Strategiske utfordringer og muligheter i nord

Totalberedskapskommisjonen uttrykker bekymring for beredskapssituasjonen i nordområdene. Globale trender som demografiske utfordringer, klimaendringer og skiftende sikkerhetspolitiske forhold utfordrer beredskapsarbeidet både i Nord-Norge og på Svalbard. Utvikling, vekst og styrking av beredskapen i disse områdene er vesentlig for Norges sikkerhet og suverenitet og for videreutviklingen av landsdelen. I 2024 har verden kommet enda nærmere landsdelen. Hvilken betydning har det for næringslivet og folks hverdag?

Forsvaret og næringslivet

Med et kaldere forhold til Russland bygges Forsvarets tilstedeværelse opp i nord. Landsdelen huser allerede viktige forsvarsinstitusjoner som Forsvarets operative hovedkvarter utenfor Bodø, Hærstabens ledelse i Bardufoss og en rekke andre kapasiteter. Langtidsplanen for forsvarssektoren (LTP) understreker at integreringen av norsk næringsliv i totalforsvaret er viktig, og peker ut næringslivets rolle innen blant annet FoU og forsyningstjenester.

Et eksempel er øvelsen Nordic Response, som vinteren 2024 tok plass i Finnmark og inkluderte 20.000 soldater fra 13 land. Det store militære nærværet påvirket lokalbefolkningen på flere måter. Bedrifter i indre Finnmark meldte om stor omsetningsøkning i forbindelse med øvelsen. Samtidig må Forsvaret betale mellom 3 og 8 millioner kroner i erstatning etter øvelsen for skader på blant annet infrastruktur.

Sverige og Finlands inntog i NATO bidrar også til et mer omfattende og langsiktig samarbeid, eksempelvis gjennom det nordiske forsvarssamarbeidet NORDEFCO, som tidligere har bidratt med aktivitet for norske leverandører. Denne arenaen blir ikke mindre viktig de kommende årene, med de nye tilskuddene som våre naboland utgjør i NATO og regjeringens satsing i nord. Rapporten fra Totalberedskapskommisjonen LTPpeker på et økende behov for å forsterke eksisterende ordninger for å integrere næringslivet med totalforsvaret.

Initiativer som Arena Nord Utvikling jobber for å utvikle sivil-militær industriell aktivitet og samhandling. Gjennom forskning og utvikling i samarbeid med industri og allierte ønsker Forsvaret å utnytte vekstpotensialet i romsektoren og industrien. Den globale romfartsøkonomien er anslått til å være verdt 1.000 milliarder amerikanske dollar i 2040. Utviklingen av Andøya Spaceport bidrar i så måte til utvikling av en norsk romnæring og dessuten til strategisk autonomi. Forsvarets rolle overfor næringslivet kan likevel være et tveegget sverd. På den ene siden gir Forsvarets tilstedeværelse oppdrag til næringsaktører og leverandører, men på den andre siden kan det skape en avhengighet til Forsvaret hos lokalt næringsliv.

I forslaget til statsbudsjett for 2025 foreslo regjeringen å øke bevilgningene i forsvarsbudsjettet med 19,2 milliarder kroner, noe som samlet utgjør 2,16 prosent av bruttonasjonalprodukt (BNP). Norge nådde NATOs 2 %-mål i 2024. Prioriteringene i 2025 vil være blant annet etterslep på vedlikehold, forsyningsberedskap, flere øvingsdøgn for Heimevernet og økt produksjonskapasitet i norsk forsvarsindustri.

Nord-Norge som strategisk leverandør

Pandemien viste sårbarheten i de globale forsyningskjedene, og med krigen i Ukraina har Norge blitt Europas viktigste gassleverandør. Det er beregnet at om lag 20 prosent av den norske gass- og petroleumseksporten i 2023 kom fra Nord-Norge. Landsdelen og nordområdene har også store kjente ressurser av mineraler, som anses som kritiske råmaterialer. Geopolitiske hensyn spiller dermed direkte inn på lokale forhold og hensyn til økonomisk vekst, vern av klima og natur samt menneskerettigheter, som demonstrert gjennom eksempelvis Fosen-saken eller Øyfjellet-utbyggingen.

Sårbarhet og muligheter knyttet til ressurser og infrastruktur

Både Forsvaret av Norge og landets økonomi er avhengig av trygg og sikker infrastruktur. Blant annet trekker Etterretningstjenesten frem olje -og gassinstallasjoner som strategiske mål for fremmede makter. Avsporingene på Ofotbanen på svensk side i 2023 er et annet eksempel på kritisk infrastruktur som er sårbar, og hvor skader kan gi langvarige konsekvenser. Beredskapshensyn har dermed blitt viktigere i diskusjonen om dobbeltspor på Ofotbanen. Fra politisk hold er det enighet om at de nordiske landene må fokusere mer på vest–øst-forbindelser i nasjonal infrastruktur og på NATO-samarbeidet. Sommeren 2024 ble de nordiske landene enige om å styrke det militære og sivile samarbeidet i nord ved å etablere en transportkorridor gjennom Nord-Norge, Nord-Sverige og Nord-Finland. Det er foreløpig ikke satt noen dato for ferdigstilling av dette arbeidet.

Regionens strategiske betydning vil kreve økt beredskap og investeringer i næringsliv og infrastruktur. Næringslivet kan få økonomiske muligheter i forsvarsrelaterte kontrakter. Samtidig kan økt militært nærvær ha stor påvirkning for hverdagslivet i landsdelen når bedrifter og lokalsamfunn skal tilpasse seg økt oppmerksomhet på beredskap. Lavere spenning i nord gjennom økt nasjonal forsvarsevne er et nærmest unisont satsingsområde for stortingspartiene, og det kan gi økt aktivitet for en rekke aktører i næringslivet de neste årene.