Stein Vidar Loftås (SVL): I 2020 ble det etablert 4.621 nye bedrifter i Nord-Norge. Og tall fra Statistisk sentralbyrå viser at veksten har fortsatt inn i 2021. Hva er det som gjør at midt under en krise, som pandemien er, så øker antallet nye foretak? Dette er Nord-Norge i verden, mitt navn er Stein Vidar Loftås.
SVL: Senere i programmet skal vi få møte en gründer som akkurat har startet en liten bedrift, og vi skal snakke med en COO i en vekstbedrift. Men aller først: Innovasjon Norge er én av flere aktører som har et særskilt ansvar for å legge til rette for vekst i næringslivet i Norge. Og nå har vi med oss Anette Mellbye, som er leder for vekst og kommersialisering i Innovasjon Norge. Og velkommen til oss, Anette!
Anette Mellbye (AM): Tusen takk, veldig hyggelig å være her!
SVL: Du, vi ser jo litt på hvordan pandemien har påvirket antallet bedrifter som oppstår og så videre. Og sett i fra Innovasjon Norge sitt ståsted: Hvordan har det sett ut under pandemien?
AM: Det som er interessant er at vi så en veldig sterk økning i tilskudd og lån i 2020. Og en betydelig økning i støtte totalt sett – og mye ekstrabevilgninger. Og det var jo fordi vi fikk større rammer for å svare på behovene i markedet. Og det var jo rent pandemitilknyttet. Og vi så også at vi økte de totale støttebeløpene – altså andelen penger vi deler ut – men det var også mange flere som fikk innvilget søknader. Men det var mye knyttet til ekstraordinære tiltak. Og på oppstart så vi også en sterk økning i innvilgning til oppstartsmidler. Og det så vi både nasjonalt, og vi så det i Nordland og Troms og Finnmark også.
SVL: Vil du si at det var den samme økningen, hvis du ser Norge under ett – den samme økningen i Nord-Norge som det dere så i andre steder i landet?
AM: Ja, jeg kan ikke si at jeg har finregnet på det, men det ser ut som det er en tilsvarende økning. Og så er det slik at vi ser en økning i 2020. Og så ser vi en mer normalisering og nedgang i 2021. Og det... Og så kan man begynne å spekulere i hvorfor det er slik. Og jeg tror at noe av grunnen er at veldig mange i nedstengning brukte tiden på å jobbe med innovasjonsprosjekter. Og at en hel rekke permitteringer førte til at folk fikk tenke litt gjennom ideer de allerede har, da. Og vurdert muligheten for å realisere det. Og så ser vi at det i 2021 – og krisen har jo vart lengre enn forventet – og at folk kanskje enten har hentet ... mange av de gode ideene er hentet ut da i 2020, eller så er folk blitt mer risikoaverse fordi krisen har vart lengre enn man ventet.
SVL: Ja.
AM: Vi har ikke gjort noen studie av det, men det kan være noen flere årsaksvariabler der.
SVL: Ja. Men sett i fra deres side, for jeg tenker at på den ene siden når dere går ut og sier at 'nå har vi større rammer, vi har mer penger', så er det naturlig, kanskje, at det kommer flere søknader, og at søknadene gjerne er større også – altså at man søker om mer penger. Men det faktumet at man går inn i en krise, og for mange så er jo det ... altså: Man blir jo ikke nødvendigvis kreativ av at det er negative omgivelser. Overrasker det dere at det er en slik oppblomstring i forsøk på å lage sin egen arbeidsplass, når det egentlig er krise?
AM: Ja... Men altså: Nød lærer jo naken kvinne å spinne, er det et uttrykk som heter. Og jeg tror kanskje at det er en del mennesker som sitter med kreative ideer, men som trenger den siste dytten til å ... Og det er jo ganske risiko ... Altså: Det er jo risiko knyttet til det å starte egen bedrift. Men i Norge har du jo et fantastisk støtteapparat, da, som gjør at den risikoen ikke er så stor som den er i andre land. Så jeg tror det er litt forskjellige faktorer som spiller inn her.
SVL: Altså, nå er det kanskje tidlig å spørre om det, men: Når man får en voldsom økning i antall ideer og etableringer av selskaper: Følger dere med og ser på hvor mange av disse her som faktisk lykkes?
