I desember økte antall utenlandske overnattinger i Nord-Norge med 66 prosent. Med mer enn 30 direkte utenlandsruter er Tromsø en av pressområdene som i vinter tar imot rekordmange turister. Det merker Britt Anita Mikkelsen godt. Hun er leder i Tromsdalen bydelsråd, og opplever daglig både positive og negative konsekvenser av turiststrømmen.

– Vi har trafikkork, fulle rutebusser, turister på avveie i hagene våre og en økning i redningsaksjoner i fjellsiden. Men vi ser jo også at veksten bidrar til flere arbeidsplasser og ny næringsutvikling, understreker Mikkelsen.

Hun mener trafikkproblemene er blant de største utfordringene Tromsdalen står overfor – og sier det er behov for raske tiltak.

– Vi må få ned trafikkmengden i gatene. Et mulig tiltak er å etablere innfartsparkering for turistbusser, slik at besøkende må gå til attraksjonene i stedet for å bli kjørt helt fram til døra. I tillegg trenger vi fortau langs busstraseen og bedre skilting for gående, forteller bydelsrådslederen.

Positiv til turistskatt

Kristian Høydal er konsernsjef i Norwegian Travel, og mener Tromsø ble tatt på sengen av den ekstreme turistveksten.

– Etter pandemien eksploderte turismen, og veksten har kommet mye raskere enn vi forventet. Jeg forstår godt kritikken som kommer på grunn av mengden turister, men vi må prøve å løse disse utfordringene, hjelpe turistene og sørge for at situasjonen blir bedre, påpeker Høydal.

Konsernsjefen er positiv til en turistskatt, men mener forslaget som ligger på bordet ikke er rettferdig.

– Vi som høster mest av den økende turismen må også være med og ta ansvar. Vi er positive til innføringen av en turistskatt, men forslaget som foreligger i dag slår litt skjevt ut for overnatting og bør justeres litt, mener han.

Rom for vekst

Trond Øverås er administrerende direktør i Nordnorsk Reiseliv, og ser store muligheter for videre turistvekst.

– Vi må utvikle mottaksapparatet og spre turisttrafikken bedre. Det er mange steder i Nord-Norge som kan ta imot flere gjester, mener han.

Øverås støtter ideen om en tålegrenseanalyse for å sikre en balanse mellom vekst og bærekraft.

– Analysen kan hjelpe oss med både å dimensjonere infrastrukturen og styre turiststrømmene dit det er kapasitet.

Under kan du lese alt som ble sagt i episoden:

▾

Stein Vidar Loftås: Turistene fortsetter å strømme til Nord-Norge. Det skaper både ringvirkninger og arbeidsplasser. Men tåler vi veksten? Det skal vi snakke om i denne episoden av Nord-Norge i verden. Mitt navn er Stein Vidar Loftås.

▾

Stein Vidar Loftås: Hvis du tar deg en tur ut i Tromsø akkurat nå, så vil du praktisk talt møte flere ikke-norske enn norske. Du vil høre italiensk, tysk, fransk, kinesisk og en rekke andre fremmede språk nærmest hvor enn du snur deg. Tromsø har altså i snakkende stund mer enn 30 direkteruter til andre land. Selv om den mengden turister vi ser i Tromsø akkurat nå er ekstrem, kanskje, så ser vi en lignende utvikling i hele landsdelen. For hør på dette: Nord-Norge hadde altså i desember 2024 66 prosent flere utenlandske overnattinger enn samme måned året før, og i 2024 var det 650.000 flere turistovernattinger enn i 2023. Så vi snakker nesten om en eksponentiell vekst, og sånn kan det jo ikke fortsette. Eller kan det kanskje det? Litt seinere i denne sendingen skal vi snakke med Kristian Høydal, sjef i Norwegian Travel Company, og vi skal snakke med Trond Øverås, som leder Nordnorsk Reiseliv, om nettopp det. Men først er det en glede å kunne si god morgen til deg, Britt Anita Mikkelsen. Du er leder i Tromsdalen bydelsråd, og Tromsdalen er jo en bydel i Tromsø som kanskje akkurat nå kjenner litt ekstra både på de positive og de negative sidene av veksten i turismen. Velkommen til oss.

Britt Anita Mikkelsen: Tusen takk!

Stein Vidar Loftås: Kan ikke du prøve å beskrive hvordan det ser ut i din bydel, altså i Tromsdalen akkurat nå, med tanke på den store økningen av turister som vi opplever?

Britt Anita Mikkelsen: Ja, daglig så har vi det som blir snakket om på folkemunne: Trafikkaos. Vi har fulle rutebusser, turister på villspor i hagene, vi har køer av folk, fastkjørte biler og en strøm av taxier frem og tilbake fra attraksjonene – og turistbusser i smale gater. Vi har jo også, for eksempel, flere redningsaksjoner i fjellsiden, folk som har skadet seg, er for dårlig kledd eller skodd, eller har feilvurdert sin fysiske form. Men vi ser jo også at næringslivet utvikles og utvides fordi at vi får økt antall gjester, og det bidrar jo selvfølgelig til arbeidsplasser. Og som jeg har sagt så har vi altså særlig på sommerstid flere pop-up saftboder. Vi har nye overnattingssteder og kanskje Norges kommende største attraksjon: Fjellheisen. Men vi opplever jo at Tromsdalen, vi tar godt imot våre besøkende. Vi smiler, viser vei, slår av en prat og snakker om været. Serverer nok en og annen skrøne.

(latter)

Stein Vidar Loftås: Holdningen til folk er positive enn så lenge, det er bra. Men du peker på veldig mange utfordringer, for å bruke et litt snilt uttrykk. Hva kjenner dere aller mest på i Tromsdalen, hva kan skape den største friksjonen hvis det ikke blir gjort noe med det?

