Rapporter, Konjunkturbarometer

Totalberedskap krever robuste lokalsamfunn

Når kriser rammer Nord-Norge, kan lange avstander gjøre lokale ressurser avgjørende. Bedrifter, kommuner og frivillige må sammen sikre at viktige tjenester fungerer under press. Likevel mener under halvparten av de nordnorske kommunene at de er godt forberedt på alvorlige hendelser.

Kb2026 totalberedskap kbnn rs 1
Foto: Raw Studios for kbnn:

↩ Konjunkturbarometeret for Nord-Norge 2026

Nord-Norge er preget av spredt befolkning og lange avstander mellom viktige samfunnsfunksjoner og kritisk kapasitet. Verksted, transportører, entreprenører, matleverandører, IKT-bedrifter eller overnattingsaktører kan dermed bli en del av beredskapen når ulike kapasiteter må være tilgjengelige nær en hendelse, og da må man ha robuste lokalsamfunn.

Hjulene må holdes i gang

Sivile aktører er, ifølge Riksrevisjonen, for dårlig forberedt på å støtte forsvaret og allierte styrker ved en krise eller krig, hvor deres viktigste oppgave er å holde hjulene i gang slik at samfunnet fungerer under press. Dette gjelder selskaper, kommuner, fylkeskommuner og frivillige organisasjoner. Næringslivet eier og drifter store deler av den kritiske infrastrukturen og verdikjedene som både det sivile og Forsvaret er avhengige av.

Virksomheter bør vurdere egen sårbarhet, planlegge for bortfall av kritiske ressurser og opprettholde mest mulig normal drift i pressede situasjoner. Det betyr å ha oversikt over hvilke leveranser, systemer, ansatte, lokaler, digitale tjenester, transportløsninger og underleverandører virksomheten er avhengig av.

Kb2026 totalberedskap kbnn rs 4
Foto: Raw Studios for kbnn:

Viktigheten av frivillige organisasjoner for beredskap

Frivilligheten i Norge står sterkt: 63 prosent av befolkningen har ytet frivillig innsats i løpet av de siste 12 månedene. Samtidig er potensialet for større rekruttering og deltakelse betydelig.

Frivillige organisasjoner er sentrale for totalforsvaret i Norge, med kort responstid, sterk lokal forankring, god lokalkunnskap og stor fleksibilitet. De frivillige redningsorganisasjonene bistår det offentlige rednings- og beredskapsapparatet med omsorg, psykososial støtte, førstehjelp, evakuering, samband og annen støtte til berørte.

Under krise eller krig vil det koordineres mellom militære og sivile ressurser samt deres arbeidsoppgaver. I praksis betyr dette at innbyggere i Norge kan bli pålagt enten å jobbe videre som normalt eller bidra med andre samfunnsnyttige roller. Dette gjelder den sivile arbeidsplikten, som i utgangspunktet gjelder alle mellom 18 og 72 år. Under en beredskapssituasjon kan personer med sentrale roller i en humanitær organisasjon vurderes som mer samfunnsnyttige en annen plass.

Forsvarets forskningsinstitutt påpeker en mulig svakhet ved at personer telles flere ganger. Eksempel kan en person både ha frivillig rolle, ha en nøkkelrolle i en organisasjon og være tjenestepliktig. Dette kan øke risikoen for at enkelte grupperinger vurderes som større og sterkere enn realiteten. Denne mulige sårbarheten bør organisasjoner, bedrifter og kommuner undersøke ved å lage en oversikt over eget personell og hvem som er forpliktet til annen tjeneste.

Kb2026 totalberedskap kbnn ttf 3
Foto: Tobias Tofte/Forsvaret

Kommuner og fylkeskommuner sine roller i krise og krig

I juni 2026 lanserte Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) en egen veileder for kommuner og fylkeskommuners rolle i sikkerhetspolitisk krise og krig. Som i fredstid er kommunenes viktigste oppgave å ivareta innbyggernes sikkerhet og trygghet. Dette innebærer å levere tjenester som innbyggerne er avhengige av i hverdagen, sikre god styring og kriseledelse.

DSBs årlige kommuneundersøkelse måler etterlevelse av sivilbeskyttelsesloven og forskrift om kommunal beredskapsplan. I 2026 hadde 85 prosent av de nordnorske kommunene en overordnet beredskapsplan, men om lag én tredjedel av kommunenes risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS) er eldre enn fire år. Anbefalingen er at ROS revideres hvert fjerde år, eller hyppigere om det skjer vesentlige endringer i risikobildet. Litt under halvparten av de nordnorske kommunene mener selv at de er godt forberedt på å håndtere alvorlige hendelser.

Alder på helhetlig ROS i nordnorske kommuner (antall kommuner).

Har kommunen en overordnet beredskapsplan? (antall kommuner).

I akuttfasen er det nødvendig å prioritere bort enkelte oppgaver for å samle ressurser om kritiske tjenester og beskyttelse av liv og helse. I en langvarig konflikt må kommuner og fylkeskommuner kunne opprettholde mest mulig normal drift under krevende forhold.

Dersom Norge rammes av sikkerhetspolitisk krise og krig, kan kommuner og fylkeskommuner oppleve utfordringer som

  • redusert tilgang til personell fordi vernepliktige avgis til Forsvaret og Sivilforsvaret
  • rekvirering av materiell fra Forsvaret
  • uro i befolkningen
  • ustabilitet eller bortfall av viktig infrastruktur
  • press på og i verste fall svikt i viktige samfunnsfunksjoner
  • personer som er krigsutflyttede eller evakuerte
  • begrenset tilgang på varer og tjenester

I krig er kommunenes viktigste oppgave å opprettholde evnen til å ta beslutninger og gjennomføre prioriteringer over tid. I tillegg til planer og ressurser handler kommunenes beredskap også om evnen til å opprettholde ledelse, samordning og gjennomføringsevne.

Når det satses på forsvar i nord, bidrar det til mer arbeid, innovasjon og verdiskaping. Investering i forsvar skaper også forbedring i sivil infrastruktur, forbedret velferd og økt boglede i byer og bygder. Sivilsamfunnet er avhengig av Forsvaret, men Forsvaret er også avhengig av at sivilsamfunnet fungerer.

Last ned konjunkturbarometeret som PDF

↩ Tilbake til rapportens forside

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Vær først ute og hold deg oppdatert med innhold fra kbnn: direkte på e-post.