Store utfordringer for nordnorsk næringsliv inn mot 2027

Sju av ti bedriftsledere i Nord-Norge tror offentlige krav og reguleringer vil påvirke virksomheten i stor grad det kommende året. 46 prosent sier det samme om kunstig intelligens, en dobling siden høsten 2024. Samtidig venter 47 prosent svekket lønnsomhet, det svakeste siden 2020.

Forventningsbarometer for nord norge 2026 kbnn mg 38
Foto: Mats Gangvik for kbnn:

↩ Forventningsbarometeret for Nord-Norge 2026

Åtte hovedfunn
  1. Sju av ti tror offentlige krav og reguleringer i stor grad vil påvirke virksomheten, seks av ti peker på rentenivået og 54 prosent på strømprisen.
  2. Andelen som peker på strømprisen, har økt med 18 prosentpoeng siden høsten 2024.
  3. 46 prosent venter stor påvirkning fra kunstig intelligens, opp fra 37 prosent i vår og en dobling siden høsten 2024.
  4. Tre av ti venter stor påvirkning fra toll- og handelsbarrierer, mot drøyt to av ti i vår. Blant bedrifter med over 50 millioner kroner i omsetning gjelder det nesten halvparten.
  5. I fiskeri og akvakultur peker 85 prosent på offentlige krav og reguleringer og 72 prosent på kronekursen. Andelen som peker på formuesskatten, har økt fra 39 til 56 prosent.
  6. I bygg og anlegg venter åtte av ti stor påvirkning fra både rentenivået og offentlige krav. Blant byggentreprenørene gjelder det rentenivået for 94 prosent.
  7. 47 prosent venter svekket lønnsomhet de neste 12 månedene, mens 27 prosent venter økt lønnsomhet. På landsbasis venter 29,7 prosent svekket lønnsomhet (Norges Bank).
  8. I bygg og anlegg har andelen som venter svekket lønnsomhet, økt fra 41 til 68 prosent. Industrien er stabil, med 38 prosent som venter vekst og like mange som venter nedgang.

I Forventningsbarometeret for Nord-Norge har bedriftslederne vurdert elleve områder som kan få betydning for virksomhetens fremtidsutsikter det neste året. Områdene omfatter blant annet formuesskatt, rentenivå, kunstig intelligens, kommuneøkonomi og offentlige krav og reguleringer.

Som i vårens måling peker bedriftslederne på offentlige krav og reguleringer, rentenivå og strømprisene som de viktigste påvirkningsfaktorene det kommende året. Sju av ti tror at offentlige krav og reguleringer i stor grad vil påvirke virksomhetens utvikling, mens seks av ti peker på rentenivået. 54 prosent trekker frem strømprisen, en andel som har økt med 18 prosentpoeng siden høsten 2024. Strømprisene i Nord-Norge har holdt seg på et uvanlig høyt nivå gjennom 2026, blant annet som følge av lav magasinfylling og høye gasspriser i Europa. Prognosene tilsier imidlertid lavere priser og en mer normal situasjon i 2027.

Andelen bedrifter som tror at kronekursen vil påvirke virksomheten, gikk ned fra 54 prosent høsten 2025 til 43 prosent våren 2026. I høstens måling er andelen igjen oppe i rundt halvparten, samtidig som andelen som ikke forventer noen påvirkning, har falt fra 12 til 7 prosent. Kronen har styrket seg den siste tiden, men kursen har variert betydelig gjennom året. Valutasvingningene og usikkerheten om den videre utviklingen kan ha bidratt til at kronekursen igjen tillegges større betydning, særlig blant bedrifter som eksporterer eller importerer varer. Resultatene viser at kronekursen har størst betydning for bedriftene med størst omsetning.

Forventningsbarometer for nord norge 2026 kbnn mu 32
Foto: Michael Ulriksen for kbnn:

Kunstig intelligens er området som har hatt den tydeligste veksten over tid. 46 prosent av bedriftslederne forventer nå at teknologien i stor grad vil påvirke virksomhetens utvikling det kommende året. Det er en økning fra 37 prosent i vår og en dobling siden høsten 2024. Samtidig har andelen som forventer liten eller ingen påvirkning, falt til 24 prosent. Forventningene varierer imidlertid med bedriftsstørrelse og er størst blant bedriftene med 10 eller flere ansatte eller mer enn 5 millioner i omsetning.

