Svakere resultater og lavere optimisme i næringslivet

Les hele barometeret her!

Flere bransjer i Nord-Norge har opplevd svekkede resultater siden Forventningsbarometeret for Nord-Norge i vår. Dette gjelder særlig bedrifter innen fiskeri og akvakultur, der andelen som rapporterer om dårligere resultater enn forventet, har doblet seg. Optimismen som preget forventningene til egen bransje i vår, har avtatt noe utover høsten.

Bedriftslederne ble spurt om hvordan det økonomiske resultatet i deres bedrift har utviklet seg de siste tre månedene. Vårens måling viste en positiv utvikling i regionen, sammenlignet med 2024. Andelen som rapporterte om svakere resultater enn forventet, gikk ned fra 31 til 24 prosent sammenlignet med høsten 2024, mens andelen som oppnådde bedre resultater økte fra 13 til 19 prosent. Seks måneder senere er situasjonen stort sett uendret for bedriftene i Nord-Norge. 19 prosent av bedriftene melder om bedre resultater enn forventet – samme andel som ved vårens måling. 52 prosent oppgir at resultater har vært som forventet, mens 28 prosent har hatt svakere resultater enn forventet. Til sammenligning var disse andelene på henholdsvis 57 og 24 prosent i vår.

Som ved de to foregående målingene, er variasjonene mellom bransjene i høstens undersøkelse, mindre enn før. Ved forrige måling rapporterte samtlige bransjer om bedre resultater enn de gjorde høsten 2024. Dette til tross for at det i 2024 ble registrert det høyeste antallet konkurser i Nord-Norge siden 2010. Nå, et halvt år senere, rapporterer samtlige bransjer om dårligere resultater enn de gjorde våren 2025. Alle bransjene rapporterer også om et netto negativt resultat.

Selv om bransjene opplever et dårligere resultat enn forventet, er situasjonen likevel bedre enn for ett år siden. Unntaket er fiskeri og akvakultur og industri, der bedriftene rapporterer om nokså like resultater som de gjorde høsten 2024.

Bedrifter innen fiskeri og akvakultur opplever den største nedgangen i det økonomiske resultatet de siste tre månedene, sammenlignet med våren 2025. Selv om det er flere bedrifter som rapporterer om bedre resultater i høstens måling (20 prosent) enn i vår (16 prosent), har andelen som rapporterer om dårligere resultater doblet seg: 32 prosent av bedriftene rapporterer nå om dårligere resultater enn forventet, mot 16 prosent våren 2025. Dette gir i sum et netto negativt resultat blant bedriftene innen fiskeri og akvakultur. Det er særlig bedriftene i Nordland som trekker snittet ned, der nær halvparten av bedriftene rapporterer om et dårligere resultat enn forventet. Totalt har fiskeri og akvakultur også den høyeste andelen blant alle næringene som rapporterer om økonomiske resultater som er «svært mye dårligere» enn forventet (12 prosent). Totalt sett ligger resultatene for bransjen omtrent på samme nivå som høsten 2024.

Også bedrifter i industribransjen har opplevd nedgang i de økonomiske resultatene de siste tre månedene, sammenlignet med for et halvt år siden. 33 prosent av bedriftene rapporterer om svakere resultater enn forventet – en markant økning fra våren 2025, da andelen var 22 prosent. 30 prosent rapporterer om bedre resultater enn forventet, mens for 37 prosent av bedriftene er resultatene som forventet. Selv om andelen med bedre resultater enn forventet har økt noe de siste seks månedene (fra 26 til 30 prosent), viser totalbildet at industribedriftene samlet sett har levert svakere resultater enn forventet.

De økonomiske resultatene i både varehandel og tjenesteyting er stort sett uendret fra forrige måling. I varehandel rapporterer én av tre bedrifter om svakere resultater enn forventet, mens nær én av fem rapporterer om bedre resultater. Tjenesteyting viser lignende bilde, med en fjerdedel som melder om svakere resultater enn forventet og nær én av fem som oppgir bedre resultater enn forventet.