Britt Anita Mikkelsen: Det som bydelsrådet har vært fokusert på og jobbet med i mange år, det er jo et fokus på den økende trafikken i nabolaget vårt. Vi er jo en bydel som er et nabolag. Og nå har jo selvfølgelig den bekymringen økt, fordi vi har fått så mange turistbesøk. Belastningen på naturen øker, veiene som ble etablert på 1950-tallet, de er jo trange og trafikkerte. Det betyr at trafikksikkerheten går ned, skoleveiene blir uforutsigbare og veldig farlige for våre minste. I tillegg så er jo rutebussene fulle og det er faktisk meldt om sammenstøt mellom gående og syklende. Og det er klart at når attraksjonene i Tromsdalen stadig oftere melder om at det er over 3.000 besøkende per dag, så merkes det i et nabolag.

Stein Vidar Loftås: Du er inne på det, infrastrukturen i Tromsdalen er på ingen måte dimensjonert for dette. Og du peker på trafikken som kanskje den fremste flaskehalsen. Men vi vet jo at infrastrukturtiltak tar jo tid. Det er ikke gjort over natten. Hvilke grep mener du det haster mest med å få gjort noe med for å få en avbøtende effekt for dette?

Britt Anita Mikkelsen: Jeg tror at vi må prøve å få ned trafikkmengden i gatene våre. For eksempel kan det være at turistbussene får en innfartsparkering hvor turistene går til attraksjonene istedenfor å bli kjørt helt fram til døra. Jeg mener at det er mulig å få etablert fortau i busstraseen. Dette er et ønske som har ligget på bordet til myndighetene i lang, lang tid fra alle innbyggerne i Tromsdalen. Men siden innfartsparkering tar noe tid å etablere, så tenker vi det i alle fall må være mulig at turistbussene inntil videre følger busstraseen. Og så må det kanskje komme opp skilt om innkjøring forbudt for busser andre steder i Tromsdalen. Og så tror jeg også at merking for gående er en farbar vei som kan ... Det kan det jo gjøres noe med ganske raskt, altså de type grønne gåskiltene. Slik at de som ikke er så kjente i Tromsdalen, ikke havner på de farlige plassene. For eksempel er det jo flere som krysser Bruveien, den veien som går opp til brua. De kommer fra brua, og så ser de Ishavskatedralen, og så vet de ikke hvor de skal gå, og så klatrer de over rekkverket over veien.

Stein Vidar Loftås: Og er de flinke til å merke, så slipper vi kanskje å få turistene inn på verandaen, som vi hører enkelte, kanskje de mest ekstreme, historiene går på. Det du peker på krever jo et samarbeid, og aktørene som bør samarbeide i tillegg til næringen selv, er jo typisk kommunen og fylkeskommunen og så videre. Hvordan opplever dere fra bydelsrådet samarbeidet med disse aktørene?

Britt Anita Mikkelsen: Ja, vi har et tett samarbeid med Tromsø kommune i forskjellige saker. For vi bryr oss jo om mange forskjellige saker til det beste for bydelen vår. Men vi har hatt et særlig tett samarbeid når det gjelder trafikksituasjonen i Tromsdalen og reiselivet, da. Vi sitter blant annet i kommunens reisemålsledelse, et fora som ble etablert i mai i fjor for å bidra til å utvikle og forvalte Tromsø som en attraktiv og bærekraftig destinasjon. Der har vi spilt inn flere små og store saker. Noen av de grepene er faktisk igangsatt, men de store sakene lar jo vente på seg. Men du vet at selv om man samarbeider godt, så er det ingen garanti for at man jobber raskere. Så blir det kanskje ofte slik at alt havner hos kommunen, og da må de store tiltakene vente. Bydelsrådet mener at alle aktørene innen turisme og reiseliv må ta ansvar for besøkende i et større bilde.

Stein Vidar Loftås: Når ting havner hos kommunen, så tar ting tid. Det vet vi og det har vi mange eksempler på. Så snakkes det om en turistskatt, som kan være med på å gjøre det enklere for kommunen – i hvert fall for å få finansiert tiltak. Dersom man går for en turistskattløsning, hvordan bør de midlene fordeles?

Britt Anita Mikkelsen: Jeg tror jeg skal være forsiktig med å si noe overordnet om akkurat det. Men vi i bydelsrådet har vært ute og sagt at vi ønsker at noen av de pengene skal fordeles sånn at de områdene i dag som opplever en stor økning i turister, og den det presset på infrastruktur blant annet – slik at de pengene går til de områdene. Da tenker jeg at det må gjøres trafikale tiltak, og at det bør etableres servicetilbud, som for eksempel innfartsparkering, toalettskilting og tavler med informasjon. For på denne måten så kan man jo legge føringer på hvordan besøkende skal sluses i de forskjellige områdene. For i dag så ser vi jo at blant annet Tromsdalen, Ersfjorden og Sommarøy, det er jo plasser som er særs populære. Og slike typiske utfartsområder i Tromsø som er populære, er jo Prestvannet og Charlottenlund og Telegrafbukta.

Stein Vidar Loftås: Så bruker du begrepet pressområder, og det er helt rett som du sier. Det er noen områder som er mer besøkt enn andre, selv om jeg tror de aller fleste i Tromsø i dag vil si at hele byen er et pressområde. Men dere har Fjellheisen, som du er inne på, som er i ferd med å bygge et nytt anlegg. Det skal vi snakke med Kristian Høydal om etterpå. Dere har også Ishavskatedralen, som trekker veldig mange turister til akkurat deres bydel. Er det behov for, sånn som du ser det – altså i tillegg til de tiltakene som du mener man kan gjøre for å dempe effekten noe: Burde vi hatt en form for maksgrense på hvor mange turister som skal få lov til å komme til Tromsø, eller er det greit at det bare øker og øker og øker?

