Store forskjeller i investeringer mellom ulike sektorer

Bolig: Forsiktig oppgang, ledet an av de største byene

Boliginvesteringer utgjør 95 milliarder kroner for perioden 2025 til 2032, en oppgang på 8 milliarder kroner i kartleggingen gjennomført i 2023. Av de samlede investeringene utgjør om lag 75 milliarder kroner prosjekter som enten er finansiert eller allerede igangsatt. Det store flertallet av investeringene er planlagt i de to største byene i Nord-Norge. De ni største investeringene finner vi enten i Tromsø eller Bodø, og omkring 50 prosent av boliginvesteringene i Nord-Norge er planlagt i Tromsø og omegn.

Investeringsnivået på planlagte prosjekter i de to byene øker fra 50 milliarder i 2023 til 61 milliarder i 2025. I et ellers tørt og tilbakeholdent nasjonalt investeringsklima for boliger, peker utviklingen i Nord-Norge seg ut som overraskende positiv. Ikke minst sett i lys av fortsatt høyt rentenivå, til tross for at Norges Bank overraskende satte ned styringsrenten i juni 2025, kombinert med økonomisk usikkerhet. Flere boligprosjekter avventer endelig beslutning, er utsatt eller kansellert. Utviklingen tilsier at det kan komme ytterligere kanselleringer og utsettelser i tiden fremover. Vi mener at de gode tallene viser en underliggende vilje til videre utbygging.

I 2023-kartleggingen var framskrivinger av boliginvesteringer inkludert i beløpet, mens i årets rapport er det utelatt. Sammenligningen er derfor gjort med 2023-tallene fratrukket framskrivingene i boliginvesteringer. Bakgrunnen for dette er betydelig usikkerhet rundt fremtidig boligbygging, noe som gjør det utfordrende å gi pålitelige prognoser.

Industri: Datasentre satser i Nord-Norge tross usikkerhet

Interessen for industriprosjekter i Nord-Norge vedvarer, med samlede investeringer på 143 milliarder kroner de neste åtte årene, der litt under 50 milliarder av disse er finansierte eller igangsatte. Selv om de faller under finansierte prosjekter, innehar mange av prosjektene fortsatt stor usikkerhet, og noen avventer endelig investeringsbeslutning i årene som kommer. Blant de største satsingene finner vi både planer for nye datasentre og ansamlingen av industriprosjekter i og rundt Narvik. Totalt er 17 investeringer tilknyttet datasentre observert, og prosjektene varierer i størrelse.

Statnett har reservert betydelige mengder nettkapasitet for flere av disse prosjektene, men mange aktører står fortsatt i kø for tilgang til strøm. Samtidig står flere som er tildelt nettilgang i fare for å miste den dersom prosjektene ikke rapporterer fremdrift i tråd med den avtalte fremdriftsplanen. I henhold til forskrift om nettregulering og energimarkedet krever opprettholdelse av reservasjon eller tildelt plass i køen at: «… aktøren som har fått reservere kapasitet eller tildelt plass holder tilstrekkelig fremdrift i prosjektet. Tilknyttende nettselskap skal på jevnlig basis be aktøren om rapportering på oppfyllelse av modenhetskriteriene Plikt til å foreta modenhetsvurdering» (Endr i NEM, 2024, § 3-4).

Felles for de fleste industriprosjektene er at de møter ulike former for usikkerhet – fra krafttilgang og finansiering til politiske og teknologiske forhold. Dette har ført til at enkelte planer er blitt lagt på is eller har endret retning. Aker Horizons og Nordkraft har for eksempel gått bort fra sine planer om ammoniakk- og hydrogenproduksjon, og satser heller på etablering av et stort datasenter i Narvik. Særlig datasentre bidrar nå til å opprettholde investeringsnivået i regionen. Tilgangen på store arealer og rimelig fornybar kraft gjør Nord-Norge til et attraktivt område for denne typen virksomhet. Dette er situasjonen for Freyrs skrinlagte batterifabrikk, som nå forsøkes solgt videre som en potensiell lokasjon for et datasenter.