AM: Ja, altså: Vi gjør jo det på mange vis. Vi går jo, for eksempel, inn og ser på de unicornene som vi har i Norge. Hvor mange av de har vi støttet? Vår ambisjon er jo å følge bedrifter. Følge gode gründere, og gi dem støtte i flere faser. Og det vi også ser er at, ikke sant, det er veldig mange som tenker på Innovasjon Norge når det gjelder finansiering, men det vi ser er jo at de som får støtte både av finansiering og kompetanse, de lykkes bedre.
SVL: Ja.
AM: Så vår ambisjon er ikke å gi ett tilskudd eller ett lån, men å være der og guide bedriftene gjennom vekstreisen.
SVL: Ja, det blir spennende da å se – om en stund – om det oppsto noen unicorns under pandemien. Hvem vet? Det vil bare fremtiden fortelle oss. Tusen takk for at du kunne være med oss, Anette Mellbye, som er leder for vekst og kommersialisering i Innovasjon Norge.
AM: Bare hyggelig!
SVL: Går du med en idé om å starte din egen virksomhet, så går det altså an å få støtte fra Innovasjon Norge. Men du kan også starte bedrift uten støtte fra Innovasjon Norge, og nå skal vi få snakke med én som har gjort nettopp det: Tina Gjøvik, hun er gründer av Småkokkene i Tromsø. Og nå er hun med oss her i Nord-Norge i verden. Velkommen til oss, Tina!
Tina Gjøvik (TG): Tusen takk!
SVL: Du, helt først: Hva er Småkokkene for noe?
TG: Småkokkene det er hovedsakelig meg, akkompagnert av mine to barn på fire og seks. Det vi gjør er matlaging for og av barn. Primært via sosiale medier, som Instagram og TikTok, hvor vi hovedsakelig inspirerer andre familier til å ta barna med på kjøkkenet så tidlig som mulig. Vi, som alle andre, har jo kjent på den tidsklemma, hvor du kommer hjem fra jobb og ungene maser, og lavt blodsukker, og 'når er maten ferdig', og du står og svetter litt over pannene, mens du prøver å få middagen på bordet. Og når du endelig har fått den på bordet, så vil de gjerne ikke ha den maten. Og da blir man litt sånn ... Man mister litt den kommunikasjonen man burde ha internt i familien. Og den kommunikasjonen, på sikt, hvis du ikke har den, så vil jo det gjøre at barna mister litt tilhørighet og troen på seg selv. Kanskje har vanskelig med å oppleve mestring i framtiden.
SVL: Så dette, som er beskrivelsen av en ganske vanlig familiesituasjon ...
TG: Ja, egentlig.
SVL: ...det gjør du til forretning.
TG: Ja.
SVL: Hvordan tjener du penger?
TG: Jeg tjener egentlig penger på reklame via sosiale medier. Og så kan jeg bli leid inn til oppdrag, altså: Konkrete prosjekter hvor man enten lager mat med barn via sommerskoler – har jeg vært på – fotballag som har teambuilding... Og så ser man jo fremtidsmuligheter med andre prosjekter, da, hvor man kan få litt inntjening. Men: Målet er å gjøre dette digitalt, og få inntjeningen via reklame, da, slik at man kan nå ut til flest mulig, og at det skal være gratis for den som bruker oss, og som trenger den basisinformasjonen vi har, egentlig.
SVL: Har du alltid vært en slik gründertype, som har gått med dine egne ideer og realisert dem? Eller hva er historien bak?
TG: Ja, jeg har jo alltid vært glad i å finne på ting...
(latter)
TG: Veldig kreativ og elsker å snu på ting. Jobbet en del med salg, og har bygd butikk i – faktisk helt nede i Tyrkia. Og det å få være med på slike prosjekter hvor ting kanskje ikke går så bra, men så skal det bli bedre, det har alltid vært en sånn 'greie' for meg, da.
SVL: Ja. Men er Småkokkene den første BEDRIFTEN du gründer?
TG: Ja.
SVL: Og du forklarte jo idéen din, men hva var det som førte til at du plutselig bestemte deg for å ta skrittet ut av – ja, det som for mange av oss er en typisk arbeidstakerhverdag, og til å bli din egen sjef, for å si det slik.