Britt Anita Mikkelsen: Jeg syns det blir vanskelig for meg å svare på, men jeg kan jo si det som kommunedirektøren har sagt ved flere anledninger, det er jo at “vi bygger en by for oss som bor her”, og at “man må tenke innbyggere først”. Det syns jeg er lurt sagt, og hvis man har det som et utgangspunkt, så kan vi jo se på hvordan man kan utnytte og utvikle reiselivsnæringen sine muligheter. Og jeg syns at næringslivet må ta et utvidet ansvar for kundene sine. Og med det så mener jeg at de kanskje må ta ansvar allerede når en gjest eller en besøkende har begynt å planlegge reisen sin til Tromsø. Det er ikke tilstrekkelig at de store næringsaktørene anser folk som sine gjester eller kunder når de står på deres eiendom. Hvordan skal de få spredd nyttig informasjon, ikke bare om sin attraksjon, men kanskje om hvordan man gjør det, eller hvordan vi gjør det her, og hvordan man kommer seg til sin attraksjon. Og så syns jeg jo at aktørene må forholde seg til søknadsprosesser og regler og reguleringer som gjelder. Og herunder så tenker jeg at Airbnb-vertene må være sitt ansvar bevisst når man skal ha “fremmedfolk” boende midt i et nabolag. Hva medfører det av samspill, kulturforskjeller, språkutfordringer og hvordan gjør vi det hos oss? Og hvis vi har det som et utgangspunkt, så tenker jeg at det offentlige må legge til rette for at innbyggerne fortsatt kan benytte seg av det tilbudet som det offentlige har, både når det gjelder kollektivtransport, turløyper og allemannsretten. Og kanskje, kanskje av og til, så må det gjøres såkalte avbøtende tiltak, som kan være å sette opp flere busser, ha bedre merkinger, få ut mer informasjon, tråkke skiløyper oftere enn før og rydde friluftsområdene. Og selvfølgelig må saksbehandlingstiden ned i saker som kreves omsøkt.

Stein Vidar Loftås: Da oppsummerer jeg Britt Anita med at både Tromsdalen, Tromsø og Nord-Norge er i utgangspunktet positive til turisme. Vi vet at dette er en vekstnæring som vil skape både ringvirkninger og arbeidsplasser, men vi må kanskje ta den ekstreme veksten på alvor og innføre noen nødvendige reguleringer for ikke å få for mye frustrasjon og friksjon. Er vi enige om det?

Britt Anita Mikkelsen: Det høres helt korrekt ut.

Stein Vidar Loftås: Tusen takk for at du kunne være med oss og belyse saken fra et av pressområdene i Tromsø, nemlig Tromsdalen. Tusen takk til deg, Britt Anita Mikkelsen!

Britt Anita Mikkelsen:Tusen takk for at jeg fikk komme!

▾

Stein Vidar Loftås: Lokalbefolkningen er positiv, men de ser også utfordringer, spesielt med antallet turister. Næringen selv – på den andre siden – gnir seg i hendene for flere turister. Det betyr mer omsetning. En av de som forfekter det perspektivet er deg, Kristian Høydal. Du er konsernsjef i Norwegian Travel. Hjertelig velkommen til Nord-Norge i verden!

Kristian Høydal: Tusen takk!

Stein Vidar Loftås: Kanskje du først sier litt om Norwegian Travel, så vi vet hva slags selskap vi har med å gjøre?

Kristian Høydal: Ja, Norwegian Travel har hovedkontor i Tromsø. Vi er Norges største aktivitetsleverandør på land. Det er noen som flyter som er større enn oss. Men vi er representert på fire destinasjoner, som er Tromsø, Kirkenes, Narvik og Åndalsnes. Vi leverer primært aktiviteter og opplevelser, bucket list-moments, til tilreisende.

Stein Vidar Loftås: Har du tall på hvor mange som kommer til Norge og bruker deres tjenester?

Kristian Høydal: Jeg tror vi har ca. 600.000 unike gjester i løpet av 2025.

Stein Vidar Loftås: Det er voldsomme tall. Vi skal holde oss til den nordnorske delen av Norwegian Travel, selv om dere også har med Åndalsnes, der du for øvrig befinner deg mens vi gjør dette intervjuet. Du har sagt at Tromsø by ble nærmest tatt på sengen av den ekstreme turistveksten som plutselig kom. Vi har snakket om denne næringen som en slags neste næring etter olje og eventuelt fisk i veldig mange år. Hvorfor blir vi så overrasket når turistene plutselig kommer?

Kristian Høydal: Jeg tror først og fremst det handler om at etter covid så kom de så fryktelig fort. Jeg tror det var i Nordlys i forrige uke så vi at det var en 80 prosent vekst i utenlandspassasjerer i 2024 sammenlignet med 2023. 80 prosent vekst. Kjenn litt på det tallet. Det er en enorm vekst. I tillegg så har du individuelt reisende som kommer til Tromsø på andre måter enn via direkterutene til utlandet. Du har en cruisetrafikk, og du har en god del gjester som kommer med buss. Summen av det her og utviklingen er at det har vært en veldig bratt kurve, og det ser vi på de produktene vi leverer. Så jeg står ved påstanden jeg kom med tidligere, at det har kommet fortere enn næringen og omgivelsene hadde trodd. Men det må vi takle.

Stein Vidar Loftås: Ja, og den ketsjup-effekten som eventuelt har kommet, den har jo vært ønsket, kan man si. Vi har lagt opp til det over lang tid. Så er det slik at når vi får en voldsom økning, så må vi være voldsomt gode på logistikk for å unngå at det skal bli friksjon mot de som er fastboende. Og samtidig selvfølgelig også gi turistene et godt produkt. Hvor flinke er vi til det?

Kristian Høydal: Ja, altså Tromsø er ganske flink. Så oppstår det jo situasjoner, og det oppstår ekstreme tilfeller. Og det er jo ikke ønskelig. Og jeg kan jo også si at en god del av den kritikken og de pekefingrene som blir hevet i forhold til den økende turismen – den forstår jeg. Jeg skjønner at det er til tider mange fotgjengere, både turister, skoleelever, som skal ferdes på noen trange veier i Tromsdalen, samtidig så det går turistbusser og shuttlebusser og drosjer og leiebiler med turister på de samme veiene, og at det er utfordrende. Det har jeg full forståelse for. Men vi må prøve å løse denne logistikken med bedre system, bedre informasjon. Vi må lære opp turistene. Vi må forklare hvordan de skal komme til de forskjellige attraksjonene på en mer effektiv og bedre logistikkmessig måte. Og så vil vi bli bedre og bedre etter hvert som tida går.