Grønne industriprosjekter: Hydrogen og ammoniakk leder an i landsdelens grønne industriutvikling

Grønne industriprosjekter er for første gang skilt ut som en egen kategori i Investeringstelleren 2025, og utgjør til sammen 87 milliarder kroner. Det er særlig hydrogenprosjekter som dominerer, men også enkelte satsinger innen biodrivstoff. Felles for de fleste prosjektene er at de befinner seg i en tidlig fase, og 57 milliarder kroner er knyttet til prosjekter som fortsatt kun er i tidlig planleggingsfase.

Hydrogenprosjektene krever store investeringer, og flere av dem avventer endelige investeringsbeslutninger på grunn stor usikkerhet over behovet for grønt hydrogen i Norge og i Europa. I tillegg vil prosjektene ha et stort kraftbehov, noe som kan bli krevende å møte med dagens nettilgang i flere områder i Nord-Norge. For å realisere alle planlagte prosjekter, vil det være behov for ytterligere utbygging av kraftnettet – en prosess som har vist seg politisk utfordrende de siste årene.

Kraft: Store planer, men varierende modenhet og realiserbarhet gitt dagens nettkapasitet

De samlede planlagte investeringene i kraftsektoren har økt til 95 milliarder kroner fra 68 milliarder i 2023. Beløpet inkluderer prosjekter som ble prioritert for behandling som en del av Kraft- og industriløftet for Finnmark. Finansierte eller igangsatte investeringer utgjør kun 20 milliarder kroner, og er i samme størrelsesorden som i 2023-kartleggingen. Økningen kommer fra større planer og ønsker om investeringer frem i tid, blant annet store ønskede vindkraftverk som fortsatt venter på utredning.

Vi har identifisert investeringer på over 75 milliarder kroner i prosjekter som befinner seg i en tidlig planleggingsfase, hvor mange av dem avventer utredning fra NVE. Disse er i stor grad lokalisert til Finnmark. Dette kan knyttes til Kraft- og industriløftet for Finnmark med mål om å produsere mer kraft enn det Snøhvit Future krever. Av 14 vindkraftprosjekter som nå er til behandling og som til sammen representerer investeringer på om lag 68 milliarder kroner, er det trolig bare to eller tre som kan realiseres med den nettkapasiteten som finnes i dagens nettutbyggings planer. Det er med andre ord lav sannsynlighet for at samtlige av disse prosjektene blir gjennomført gitt dagens nettkapasitet, samtidig som det illustrerer at investeringsviljen innenfor vindkraft er betydelig.

Det er også flere planer om tiltak knyttet til nettutbygging over hele regionen som omfatter både 420 kV og 132 kV ledninger og transformatorstasjoner. De mindre investeringene er i de fleste tilfeller knyttet opp mot mindre vannkraftverk, også disse med varierende modenhet i prosjektene. Samtidig har flere vannkraftverk og nettiltak høy modenhet i prosjektene, mens landbaserte vindkraftprosjektene oppleves som mindre modne. I kontrast så har det flytende havvindprosjektet GoliatVIND sikret seg betydelig støtte fra blant annet ENOVA, og utbygging i 2027-2028 fremstår realistisk. Kraftindustrien har møtt motstand de senere årene, som kan være noe av grunnen til at flere prosjekter har opplevd utfordringer med fremdrift. Motstanden relaterer seg blant annet til naturvern og konflikter med urfolks rettigheter. Med planer om elektrifisering av Melkøya er man avhengig av flere av prosjektene i kraftindustrien for å sikre krafttilgang.

Offshore: Stort gassprosjekt skrinlagt – modning av flere andre prosjekter

I 2025 ventes investeringene i offshore olje- og gassprosjekter å falle til 186 milliarder kroner, en betydelig nedgang fra nesten 300 milliarder kroner i 2023. Hovedårsaken er at et stort gassrørprosjekt på om lag 100 milliarder kroner, som skulle koble Barentshavet med Norskehavet, ikke er besluttet og videre fremdrift avhenger av tilstrekkelig påviste gassressurser, kommersiell interesse fra industrien og politisk støtte. Det har tilsynelatende ikke vært fremdrift i prosjektet siden 2023 og er derfor tatt ut av investeringstelleren. Samtidig har prosjektene fra 2023 modnet, og investeringer i finansierte og pågående prosjekter har økt fra omtrent 50 milliarder i 2023 til 73 i 2025.