TG: Ja, du sa det jo i sted at jeg har to barn. Begge kom i en veldig hurtig fart. Det ene førte til at jeg fikk en skade i ryggen, som gjorde at jeg måtte sykemeldes, og da etter hvert ha en operasjon i ryggen. Og når man har hatt en ryggoperasjon, så kommer man seg ikke på beina like lett som ved en vanlig forkjølelse.
SVL: Nei.
TG: Og da var egentlig valget mitt å sitte hjemme og vente på å bli bedre, og egentlig være det man kaller en 'NAV-er', eller å bruke det ... For det med å ha ungene på kjøkkenet, det ga meg så mye når jeg var hjemme, og det fikk jeg til. Jeg mestret det selv. Og tenkte at: Dette vet jeg at jeg klarer. Jeg vet ikke om jeg klarer å gå tilbake til en salgsjobb, og dra rundt. Men når jeg klarer å gjøre dette, så må jeg jo klare å mestre det såpass godt at jeg kanskje kan gjøre det til min egen arbeidsplass.
SVL: Ja.
TG: Slik at det var egentlig det som fikk meg til å tørre å gå over den streken, som man kanskje ikke ville turt hvis jeg bare hadde vært i en vanlig jobb. For nå følte jeg at jeg ikke hadde noe å tape på det. Jeg var allerede litt ute av arbeidslivet. Slik at det var egentlig veldig fint...
(latter)
TG: ...at det skjedde. Selv om man kanskje ikke skulle ønske at det var slik.
SVL: Nei, men samtidig er jo ... Man vet jo det at spesielle hendelser i livet ofte fører til at man tar andre retninger. Og statistikken nå viser jo at svært mange har valgt å ta skrittet ut under pandemien. Altså ta skrittet ut og grunnlegge sin egen arbeidsplass under pandemien. Hva tenker du om det?
TG: Nei, altså jeg skjønner jo veldig godt at folk har turt å ta steget nå, fordi mange har blitt permitterte, og det er ikke så lett å bli permittert når de andre bedriftene også har permittert sine ansatte. Det var ingen jobb å gå til. Og så får du sikkert det samme som jeg følte: Nå tør du. Du føler at du ikke har noe å tape. Du er kanskje litt lengre ned, og ... Og så har du slike som meg, som fikk mulighet midt under pandemien til å være med på et gründerkurs: Pangstart, som faktisk ga meg en pangstart. Intens opplæring og introduksjoner fra næringslivet i Tromsø. Som igjen viste meg litt hvilke veier jeg kunne gå, da, som helt uerfaren på gründersiden. Og så er det litt dette med å være i en pandemi, så har alle hjemmekontor, alle er sugen på å snakke med folk man ikke snakker med til vanlig, og tar gladelig telefonen når du ringer – selv om du er en helt fersk gründer. Jeg synes det har vært helt magisk å få gjøre dette i en pandemi, hvor alle har tid til å lytte og alle har tid til å tenke.
SVL: Det kommer noe bra ut av den katastrofen som en pandemi faktisk egentlig er, altså?
TG: Ja, det gjør det. Og så får du ... Nå har jeg brukt, ikke sant, halvannet år bare på å prate med folk over telefon, skrevet med dem på internett – og nå åpner det litt mer opp. Og nå skal jeg ut. Alle har hørt om meg, og nå skal jeg endelig ut og vise meg frem. Så jeg har liksom lagt det grunnlaget under pandemien, og kan nå ut og danse i offentligheten.
SVL: Men hvor enkelt har det vært? Holdt på å si – jeg stiller dette spørsmålet for alle de som sitter der ute og lytter, og som egentlig har en idé, men som ikke vet hvordan de skal gå frem. Hvor enkelt er det, egentlig, å gründe sin egen bedrift? Og hvor god hjelp får man?
TG: Det er enkelt å komme opp med idéer, men det er steinhard jobbing å faktisk få det fra idé til å bli en virkelighet. Men så har du jo ... Altså: Du må aldri være redd for å tørre å spørre folk. Aldri være redd for å ringe en som du vet har gjort det bra. Og det tror jeg egentlig er det viktigste for de som har lyst å gründe, at man må tørre å fortelle om idéen. Altså fortelle hva du tenker, og så får du veldig fort feedback på dette er en dårlig idé eller ikke.
