Større investeringer i Nordland enn i Troms og Finnmark til sammen

Investeringstelleren 2025 viser at det er planlagt investeringer i Nordland på 352 milliarder kroner. Av dette er 213 milliarder allerede finansiert eller igangsatt. Investeringsbeløpet i Nordland har falt fra 425 milliarder i 2023, men de finansierte og igangsatte prosjektene har bare sunket med 10 milliarder – fra 225 til 213 milliarder.

I Finnmark øker de samlede investeringene til 171 milliarder kroner, fra 120 milliarder i 2023. Økningen skyldes i hovedsak flere prosjekter i tidlig planleggingsfase. De finansierte og igangsatte prosjektene øker nemlig kun med 6 milliarder.

I Troms stiger det totale investeringer til 144 milliarder, opp fra 132 i 2023. Her er økningen i finansierte og igangsatte prosjekter markant – fra 58 milliarder i 2024 til 107 milliarder i 2025.

Usikkerheten skyldes særlig omfattende planer for kraft- og industriløft, hvor store investeringer i kraftnettet er avgjørende. Mange av disse prosjektene er fortsatt usikre, og man kan ende opp i en situasjon der kun et fåtall blir realisert. I Nordland er det derimot stor aktivitet knyttet til både tradisjonell og grønn industri. Regionen preges av omfattende satsinger på nye industriparker, datasentre og hydrogenprosjekter.

Investeringsviljen på Helgeland vedvarer, men er redusert i Bodøregionen

Helgeland utmerker seg i 2025 som regionen med de største planlagte investeringene i Nord-Norge. Kartlagte investeringsprosjekter utgjør rundt 140 milliarder kroner, hvorav 40 prosent av disse investeringene er foreløpig finansiert eller igangsatt. Utviklingen på Helgeland preges særlig av ønskede datasentre og større satsinger innen hydrogen- og ammoniakkproduksjon. I tillegg planlegges utbyggingen av Mo i Rana lufthavn på Fagerlia, samt flere store landbaserte oppdrettsanlegg.

Hålogalandsregionen – Nordland rykker i 2025 opp til å bli regionen med det nest største kartlagte investeringsbeløpet i Nord-Norge, med nesten 120 milliarder kroner i samlede prosjekter. En stor andel av investeringene er knyttet til store datasentre og hydrogenprosjekter, hvor Narvik er planlagt som lokasjon for de fem største satsingene. Nesten 80 milliarder av de totale investeringene er enten finansiert eller allerede igangsatt, noe som tyder på at regionen har en betydelig andel modne prosjekter sammenlignet med resten av landsdelen.

Bodøregionen opplever det største fallet i planlagte investeringer i årets oversikt, hovedsakelig fordi Nord-Norgebanen nå er tatt ut av databasen. Regionen har nå 82 milliarder i planlagte investeringer, hvorav investeringer for 64 milliarder kroner er finansiert eller igangsatt. Investeringene i regionen er varierte, men særlig infrastrukturprosjekter peker seg ut. De tre største satsingene, som omfatter utbedringer på E6 og nye Bodø lufthavn, utgjør til sammen nær 30 milliarder kroner.

Tromsø, Midt- og Nord-Troms skiller seg ut fra de andre regionene ved at investeringer i boligbygg er store. Samlet utgjør investeringene rundt 115 milliarder kroner, hvorav to tredeler er finansiert eller igangsatt. Regionen er stedet for over er over halvparten av planlagte boligprosjekter i landsdelen. Disse prosjektene utgjør nesten halvparten av alle investeringene i regionen. Blant de største satsingene finner vi store bydelsprosjekter i Tromsø, samt flere nye leilighetskomplekser. Over 65 prosent av beløpet i regionen tilfaller Tromsø kommune alene.

Øst-Finnmark opprettholder et relativt stabilt investeringsnivå rundt 90 milliarder kroner, men preges av stor usikkerhet og mange ambisiøse planer. De åtte største prosjektene er foreslåtte vindkraftverk, og disse utgjør over 60 prosent av de samlede investeringene i regionen. Det er imidlertid lite sannsynlig at alle vil bli realisert. Skulle elektrifiseringen av Melkøya bli gjennomført, vil det trolig kreve at minst noen av vindkraftprosjektene blir bygd ut.

Vest-Finnmark er det kartlagt 74 milliarder kroner i investeringsprosjekter, over 10 milliarder høyere investeringsnivå enn i 2023. Av disse er 41 milliarder finansiert eller igangsatt. Det største prosjektet er elektrifiseringen av Melkøya, som er beregnet til rundt 13 milliarder kroner og antas å gi store ringvirkninger i regionen. Deretter følger Barents Blue-prosjektet, med en estimert kostnad på 10 milliarder kroner, hvor endelig investeringsbeslutning ventes i 2026.

Hålogalandsregionen – Troms fortsetter å være den regionen med minst investeringsaktivitet. Regionen er den minste i geografisk utstrekning og har omtrent 10 milliarder kroner i planlagte investeringer. Til gjengjeld er nærmere 90 prosent av investeringene enten finansiert eller allerede igangsatt. Det aller meste av investeringene er konsentrert i Harstad kommune, hvor de to største prosjektene gjelder infrastrukturtiltak knyttet til riksvei 83.