Utviklingen må ses i sammenheng med en kraftig økning i bruken av kunstig intelligens i norsk næringsliv. Tall fra SSB viser at andelen bedrifter med minst ti ansatte som bruker kunstig intelligens, har økt fra 9 prosent i 2023 til 48 prosent i 2026. Bare det siste året steg andelen med 18 prosentpoeng. Også undersøkelser gjennomført av Samfunnsøkonomisk Analyse på oppdrag fra NHO viser en tydelig økning i bruken. Foreløpig benyttes teknologien særlig til å forbedre driften og effektivisere interne arbeidsprosesser. I en tidligere analyse har Samfunnsøkonomisk Analyse beregnet at økt bruk av generativ KI kan bidra til høyere produktivitetsvekst, forutsatt at teknologien tas i bruk og integreres i virksomhetenes arbeidsprosesser. Økt bruk av kunstig intelligens kan føre til at enkelte oppgaver automatiseres eller effektiviseres i så stor grad at det påvirker bedriftens behov for arbeidskraft. DNB har nylig varslet at rundt 400 årsverk skal kuttes, og begrunner dette med at KI-agenter har tatt over oppgaver som tidligere var manuelle.

Toll- og handelsbarrierer har også fått større betydning siden vårens måling. Tre av ti bedrifter forventer nå stor påvirkning, mot drøyt to av ti i vår. Økningen kommer etter en periode preget av usikkerhet om tollsatser, markedsadgang og fremtidige handelstiltak. Særlig USAs skiftende tollregime har skapt usikkerhet om hvilke tollsatser og konkurransevilkår norske eksportører må forholde seg til. Etter flere endringer innførte USA i juli 2026 en tilleggstoll på 12,5 prosent på norske varer som omfattes av ordningen. Satsen er høyere enn for varer fra EU og kan gi norske eksportører dårligere konkurransevilkår i det amerikanske markedet.

Toll- og handelsbarrierer er likevel blant områdene færrest forventer stor påvirkning fra. Betydningen er størst blant bedriftene med 50 eller flere ansatte og blant dem med høyest omsetning: Blant bedrifter med en omsetning på over 50 millioner kroner forventer nesten halvparten at toll- og handelsbarrierer vil påvirke virksomhetens utvikling i stor grad.

Forventningsbarometer for nord norge 2026 kbnn rs 26
Foto: Raw Studios for kbnn:

Også mangel på arbeidskraft og krafttilgang er blant områdene færrest forventer stor påvirkning fra. Tre av ti trekker frem mangel på arbeidskraft, mens én av fire peker på krafttilgang. Begge andelene er omtrent like store som i vårens måling.

Samlet sett viser resultatene at bedriftene tillegger de fleste områdene litt større betydning enn våren 2026. Det er ikke begrenset til ett enkelt område, men gjelder både økonomiske, politiske og teknologiske rammebetingelser. Offentlige krav og reguleringer, rentenivået og strømprisene tillegges fortsatt størst betydning, mens kunstig intelligens har hatt den tydeligste økningen over tid. Resultatene sier imidlertid ikke om bedriftene forventer at påvirkningen vil være positiv eller negativ.

Områder som kan påvirke virksomheten de neste 12 måneder.

Bransjeforskjeller

Som ved tidligere målinger tillegges områdene ulik betydning i de forskjellige bransjene.

Offentlige krav og reguleringer og kronekursen er områdene flest bedrifter innen fiskeri og akvakultur forventer stor påvirkning fra. Henholdsvis 85 og 72 prosent tror disse forholdene vil ha stor betydning. Deretter følger strømpriser og toll- og handelsbarrierer, som 60 prosent peker på.

Sammenlignet med de øvrige bransjene er det en større andel innen fiskeri og akvakultur som forventer stor påvirkning fra offentlige krav og reguleringer, kronekursen og toll- og handelsbarrierer. Kronekursen har vært blant områdene som er tillagt størst betydning også i tidligere målinger. Dette må ses i sammenheng med sjømatnæringens eksportavhengighet, der endringer i kronekursen kan påvirke både eksportverdien og konkurransekraften i internasjonale markeder. Mens en svak krone tidligere har bidratt til å løfte eksportverdien, var kronen betydelig sterkere i august 2026 enn i samme måned året før. Likevel økte sjømateksporten med 14 prosent, hovedsakelig som følge av større laksevolum, høyere laksepriser og prisvekst for flere villfangede arter. Hittil i 2026 har eksportverdien økt med 2 prosent sammenlignet med samme periode i fjor.