SVL: Og så har du ordninger som nevnte, Pangstart, som er hjelper, og vi vet at NAV har sagt at det nå er mulig å få dagpenger mens du etablerer deg, og så videre. Så apparatet finnes der, hvis man bare orienterer seg.
TG: Ja, absolutt. Og så er det også ... Etter pandemien har jo alt blitt digitalt. Slik at du kan sitte hvor som helst i landet og faktisk få til dette her. For du trenger ikke møte fysisk opp. Og det tenker jeg også for folk som, for eksempel, er sykmeldte, og som kanskje egentlig ikke ser per dags dato at det har noen vei å gå. Fordi jeg kan ikke gå tilbake i jobb. Hvis du har en god idé – alle har en form for hobby hjemme. Hvis du klarer å se at det på et tidspunkt skal kunne gi deg inntjening, så hvorfor ikke satse? Ting kan gjøres digitalt. Du kan gjøre det i ditt tempo. Du velger jo selv hvor raskt du vil at bedriften skal vokse, men hvis du vil at den skal vokse fort, så må du legge ned enorme mengder arbeid, og ofre litt tid med venner og kanskje det som er gøy. Men at man burde satse, det er ingen tvil.
SVL: Flere burde satse. Tina, hvor går veien videre for Småkokkene nå?
TG: Vi vil jo fortsette å jobbe med at det skal bli mer kvalitet over det vi leverer. Vi jobber, som sagt, hovedsakelig på sosiale medier. Og vil bruke det for å nå ut til enda flere. Har et par prosjekter på gang med grupper som kanskje er litt mer sårbare. Folk som har sykdommer, som faktisk trenger å få litt giv. Da vil jeg jo naturligvis fortsatt mot barn og unge. Folk som trenger å føle tilhørighet, og kanskje ikke helt finner den mestringen de burde gjennom, for eksempel, idrett, som ofte er den vanligste arenaen hvor barn føler mestring. Men du har mange som faller utenfor, og jeg har veldig, veldig lyst til å nå dem – som kanskje ikke vet helt hvor de hører til. Å lære dem å få mestringsfølelsen på en trygg plass, som ikke krever noe mer enn deg selv.
SVL: Mmm... Overføre det du har erfart med deg selv og din lille familie til andre, og samtidig kunne leve av det.
TG: Absolutt! Det er egentlig det jeg gjør. Jeg gjør dette her rett fra hjertet. På tilbakemeldingene jeg får fra dem som allerede har kommet inn i Småkokkenes verden, så har det faktisk hjulpet mange i aldre som jeg faktisk ikke trodde jeg skulle nå. Så det har vært helt fantastisk, og jeg håper at jeg kan vokse da med det som vi erfarer. Så jo mer erfaring jeg får, jo bedre kvalitet blir det ut for alle de andre også.
SVL: Vi ønsker deg masse lykke til, og tusen takk for at du kunne være her hos oss Tina Gjøvik, gründer av Småkokkene.
TG: Takk!
SVL: Den største enkelttildelingen Innovasjon Norge gjorde i 2021 var 60 millioner kroner, og det gikk til en ny bakteriofagfabrikk, som skal bygges på Leknes i Lofoten. Og hva er en bakteriofagfabrikk, lurer du kanskje på. Og det tror jeg kanskje du ikke er alene om heller. For dette er et område som er litt lite omtalt, men svært spennende. Og nå har vi med oss Simon Brink, som er COO – altså chief operating officer – i konsernet ACD Pharma. Og han skal kaste litt lys over det som er under oppseiling i Lofoten. Velkommen til oss, Simon!
Simon Brink (SB): Tusen hjertelig takk!
SVL: Skal vi starte med det helt, holdt på å si, elementære først? Hva er en bakteriofagfabrikk, og hva er bakteriofag for noe?
SB: Du kan si at egentlig er noe som finnes rundt oss hele tiden. En bakteriofag er et virus. Det er det gode viruset som egentlig hver eneste dag holder alle de onde bakteriene i sjakk. Man anslår at bakteriofager, som er et virus – og det høres litt skummelt når man sier virus i disse covid-tider, men det er faktisk et godartet virus – men bakteriofager dreper opp til 40 prosent av alle bakterier hver eneste dag. Og det finnes jo alle steder. Det vil si at det finnes på hender og i naturen, og bakterier de er til stede overalt. Så det er hva en bakteriofag er. Og en bakteriofagfabrikk er jo dermed at man ønsker å produsere – det vil si skalere dette opp og produsere dette i større mengder. Og det er egentlig det som er måten å benytte bakteriofager på, det er å få det opp i en høy nok konsentrasjon, og så kan man drepe de onde bakteriene.