Bygg- og anleggsbransjen hadde størst forbedring fra høsten 2024 til våren 2025, da andelen som rapporterte om et økonomisk resultat som var bedre enn forventet, økte fra 6 prosent til 18 prosent på et halvt år. Dette til tross for at bransjen hadde rekordmange konkurser i Nord-Norge i 2024. Tall fra kbnn viser at det var færre bedrifter som gikk konkurs i første kvartal, sammenlignet med samme periode i fjor. Likevel er langt flere ansatte rammet, og omsetningsbortfallet er mer enn doblet. Det er omtrent samme andel som rapporterer om bedre resultater enn forventet i høstens måling som i vårens måling (henholdsvis 20 og 18 prosent). Likevel går det samlede resultatet litt ned, da andelen bedrifter som rapporterer om dårligere resultater, økte fra 27 prosent i vår til 33 prosent i høst.

Forventet utvikling i bransjene

Resultatene viser at optimismen blant bedriftslederne i Nord-Norge har avtatt når det gjelder den økonomiske utviklingen i egen bransje. For seks måneder siden var optimismen på sitt høyeste siden 2019, og flere bedrifter forventet vekst enn nedgang. Nå har situasjonen endret seg: 35 prosent av bedriftene forventer nedgang de neste 12 månedene, mens 29 prosent forventer vekst. Til sammenligning var det 29 prosent som forventet nedgang og 34 prosent som forventet vekst ved forrige måling.

Forventningene til den økonomiske utviklingen i egen bransje, er noe svakere i Finnmark enn i Troms og Nordland. To av ti bedrifter i Finnmark forventer en vekst i den økonomiske utviklingen i Nord-Norge, mens dette gjelder omtrent tre av ti bedrifter i Nordland og Troms. Vi ser også at forventningene om nedgang i bransjen er større blant de største bedriftene i landsdelen. Over halvparten av bedriftene med over 50 millioner kroner i omsetning tror på nedgang i den økonomiske utviklingen i sin bransje, mens dette gjelder bare én av fem bedrifter med under 100.000 kroner i omsetning.

Varehandel hadde svært lave forventninger høsten 2023 og våren 2024, med målinger som viste tydelige negative tall. Høsten 2024 vitnet om en forsiktig bedring, og vårens tall viste at bedriftene for alvor forventet en positiv utvikling i bransjen. Et halvt år senere har optimismen blant bedriftslederne har avtatt, og nå er erstattet av en mer pessimistisk holdning. Innen varehandel har andelen bedrifter som forventer vekst, gått fra 33 prosent våren 2025 til 20 prosent høsten 2025. Samtidig har andelen bedrifter som forventer nedgang økt fra 28 prosent til 44 prosent i samme periode. Dette betyr at varehandel fremstår som den mest pessimistiske bransjen i Nord-Norge, basert på bedriftenes egne forventninger til den økonomiske utviklingen det kommende året. Dette til tross for at norske husholdninger har fått gjenvunnet tro på egen økonomi.

I Finans Norge sitt forventningsbarometer har husholdningenes «tro på egen økonomi neste år» bedret seg betraktelig fra andre kvartal til tredje kvartal i 2025, samtidig som synet på landets økonomi fortsatt er mer usikkert. Blant bedriftene selv ser det ut til at årsaksbildet er sammensatt:

Også industrinæringen opplever et betydelig fall i forventningene det kommende året. I vårens måling var det kun 9 prosent av bedriftene som forventet nedgang i den økonomiske utviklingen i bransjen, mens hele 39 prosent forventet vekst. I høstens måling har andelen som forventer nedgang økt til 24 prosent, samtidig som andelen som forventer vekst har falt til 31 prosent. Til tross for en nedgang i forventningene sammenlignet med i vår, er industri den eneste næringen hvor andelen bedrifter som forventer vekst er større enn andelen som forventer nedgang. Våre resultater skiller seg likevel noe fra prognosene for industrinæringen i 2025. Konjunkturrapporten for norsk industri spår vekst i omsetning, eksport og sysselsetting i bransjen som helhet. Samtidig indikerer konjunkturrapporten at bedrifter med eksportvirksomhet står overfor utsikter til flat eller svak økonomisk utvikling.