At toll- og handelsbarrierer tillegges større betydning enn i andre bransjer, må ses i lys av nye tollsatser og endringer i eksporten til viktige markeder. I juli 2026 innførte USA en tilleggstoll på 12,5 prosent på norske varer som omfattes av ordningen. Sjømateksporten til USA har bremset kraftig opp i 2026, selv om eksportverdien til det amerikanske markedet økte i august. USA falt samtidig ut av listen over de tre største markedene for norsk sjømat. Utviklingen i andre markeder har vært sterkere. I august økte eksportverdien til blant annet Polen, Kina, Nederland og Storbritannia. Handelsavtalen mellom EFTA-landene og Mercosur kan dessuten gi bedre markedsadgang i Latin-Amerika ved at tollen på nesten all norsk sjømateksport til Mercosur-landene fjernes.

Forventningsbarometer for nord norge 2026 kbnn rs 25
Foto: Raw Studios for kbnn:

Det er samtidig enkelte forskjeller mellom delene av næringen. Samtlige bedrifter innen bearbeiding og konservering av sjømat forventer stor påvirkning fra offentlige krav og reguleringer. Blant fiskeribedriftene er andelene som tillegger kunstig intelligens, strømpriser og kronekursen stor betydning, lavere enn blant bedriftene innen akvakultur/havbruk og bearbeiding og konservering av sjømat.

Siden vårens måling har andelen bedrifter innen fiskeri og akvakultur som forventer stor påvirkning fra formuesskatten, økt fra 39 til 56 prosent. Også kommuneøkonomien, inflasjonen, toll- og handelsbarrierer og strømpriser tillegges større betydning enn for seks måneder siden. For mangel på arbeidskraft og kunstig intelligens har andelen derimot falt med henholdsvis 12 og 10 prosentpoeng. Samtidig er andelen som tillegger kunstig intelligens stor betydning, lavere enn i de øvrige bransjene.

Blant industribedriftene er rentenivået det området flest forventer stor påvirkning fra. Seks av ti peker på rentenivået, mens om lag halvparten trekker frem strømpriser, kronekursen og offentlige krav og reguleringer. Samlet sett er industrien likevel den bransjen der andelene som forventer stor påvirkning fra de ulike områdene, er lavest. Industrien skiller seg særlig ut ved at få forventer at kommuneøkonomien vil få stor betydning. Dette gjelder bare 5 prosent, en lavere andel enn i de øvrige bransjene. Forskjellen er særlig tydelig i Nordland, der ingen av industribedriftene forventer stor påvirkning fra kommuneøkonomien, mens én av fire ikke forventer noen påvirkning.

Utviklingen siden forrige måling varierer mellom områdene. Andelen som forventer stor påvirkning fra rentenivået, har økt fra 43 til 60 prosent. Andelen som peker på mangel på arbeidskraft, har økt omtrent like mye, fra 25 til 43 prosent, mens andelen som trekker frem kunstig intelligens, har økt fra 22 til 39 prosent. Samtidig har andelene som tillegger kommuneøkonomien og strømprisene stor betydning, falt med 18 prosentpoeng. Nedgangen for strømprisene skjer til tross for at gjennomsnittsprisen i NO4 (Nord-Norge) var høyere i samtlige måneder fra januar til august 2026 enn i de samme månedene året før. Prisene var særlig høye i januar og februar, men lå også resten av perioden klart over nivået i 2025. At færre industribedrifter forventer stor påvirkning fra strømprisene, kan derfor ikke uten videre forklares med prisutviklingen så langt i år. Samtidig peker prognosene mot lavere strømpriser i 2027 enn i 2026, noe som kan være relevant for bedriftenes vurderinger av utviklingen fremover.

Også offentlige krav og reguleringer vurderes som mindre utslagsgivende enn i vår, med en nedgang fra 64 til 47 prosent. Det samme gjelder formuesskatten, som færre industribedrifter nå forventer stor påvirkning fra.

Rentenivået og offentlige krav og reguleringer skiller seg tydelig ut i bygg- og anleggsbransjen. Åtte av ti bedrifter forventer stor påvirkning fra hvert av områdene. Deretter følger inflasjon og kommuneøkonomi, som rundt sju av ti forventer stor påvirkning fra. Også formuesskatt og strømpriser tillegges stor betydning, med andeler på henholdsvis 67 og 64 prosent.

Forventningsbarometer for nord norge 2026 kbnn rs 27
Foto: Raw Studios for kbnn:

Sammenlignet med de øvrige bransjene er det en større andel innen bygg og anlegg som forventer stor påvirkning fra offentlige krav og reguleringer, rentenivået, kommuneøkonomien, formuesskatten, inflasjon og mangel på arbeidskraft. At offentlige krav og reguleringer tillegges stor betydning, må ses i lys av at bransjen er underlagt et omfattende regelverk som gjelder for planlegging, prosjektering og gjennomføring av byggeprosjekter. Regjeringen har satt i gang et arbeid med å forenkle og modernisere byggeteknisk forskrift (TEK17), med mål om å gjøre kravene lettere å forstå og bruke og redusere kostnadene ved boligbygging.