På lengre sikt ventes det en nedgang i offshore-investeringene, drevet av den globale energiomstillingen og overgangen til et nullutslippssamfunn. Foreløpig skjer endringene sakte, og det er fortsatt planlagt investeringer verdt flere milliarder kroner i eksisterende oljefelt. Fremtidens investeringsnivå vil i stor grad avgjøres av hvilken politisk kurs Norge setter petroleumsnæringen og for den grønne omstillingen.

Sjømat: Interessen i landbasert oppdrett øker investeringsnivået

Investeringene i sjømatnæringen øker til 44 milliarder kroner, fra 30 i 2023-kartleggingen, der oppdrett står for den klart største delen av investeringene. Siden 2023 har beløpet til pågående eller finansierte investeringer holdt seg stabilt på litt over 20 milliarder kroner. I tillegg til dette, er det 23 milliarder i investeringer i tidlig planleggingsfase de kommende åtte årene. Dette gjelder i hovedsak store planer om landbasert oppdrett. Landbaserte oppdrettsanlegg skiller seg fra tradisjonell oppdrett ved at de krever langt større investeringer i teknologi, bygg og infrastruktur, og er dermed betydelig mer kapitalintensive. Disse prosjektene er fortsatt i en tidlig fase, men flere har fått reservert kapasitet i strømnettet som krever relativt realistiske prosjektplaner.

Et eksempel på en stor finansiert investering er Arctic Seafarms nye landanlegg i Langsetvågen som er godt i gang med byggingen av «Modul 1». Dette første byggetrinnet har planer om 38 tanker som skal produsere rundt 10.000 tonn laks i året. Den samlede investeringen knyttet til dette trinnet er rundt 2,7 milliarder kroner og forventes å gi 35 arbeidsplasser knyttet til driften.

Oppdrettsnæringen står for majoriteten av investeringene innen sjømat. Samtidig har næringen signalisert av at grunnrenteskatten demper investeringslysten. Det er vanskelig å si noe om den reelle investeringsviljen, men det er en tendens til at færre store selskaper lanserer store investeringsplaner. På den andre siden ser vi at finansierte og igangsatte investeringer ikke har falt. I 2024 kom en ny rapport fra Sjømat Norge som oppgir at investeringer på om lag 31 milliarder kroner i havbruksnæringen fortsatt ikke har startet opp siden skatten ble innført i 2022.

Maritim infrastruktur: Stabil prosjektaktivitet – økt andel finansierte tiltak

Samlet beløp til maritim infrastruktur øker marginalt fra litt over 7 milliarder i 2023 til litt over 8 milliarder kroner i 2025. Andelen som er finansiert eller igangsatt derimot øker fra omtrent 65 prosent til over 90 prosent. De fleste store prosjekter er statlige og er en del av NTP 2025-2036. Øvrige investeringer fordeler seg mellom private utbyggere, havneforetak og kommunale investeringer.

De fleste større tiltakene rettes mot fiskerihavner, forbedrede innseilinger og utbygging av havneområder. Den største investeringen er Andenes fiskerihavn som har fått satt av 800 millioner kroner mellom 2025 og 2030. Havnen i Andøy kommune i Nordland skal gjennomgå flere tiltak som gir flere liggeplasser og legger til rette for utvikling av næringsareal. I NTP trekkes det også frem at tiltaket bidrar til samfunnssikkerhet og ivaretakelse av militære behov, blant annet ved å legge til rette til at forsvarsstyrker kan bruke arealene under øvelser.

Offentlige bygg: Få prestisjeprosjekter, men mange små kommunale investeringer

I årets kartlegging er investeringene i offentlige bygg beregnet til 29 milliarder kroner, marginalt ned fra 30 milliarder kroner i 2023-kartleggingen. Andelen finansierte eller igangsatte prosjekter har økt fra 24 milliarder i 2023 til 27 milliarder kroner i 2025. Investeringene domineres av kommunale og fylkeskommunale prosjekter. Den største enkeltinvesteringen er universitetsmuseet i Tromsø på rundt 2 milliarder kroner, etterfulgt av flere store prosjekter knyttet til videregående skole er planlagt de kommende årene.