Investeringer i Rana og Narvik drevet av industri – Tromsø vokser gjennom boligutvikling

Tre kommuner skiller seg særlig ut når det gjelder planlagte investeringer i Nord-Norge. Både Narvik, Tromsø og Rana har hver for seg investeringer på over 70 milliarder kroner, og til sammen står de for mer enn en fjerdedel av det totale investeringsvolumet i landsdelen. Narvik og Rana har blitt viktige sentre for store industriprosjekter, særlig innen datasentre og hydrogen- eller ammoniakkproduksjon. Mange av disse planene befinner seg fortsatt i en tidlig fase, og usikkerheten er betydelig.

Samtidig ha flere aktører måtte utsette prosjekter eller endre satsingsområder. Dette gjelder blant annet Aker Horizons og Nordkraft endring i planer fra ammoniakk- og hydrogenproduksjon til stort datasenter i Narvik. Et annet eksempel er SMA Mineral, som planlegger å bygge verdens første kalkfabrikk drevet utelukkende av elektrisk kraft i Mo i Rana (ZEQL - Zero Emission Quicklime). Dette prosjektet har finansiering på plass, men er avhengig av nettilgang for å kunne realiseres.

I Tromsø er det først og fremst boligbygging som bidrar til det høye investeringsnivået, støttet oppunder av den sterke turistnæringen antas å holde aktiviteten oppe også fremover. Samtidig har flere prosjekter støtt på utfordringer med tillatelser og godkjenninger.

Investeringer i kraft og sjømat i distriktene – boligbygging i byene

Investeringene varierer ikke bare mellom regioner, men også langs sentrums-periferi-aksen. For å si noe denne dimensjonen, har vi delt kommunene inn i to grupper basert på sentralitetsindeksen til SSB. Kommuner med sentralitet 5 og 6 er definert som distrikt, og kommuner med sentralitet 3 og 4 er definert som by.

Det er store geografiske forskjeller hvor prosjektene plasseres med hensyn til sentralitet. Sjømatnæringen er en næring som har stor aktivitet i distriktene. Dette gjenspeiles i investeringene, som i hovedsak vil gjennomføres i distriktskommuner. Det samme gjelder for kraftinvesteringene, hvor over 80 prosent er planlagt i kommuner med sentralitet 5 og 6. Industri- og boligprosjekter finner i langt større grad sted i byene. Spesielt boligprosjektene domineres av de største byene, og nesten all boligbygging skjer i urbane områder. Disse funnene underbygger resultatene i Boligrapporten for Nord-Norge 2025.

Nærmere 350 milliarder kroner fordelt på nesten 1.000 prosjekter er planlagt investert i bykommuner. Selv om dobbelt så mange prosjekter er planlagt i distriktskommunene, er investeringsbeløpet i distriktene rundt 70 milliarder kroner lavere. For sokkelen er det kun 16 prosjekter, men disse utgjør samlet nær 150 milliarder kroner. I tillegg er det om lag 230 prosjekter, til en verdi av 80 milliarder kroner, som ikke er tildelt en sentralitet. Det skyldes først og fremst at prosjektene strekker seg over flere kommuner med ulik sentralitet, eller at investeringen ikke enda har fastsatt lokasjon. Slike prosjekter kan for eksempel være større veiprosjekter, forsvarsinvesteringer eller midler som fordeles mellom flere sykehus eller fylkeskommunale tiltak.

Varierte investeringer i distriktene, med kraft som den største

I kommunene med sentralitetsindeks 5 og 6 utgjør kraft, sjømat, industri og infrastruktur over 75 prosent av det totale investeringsbeløpet. To av de mest betydningsfulle investeringene inkluderer utbedring av E6-strekningene Sommerset-Mørsvikbotn og Megården-Mørsvikbotn, hvor hvert prosjekt har rapportert investeringsbeløp på over 10 milliarder kroner. Videre domineres beløpet i distriktskommunene av planer om omfattende vindparker i Lebesby og Gamvik med mål om å styrke kraftforsyningen i forbindelse med elektrifiseringen av Melkøya.

Utover dette er sjømatnæringen viktig for investeringer i distriktene, og mange arbeidsplasser som forblir i distriktskommunene. Et eksempel på dette er byggingen at det toppmoderne lakseslakteriet på Lovund som har forventede byggekostnader på over 2 milliarder kroner. Distriktskommunene er også attraktive for industrisatsinger, og flere prosjekter knyttet til hydrogen/ammoniakk og datasentre er under utvikling.

Bolig og industri utgjør over halvparten av investeringene i byene

I bykommunene er de største investeringene knyttet til store industriprosjekter. Samlet representerer planene innenfor industri og grønn industri en verdi på over 160 milliarder kroner. De mest fremtredende kategoriene inkluderer planer om datasentre og industriparker. Et eksempel er Aker Horizon og Nordkrafts transformasjon fra å utvikle ammoniakk- og hydrogenfabrikker til å planlegge et omfattende datasenter i Narvik. Andre betydelige investeringer inkluderer det landbaserte kompresjonsanlegget på Melkøya og Barents Blue-prosjektet i Hammerfest, med henholdsvis 13 og 10 milliarder kroner i investeringsbeløp.

Innen infrastruktur er det en betydelig innsats innen luftfart i nord, med planene for utbygging av nye Bodø lufthavn for over 7 milliarder kroner og Mo i Rana lufthavn på Fagerlia til nærmere 5 milliarder. En av de største forskjellene mellom byer og distrikter er innen boligbygging, hvor det er planlagt investeringer på over 80 milliarder kroner i byene—rundt syv ganger så mye som i distriktskommunene. Spesielt Tromsø står i sentrum for boligplaner, med et samlet beløp på nesten 50 milliarder kroner dedikert til boligbygging.