Rentenivået tillegges særlig stor betydning blant byggentreprenørene. Hele 94 prosent forventer at renten vil påvirke virksomheten i stor grad. Byggenæringen er konjunkturfølsom, og aktiviteten avhenger i stor grad av lånefinansierte investeringer. Høye renter kan dermed påvirke både etterspørselen og om planlagte investeringer blir gjennomført. Samtidig kan en presset kommuneøkonomi begrense kommunenes mulighet til å sette i gang nye prosjekter. Dette bidrar til å forklare hvorfor både rentenivået og kommuneøkonomien tillegges større betydning i bygg og anlegg enn i de øvrige bransjene. Også toll- og handelsbarrierer tillegges større betydning blant byggentreprenørene enn blant bedriftene innen grunnarbeid og håndverk.

Siden vårens måling har andelen som forventer stor påvirkning, økt på nesten samtlige områder. De største endringene gjelder kunstig intelligens, inflasjon og strømpriser, med økninger på henholdsvis 24, 21 og 20 prosentpoeng. Også kronekursen, formuesskatten, offentlige krav og reguleringer og toll- og handelsbarrierer tillegges klart større betydning enn for seks måneder siden. For mangel på arbeidskraft er andelen uendret, mens endringen for krafttilgang er liten. Den brede økningen viser at flere av rammebetingelsene tillegges stor betydning for bransjens utvikling. Resultatene sier imidlertid ikke om bedriftene forventer at påvirkningen vil være positiv eller negativ.

I varehandelen peker flest på offentlige krav og reguleringer. Dette gjelder 64 prosent av bedriftene. Deretter følger inflasjon, strømpriser, rentenivået og kronekursen, som rundt seks av ti bedrifter trekker frem. Resultatene viser at ingen enkeltområder dominerer, men at flere tillegges omtrent like stor betydning. Sammenlignet med industrien, bygg og anlegg og tjenesteyting forventer en større andel av bedriftene i varehandelen at toll- og handelsbarrierer vil ha stor betydning for utviklingen fremover.

Sammenlignet med våren 2026 har andelen som forventer stor påvirkning, økt på nesten alle områdene. Den største endringen gjelder toll- og handelsbarrierer, der andelen har økt fra 24 til 45 prosent. Også kunstig intelligens, inflasjon, rentenivået, krafttilgang og offentlige krav og reguleringer tillegges større betydning enn for seks måneder siden.

Forventningsbarometer for nord norge 2026 kbnn mu 02
Foto: Michael Ulriksen for kbnn:

64 prosent av bedriftene i tjenesteyting forventer at offentlige krav og reguleringer vil ha stor betydning for bedriftens utvikling det kommende året. Dette er området flest forventer stor påvirkning fra. Deretter følger rentenivået med 54 prosent og kunstig intelligens med 50 prosent. Sammenlignet med de øvrige bransjene er det færre bedrifter i tjenesteyting som forventer stor påvirkning fra formuesskatten, kronekursen og toll- og handelsbarrierer.

I motsetning til i de øvrige bransjene er endringene siden vårens måling gjennomgående små. De tydeligste endringene gjelder kunstig intelligens og mangel på arbeidskraft. Andelen som tillegger kunstig intelligens stor betydning, har økt fra 42 til 50 prosent, mens andelen som peker på mangel på arbeidskraft, har falt fra 34 til 26 prosent. For de øvrige områdene er resultatene forholdsvis stabile.

Optimismen har snudd: Nær halvparten forventer svekket lønnsomhet

I høstens Forventningsbarometer er de samlede forventningene til lønnsomheten på sitt laveste siden 2020. 47 prosent av bedriftene i Nord-Norge forventer at lønnsomheten svekkes de kommende 12 månedene, mens 27 prosent forventer økt lønnsomhet. 26 prosent forventer ingen endring. Dermed har andelen som forventer en nedgang i lønnsomheten, økt med 14 prosentpoeng siden vårens måling.

Sammenlignet med Norges Banks forventningsundersøkelse for 3. kvartal 2026 har bedriftene langt lavere forventninger enn bedriftene på landsbasis. Mens nesten halvparten av de nordnorske bedriftene forventer svekket lønnsomhet, gjelder dette 29,7 prosent på landsbasis. Samtidig forventer 44,4 prosent uendret lønnsomhet og 22,9 prosent økt lønnsomhet.