Stein Vidar Loftås: Og så er du en av de fra denne bransjen som er positiv til turistskatt. Turistskatt har vært pekt på av mange som en løsning for å få dette til å gli litt bedre. Men mange andre i reiselivsbransjen er kritiske. Hvordan ser du for deg at en turistskatt kan innrettes for at den skal gi den ønskede effekten?

Kristian Høydal: Jeg tror innledningsvis så vil jeg si at vi som er vi som på en måte høster mest av den økende turismen, vi må også være med og ta ansvar. Og en måte å ta ansvar og bidra på, det er via en turistskatt. Det fungerer utmerket i mange andre land, på mange andre destinasjoner. Og så er nok den modellen, som er foreslått nå, den tror jeg må knas og videreutvikles litt. Den slår litt ensidig skjevt på overnatting. Det tror jeg det går an å gjøre noe med, og det tror jeg kommer til å skje. Men det blir veldig passivt og lite gjennomtenkt at vi i næringen som høster på gode priser og stor vekst, ikke skal være med og ta deler av regningen. Så vi i Norwegian Travel er positive til innføringen av en turistskatt, men mener at den modellen som foreligger i dag, bør kanskje justeres litt.

Stein Vidar Loftås: Vi får se hvordan dette blir løst fremover. Det er i hvert fall helt åpenbart at vi må gjøre ting, og ting koster penger, og da er det en kort vei til målet med å la turistene betale for det selv. Men jeg har lyst til å dreie samtalen over på noe helt annet. For selv om store mengder turister er bra for noe og negativt for noe, så har du pekt på et perspektiv som kanskje ikke så mange har tenkt godt nok gjennom: Du har sagt at turismen kan være en nøkkel for å bevare bosettingen i Nord-Norge. Hva mener du med det?

Kristian Høydal: Hvis du tar for eksempel Kirkenes, et geopolitisk kjempeviktig sted, der er Norwegian Travel via Snow Hotel Kirkenes en av de største private – jeg tror vi har 120-130 ansatte der i høysesongen, og det er viktige arbeidsplasser. Arbeidsplasser er selvfølgelig viktig for hele Norge, men kanskje særlig viktig i Distrikts-Norge. Vi har virksomhet på Breivikeiet, i Tamokdalen, det er jo i randsonen til Tromsø. Det at det er lys i husene og at det fortsatt bor folk og at det er aktivitet, det er ikke tvil om at det er viktig, og reiselivet i nord kommer til å vokse utover Tromsø sine bygrenser, og da tror jeg det er viktig at man prøver å tenke seg nøye om, legge til rette og gjøre ting ordentlig også i distriktene, slik at det kan bli helårsarbeidsplasser ut av det. For det er ... ja. Det er ikke så mye oljeaktivitet i distriktene. Det er noe fiskeri og det er noe virksomhet, men det er fullt mulig å se for seg at man kan skape helårsarbeidsplasser. Trygge, gode helårsarbeidsplasser, flere plasser i distriktet i Nord-Norge.

Stein Vidar Loftås: Det er et interessant perspektiv. Hvis vi ser på tallene til denne næringen, så ser vi at dette er en ganske ung næring med veldig mange og ganske små aktører. Selv om ditt selskap er et eksempel på et større selskap som kanskje har fokus på konsolidering. Men marginene til denne bransjen er foreløpig ganske spinkle. Fire komma noen prosent, så vidt jeg kan huske, er snittmarginen for reiselivet i Norge. I øyeblikket har vi en lav kronekurs, som gjør det lettvint eller billig for folk å komme til landsdelen. Hva må næringen gjøre for å bygge seg solid nok for å kunne bli en evig garantist for at det er lys i husene, eller en næring som virkelig får fotfeste inn i evig tid, med tanke på dette?

Kristian Høydal: Jeg tror at hovedgreia er, hvis du ser på hotell og overnatting, så er jo de enorme marginer i Tromsø akkurat nå. Så må man også huske på at der er det en lavsesong som trekker denne marginen noe ned. På aktiviteter, som er det vi primært leverer, så er marginen en god del høyere. Jeg tror det handler mye om skalering, at de som skal holde på med reiselivet og få det lønnsomt, må opp i en viss størrelse. Sånn som det er også med annen business. Det er enklere å tjene penger hvis du har fem restauranter enn hvis du har én restaurant. Sånn tror jeg også det må tenkes i reiselivet. Man må bygge litt større enheter. Det å drive med salg og markedsføring, for eksempel, hvis du er en liten aktør, det er vanskelig. Men er du en stor aktør hvor noen få folk som er veldig gode på salg og markedsføring kan jobbe for flere destinasjoner samtidig, så er det fullt mulig å få disse marginene til å bli bedre. Det du nevnte om kronekurs: Vi ser veldig mye mot Finland. Det er jo et euroland. Og det vi ser er jo at det finske reiselivet, de jobber veldig mye mot det samme segmentet, kanskje særlig det asiatiske segmentet. Og der ser vi jo at de tar ut en helt annen pris, mye høyere pris på både overnatting og aktivitet, enn det vi gjør i Nord-Norge. Så det hjelper oss helt klart at kronen er lav akkurat nå, men det er ikke en sånn stor bekymring at kronekursen skal styrke seg, og så priser vi oss ut. Vi ser på Finland, og vi må jage høyere marginer.

Stein Vidar Loftås: Men hvis betalingsviljen og betalingsevnen er der, og det er jo mange mennesker i verden, så det skulle være nok å ta av, burde man da vært mer fokusert på å skape tjenester for færre mennesker med høyere betalingsevne, og dermed også ta ned friksjonen og slitasjen opp mot lokalbefolkningen?