Fallet må sees i lys av både kommunene og fylkeskommunenes økonomiske situasjon. Flere kommuner i Nord-Norge står overfor økonomiske utfordringer. Flere kommuner er allerede på ROBEK-listen, og flere risikerer å følge etter. Dette begrenser naturlig deres økonomiske handlingsrom til å gjøre investeringer. Fylkeskommunene står også i en krevende økonomisk situasjon – særlig Finnmark og Troms, hvor endringer i befolkningssammensetning og demografi gir store utfordringer.

Infrastruktur: Stort fall i samlet beløp, men finansierte og igangsatte prosjekter holder stand

Det samlede investeringsbeløpet til infrastruktur er 91 milliarder kroner, og omtrent alle er finansierte eller igangsatte. De finansierte og igangsatt prosjektene faller fra rundt 95 milliarder i 2023 til 90 milliarder kroner i 2025. Samlede investeringer i infrastruktur drives av store enkeltinvesteringer. De 20 største prosjektene står for omtrent 75 prosent av det samlede beløpet, og de fem største for over halvparten. Den klart største delen av investeringene vil etter planen kanaliseres til Nordland og Troms, mens aktiviteten er lavere i Finnmark.

De største investeringene er knyttet til store veiprosjekter på E10 og E6 der over 36 milliarder er planlagt å brukes. Videre blant de største investeringene er byggingen av Nye Bodø lufthavn og Mo i Rana lufthavn, Fagerlia planlagt til henholdsvis 7,2 og 4,9 milliarder kroner. Utover dette består de store prosjektene av andre store veginvesteringer og to utbedringer av jernbanen. Videre er det verdt å merke seg at flere kommuner setter av store beløper til vann og avløp fremover, som muligens kan knyttes revidert avløpsdirektiv fra EU som kommer med strengere krav. Blant annet Tromsø har satt av nesten en milliard i økonomiplanen fra 2025 til 2028.

Helsebygg: Økt satsing på helse med flere prestisjeprosjekter

Kartlagte investeringer i helsebygg er 11 milliarder kroner, nesten en nesten dobling siden kartleggingen i 2023 da samlede kartlagte investeringer var 6 milliarder kroner. Nesten samtlige investeringer er finansiert via økonomiplanen til Helse Nord og ulike kommuneplaner for mindre investeringer.

De to største investeringene er Helgelandssykehuset og psykisk helsevern ved UNN, med omtrent 2 milliarder kroner allokert hvert av prosjektene, og disse utgjør samlet over en tredel. Økningen i investeringer i helsebygg kan være en konsekvens av økt politisk fokus på helsetilbudet i nord. Regjeringen bevilget blant annet i 2024, 250 millioner kroner ekstra til Helse Nord med mål om å blant annet styrke et desentralisert helsetilbud med høy kvalitet, kortere ventetider og riktig arbeidsdeling.

Forsvar: Den sikkerhetspolitiske situasjonen har ført til planer om store investeringer i landsdelen

Totalt er det satt av nesten 30 milliarder til forsvarinvesteringer i Nord-Norge i årene som kommer. Forsvar var ingen egen kategori i Investeringstelleren 2023, men vi kan med trygghet si at planlagte investeringer har økt betydelig de siste to årene. Investeringene kommer som en del av om lag 100 milliarder kroner som er planlagt investert i eiendom, bygg og anlegg i forsvaret fremover.

• I Troms er det planlagt 15,8 milliarder kroner, der 3,8 er igangsatte investeringer.
• I Nordland er det 6,8 milliarder, hvorav 2,6 er igangsatt.
• I Finnmark er 6,4 milliarder planlagt og 0,2 igangsatt.

Den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa, der Russlands angrepskrig mot Ukraina har ført til økt fokus på beredskap og forsvarsevne også i nordområdene. Dette, kombinert med den strategiske viktigheten av Nord-Norge, har økt investeringsviljen. I en krevende sikkerhetspolitisk situasjon er det uttalt politisk vilje til å oppfylle NATOs femprosentmål og styrke Norges evne til nasjonal kontroll. Nord-Norge har en sentral rolle i denne satsingen, både på grunn av sin geografiske beliggenhet som NATOs yttergrense mot Russland og dermed et strategisk viktig område for alliert forsvar. I tillegg investeres det i bedre boforhold, økt bemanning, og styrket Heimevern i regionen, for å sikre operativ evne og rekruttering.