Forventet utvikling i lønnsomhet.

De laveste forventningene er i bygg- og anleggsbransjen, der sju av ti bedrifter tror på svekket lønnsomhet de neste 12 månedene. Aldri tidligere har utsiktene til lønnsomheten i bransjen vært svakere, og andelen som forventer nedgang, er betydelig større enn i de øvrige bransjene. Siden sist måling har andelen som forventer svekket lønnsomhet, økt fra 41 til 68 prosent, mens andelen som forventer vekst, har falt fra 34 prosent til 22 prosent. Bedriftsledernes beskrivelser understreker det dystre bildet:

Dårligere marked og hardere konkurranse

Bygg og anlegg – Byggentreprenør

Markedet kommer til å bli krevende også fremover. Kommer til å vare lengre enn først antatt

Bygg og anlegg – Håndverk

Mørk horisont

Bygg og anlegg – Byggentreprenør

Våren 2026 hadde fiskeri og akvakultur de klart høyeste forventningene til lønnsomheten, og rundt halvparten av bedriftene forventet vekst de neste 12 månedene. Seks måneder senere har forventningene snudd, og bare bygg- og anleggsbransjen har lavere forventninger. Nå forventer rundt halvparten svekket lønnsomhet, mens bare to av ti bedrifter forventer vekst. Det er vanskelig å peke på én enkelt forklaring på de lave forventningene. Den reduserte torskekvoten kan ha svekket lønnsomhetsutsiktene i deler av fiskerinæringen. Flere bedriftsledere trekker også frem høye drivstoffpriser i de åpne kommentarfeltene. I tillegg kan en sterkere krone og økt tollsats på norske varer til USA ha skapt større usikkerhet for eksportbedriftene. At forventningene er omtrent like svake innen fiskeri, akvakultur/havbruk og sjømatbearbeiding, tyder på at nedgangen ikke bare gjelder én del av bransjen.

Mens forventningene til lønnsomheten har falt i de øvrige bransjene, er utviklingen stabil i industrien. Som i vårens måling forventer 38 prosent økt lønnsomhet de neste 12 månedene, mens en like stor andel forventer nedgang. Forventningene er likevel svakere enn de har vært de siste årene. Siden våren 2024 har industrien hatt en overvekt av bedrifter som forventer vekst. De stabile forventningene er i tråd med Konjunkturrapporten for Norsk Industri. Rapporten viser til positive utsikter på flere områder i 2026, samtidig som utviklingen varierer mellom ulike deler av industrien som følge av geopolitisk usikkerhet og handelshindringer.

Både varehandel og tjenesteyting hadde samlet sett positive forventninger til lønnsomheten i vårens måling. For varehandel var forventningene de høyeste siden målingene startet, mens de hadde vært nokså stabile i tjenesteyting de siste årene. Nå er optimismen erstattet av pessimisme i begge bransjer. 47 prosent av bedriftene i varehandelen og 43 prosent i tjenesteyting forventer svekket lønnsomhet det kommende året. Henholdsvis 27 og 29 prosent forventer økt lønnsomhet. Flere av bedriftslederne i tjenesteyting peker på at høye kostnader svekker lønnsomheten, samtidig som muligheten til å øke prisene er begrenset:

Drivstoffpriser betyr mye for lønnsomheten og våre produkter kan vi ikke øke prisene på av den grunn, da mister vi kunder, ikke til andre, men ingen ønsker å ta føreropplæring i diverse førerkortklasser. De venter noen år.

Tjenesteyting

Vi er svært avhengig av renter og dieselpriser, slik det er nå er vi konkurs innen et år

Tjenesteyting – Opplevelsesaktiviteter

Andre understreker at høyere vekst og lønnsomhet er nødvendig for å kunne gi flere muligheten til opplæring og arbeid:

Skulle ønske at veksten og lønnsomheten hadde vært høyere for å kunne ha flere folk i opplæring og arbeid med ansettelse som siktemål

Tjenesteyting – Reiseliv

Forventet utvikling i lønnsomhet, fordelt på næring. Trendutvikling.

METODE OG DATAGRUNNLAG

Forventningsbarometeret for Nord-Norge 2026 er utarbeidet av Sentio Research på oppdrag fra Kunnskapsbanken for Nord-Norge. Les om metoden og datagrunnlaget her.

Les forventningsbarometeret som PDF:
Privat sektor | Offentlig sektor

↩ Tilbake til rapportens forside

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Vær først ute og hold deg oppdatert med innhold fra kbnn: direkte på e-post.