Kristian Høydal: Det er jo et interessant perspektiv. Samtidig tror jeg det er skummelt som destinasjon ... Jeg ønsker jo at alle som vil, skal ha råd til å kunne komme til Tromsø. Med det prisnivået som er nå, så er det kanskje noen grupper som allerede må se på alternative destinasjoner, men at vi skal bli en sånn ... Monakko-kopi eller en sånn veldig high-end-destinasjon, det synes ikke jeg klinger godt. Vi skal være nordnorsk og gjestfrie, og det skal være muligheter å komme både for fattig og rik. Men det å jobbe med å få opp marginer ... Vi har en unik posisjon i Tromsø i og med at vi ikke har lavsesong. De fleste andre destinasjoner har enten vinter eller sommer. Her er vinteren blitt større enn sommersesongen. April og mai er litt småslakke i dag, men vi trenger de månedene for å hente oss inn.

Stein Vidar Loftås: Interessant. Næringen trenger å bygge færre og større aktører som du er innom, og drive opp marginen. Dere er ganske store. I øyeblikket bygger dere ut Fjellheisen i Tromsø, en av hovedserverdighetene i Tromsø i øyeblikket. Dere bygger stort der. Hva er planene deres fremover?

Kristian Høydal: Planene til Norwegian Travel er å fortsette å vokse på en bærekraftig måte. Det skal vi gjøre på to måter: Vi skal fortsette å kjøpe opp gode, godt drevne reiselivsbedrifter på de destinasjonene vi allerede er, og vokse på den måten. Kanskje prøve å gjøre dem enda litt bedre. I tillegg har vi flere egne initiativer der vi ønsker å skape nye produkter, produkter som ikke finnes i dag. Du nevner Fjellheisen. Vi har sikkert 40 dager i året det er stengt på grunn av mye vind. Vind kommer det til å være i fremtiden også, kanskje enda mer enn det har vært til nå. Vi trenger produkter som ikke er så værutsatt. Vi trenger gode sommerprodukter. Jeg syns ikke vi har vanvittige ... Vi har en del gode sommerprodukter i Tromsø, men vi mangler mye der. Disse tingene jobber vi med på å finne gode løsninger, og der kommer vi til å gjøre store investeringer i tiden fremover.

Stein Vidar Loftås: Hvis du skal se inn i fremtiden, ta de neste ti årene, hvordan ser Nord-Norge ut som reiselivsdestinasjon om ti år?

Kristian Høydal: Vi er nok blitt en betydelig mer moden destinasjon enn det vi er. Vi er en veldig ung næring. Har du jobbet fem år i reiselivet, så er du nesten veteran. Jeg tror det vil være flere større enheter, flere enn oss, som er konsolidatorer. Og jeg tror også at det blir ordentlig fart i en del destinasjoner som ikke har utviklet seg langt nok. Narvik tror jeg kommer til å få en del av Tromsø-markedet. Det blir spennende å se med effekten til alpin-VM i 2029. Jeg tror også nordover, Lyngen, Alta – er kjempespennende. Så det er mange muligheter. Det er bare å ta de rette valgene og levere kvalitet hele veien.

Stein Vidar Loftås: Enda flere destinasjoner, kanskje færre og større aktører. Mindre friksjon mot lokalbefolkningen, eller må vi bare leve med det?

Kristian Høydal: Det er jo ikke ønskelig, og det er mye hyggeligere å bli likt enn å ikke bli likt. Og så er det slik at vi må tørre å ta den debatten. Jeg skal onsdag ettermiddag, nå er det mandag ... tirsdag? Nå er det tirsdag!

(latter)

Kristian Høydal: Onsdag skal vi ha møte på Fjelleisen med både bydelsråd og naboer – som vi har kalt inn til der. Vi ønsker å holde en tett dialog med dem om hva som skjer og hva vi skal gjøre, og det tror jeg blir viktig i alle fremtidige prosjekt, om det er i Tromsø eller i Alta eller i Narvik. Så det å holde tett dialog med kommunen og med befolkningen, og der man snakker ordentlig gjennom de konsekvensene disse endringene gir, det tror jeg blir kjempeviktig.

Stein Vidar Loftås: Gjør vi dette riktig, så har vi en næring som kan bli stor og viktig i Nord-Norge i fremtiden, kanskje til og med i forhold til distriktspolitikken. Tusen takk for at du kunne være med oss, Kristian Høydal!

Kristian Høydal: Det var veldig hyggelig. Takk for meg!

▾

Stein Vidar Loftås: Ja, vi hører hører Kristian Høydal snakke om en ung næring som kanskje er i ferd med å gå inn i en konsolideringsfase. Destinasjonsselskapene i Norge og i Nord-Norge, de har over år jobbet hardt med å få flere til å komme til Nord-Norge. Økningen har kommet gradvis, men som allerede nevnt, har vi hatt en ketsjup-effekt etter pandemien. Trond Øverås leder Nordnorsk Reiseliv og nå er han med oss her i Nord-Norge i verden – igjen. Velkommen tilbake, Trond!

Trond Øverås: Takk skal du ha!

Stein Vidar Loftås: Du har vært her før.

Trond Øverås: Ja.

Stein Vidar Loftås: Vi snakker om samme tema her, men nå skal vi belyse det fra…

Trond Øverås: …en litt annen vinkling nå, kanskje?

Stein Vidar Loftås: En litt annen vinkling, ja. Det er riktig. Hvis vi tar utgangspunktet i Tromsø, så ser vi at byen er full av turister. De aller fleste, virker det som, er utenlandske. Det samme ser vi flere andre steder i Nord-Norge. Ikke i de dimensjonene, kanskje, men det er en økning der også. Du har sagt at Nord-Norge har potensial til å ta imot enda flere.

Trond Øverås: Mmmm.

Stein Vidar Loftås: Hvor ser du at vekstmulighetene er, og hvor bør de være, er kanskje et bedre spørsmål? Og ikke minst, finnes det en grense for hvor mange mennesker vi kan ta i mot i landsdelen?