SVL: Ja, og da er vi jo egentlig i samme område som det menneskeheten frem til nå har brukt antibiotika for å gjøre?
SB: Mmm. Det stemmer. Altså: Bakteriofager skal ikke erstatte, slik vi ser det, antibiotika som blir brukt. Men det skal i større grad være et supplement og et verktøy. Det som er litt annerledes med antibiotika er ofte bredspektret – det vil si at du får antibiotika, slik vi kjenner det, og dreper det de onde bakteriene, men dessverre dreper den også de gode bakteriene når vi får antibiotika. Det litt uhensiktsmessig, og her er bakteriofager veldig artsspesifikke. Det vil si at det kun går på akkurat den bakterien som den er avlet frem til å angripe.@
SVL: Så man finsikter altså, i stedet for å skyte spurv med kanoner, som man ofte bruker som et begrep, så finsikter man på akkurat de bakteriene man trenger å ta ut. Hvor langt er man kommet med dette her? Altså: Hvor anvendbart er det dere har tenkt å produsere, der man er i dag?
SB: Altså: Vi har jo jobbet og forsket på dette de siste 12-13 årene. Så det ligger veldig mye forskning bak det som vi egentlig er i ferd med å skalere opp nå. Globalt så har det lenge vært forsket på bakteriofager. Og inntil Alexander Fleming tilbake i på 1920-tallet oppfant antibiotika, da jobbet man veldig mye med bakteriofager, for det var et av de eneste verktøyene vi hadde mot bakterielle sykdommer. Han oppfant antibiotika, og deretter – spesielt i de vestlige landene – da benyttet man antibiotika fordi det var billigere og enklere å bruke. De østlige landene fortsatte, fordi de ikke hadde tilgang til antibiotika. Så historisk ligger det veldig mye forskning i den østlige delen av verden, og nå har også den vestlige delen av verden begynt å melde seg på. Og det handler nok om resistensutviklingen. Litt tilbake til ACD (Pharma), der har vi jo startet for ca. 12 år siden med å forske på bruken av bakteriofager. Og det er egentlig fordi vi så en bekymrende utvikling innenfor bruken av antibiotika. Og denne resistensutvikling som vi så. Ettersom ACD (Pharma) er en del av en gruppe selskaper som jobber innenfor havbruksnæringen, og hvor vi har et stort nettverk, så var det naturlig at det var her vi valgte å starte.
SVL: Og du nevner havbruksnæringen, og vi vet jo alle at havbruksnæringen har – i hvert fall litt tilbake i tid – brukt alt for mye antibiotika. Og så har de kanskje fått bedre kontroll på dette etter hvert. Men når dere nå går i gang med å lage et supplement til antibiotika: Er det da kun havbruksnæringen som kommer til å nyte godt av dette, eller tenker dere at vanlige sykehus – som behandler mennesker – også skal kunne bruke det som dere produserer?
SB: Altså: Vi har et produkt i dag som blir solgt til havbruksnæringen. Og det ser vi en veldig god effekt av. Men vi bygger jo det som heter en GMP-fabrikk. Det vil si en fabrikk som er godkjent til å produsere legemidler. Det har noe med renhold i fabrikken... Så tankene er at vi ønsker å gjøre en forskjell og komme inn og hjelpe mennesker med å bekjempe disse resistente bakteriene. Og hvis man googler det, så vil man finne mange historier om folk som egentlig ikke kan få behandling, og faktisk har det veldig alvorlig fordi de er rammet av en resistent bakterie, hvor antibiotika faktisk ikke fungerer. Og det er jo her vi ønsker å gå inn og gjøre en forskjell for mennesker som egentlig - ja, dessverre får den verst tenkelige utgang, hvor man risikerer å dø.
SVL: Ja, det blir jo svært spennende å se hva dette kan føre til. Men du sier at dere holder til i Lofoten fordi dere der er nært på havbruksnæringen. Og det kan man selvfølgelig forstå. Men den fabrikken som nå bygges, eller er under bygging på Leknes, er det en one-of-a-kind, eller finnes det bakteriofagfabrikker andre steder i verden?