Samlet sett er Norge avhengig av både eksport og import av varer, hvor vi nasjonalt eksporterte for nesten dobbelt så høy verdi som vi importerte. De nordnorske fylkene eksporterer også mye av produksjonen sin. Nordland har den tredje høyeste eksportverdien per sysselsatt i landet, når vi ser bort i fra eksporten fra olje og gass. Av de nordnorske fylkene eksporterer Nordland mest per sysselsatt, og Troms og Finnmark er ikke langt bak. Alle de tre fylkene er på øvre halvdel av eksport per sysselsatt i Norge totalt. Dette understreker hvor viktig både kronekursen og det internasjonale markedet er for næringslivet i landsdelen.

En mulig forklaring på de lave forventningene innen varehandel og industrinæringen kan være innføringen av de nye tollsatsene i USA. Tollsatsene på 15 prosent vil trolig få stor betydning for omsetningen eller marginene til norske eksportbedrifter. Dersom prisene på norske varer øker i USA, kan etterspørselen bli betydelig lavere. Blant bedriftene selv er det stor variasjon i hvordan de forklarer forventet nedgang i bransjen, noe som tyder på at årsaksbildet er sammensatt og påvirket av ulike forhold:

I bygg- og anleggsbransjen forventer nå dobbelt så mange bedrifter nedgang som vekst de kommende seks månedene. 42 prosent av bedriftene forventer nedgang, mens 21 prosent forventer vekst. 37 prosent forventer stabil utvikling. Dette er et ganske annet bilde enn for et halvt år siden, da 37 prosent forventet nedgang og 31 prosent forventet vekst. NHOs ferske medlemsundersøkelse viser også at byggenæringen har lavest forventning til markedssituasjonen fremover, sammenlignet med andre næringer. Bygg- og anleggsanalysen utarbeidet av BDO, viser at bunnen i bygg- og anleggsbransjen trolig er nådd, og at det nå er tegn til bedring. Aktivitetsnivået er imidlertid fortsatt lavt, og det forventes at byggekostnadene forblir høye, mye grunnet svak krone og at materialprisene har stabilisert seg på et høyt nivå. Likevel kan det være vi ser økning for bygg- og anleggsbransjen i perioden fremover, ettersom det er planlagt investeringer på om lag 100 milliarder kroner i eiendom, bygg og anlegg i forsvaret fremover.

Etter en periode med positiv utvikling, viste forrige måling et stabilt forventningsnivå blant bedriftene innen tjenesteyting. Høstens resultater indikerer imidlertid at optimismen er svekket og at forventningene nå også faller i denne delen av næringslivet. 33 prosent av bedriftene forventer nå en nedgang i den økonomiske utviklingen i bransjen, en økning fra 26 prosent våren 2025. 32 prosent av bedriftene forventer vekst. I sum er det omtrent like mange bedrifter som nå forventer nedgang som vekst. Kommentarene under viser variasjoner i forventningene innen tjenesteyting:

Den minste nedgangen i forventningene til egen bransje finner vi blant bedriftene innen fiskeri og akvakultur. Ved forrige måling hadde 44 prosent av bedriftene innen fiskeri og akvakultur en forventning om nedgang i bransjen, mens 28 prosent forventet vekst. Denne måling viser omtrent samme bilde: 48 prosent forventer en nedgang i bransjen de neste 12 månedene, mens 29 prosent forventer vekst.

Tall fra Norges sjømatråd viser at første halvår av 2025 ble tidenes beste for norsk sjømateksport. Til tross for en nedgang i sjømateksporten i august, passerte eksportverdien for norsk sjømat 113 milliarder kroner i august 2025. Nedgangen i august skyldes trolig endringer i tollsatser for eksport til USA. Reduserte fiskekvoter bidrar også til at forventningene for de neste seks månedene justeres ned:

Forventet utvikling i landsdelen

Selv om bedriftenes forventninger til egen bransje har blitt litt dårligere de siste seks månedene, er troen på næringslivets samlede utvikling i landsdelen fortsatt positiv.