Trond Øverås: Det med grense, hvis vi begynner litt der, det er jo faktisk et litt vanskelig tema egentlig. For det har også noe å si i forhold til det jeg kaller mottaksapparat. Og et mottaksapparat kan man jo utvikle til å ta imot flere gjester. Men noe av det aller viktigste er jo at vi greier på best mulig måte å få en type match mellom hva et lokalsamfunn ønsker og kan ta imot, og den utviklingen vi har en mulighet å jobbe med, da. Hvis jeg skal dra et annet eksempel ... Jeg jobbet på Svalbard tidligere, og der hadde vi stadig oppe en debatt: Skal vi sette tak? Skal det settes et tak på antall flyseter? Skal det settes et tak på antall hotellsenger? Utrolig vanskelig, faktisk. For vi snakker jo også om et utviklingsområde, ikke bare innenfor reiseliv, men også innenfor andre næringer. Så å jobbe med konkrete tak, det er vanskelig. Men selvfølgelig må man prøve på best mulig måte å få en eller annen match her, da. Det var det ene. Det andre du var noe inne på, er jo om det er utviklingsområder innenfor det med turisme i nord. Og det mener jeg absolutt at det er. Når det gjelder vinterturisme, så ser vi at den sprer seg utover større deler av Nord-Norge. Det har også vært en del av strategien, og det er områder vi jobber med. Og så skal jeg være ærlig å si at når det gjelder Tromsø spesifikt, så må vi nok som næring jobbe i enda større grad med hvordan vi sprer trafikk ut fra Tromsø, og det har noe å gjøre med at den veksten man har hatt i Tromsø, kanskje spesielt de siste årene, har gått hurtigere enn det vi helt så for oss. Og så er det også noen som sier at dette må man bare kunne styre på en enkel måte. Og så sier næringen til noen flyselskap at nå skal du fly dit og dit, men sånn fungerer det ikke helt. Det er kommersielle selskaper som gjør sine risikoanalyser og konsekvensvurderinger i forhold til hvor de mener at det er riktig av dem å gjøre en del grep, for eksempel.

Stein Vidar Loftås: Men vi kan være enige om at det Nord-Norge har å by på, det finnes mange plasser i Nord-Norge, hvis man kan si det på en enkel måte. De kom til Tromsø og Lofoten, nå kommer de til Senja, det er en økning i Lyngen ... Det er snakk om en økning i Alta. Det er ingen grunn til å tenke at det ikke finnes flere interessante steder i Nord-Norge for turistene å komme til?

Trond Øverås: Nei, det er mange interessante steder i Nord-Norge for gjester å komme til. I det tankesettet vi har, så ... Altså, det å jobbe med turisme ... Hva skal jeg si for noe? Den overbyggende tanken når jeg tenker nord, det er jo at i nord så trenger vi en bredde i næringsstruktur. Og jeg mener at det å jobbe med turisme og en utvikling innenfor turisme, det er en del av denne bredden i næringsstrukturen. Og vi vet også det at vi har en del områder som gjerne trenger mer næring enn det i dag, ikke minst gjennom arbeidsplasser og det å få flere innbyggere. Og sånn sett så tenker jeg at denne næringen er veldig viktig for nord i et sånt perspektiv. Og så er det en del faktorer som vi selvfølgelig må være obs på og jobbe med: Og det er jo blant annet det som går på klima, det som går på miljø. Hvis det kommer kanskje for mange gjester for fort. Så det må vi ha med oss. Men i mitt perspektiv så er spesielt det som går på arbeidsplasser, det er veldig viktig at det skjer en lokal verdiskaping. At det kommer, skulle jeg si, økte skatteinntekter til kommuner etc. etc.

Stein Vidar Loftås: Der har vi et potensial. Det var også Kristian Høydal inne på. Han snakket vi med tidligere i denne episoden. Men når du trekker frem dette med at det har kommet for mange for fort, eller det har kommet veldig mange veldig fort, for å si det på den måten, så vet vi at du også har vært en pådriver for en tålegrenseanalyse når vi snakker om Tromsø. Hva er en tålegrenseanalyse, og hvordan tenker du at en sånn analyse skal anvendes?

Trond Øverås: Man bruker litt forskjellige begreper. Man snakker om "tålegrenseanalyse", og det er også noen som sier "tåleevneanalyse". Men helt overordnet så går det jo på å se inn mot en del faktorer, for å se på hva er det egentlig lokalsamfunn kan evne å ta imot og håndtere? Hvis vi skal si det veldig overordnet, så vil jeg si det på den måten. Men du går inn på alt fra logistikkløsninger til klimasiden, til lokalsamfunnssiden og så videre, og så videre.

Stein Vidar Loftås: Bare sånn at jeg forstår deg. En sånn analyse.... Du sier det er vanskelig å si til turistene at du skal reise hit og du skal reise dit. De reiser dit de ønsker å reise. Men skal analysen anvendes for å utbedre og gjøre det mulig å ta imot det antallet som kommer? Eller skal den brukes til å styre trafikkstrømmene?

Trond Øverås: Begge deler.

Stein Vidar Loftås: Begge deler?

Trond Øverås: Begge deler, faktisk. Men det kommer også litt an på hvordan ... Nå bruker vi Tromsø som et eksempel. Hvordan Tromsø og Tromsø kommune ønsker en utvikling innenfor turisme. Så du kan bruke det i en tålegrenseanalyse både i forhold til det med å dimensjonere, sånn at man bedre unngår en del av de utfordringene vi ser at Tromsø har nok av nå. Men så kan man også bruke det i forhold til det å styre trafikk til områder man kanskje ser kan ta imot flere gjester, og noen andre områder vil du skjerme mer. Og kanskje går det på at her skal vi jobbe mer for å spre trafikk ut fra Tromsø. Så det er mange områder man kan bruke en sånn analyse på. Men det er viktig fremover å få gjort denne analysen. Så der syns jeg Tromsø kommune er, hvis man kan kalle det litt sånn flåsete, “på hugget” og tar grep om en sånn type oppdatering og arbeid.

