Del 6: Tanker om fremtiden: Når nær fremtid er alt en ser

Valgene i hverdagen påvirkes av forventningene til fremtiden

Når vi skal forstå hvordan det er å leve i en mer usikker og urolig verden, så må vi også høre hvilke tanker deltakerne har om fremtiden. Vi har derfor inkludert spørsmål om fremtiden i det kvalitative feltarbeidet. I spørreundersøkelsen har vi målt hva en er bekymret for i fremtiden, og hvordan disse bekymringene påvirker eget hverdagsliv i dag.

Hva en tenker om nåtiden påvirker hvordan en ser på fremtiden, og motsatt. Dette kommer også frem i intervjuene. Deltakernes tanker om fremtiden bærer preg av hvordan de opplever nåtiden, og deres tanker om en usikker fremtid påvirker valgene og prioriteringene de gjør her og nå.

Forbereder seg på en usikker fremtid

Vi lever i en mer urolig tid, og de seneste årene har vært preget av store og brå endringer på verdensbasis – fra pandemi, inflasjon og dyrtid til internasjonal handelskrig, krig i Europa, geopolitisk usikkerhet og globalt KI-kappløp. Når det skjer mange store endringer på kort tid, er det også naturlig å forvente at det kan komme flere. Enkelte hendelser har virket helt umulig å se for seg, frem til det faktisk har skjedd, samtidig som andre ting er og føles veldig likt som før. Dette gjør det vanskelig å si noe om hvor vi er om bare fem eller ti år.

I spørreundersøkelsen spurte vi hvor bekymret en er for fremtiden på en skala fra én til ti. Spørsmålet er formulert slik at vi antar at en er bekymret for fremtiden. Vi mener dette ikke har påvirket hvilke svar vi har fått, da hele skalaen er benyttet i svarene. Resultatet fra spørreundersøkelsen samsvarer i tillegg med svarene fra det kvalitative feltarbeidet.

Resultatet viser at det er flest som er middels bekymret, og færrest som er lite bekymret. Kun 15 prosent sier at de er lite bekymret (en til tre på skalaen). 60 prosent svarer at de er middels bekymret (fire til syv på skalaen) og 25 prosent er svært bekymret (åtte til ti på skalaen).

Vi ser en sammenheng mellom å være i en utsatt nåsituasjon og å bekymre seg for fremtiden. Segmentene som i høyere grad enn totalen svarer åtte, ni eller ti på «Hvor bekymret er du for fremtiden?» er personer med annen kjønnsidentitet, de som er misfornøyde med livet i dag, langtidssykemeldte og personer med én eller flere funksjonsnedsettelser.

Mest bekymret for det nære, med egen økonomi som største bekymring

Spørreundersøkelsen viser at de største bekymringene for fremtiden er knyttet til egen økonomi, helse, jobb og at det skal skje noe med de nærmeste. Det er også mange som bekymrer seg for globale konflikter og konsekvensene av klima- og naturkrisen.

Felles for disse bekymringene er at de oppleves som nære og relevante innenfor en kort tidshorisont. Egen økonomi, helse, jobb og bekymringer for de nærmeste er åpenbart nært, men nærhet gjelder også for globale konflikter og konsekvensene av klima- og naturkrisen. De siste årene har en fått kjenne konsekvensene av både globale kriser og klima- og naturkrisen på kroppen i hverdagslivet i Norge.

Det er flest som er bekymret for egen økonomi. 55 prosent svarer at de er bekymret for dette. Det så vi også i del én, hvor trygg økonomi er blant de viktigste faktorene for å ha det bra i hverdagen. Det er med andre ord viktig for mange, og en kilde til bekymring for fremtiden.

Etter økonomi kommer globale konflikter, som 52 prosent sier de er bekymret for i fremtiden. En nyanse her er at bekymring for at det skal bli krig i Norge er på niende plass, med 31 prosent.