SB: Det finnes bakteriofagfabrikker, men ikke til GMP. Det vil si at du kan bruke det til andre formål, men man har ikke tatt det skrittet – den satsingen som det også er – å bygge dette i en storskala GMP – altså: Legemiddelfasilitet. Og dette er den første av sitt slag i hele verden. Og det er jo det jeg synes faktisk er helt unikt, at man i et utkantområde, som Leknes og i Lofoten – som er mye mer enn fjell og nordlys og fiske – så kan man etablere en fabrikken som vil bestå av et høykompetent miljø. Og ikke bare nasjonalt, men også internasjonalt, å ligge i front bruken av bakteriofager, det er veldig unikt. Du skal ikke se bort fra at resistensutvikling er veldig høyt på agendaen hos WHO og andre store organisasjoner, som med stor bekymring ser på dette.
SVL: I mange episoder av Nord-Norge i verden, så har vi kastet søkelyset på problematikken med demografi. Altså: Det er vanskelig å få mennesker til å bosette seg i Nord-Norge. Det er en flyttestrøm som går i feil retning. Dere velger å bygge en fabrikk på Leknes. Hvordan skal dere klare å rekruttere den spesialkompetansen dere trenger til det dere skal produsere?
SB: Ja, nå er det ikke alle som har gjort som meg og har funnet seg en nordlending som samboer, men: Jeg må ærlig innrømme, det var faktisk noe jeg har tenkt på. Men nå som vi har kommet litt ut, og ikke minst fordi vi har fått veldig positiv oppmerksomhet i diverse medier og via Innovasjon Norge, og det er helt fantastisk, så har vi fått utrolig mange henvendelser fra folk 'all over'. Det vil si globalt. Jeg har hatt besøk av en kandidat fra Singapore, som reiste fra Singapore til ... For jeg sa det er viktig at du kommer og ser Leknes, for Leknes er ikke Singapore. Så det har vært veldig stor interesse, så jeg er ganske sikker på at vi nok skal klare ... Og én ting er selve ACD (Pharma), men vi vil også bidra positivt til dette samfunnet med å få tilflyttere som kommer med barn og familie. Det trengs i hvert fall.
SVL: Ja, og så er det kanskje en kraft i det å være så tidlig ute som dere er. Men hvor mange mennesker ... Altså: Når denne fabrikken står ferdig, og de planene dere har i dag: Hvor mange ansatte kommer det til å være?
SB: Nei, det er et litt vanskelig spørsmål. Men hvis du ser på selve fabrikken så er den jo egentlig ikke så mannskapstung. Det vil være en del administrativt personale, fordi du trenger folk til å jobbe med det regulatoriske. Det skal jobbes med produktutvikling. Men det kommer an på hvordan dette utvikler seg. Går det den riktige veien – som alt tilsier, for vi ser nå at IMA – det europeiske legemiddelbyrået – og FTA – det tilsvarende i USA – begynner å interessere seg for dette her. Så kan dette her godt ta av, slik jeg ser det. Men vi er estimerer i dag med pluss minus rundt 50 ansatte på Leknes. Og jeg tror vi ikke er mer enn en håndfull i dag. Og det skal skje innenfor de neste to-tre årene, så det blir travelt på bemanningssiden i hvert fall.
SVL: Vi hører at det her er et høyt potensial. Og dere er tidlig ute. Hvor stort kan dette bli?
SB: Ammm... Det kan bli stort. Nå skal jeg prøve å være litt beskjeden, men det er så utrolig spennende. Og vi ser nesten fra dag til dag at interessen øker for dette. Og hele situasjonen som har vært rundt koronapandemien er helt forferdelig. Og det har gått alt for mange menneskeliv. Men det har gjort at det har vært en del oppmerksomhet på hva den neste pandemien vil være. Er det et virus, slik som vi har nå? Eller er det en resistent bakterie? Eller hva snakker vi om når vi snakker om den neste svakheten for mennesker fremover. Og da får vi en del oppmerksomhet, hele denne her ganske beskjedne verden av bakteriofagmiljø over hele verden. Dette kan bli veldig stort. Ikke kun i et kommersielt perspektiv, men også i forhold til forskning, hvor Norge kan ta et globalt lederskap innenfor bakteriofager hvor det finnes et stort miljø i lille Norge. Og Norge er i life science-perspektiv ikke ... det er jo kun én tyvendedel av det som er i mitt tidligere land, Danmark. Så det er et kjempepotensial, ja. Jeg har veldig stor tro på dette. Vi har virkemiddelapparater som stiller opp, og det er veldig mye som ligger til rette for at vi skal få dette til, i hvert fall.