Stein Vidar Loftås: Kred til Tromsø kommune der. Det er bra. Vi skal skryte av det som fortjener skryt. Du er så vidt innom bærekraft i det du sier. Vi bor i en del av verden som er ekstra sårbar overfor alle former for avtrykk. Det er en haug med flyavganger til Tromsø. Vi ser at cruiseskipene ønsker å komme hit. Hvordan klarer man, hvis vi ikke skal være nitidig på at bare så og så mange får komme, hvordan klarer man balansen mellom vekst innenfor denne næringen, men samtidig ta hensyn til de bærekraftsmessige sidene?

Trond Øverås: Når det snakkes om bærekraft, så er det jo et tredelt begrep: Det ene er det natur- og klimamessige. Det andre er det som går på det vi kaller den sosiale bærekraften – ofte koblet til det med lokalsamfunnsmessige forhold. Det tredje er det økonomiske – altså det at vi har bedrifter som faktisk går godt og gir positive resultater. Når vi jobber med turisme, kan man nesten si at ideelt sett skulle vi egentlig ikke jobbe med verken turisme eller andre ting som trengte å fraktes noe sted. Da er det også andre næringer enn turisme vi snakker om. Men så må vi jo en gang også leve av noe. Når det gjelder det klima- og naturmessige, så tenker jeg spesielt i forhold til transportsiden, så må vi, og det gjør vi allerede, vi må ha og ha et enda større fokus på hvordan vi skal prøve å få gjestene til å være lenger, slik at vi får minimert noe av det klimaavtrykket når gjestene reiser såpass langt som mange gjør. Det er nå det ene. Vi må også jobbe med at det skjer en god form for lokal verdiskaping, koblet spesielt til det sosiale aspektet, men også det økonomiske. Og vi må jobbe for at vi har en næring som er stabil, har mer helårige arbeidsplasser. Derfor snakker vi om at det er viktig å ha gjester gjennom hele året og også spre trafikken noe i det henseende. Så tenker jeg i forhold til det med transport, så er det klart at både flyselskaper og cruiseselskaper lever også i denne virkeligheten som vi gjør. Inntrykket mitt er at det er et veldig stort fokus fra flyselskaper, for det handler også om fremtiden deres. Og cruiserederier, hvordan de kan minimere klimaavtrykkene sine. Men så er vi nå den gang geografisk plassert at veldig mange må bruke en eller annen type transport for å komme til oss. Og det kommer vi på en måte ikke litt sånn unna, da.

Stein Vidar Loftås: Nei…

Trond Øverås: Så jeg tenker at vi må ha et tredelt perspektiv på det her som ligger innenfor bærekraftsperspektivet. Men selvfølgelig skal vi jobbe også med å prøve å få ... Jeg bruker å si: Vi må prøve å få den type gjester vi ønsker å ha på besøk, og invitere hjem til oss, som stemmer litt mer i forhold til det vi ser både vi ønsker lokalsamfunnsmessig, men også i forhold til en type bevegelse ut fra steder naturmessig og så videre.

Stein Vidar Loftås: Vi må snakke litt om turistskatt også. Det har vi gjort allerede i de to foregående intervjuene. Du satt i reisemålsutvalget som leverte den offentlige utredningen Leve og oppleve tilbake i 2023. Dere tok til orde for turistskatt.

Trond Øverås: Mmm…

Stein Vidar Loftås: Hvordan kan turistskatt hjelpe oss med å løse de utfordringene vi nå har vært inne på?

Trond Øverås: Utgangspunktet for diskusjonene vi hadde i reisemålsutvalget og knytta opp til NOU-en, det var jo at det er en del utfordringer, men også muligheter, knyttet til det som går på disse fellesgodene, som vi tradisjonelt har hatt utfordringer med å løse. Og da var jo det forslaget som vi kom med i det reisemålsutvalget, et nasjonalt besøksbidrag. Nå er det jo en litt annen modell som har kommet fra regjeringen. Jeg skal være ærlig og si at jeg tenker at et nasjonalt besøksbidrag hadde vært den riktige veien å gå, men nå er situasjonen sånn som den er. Men kjernen i dette er jo at det er et behov for å både forbedre en del ting, tilrettelegge for en del ting, sånn at vi løser noen av de utfordringene som gjerne er knyttet til en del fellesgoder, som vi kaller det. Og nå er det jo ikke slik at det er bare turister som tar del i det å bruke fellesgoder, om det er en sti eller toalett eller hva det måtte være. Det er jo også vi som lokalbefolkning og folk fra regionene. Og jeg bruker å si av og til at et litt sånn lokalt eksempel er jo at da vi fikk Sherpatrappa opp til Fjellheisen i Tromsø, så ble det litt sånn “plutselig”, sier jeg i gåseøyne, en utfordring med parkering. Og så ble det sagt at her var det mange turister som kom og parkerte, er lik: Det ble kaos. Men så tenker jeg: Ok, men hvis jeg går litt inn i problemstillingen, da: Er det de faktiske forholdene? Var det det som var de faktiske forholdene? Eller skyldtes det at jeg bor på Kvaløysletta, kjørte oftere til Fjellheisen, gikk Sherpatrappa, eller at venner av meg fra Innlandet kommer til Tromsø og vil gå i Sherpatrappa? I mitt hode så var dette en kombo, rett og slett, som alt i alt faktisk bidrar til en bedre folkehelse totalt sett. Sånn at det å ha midler til å ha muligheten og både tilrettelegge på en best mulig måte, men også rette opp i en del av de utfordringene man har sett, det tenker jeg at et besøksbidrag må bidra til. Så var jo også vår tanke i dette NOU-utvalget at istedenfor at du bare skal brannslokke på steder som har veldig mye gjester, så er det en del steder i Norge, og for vår del i Nord-Norge, som ønsker flere gjester. Men da må man være litt i forkant og føre var, og da kan man bruke en type besøksbidrag til å tilrettelegge, slik at man faktisk kan ta imot disse gjestene på en bedre måte.