At det skal skje noe med de nærmeste, er den tredje største bekymringen. 44 prosent svarer at de er bekymret for dette. På fjerdeplass med 43 prosent er konsekvensene av klima- og naturkrisen. Deretter kommer om en får en jobb en trives med, som er på 42 prosent, og egen helse med 40 prosent.

Det at økonomi, helse og jobb er blant de største bekymringene, kan også ses i sammenheng med at dette er sider av livet en opplever at en selv kan kontrollere. Det er også disse faktorene deltakerne er opptatte av for å skape stabilitet i eget liv. Dette beskriver vi nærmere i del to. En robust livssituasjon gjør en også i stand til å ta grep selv og respondere på kriser og større utfordringer som konsekvensene av globale konflikter og klima- og naturkrisen.

Når fremtiden er usikker, blir det nære viktig

Da deltakerne delte sine tanker om fremtiden gjennom det kvalitative feltarbeidet, kom nærhet til nåtiden til uttrykk på flere måter. Det kom først og fremst til uttrykk gjennom at en tenker kortsiktig når en tenker på fremtiden. Det er krevende å tenke stort mer enn fem til ti år frem tid. I tillegg er beskrivelsene av eget liv i fremtiden tett på dagens livssituasjon, og det samme gjelder beskrivelsene av hva en ser for seg vil skje i verden. En håper på stabilitet i verden, og ser for seg en fremtid som ligger tett på nåtiden - eller som i hvert fall ikke er verre enn dagens situasjon.

Kort tidshorisont og en fremtid som trekkes mot nåtiden

Deltakerne var stort sett opptatt av å snakke om den nære fremtiden. Det var ikke naturlig for dem å snakke om 20 eller 30 år frem i tid, selv om de vi har snakket med sannsynligvis vil leve lengre enn dette. I løpet av det neste halve århundret vil nok mye i samfunnet endre seg, samtidig som en del vil bestå. Alt dette snakker de nesten ikke om. Det er stort sett de neste årene en klarer å snakke om. Å strekke tankene lengre frem er vanskelig.

En mannlig student i starten av 20-årene fortalte at han har kjent på at han har vært mye bekymret for fremtiden tidligere. Når han nå skal fortelle om fremtiden, sier han:

Han synes det er vanskelig å få grep om fremtiden. Den oppleves flyktig. Da er det viktigere å rette innsatsen mot det han kan gjøre noe med, dagen han har i dag.

Fremtiden speiler egen livssituasjon slik den er i dag

Beskrivelsene deltakerne gir av egen fremtid ligger tett på egen hverdag slik den er i dag. Det er også denne delen av livet de opplever at de har best forutsetninger for å påvirke og kan si noe om hvordan vil komme til å se ut. Det at beskrivelsene av fremtiden ligger tett på dagens livssituasjon gir også en følelse av kontinuitet og stabilitet når en tenker på fremtiden.

Det at en i dag lener seg mindre på de større fellesskapene, og har mindre tilknytning til demokratiet og kunnskap om mulighetene til å påvirke, kan være med på å forklare hvorfor mye av fokuset er på her og nå. Om en har mindre tiltro til at de store felleskapene og demokratiet vil klare å løse samfunnsutfordringene, blir det desto viktigere å ta grep om det en selv kan påvirke i eget liv.

Vi ser det gjennomgående i intervjuene at deltakerne skiller på det de opplever at de selv kan gjøre noe med, og det de tenker ligger utenfor deres kontroll. Det påvirker igjen at en konsentrer seg om det nære.

Stabilitet som fremtidsbilde - et håp om at fremtiden ikke blir verre enn nåtiden

Det er ingen av deltakere som uttrykker at de har en sterk tro på at verden vil bli bedre i fremtiden. De fleste håper på at det vil fortsette mer eller mindre som før og ikke forverres ytterliggere enn det man ser i dag. Noen få forteller at de tror verdenssituasjonen kommer til å utvikle seg til det verre, eller i det minste bli verre før det kanskje blir bedre igjen. De fleste har et håp om stabilitet, og at det er det beste de kan håpe på.