SVL: Ja, og det høres ut som dere beveger dere inn på et område hvor det helt klart må komme opp noen nye løsninger. Altså: Kampen mot de resistente bakteriene er en kamp vi bare må vinne. Men én ting som slår meg, og helt til slutt, Simon: Dere lager en fabrikk, for å si det litt enkelt, som skal produsere et virus. Er det grunn til å tenke at man også vil oppleve en god del skepsis når man da starter opp det som tilsynelatende også kan være litt sånn farlig, da?
SB: Nei. Det vil du ikke oppleve. Fordi igjen: Dette er noe som finnes rundt oss hele tiden. Det vi egentlig gjør er å tilføre en ekstra mengde av disse bakteriofagene, slik at du får slått en bakterie ut. Nå snakker jeg om dersom du skal behandle på et humant perspektiv. At her tilfører du en større mengde av disse bakteriofagene, du har dem allerede, men du har ikke den riktige mengden til å slå bakterien ned. Så nei, det kan ikke i den forstand være farlig. Worst case – det verste som kan skjer – det er at bakterien blir resistent mot bakteriofagen. Men da kan man oppdatere, kan du si, 'cocktailen'. Men det som er veldig utfordrende, bare for å nevne det også, det er at selv om vi er veldig flinke i nordiske land med bruk av antibiotika, så ser dessverre ikke resistente bakterier landegrenser. Det vil si at når du reiser til Syden, og legges inn på et sykehus i Hellas, for eksempel. Der hvor det er veldig mange resistente bakterier, så kan du ta dem med hjem. Og det er en utfordring. Så selv om vi er flinke i Norden, så hjelper det ikke dersom det er stor resistensutvikling i andre land, egentlig. Så dette er et globalt problem. Og det er derfor perspektivet og mulighetene er så store, for det går langt ut over Norges grenser med én gang du snakker om dette. Så...
SVL: Viktig avgrensning og viktig presisering der, Simon. Helt avslutningsvis: Når er dere i gang med produksjonen?
SB: Ehhh... I løpet av neste år. Det er det vi satser på. Vi er ikke de eneste som bygger legemiddelfabrikker akkurat nå. Det er noen som bygger litt vaksinefabrikker, som de fleste vet...
(latter)
SB: ...så det er litt etterspørsel. Men vi har en god prosess, og er on track, men her er vi avhengig av noen andre faktorer som vi ikke selv er herre over. Men vi gjør det så raskt som mulig, det er det ingen tvil om. For vi ser det er et behov. Vi får ofte henvendelser fra store globale aktører, som spør oss om vi ikke kan se på en type resistente bakterier, for den er et stort problem. Så det er nok av muligheter. Så vi jobber alt vi kan for å komme i gang så raskt som mulig.
SVL: I løpet av neste år, altså. På Leknes i Lofoten, av alle steder i verden. Tusen takk for at du kunne være med oss, Simon Brink, COO i ACD Pharma.
SB: Vær så god!
SVL: Så midt under pandemien har altså antallet nyetablerte bedrifter skutt i været. Som vi hørte Anette Mellbye fra Innovasjon Norge si: Det kan være flere grunner til dette. Det er stilt flere penger disponibelt. Det er stilt kanskje mer kompetanse disponibelt. Og så er det kanskje også slik at nød lærer naken kvinne å spinne, som hun sa. Altså: Når man har tid til å sette seg ned å tenke gjennom tingene, så kommer kanskje ideene litt lettere enn de gjør når man er opptatt med en vanlig arbeidshverdag. Så får vi se fremover, da, om det er mange av disse nyetableringene som faktisk blir suksessfulle bedrifter. Det vet vi ikke før om mange år, men hvem vet? Kanskje dukker det opp en unicorn til blant de som er blitt etablerte under pandemien. Og for ordens skyld: En unicorn er en gründerbedrift som på kort til blir verdsatt til mer enn én milliard dollar.