Stein Vidar Loftås: Du har jobbet i reiselivsnæringen i mange år. Du var reiselivssjef i Tromsø, hvis jeg ikke husker feil, før du gikk til Nordnorsk Reiseliv. Du har jobbet på Svalbard, det var du innom selv. En av hovedoppgavene dine har vært å markedsføre Nord-Norge og sørge for at det kommer mange mennesker til Nord-Norge. Nå er det kommet mange mennesker. Hva er de viktigste grepene vi tar herfra, for at vi om ti år skal kunne se at vi har en næring som er robust og levedyktig, og at sameksistensen med lokalbefolkningen går så knirkefritt som mulig? Hva er de viktigste grepene vi må ta?

Trond Øverås: Jeg tenker at det å jobbe i denne næringen har endret seg. Jeg har jobbet med markedsføring, stort sett siden jeg begynte i næringen, men også mye på drift og totalitet. Men i dag, så ... Jeg tenker at noe av det som er utrolig viktig, hvis vi skal ta det litt sånn i grovt, da, det er at vi må på best mulig måte få ting til å henge sammen, slik at det lokalsamfunnsmessige og det med å markedsføre seg slik at det kommer gjester inn til et reisemål, at det henger sånn – kall det gjerne “på best mulig måte” sammen. At det ikke blir krasj her i forhold til type gjester, sett i mot hva lokalsamfunnene kan tenke seg å ha på besøk. Og markedsmessig i det bildet, så jobber vi mye mer målgrupperettet i dag. Vi jobber med mye markedsinnsikt for å prøve å kommunisere på best mulig måte med den type gjester som kan matche litt, eller bedre, i forhold til det man kan ønske seg lokalt. Og så går det på å jobbe med lokal tilrettelegging, sånn at når gjestene kommer, så skjer det på best mulig måte. Sånn at utviklinga ... Ja, nå hører jeg at jeg bruker "på best mulig måte" mye som begrep her…

(humring)

Trond Øverås: Men at utviklinga blir best mulig både koblet til lokalsamfunnet, næringen som driver med denne reiselivsutviklingen, den lokale verdiskapingen, tett kobling til kommunene og til sine myndighetsmessige, at dette ligger inne i planverk, at ting rett og slett henger sammen.

Stein Vidar Loftås: Alt henger sammen med alt, var vel en klok dame som sa en gang, og det tror jeg jeg har sitert veldig mange ganger i Nord-Norge i verden, så også når det gjelder reiselivsnæringen. Men du er optimist på vegne av næringen din?

Trond Øverås: Ja, det er jeg, og ikke minst er jeg der at jeg tenker at Nord-Norge og utviklingsmessig i nord, så må vi også ha noe å leve av. Ikke bare i Tromsø, for å si det sånn, men også i andre deler av Nord-Norge, og der mener jo jeg at reiselivsnæringen kan være virkelig en av fremtidsnæringene for nord, men vi må ta de riktige stegene – på best mulig måte. Der kom det igjen…

Stein Vidar Loftås: Det var på best mulig måte å være med i Nord-Norge i verden, tusen takk skal du ha igjen, Trond Øverås!

Trond Øverås: Takk skal du ha!

▾

Stein Vidar Loftås: Ja, reiselivsnæringen der, altså, fra alle perspektiver. I går mens jeg forberedte meg til denne podkasten, så leste jeg gjennom en gammel utgave av Konjunkturbarometer for Nord-Norge, fra 2015. Ikke så veldig gammelt, men det er ti år siden. Der skrev man om veksten i turisme og hva man måtte være forberedt på. Nå snakker vi i 2025 og veksten er her, kanskje i overmål. Men det er besynderlig hvor lite man faktisk har gjort, i hvert fall når det gjelder infrastruktur, for å ta høyde for det man hele tiden har ønsket skal komme. Utfordringene vi peker på ... Det er flere fordeler med en næring i vekst enn ulemper. Men det er noen utfordringer, og det må vi antakelig ta på alvor. Hvis ikke kommer verken lokalbefolkningen eller turistene selv til å være fornøyd med oppholdet sitt i Nord-Norge, og ja, vi gjør kanskje oss selv også en bjørnetjeneste i forhold til bærekraft og klimaavtrykk og så videre. Men summa summarum: Hvis vi ikke gjør dette riktig, så forspiller vi kanskje en sjanse til en stor og varig verdiskapning. Og som Kristian var inne på: Kanskje også et bidrag til å opprettholde befolkningen i distriktene i Nord-Norge. Så dette må vi ta på alvor. Dette må vi gjøre riktig, og gjør vi det, så kommer det til å bli bra. Det som er bra, er at reiselivsnæringen allerede er blitt stor, og den skaper mange arbeidsplasser. Den genererer store ringvirkninger. Og på sikt, kanskje også større marginer enn det vi ser i dag, det tror vi på. Og så er det voksesmerter en periode. Det skal vi kunne klare å leve med. Det blir spennende å se når jeg leser konjunkturbarometeret for 2035, kanskje en gang i tiden, om disse utfordringene har blitt løst, og næringen har fått den plassen og den rollen som den har potensial til å ta i Nord-Norge.

Trykk her for å lese om episodene!

Her finner du Nord-Norge i verden

Du kan enten lytte til episoden ved å trykke på spilleren (se over), eller gjennom din favorittapp for podkaster.

Her er noen av appene hvor du finner Nord-Norge i verden:

• Apple Podkaster (den lilla appen)
• Spotify
• Acast
• Amazon Music/Audible
• Pocket Casts
• Soundcloud
• Castro
• Castbox
• TuneIn

Nord-Norge i verden er produsert av Kunnskapsbanken SpareBank 1 Nord-Norge i samarbeid med Helt Digital. Programleder er Stein Vidar Loftås. Redaktør er Jeanette Gundersen. Musikken til podkasten er komponert av Emil Kárlsen.