39 prosent av bedriftene forventer vekst i landsdelen de kommende 12 månedene, mens 29 prosent forventer nedgang. 32 prosent forventer stabil utvikling. Det er altså flere bedrifter som forventer vekst i landsdelen enn i egen bransje. Forventningene til den økonomiske utviklingen i landsdelen er nokså lik som de var våren 2025, men høyere enn de var høsten 2024.

Som i vår, er det altså flere bedrifter som forventer vekst enn nedgang i landsdelen de kommende 12 månedene. Det er kun innen varehandel at flere bedrifter forventer nedgang enn vekst.

Industrinæringen, som har størst forventninger til utviklingen i egen bransje de kommende 12 månedene, har også størst forventninger til den økonomiske utviklingen i landsdelen generelt. 39 prosent av bedriftene i industrinæringen forventer vekst i landsdelen, og samme andel forventer stabil utvikling. 21 prosent forventer nedgang. Sammenlignet med vårens måling er det langt flere bedrifter i industrinæringen som forventer nedgang i landsdelen (8 prosent våren 2025), mens omtrent like mange forventer vekst (38 prosent våren 2025). Det betyr at mange av bedriftene som i vår forventet stabil utvikling, nå forventer nedgang.

Bygg- og anleggsbransjen og fiskeri og akvakultur hadde de laveste forventningene til den økonomiske utviklingen i landsdelen våren 2025. 28 prosent av bedriftene innen bygg- og anlegg hadde forventninger om vekst våren 2025, mens 39 prosent forventet nedgang. Innen fiskeri og akvakultur forventet 26 prosent vekst, mens 35 prosent forventet nedgang. Denne målingen viser stigende optimisme: 40 prosent av bedriftene i bygg- og anleggsbransjen forventer nå en vekst i landsdelen, mens 35 prosent forventer nedgang. Blant bedriftene innen fiskeri og akvakultur er det nå like mange bedrifter som forventer vekst som nedgang (38 prosent). Sammenlignet med våren 2025 er det disse to næringene som har hatt brattest kurve når det gjelder forventninger til landsdelen. Både bygg- og anlegg og fiskeri og akvakultur har betydelig større forventninger til næringslivet i Nord-Norge enn til egen bransje.

Varehandel var en av de bransjene med størst forventninger til egen bransje våren 2025. 35 prosent av bedriftene hadde forventninger om vekst i nordnorsk næringsliv våren 2025, mens 22 prosent forventet nedgang. Denne målingen viser en dalende optimisme: Andelen bedrifter som forventer vekst er riktignok ganske lik (34 prosent), men andelen som forventer nedgang, har økt betydelig. 39 prosent av bedriftene forventer nå en nedgang i den økonomiske utviklingen i landsdelen det kommende året. Dette betyr at varehandel er den eneste bransjen hvor flere bedrifter forventer nedgang enn vekst i landsdelen.

Også bedrifter innen tjenesteyting har større forventninger til næringslivet i Nord-Norge enn til egen bransje. 40 prosent av bedriftene har forventninger om vekst i landsdelen det kommende året. 27 prosent forventer nedgang, mens 33 prosent forventer stabil utvikling. Dette er nokså likt som ved vårens måling, da 36 prosent forventet vekst og 24 prosent forventet nedgang. Siden våren 2024 har det vært flere bedrifter som har forventet vekst enn nedgang i landsdelen. Svak kronekurs og tropevarme bidro til at 2024 ble et rekordår for overnattingsbedriftene i Nord-Norge, og første halvdel av 2025 har også vært svært positiv. Overnattingsbedriftene i Nord-Norge hadde en økning på 3 prosent i juni 2025, sammenlignet med juni 2024. Størst økning hadde Finnmark på 11 prosent. Dette skaper store forventninger til de kommende seks månedene: