dalheim Eriksen.

SVL: Én av næringene som ordentlig ble truffet av bærekraftsfokuset, for noen få år siden, er finansnæringen. I likhet med veldig mange andre, selvfølgelig. Men nå har vi med oss Ragnhild Dalheim Eriksen, som leder bærekraftsarbeidet i SpareBank 1 Nord-Norge. Og hun skal gi oss et lite dypdykk i hvilke erfaringer de har gjort seg i disse årene som har gått. Velkommen til oss, Ragnhild!

Ragnhild Dalheim Eriksen (RDE): Tusen takk!

SVL: De siste årene, sier jeg. Når traff bærekraftsfokuset SpareBank 1 Nord-Norge?

RDE: Det traff for alvor oss i 2016. Bærekraft er jo noe som har vært viktig for en sparebank i veldig mange år, men i 2016 så kom hele dette klimatoget seilende – og traff oss virkelig midt i magen.

SVL: Ja. Litt overraskende, eller?

RDE: På mange måter – i hvert fall kraften av det, var vi litt overrasket over. Og det første vi måtte gjøre var jo å sette oss inn i var hva egentlig bærekraft har med bank og finans å gjøre.

SVL: Mmmm. Og så har det påvirket dere, selvfølgelig, i årene etter. Det vet vi. Som med alle andre bransjer, mer eller mindre. På hvilken måte har dette preget dere?

RDE: Først og fremst har vi måtte lære oss mye nytt. Vi har måtte lære oss hvordan egentlig finans og klima henger sammen, og hvilken rolle finans kan ha i det grønne skiftet. Og det er veldig mange ting vi sikkert kunne gjort, men vi har vært opptatte av at vi må gjøre det på riktig måte – slik at man ikke faller for fristelsen å grønnvaske seg, men at man faktisk gjør noe som har en effekt for samfunnet.

SVL: Men finans, og det hadde jeg egentlig tenkt å spørre deg om, for mange peker jo på finans som særdeles viktig i omstillingsløpet vi er i. Hvorfor har de fått en slik rolle?

RDE: Det er jo fordi vi på en måte sitter midt i smørøyet. Vi er i dialog med kunder, både folk og næringsliv i landsdelen, og kan stille krav. Vi kan jobbe med både pisk og gulrot for å få til en omstilling i samfunnet, og derfor pekes bank på som en veldig viktig del av nøkkelen. Og det ser vi også i de forventningene som ligger i de internasjonale kapitalmarkedene for hvordan bank og finans skal bidra til det grønne skiftet.

SVL: De som styrer pengene, de styrer også løpet videre, kanskje?

RDE: Mmm.

SVL: Du sier dere ble truffet av dette fokuset i 2016. Det pushet som dere merker i dag, hvor kommer det fra først og fremst? Er det reguleringer, eller ... hvor er pushet?

RDE: Akkurat nå oppleves det at det kommer fra alle hold. Det kommer fra kundene, det kommer fra samfunnet, det kommer fra interesseorganisasjoner, det kommer fra ratingbyrå, som vurderer risikoen i selskaper, det kommer fra myndighetene i stor grad. Vi vet det kommer nye lover ganske snart. Men der det har kanskje akselerert aller mest er presset fra det internasjonale kapitalmarkedet. Spesielt i Europa, da, hvor vi har sett en stor økning i forventningene til hvordan finansbransjen systematisk jobber med klimatiltak og bærekraft – og hvordan man jobber med en beviselig klimaeffekt i måten man gjør forretningen sin på.

SVL: Men dette må du forklare, for kapitalmarkedet – hva er kapitalmarkedet? Og hva er det slags pressmidler er de de har overfor finansbransjen?

RDE: Altså: Vi sitter jo på toppen her av Norge med SpareBank 1 Norge, men vi er sammenvevd i det internasjonale kapitalmarkedet. Og krav som investorer og de grønne pengestrømmene stiller i det internasjonale markedet, treffer oss direkte. Vi er nødt til å vise til hvordan vi jobber med bærekraft hos oss for at vi skal være attraktiv ute i det store markedet.

SVL: Ja. Grønne penger, og du sier at presset kommer fra investorene, fra kapitalmarkedet, fra kundene og regulerende myndigheter. Det arbeidet som er i gang nå, og har vært i gang i SpareBank 1 Nord-Norge over flere år: Hvor mye av det gjøres fordi man virkelig ønsker det, og hvor mye gjøres fordi man ikke har noe valg?

RDE: Det er litt både óg. Vi ønsker definitivt mye. Vi ønsker å gjøre veldig mye på bærekraft, og gjør det allerede i dag. Samtidig er vi opptatte av å gjøre det riktig. At man ikke bare forter seg av gårde og lager en bærekraftssatsing som ikke holder vann. Samtidig som det også presser seg frem. Det presser seg frem fra myndighetene som stiller større rapporteringskrav. Og det presser seg frem fra kunder, som har høyere forventning til hvordan en bank både har kunnskap om bærekraft, og også skaper incentiver for å omstille seg. Så det kommer fra flere hold.

SVL: Ja. Og vi snakket med disse Bærekraftseventyr-guttene rett før vi tok deg inn i studioet, Ragnhild. Og vi hører jo også at fremtiden, den kommer til å ... Altså: Alle bransjer kommer til å preges. Og alle forretningsmodeller – på sett og vis – kommer til å redesignes. Og det gjelder selvfølgelig også din bransje. Hvordan vil kundene deres merke dette fokuset fremover?

RDE: Kundene våre merker det nok allerede, fordi vi bruker dette nå som en del av den låneprosessen vi gjør. Så må vi vurdere flere risikofaktorer – deriblant også klimarisiko. Hvordan ser man for seg at: Skal man bygge et hus et sted hvor det er veldig flomutsatt? Skal man drive industri som kommer til å gjøre store skader på naturen? Holder man på med en business, som i fremtiden kommer til å bli rammet av høye CO2-avgifter? Disse vurderingene må gjøres mellom bank og kunde allerede i dag. Fordi vi presses på rapporteringskrav, så kommer vi også til å måtte stille enda tøffere spørsmål til kundene – som må svare til oss på hvordan de jobber med bærekraft. Og de jobber jo også press fra sine bransjer, så akkurat nå er det krevende å drive forretning, rett og slett, fordi det er et stort omstillingspress.

SVL: Men disse prosessene henger altså sammen. Så de kravene som ... eller kanskje også de fordelene som treffer kundene som gjør det riktig, det er en gjennomgående prosess. Altså: Det er helt fra der pengene opprinnelig kommer fra, og helt ut til kundene?

RDE: Det er jo det som myndighetene, også EU, forsøker å få til med den berømte taksonomien, så er jo det det man ønsker å få til: En slags felles standard på hva man kaller for bærekraftig aktivitet. Og det er ikke så enkelt å vite. Vi har jo også brukt tid på det internt hos oss. Hva er det med vår virksomhet som er bærekraftig? Er det det at vi skal sortere søppel, er det det vi skal holde på med – å gjøre det riktig? Det skal vi selvfølgelig gjøre. Men det å finne ut hva det er med din forretning som faktisk kan gjøres grønnere og mer bærekraftig, det er det det handler om, da.

SVL: Og hvis vi ser på banken. Og finansnæringen er jo en tradisjonell næring – en gammel næring på mange måter – som har gjort ting – riktignok i ny innpakning – men de har på en måte levd mye godt på å låne ut penger, slik de alltid har gjort. SpareBank 1 Nord-Norge leverte nettopp et strålende årsresultat nok en gang. Hvordan kommer bærekraftsfokuset til å påvirke de finansielle resultatene for de som driver innenfor finansbransjen fremover, tror du?