Flere studier støtter opp om at en tenker at fremtiden for de unge i dag er mindre lys enn for tidligere generasjoner. Et av hovedfunnene i Ungdata-undersøkelsen for 2018 var at færre ungdommer enn tidligere trodde de kom til å leve et godt og lykkelig liv. En studie fra 2022 av Ungdata-tall fra 2014 til 2021 viser at de unges fremtidsoptimisme fortsatte å synke gjennom koronapandemien.

Det er ikke bare de unge selv som er mindre optimistiske. I en undersøkelse gjort for Klassekampen i 2024, svarer hele 71 prosent av befolkningen i Norge at de tror de som er unge i dag vil få det tøffere enn foreldrene sine. Pessimismen er til og med jevnt fordelt i befolkningen. Hverken alder, bosted eller politisk preferanse har noe å si for om en er optimistisk på de unges vegne. Den eneste gruppen som er litt mindre pessimistisk, hvor bare 63 prosent mener dagens unge vil få det tøffere, er personer med over 1,5 millioner kroner i årsinntekt.

En nær fremtid er en mer stabil fremtid

Når den nære fremtiden får dominere, så skaper det en større grad av trygghet og stabilitet. Det gir en opplevelse av kontinuitet gjennom at en kan fortsette mer eller mindre som før, enn hva som er tilfellet dersom en tar inn over seg fremtiden i en lengre tidshorisont. Det at en tenker på den nære fremtid påvirker også hva en er opptatt av og hvilke saker og tema en forholder seg til. I del tre skrives det om hvordan de sakene en er mest opptatt av, er saker som ligger tett på eget liv, og som er relevante her og nå. Hvilke saker og hvem som kan bli berørt i en lengre tidshorisont er det mindre snakk om. Det er forhold en opplever at en selv kan kontrollere de fleste konsentrerer seg om. Dette står det mer om i del to.

Trivsel til tross for fremtidsbekymringer

Selv om flere bekymrer seg mer, og at unge i dag er mindre optimistiske for egen fremtid enn før, er det viktig å huske at de fleste har det bra. Vi ser også dette i hvordan deltakerne forholder seg til fremtiden. Bekymringene ligger der, men de fleste tenker mindre på det i hverdagen.

På spørsmål om i hvilken grad bekymringene deres for fremtiden påvirker hvordan de har det i dag på en skala fra én til ti, så svarer 14 prosent i svært stor grad (åtte til ti). Flertallet med 57 prosent sier at det påvirker i middels grad (fire til syv). 29 prosent svarer at det i liten grad (én til tre) påvirker hvordan de har det i dag.

De som blir mest påvirket av bekymringene sine er de som er misfornøyde med eget liv i dag, de som er langtidssykemeldte, uføre og de som sier de er bekymret som person.

Denne personen snakker om en eksistensiell frykt for at det vil fortsette å bli verre, og at det kanskje ikke blir bedre på lenge, før han plasserer bekymringene sine på tre på en skala fra én til ti. Han er egentlig lite bekymra. Sitatet illustrerer en kognitiv dissonans vi opplever gjennomgående i intervjuene. En har det fint og trives i hverdagen samtidig som en er bekymret for fremtiden og utviklingen en ser rundt seg – men disse sporene påvirker ikke hverandre i så stor grad. Her er et sitat som illustrerer dette godt:

I del to skriver vi om hvordan deltakerne er opptatt av her og nå, og det å få mest mulig ut av egne evner og skape seg en trygg og stabil hverdag. Dette kan være deler av forklaringen på hvorfor en ikke blir så påvirket av bekymringene sine. I tillegg påvirker den korte tidshorisonten for fremtid hvilke bekymringer en forholder seg til i det daglige. Det er også mindre bekymringer når en konsentrerer seg mest om sitt eget og det en selv opplever at en kan ta kontroll over versus større endringer på nasjonalt eller globalt nivå.