RDE: Jeg tror at den største forskjellen vil være de som ikke gjør noe. Det kommer rett og slett til å være så stor utfordring for de som ikke evner å jobbe med det grønne innenfor finans. De som ikke er opptatte av å tilrettelegge for omstilling i næringslivet. Det verste for oss vil jo være hvis vi satt med en hel portefølje med kunder i Nord-Norge som ikke hadde omstilt seg. Som ikke var i stand til å vinne et anbud. Som ikke var i stand til å svare på konkurranse verken nasjonalt eller internasjonalt. Da er det verken bank eller næringsliv igjen i Nord-Norge i fremtiden. Så det er store gevinster i å jobbe godt med bærekraft, både for bank og for næringslivet.

SVL: Ja, og kanskje ikke noen vei utenom? Altså: De som ikke gjør det, de går en ganske utrygg fremtid i møte?

RDE: Jeg ville i hvert fall hatt mye is i magen, da, fordi det vi ser nå som presser oss, det presser jo alle banker! Det presser hele finansbransjen. Så hvis man vil ha tilgang til kapital i fremtiden, så må man også følge litt med på hva trendene er.

SVL: Gjøre ting riktig. Helt til slutt, Ragnhild, og nå skal jeg be deg om å være litt spåmann. For vi opererer med noen grenser i tid. Vi snakker om at vi innen 2030 skal ha redusert utslippene, innen 2050 skal man være mer eller mindre nøytral. Hvordan tror du Nord-Norge kommer til å se ut når vi når disse grensene i 2030 og 2050?

RDE: Frem til 2030 kommer det nå til å være et fokus på klimapolitikk, og det kommer vi til å se kraftig også i Norge. På ett eller annet tidspunkt frem mot 2030 så kommer klimapolitikken til å måtte skru seg til, hvis man skal svare opp de forpliktelsene man har gjort internasjonalt. Og det vil næringslivet merke. Plutselig kommer det rapporteringskrav, ikke bare til bankene, men på flere andre hold. Og det er bra, for det kommer til å påvirke og endre samfunnet. I 2050 tror jeg vi ser et helt annet type samfunn. Da er det helt andre kluter som styrer bedriftene. De som i dag er klimabevisst, da er det de som har den store forbrukermakten. Det er de som sitter i selskapene. De kommer ikke til å finne seg i å jobbe for bedrifter som ikke har omstilt seg, det kommer ikke til å skje. Så næringslivet må være omstilt da. I tillegg til at hvis vi opplever et regulatorisk press nå, så kommer det til å være enda større frem mot 2050. Så de som ikke har omstilt seg, de har tapt.

SVL: There is no planet B, sa du når du kom inn her i dag. Og det er jo et godt slogan. Er du optimist?

RDE: Ja, jeg er optimist. Men jeg kjenner på at det haster for Nord-Norge. Vi har mange flinke næringsaktører i Nord-Norge som gjør mye bra på bærekraft, men vi har også mange som kanskje ikke ennå har tatt inn over seg alvoret. Hva er det faktisk dette handler om.

SVL: SpareBank 1 Nord-Norge tar sin del av ansvaret. Det håper vi alle de andre gjør også. Tusen takk for at du kunne være med oss, Ragnhild Dalheim Eriksen!

RDE: Takk!

***

SVL: Bærekraft er kommet for å bli. Det er selvfølgelig en tåpelig måte å si det på, men likevel er det sannheten. Og så er Bærekraftseventyr-guttene inne på at det kanskje ikke er så vanskelig som man får et inntrykk av. Se på virksomheten din, kartlegg hvordan du påvirker ... ja, nærmest på alle områder – og se hva du kan gjøre noe med. Det er en god start. Og så hører vi Ragnhild Dalheim Eriksen, som da kommer fra SpareBank 1 Nord-Norge – og jeg bør selvfølgelig legge til: Er en kollega av meg. Så er det sagt, så det skal ikke være en hemmelighet – hun snakker om at finansbransjen har et spesielt sterkt ansvar, og at det er et ansvar de faktisk tar. Det kommer til å bli flere pålegg, men det er fint også å registrere at pushet for å få til endring i større og større grad kommer fra kundeleddet. Og da er det slik at oppsiden ved å endre forretningsmodellen din er kanskje å unngå nedsiden, rett og slett. Hvis du ikke henger med, så kommer du til å tape kampen mot de som da klarer å henge med.